26.06.2008: I den nye boken A companion to aphorisms and quotations for the surgeon kan man finne mange nyttige sitater og fyndord. Mosche Schein er kjent som frittalende kirurg, med løs penn og uredde meninger. Han er israelsk statsborger, født i Polen, oppvokst i Israel, utdannet fra Italia, Sør-Afrika og Storbritannia, og er nå landsbykirurg i Wisconsin, USA. Før sitt nåværende arbeidssted har han også jobbet som kirurg og professor ved Cornell University i Bronx, New York. Schein har forfattet flere hundre artikler og en rekke bøker og er medredaktør i World Journal of Surgery. For noen år siden utga...

12.06.2008: Hva heter det når symptomer tiltar og sykdom forverres? Hvis noe er progressivt, vil de fleste oppfatte det som positivt – slik det står i Tidsskriftets ordliste: «progressiv, positivt ladet begrep, f.eks. progressivt miljø» (1). Også opphavet er fullt av optimisme, det latinske «progressus» betyr fremskritt (2). I ordbøkene nevnes flere andre «progressive» eksempler: progressiv brille, progressiv beskatning, progressiv politikk og progressiv jazz. En progressiv politikk forklares som en «fremskrittsvennlig, temmelig radikal politikk» (3). Om det er noe positivt, avhenger av den enkeltes...

29.05.2008: Tidsskriftets ordliste finnes nå kun på vår nettside. Her tar vi deg med på en guidet tur. Tidsskriftet har helt fra begynnelsen av 1970-årene utgitt en egen ordliste med oversikt over vår anbefalte norske skrivemåte for medisinske ord og uttrykk. Den siste reviderte utgaven på papir kom i 1997, og den ble også den første nettversjonen. Nå finnes ordlisten kun på vår nettside, der den blir fortløpende oppdatert. Her tar vi deg klikkvis frem til Tidsskriftets ordliste. Ordlisten Gå inn på Tidsskriftets nettside www.tidsskriftet.no/. Under bildet av siste nummer ligger det en grå boks. Velg...

15.05.2008: Arbeids- og inkluderingsdepartementet har tidligere i år sendt ut på høring et notat med denne tunge tittelen «Høringsnotat med forslag om å erstatte rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad med en ny midlertidig folketrygdytelse (arbeidsavklaringspenger), og forslag om å innføre rett og plikt til arbeidsevnevurderinger og aktivitetsplaner». Forslaget er en oppfølging av stortingsmeldingen Arbeid, velferd og inkludering (1). I 1994 ble attføringspengene delt i to ytelser – rehabiliteringspenger som skulle sikre inntekt under medisinsk behandling, og attføringspenger...

01.05.2008: Det er viktig at det finnes gode norske ord for anatomiske begreper, særlig de som brukes mye i allmennspråket. Vi er enig med Per Holck i at det er uheldig at den norske betegnelsen for thyreoidea finnes i to varianter. Begge er i bruk og begge finnes i solide norske ordbøker, uten at Holck legger særlig vekt på akkurat det. I Tidsskriftet har vi i alle fall i de siste 20 årene brukt skjoldkjertel. Dette er i tråd med språkbruken i Guldbergs lærebok i anatomi, som Holck viser til. Vi kan føye til at denne betegnelsen også er valgt i Schreiners anatomibok, brukt av en del generasjoner norske...

01.05.2008: Man må ikke nødvendigvis være enig i det som står i ordbøkene, verken når det gjelder valgfrie former eller fornorsket latin. Norsk medisinsk terminologi inneholder av og til ord som vanskelig kan forsvares, sett fra en anatoms ståsted. At man viser til en eller annen ordbok som forklaring på ordenes fortsatte eksistens, føles ikke alltid betryggende, og noen ganger er det kanskje på sin plass i vurdere den enkelte ordformen på nytt og med åpent sinn. Skjoldbruskkjertel, ikke skjoldkjertel Forunderlig nok har man bestemt at det skal hete «skjoldkjertel», ikke skjoldbruskkjertel – på tross av...

17.04.2008: Ved valg av foreningsnavn må ikke spesialforeninger og fagmedisinske foreninger la hensynet til høyt presisjonsnivå og faglig revir gå utover elementære formkrav og hva navnet kommuniserer utad. Spesialforeningen for leger som arbeider med psykisk utviklingshemning har nylig endret navn fra Medisinsk forening for mental retardasjon til Medisinsk forening for intellektuell (psykisk) utviklingshemning og habilitering (1). Foreningens leder begrunner endringen med at begrepet mental retardasjon er foreldet, og uttaler til Tidsskriftet at foreningen «gjennom en norsk nyskapning» har lagt seg nær...

03.04.2008: Ei formulering som «samarbeid mot felles mål» kan lett verka som ein floskel. Når både Tidsskriftet og Språkrådet har sett terminologiutvikling på saklista, så bør likevel samarbeidspotensialet utforskast nærare. Med ord frå Rudolf Nilsens penn mobiliserer Tidsskrift for Den norske legeforening i nr. 1/2008 til utvikling av norsk medisinsk terminologi (1). Sett frå språkfagleg synsstad er dette initiativet svært gledeleg. Det finst gode døme på at samarbeidet mellom terminologar og medisinske spesialistar har spela ein viktig rolle, til dømes i arbeidet med ICD-10 og andre kodeverk på 1990...

13.03.2008: Språket er i endeløs utvikling. Det tilpasser seg og reflekterer vårt behov for kommunikasjon. Slik kommer nye ord til, men samtidig blir andre ord borte. I boken Utrydningstruede ord 2 (1) finnes mange gode, gamle og velbrukte ord. Vi har plukket ut noen med tilknytning til anatomien. Aksle verb Ordet kommer fra det norrøne axla, som betyr å ta på eller rundt akslene (skuldrene). Når man «aksler sitt skinn», som i sitatet nedenfor, tar man altså pelsen på skuldrene, i overført betydning: at man gjør seg kampklar. Verbet blir også brukt refleksivt: å aksle seg, som betyr å trekke på skuldrene...

28.02.2008: Feilaktig bokstavering av latinske ord kan føre til endret mening. En bokstav kan være nok. Å tro at man skal kunne påvirke en ordbokredaktør er omtrent som å utgi seg for være religionsstifter i vår tid. Det er nærmest en umulighet, og man utsetter seg bare for hån og kritikk fra dem som vet bedre. Det får stå sin prøve. Denne gang gjelder det ordet annulus som ikke sjelden ses likestilt med anulus, selv i lærebøkene. Det er jo to forskjellige ord! Mens det første er avledet av annus = år, betyr det andre «liten ring», som en diminutivform av anus. Et «lite år» blir jo meningsløst. I...

28.02.2008: I ordlisten har vi ført opp begge former. Anulus er, som Holck påpeker, latinsk form og annulus norsk form. Hvorfor annulus er valgt som offisiell norsk rettskrivningsnorm, kan vi ikke gå inn på her. I Tidsskriftet forholder vi oss i hovedsak til Tanums store rettskrivningsordbok (1), der kun annulus er oppslagsform og beskrevet som «ring som hører til romersk-katolsk biskops embetsdrakt; bot. ringformet list av celler rundt sporehuset hos bregner; ringrommet mellom rør i boringsbrønn».

28.02.2008: Spesialitetsbetegnelser bør i størst mulig grad være forståelige for folk flest. Helse- og omsorgsdepartementet har opprettet en ny grenspesialitet under generell kirurgi for å sikre kvaliteten på brystkirurgi og kirurgisk behandling av sykdommer i thyreoidea og parathyreoidea. Grenspesialiteten har fått betegnelsen mamma- og para-/tyreoideakirurgi (1). For folk flest er denne betegnelsen uforståelig, og skrivemåten, med bindestrek og skråstrek og uten h-en i thyreoidea, nokså spesiell. Betegnelsen er heller ikke i tråd med praksis for andre spesialitetsnavn: I Norge har vi en lang (og god)...

14.02.2008: Hvorfor heter det svartedauden og hvorfor skrives det slik? Noen nynorskord kan ikke riksmålifiseres uten at det blir tertefint og komisk (1). Det gjelder bl.a. ihuga, stoda og einstøing – og antakelig også svartedauden, som var tema for flere artikler i Tidsskriftets julenummer (2) –  (4). Opphavet «Svartedauden» er en moderne betegnelse med uklart opphav. I samtiden og lenge etterpå ble epidemien kalt «den store mannedauden» i Norge, «digerdöden» i Sverige og tilsvarende i andre land (3). Ifølge Benedictow bygger ikke navnet på noen konkret kunnskap om hvordan svartedauden artet seg og har...

31.01.2008: Et innarbeidet begrep bør ikke beskyttes mot endringer kun fordi det er innarbeidet. Tvert imot bør det i vitenskapen være rom for å gjøre endringer for å få meningsinnholdet bedre frem. Både «preimplantatorisk genetisk diagnostikk» og «preimplantasjonsdiagnostikk» er i samsvar med praksis i andre land, slik vi gjorde rede for i vårt innlegg (1). Etter vårt syn er debatten om de medisinske og etiske problemstillingene som er knyttet til metoden tjent med et bedre presisjonsnivå enn hva uttrykket «preimplantasjonsdiagnostikk» innebærer. Ordet «genetikk» (enten det er om arvestoffet eller om...

31.01.2008: I Tidsskriftets språkspalte 4.10. 2007 tok Petter Gjersvik & Trine B. Haugen til orde for at det engelske uttrykket «preimplantation genetic diagnosis» (PGD) på norsk bør hete «preimplantatorisk genetisk diagnostikk» og at forkortelsen PGD ikke bør brukes. Vi er uenige i dette og mener at det innarbeidede uttrykket «preimplantasjonsdiagnostikk» fortsatt bør anvendes og at vi bør beholde forkortelsen. «Preimplantasjonsdiagnostikk» (PGD) er den norske betegnelsen på en metode der man foretar genetiske undersøkelser av et befruktet egg før (pre) det settes inn (implanteres) i livmoren. Gjersvik &...

17.01.2008: Hvor er det egentlig man har vondt når man har vondt i magen? Jeg vil gjerne knytte en språklig kommentar til Mariam Löfwander og medarbeideres interessante kasuistikkpresentasjon i Tidsskriftet nr. 19/2007 (1). Her beskrives et tilfelle av ektopisk decidua, og i sykehistorien fremgår det at «pasienten tok kontakt med fødeavdelingen etter tre dagers sykehistorie med smerter i høyre fossa iliaca og lyske». Begrepet «fossa iliaca» brukes ofte feil i alminnelig dagligtale ved angivelse av smertelokalisasjon, og har nå også sneket seg inn i Tidsskriftets spalter. Det korrekte skal være «regio...

17.01.2008: I moderne medisinske ordbøker vil man lete forgjeves etter uttrykket regio iliaca (1) –  (4). Det er heller ikke oppslagsord i nyere lærebøker i anatomi (5, 6). Dersom man ønsker å inndele abdomen i regioner, er det ifølge Terminologia Anatomica regio inguinalis som nå gjelder – selv om heller ikke dette verket har en status som gjør det til noe som alle «må» følge. Regio inguinalis dextra/sinistra er forklart som høyre/venstre lyskeområde, «dei områda av abdomen som ligg ut til sidene for regio pubica» (2). Mer innfløkt blir det når det viser seg at man i ulike lærebøker angir at regio...

03.01.2008: Den adjektiviske formen kapillær er av noen feilaktig blitt brukt som substantiv. I Tidsskriftets ordliste står den korrekte formen kapillar. Men er det et nøytrumsord? Det er velkjent at anatomisk nomenklatur endrer seg gjennom tidene. Med visse mellomrom blir navn og uttrykk revurdert. Eponymene forsvinner og overføres til kliniske tilstander i stedet, diftongen ae erstattes med e osv. Ja, selv i geografisk sammenheng er det forskjeller, og norske og f.eks. spanske lærebøker har ikke de samme anatomiske betegnelsene bestandig. Latinen er ikke lenger så internasjonal som den en gang var. Her...

03.01.2008: 1.1. 2008 endret Tidsskriftet navn fra Tidsskrift for Den norske l ægeforening til Tidsskrift for Den norske legeforening, et resultat av at man på landsstyremøtet i mai 2007 vedtok å bytte ut æ i foreningens navn med e (1). Alle referanser fra og med nr. 1/2008 skal i kortform skrives: Tidsskr Nor Legeforen. Referanser fra før nr. 1/2008 skal ha den gamle skrivemåten, Tidsskr Nor Lægeforen. I Pubmed/Medline kommer det fortsatt til å stå Tidsskr Nor Laegeforen.

03.01.2008: Tidsskriftet avholder jevnlig møter for sine faglige medarbeidere. I et gruppearbeid om språk på møtet våren 2007 dreide diskusjonen seg om engelskens innflytelse på den norske medisinske fagterminologien. En artikkel i et generelt medisinsk tidsskrift skal kunne leses med utbytte av alle leger, ikke bare av spesialister på det aktuelle området. I Tidsskriftet arbeider vi for en klar, konsis fagterminologi på norsk. Hvis vi ikke utvikler norske fagtermer, risikerer vi at vårt eget språk blir et lavstatusspråk, et språk uten prestisje og akademisk verdi (1). På møtet var alle enig i viktigheten...

13.12.2007: Mange bruker begrepene «folsyre» og «folinsyre» om hverandre. Dette kan være en kilde til forvirring. På apoteket ses relativt ofte resepter der det er forskrevet preparater med folinsyre når det er ment folsyre. Begrepsforvirringen skyldes at frem til 1996 var folinsyre og folsyre sidestilte norske navn på acidum folicum (folic acid) (1, 2). Forvirringen har vært diskutert i Tidsskriftet tidligere (3). I dag er det slik at folsyre (acidum folicum, folic acid) og folinsyre (acidum folinicum, folinic acid) brukes om to ulike stoffer med kjemiske strukturforskjeller (fig 1, fig 2) (4). Det er...

29.11.2007: Enkeltbasevariasjon kan brukes synonymt med enkeltnukleotidpolymorfisme. Det engelske uttrykket «single nucleotide polymorphism» (SNP) betegner «enbasevariasjon», som finnes gjennom hele genomet, både i intronsekvenser, promotorregioner og i kodende sekvens eller eksonsekvenser. En variant er karakterisert ved at det på en definert plass i DNA-sekvensen finnes en eller flere forskjellige nukleotider i en populasjon (1). I Språkspalten har vi tidligere foreslått å bruke ordet enkeltnukleotidpolymorfisme på norsk (2, 3). Nils Reinton og medarbeidere bruker i en artikkel i dette nummer av...

29.11.2007: «Det er så mye mas om uvesentligheter for tiden at man kan få magesår av det. Kanskje burde man sykmelde seg. Det heter jo å sykmelde seg i dag. Før i tiden måtte doktoren være enig i at man ble sykmeldt, da. Det var et tungvint system» (1). Rent tilfeldig leste jeg dette innlegget fra Øyvind Thorsen på nytt her en dag. Vi har faktisk fått en henvendelse fra en av våre lesere om nettopp denne måten å formulere seg på. Han er sikkert ikke alene om å lure på om dette er språklig korrekt. Det har kanskje skjedd en endring i folks holdning til sykmelding. Mange vil gjerne ta saken i egne hender og...

15.11.2007: I sammendraget til Øystein Halvorsen & Ole-Bjørn Tysnes’ artikkel Demens ved Parkinsons sykdom i Tidsskriftet nr. 19/2007 brukes uttrykket «psykotiske symptomer» (1). Sammenstillingen er å finne i Tidsskriftet fra tid til annen. Adjektivformen «psykotisk» peker hen på substantivet «symptom». Kan et symptom være psykotisk? Tidligere betegnet adjektivformen «psykotisk» en tilstand hos en person. Personer med psykosesymptomer kan reagere på at en diagnose de er tilskrevet, blir brukt til å beskrive noe de «er». Slik karakterisering brukes etter hvert sjeldnere. For mitt øre klinger det underlig å...

01.11.2007: I Tidsskriftet er vi restriktive med bruken av forkortelser. Artiklene skal kunne leses med utbytte av alle leger. Siden dette er et generelt medisinsk tidsskrift, er det viktig at innholdet formidles på en måte som gjør det forståelig for hele målgruppen. Mange forkortelser i en tekst kan gjøre innholdet vanskelig tilgjengelig, selv om de er definert. En del forkortelser som godtas uten forklaring, finnes på alfabetisk plass i Tidsskriftets ordliste. Andre aksepteres ikke uten videre. Her er noen å bryne seg på (det kan ha sneket seg inn et par fra andre fagområder). Fasiten finner du på...

18.10.2007: Er «struma» et hankjønnsord eller et intetkjønnsord? Filologer og medisinere gir ulike svar. Intetkjønnsformen har vært i bruk i norsk medisin i 150 år. Derfor bør de to formene bli sidestilt i ordbøkene. I flere innlegg i Tidsskriftet har man drøftet bakgrunnen for at medisinere sier «et struma», mens man i allmennordbøkene kun finner formen «en struma» (1, 2). Jeg har undersøkt tidligere norske artikler for å finne ut når intetkjønnsformen kom inn i medisinsk språkbruk. Materiale og metode Jeg søkte i Ovid Medline fra 1950 med søkeordene «struma», «goiter» og «goitre» i kombinasjoner med...

04.10.2007: Engelskspråklige betegnelser på nye diagnostiske og terapeutiske metoder bør oversettes til norsk, og uforståelige forkortinger bør unngås. I dette nummer av Tidsskriftet omtales en ny metode for behandling av infertilitet som følge av azoospermi (1, 2). To av delprosedyrene kalles i engelskspråklig litteratur for henholdsvis «testicular sperm extraction», forkortet TESE, og «intracytoplasmatic sperm injection», forkortet ICSI. Samlet omtales metoden ofte som TESE/ICSI. I Tidsskriftet ønsker vi å fremme norsk medisinsk fagspråk og å begrense bruken av forkortinger. Overdreven bruk av...

20.09.2007: Når man må forholde seg til flere språk, er det viktig å holde fast ved sitt eget og være helt sikker på hva det er man sier. En ordbok kan være til god hjelp. «Alle keisersnittene var ikke nødvendig i den betydning at det var avgjørende for utkomme for mor og barn.» «Tabell 1 viser hvilke utkommemål som inngikk i de to metaanalysene.» «Observasjonsstudier synes å dokumentere sammenheng mellom pasientsentrert konsultasjonsstil og klinisk utkomme, selv om noen studier viser svake sammenhenger og tvilsomme funn. Noen observasjonsundersøkelser kan ikke dokumentere bedret utkomme...» «Slik...

06.09.2007: Forklaringen på uttrykket «serumspeil» blir her knyttet til en engelsk kjemiker og gamle dagers testmetoder. I Tidsskriftet i nr. 11/2007 spurte Arne Åsberg om opprinnelsen til uttrykket «serumspeil» (1). Og i nr. 13-14/2007 har Martin Grotnes gjort seg noen refleksjoner om opphavet (2). Jeg tror vi må tilbake til den engelske kjemikeren James Marsh (1794 – 1846) som utviklet en test for å påvise arsen i vev. Marsh-testen er svært sensitiv, den kan påvise arsenmengder helt ned til 0,02 mg (3). Testmaterialet legges i et reagensrør sammen med saltsyre og sinkgranulat, man får da dannet den...

23.08.2007: Forlaget står ved en korsvei når boken nå skal videreføres. Audun Øyri (1927 – 2002) rakk å fullføre den sjuende utgaven av Norsk medisinsk ordbok få dager før han døde. Denne imponerende ordboken er enestående i sitt slag i Norge fordi den er én manns verk – selv om Øyri selv var nøye med å nevne medhjelperne. Å videreføre et enmannsverk er krevende. Det har derfor vært knyttet spenning til hvordan man skulle få videreutviklet Øyris store arbeid. Første og sjette utgave av ordboken er omtalt i Tidsskriftet (1, 2). Små endringer Nå foreligger den åttende utgaven (3). I forordet opplyser Bjørg...