27.08.2009: Årsakene til tumor på hånden kan være mange, og det er derfor viktig at de som vurderer dette, innehar tilfredsstillende kompetanse slik at det blir håndtert riktig. Otto Inge Molværs sykehistorie er et godt eksempel på en medisinsk problemstilling som ikke er blitt tilfredsstillende vurdert og behandlet. Som han angir har dette medvirket til lang behandlingstid innen flere spesialiteter med en betydelig økonomisk kostnad både for pasient og helsevesen. Diagnostikk Ved vurdering av tumor på hånden må man i første omgang skille mellom godartede og ondartede forandringer. Dette er avgjørende i...

27.08.2009: En kjent internasjonal forsker har måttet trekke tilbake 21 av sine mye siterte artikler om medikamentell profylakse og behandling av postoperativ smerte. Hvilken betydning har dette for forskning og klinisk praksis? Under en rutinekontroll av forskningsformalia ved Baystate Medical Center i Springfield, USA, oppdaget man at anestesiologen Scott S. Reuben manglet institusjonens godkjenning forut for to av sine publiserte studier. Ved nærmere ettersyn viste det seg at også datagrunnlaget for studiene var fabrikkert, og at dette trolig i tillegg gjaldt flere andre studier. Reuben innrømmet skyld...

11.06.2009: Antall smertepunkter kan synes å være vel så viktig som lokalisering av smertene når det gjelder sykmelding av personer med muskel- og skjelettplager Et seminar om muskel- og skjelettplager arrangert av det daværende Institutt for allmennmedisin i Oslo i 1988 hadde undertittelen: Plagsomt for pasienten, dyrt for samfunnet og vanskelig for legen. Vi må vel bare være ærlige og innrømme at situasjonen er like problematisk i dag. Vi har ikke kommet særlig mye lenger. Personer med plager som går under sekkebetegnelsen muskel- og skjellettlidelser er en stor utfordring, ikke minst fordi de utgjør...

11.06.2009: De fleste undersøkelser har konkludert med multifaktorielle forklaringer på sykefravær (1). Når man skal lete etter årsaker til sykefravær, bør det skilles mellom forhold på makronivå som kan forklare omfanget av sykefravær i samfunnet, som arbeidsliv, trygdesystem, legers holdninger etc., og faktorer på mikronivå som er viktige for å forklare hvem som blir sykmeldt. Dette omfatter individuelle faktorer som kjønn, alder, sosial bakgrunn, helseforhold, type arbeid osv. I denne artikkelen har vi valgt å se på faktorer på mikronivå. Muskel- og skjelettplager har i flere studier vist seg å ha...

28.05.2009: Meniskskader på MR er et vanlig funn hos middelaldrende og eldre, både med og uten knesmerter. Dette viser en amerikansk studie. MR er blitt en vanlig undersøkelse ved knesmerter. En amerikansk studie tok for seg et tilfeldig utvalg på 991 personer i alderen 50 – 90 år. Disse ble spurt om knesmerte, og det ble tatt røntgen og MR av høyre kne (1). Prevalensen av menisklesjoner i høyre kne var 35 % (95 % KI 32 – 38) når man så på hele utvalget, og den økte med økende alder. Flertallet av menisklesjonene (60 %) ble funnet hos personer uten noen form for smerte eller stivhet siste måned...

14.05.2009: Det er ingen forskjell i effekt mellom systemisk og ultralydveiledet kortisoninjeksjon ved skuldersmerter. Det viser en norsk studie. Skuldersmerter er vanlig i befolkningen og om lag 7011% antas å ha plager relatert til sener og slimpose. Injeksjon av kortikosteroid subakromialt er en vanlig behandlingsform for denne lidelsen, selv om effekten ikke er overbevisende dokumentert. Diagnostisk ultralydundersøkelse er i økende grad tilgjengelig og gir mulighet for nøyaktig injeksjon. Norske forskere har nå undersøkt betydningen av plassering av injeksjonen ved å sammenlikne systemisk versus lokal...

14.05.2009: Artikkelen er skrevet av seks norske leger. Skuldergruppen ved universitetsseksjonen ved Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering ved Oslo universitetssykehus, Ullevål, består av stipendiatene Einar Kristian Tveitå, Kaia Beck Engebretsen og Ole Marius Ekeberg samt overlege Niels Gunnar Juel og veilederne Erik Bautz-Holter og Jens Ivar Brox fra Rikshospitalet. Gruppen jobber med forskning på diagnostikk, målemetoder og behandling av skulderlidelser. Ordforklaringer Shoulder pain and disability index (SPADI): Et validert spørreskjema som pasienten selv fyller ut. Det inneholder fem...

26.03.2009: Osteoporotiske brudd er signifikant forbundet med økt dødelighet i opptil ti år etter bruddet. Det viser en stor australsk studie med 18 års oppfølgingstid. Studien omfattet 4 000 hjemmeboende eldre (1). I oppfølgingsperioden ble det registrert osteoporotiske brudd hos 1 295 (952 kvinner og 343 menn). Brudd av alle typer var signifikant assosiert med økt dødelighet. Brudd i ryggrad og hofte var forbundet med den høyeste dødeligheten. Overdødeligheten holdt seg i fem år etter bruddet – for hoftefrakturer i hele ti år. Dødeligheten økte ytterligere for dem med gjentatte brudd – for menn med...

29.01.2009: Diagnostikk og behandling av skafoidfrakturer kan sannsynligvis gjøres mer kostnadseffektivt ved tidlig MR-diagnostikk og perkutan operasjon Det forekommer om lag 20 000 brudd i hånden hvert år i Norge (1). Til sammenlikning diagnostiseres henimot 15 000 brudd i distale radius og 9 000 i proksimale femur. Skader i håndroten har vært en diagnostisk utfordring for mang en ung lege på røntgenavdelingen på vakttid når man står der og studerer de mange små knoklene i håndroten, på jakt etter mulig fraktur. Legestudenter er i alle år blitt fortalt om de diagnostiske vanskelighetene med å påvise...

29.01.2009: Fraktur i os scaphoideum, håndrotens båtbein, er den klart hyppigst forekommende håndrotsfrakturen, med årlig insidens på 43/100 000 i en tidligere norsk studie (1). Konvensjonell røntgen umiddelbart etter skaden er vist å være en lite sensitiv undersøkelse (2, 3). Os scaphoideum er dårlig sirkulert, og ved inadekvat immobilisering etter bruddskade ses økt forekomst av manglende tilheling (4). Ved klinisk mistanke om skafoidfraktur er derfor rutinen ved Sykehuset Innlandet, Gjøvik å legge underarmsgips med fiksert tommel. Ny røntgenundersøkelse foretas etter to uker, da sannsynligheten for å...

29.01.2009: Skafoidfraktur i handleddet er ein vanleg tilstand og utan samanlikning den vanlegaste frakturen av handrotsbeina. Handrota inneheld sju andre bein som også kan brekke. Slike skadar er sjeldne, men bør bli vurderte ved skade eller smerter i handleddet. Frakturane kan ha alle grader av dislokasjon og gir ofte lite smerter slik at skaden lett kan bli oversett. Det er som regel ikkje ødem eller klinisk feilstilling. Det er derfor grunn til å rekne med at denne typen fraktur er underdiagnostisert (1, 2). Skaden har god prognose viss den blir oppdaga og adekvat behandla og dårleg prognose viss den...

04.12.2008: I en norsk referansepopulasjon angir 85 % plager fra muskel- og skjelettsystemet, 50 % plager fra nakke eller skulder og 20 % fra arm eller hånd siste år (1). Prevalensen for skuldersmerter er angitt fra 18 – 26 %. Den er noe lavere for nakke, albue og hånd (2). I en stor finsk studie av arbeidstakere i alderen 30 – 64 år hadde 12 % uspesifikke skuldersmerter, mens 2 % kvalifiserte for diagnosen kroniske subakromiale smerter etter klinisk undersøkelse (3). Ved klinisk undersøkelse av en blandet arbeidspopulasjon hadde 8 % subakromiale smerter og 2 % lateral epikondylalgi (4). Flere studier er...

09.10.2008: Leddgiktspasienter med nakkeaffeksjon bør trolig opereres tidligere. Studien omfattet 532 pasienter med leddgikt og subluksasjoner i cervicalcolumna (1). De var behandlet ved Oslo Sanitetsforenings Revmatismesykehus i perioden 1974 – 99. Pasientene var i gjennomsnitt 60 år, og det var 70 % kvinner. Vi ønsket å vurdere faktorer som påvirket dødelighet og valg av tidspunkt for eventuell operasjon. Indikasjon for operasjon var basert på subluksasjonens omfang, pasientens smertetilstand og om det hadde oppstått nevrologiske symptomer. Pasientene ble fulgt opp i gjennomsnittlig 8,5 år. Av de 217...

25.09.2008: Et legemiddel under utprøving reduserer smerte hos pasienter med artrose sammenliknet med placebo. Artrose er en revmatisk sykdom med stadig økende prevalens, sannsynligvis knyttet til økende levealder. De typiske symptomene er leddsmerte, stivhet og redusert funksjon. De vanligste lokalisasjonene er knær og hender. Den medisinske behandling utgjøres hovedsakelig av paracetamol og ikke-steroide antiinflammatoriske midler, men fysioterapi, ergoterapi og kirurgi er også sentrale elementer i behandlingen. I en ny studie har Tore Kvien og medarbeidere undersøkt CRx-102 i behandlingen av smerte ved...

11.09.2008: Peroral tromboseprofylakse er bedre enn subkutan behandling ved innsetting av hofte- og kneproteser. Det er konklusjonen i to nye studier. For tiden brukes mest lavmolekylært heparin som tromboseprofylakse ved protesekirurgi i hofte og kne. Pasientene får ansvar for å sette de siste sprøytene etter utskrivning. I to omfattende studier har man nå sammenliknet effekten av peroral behandling med rivaroxaban versus subkutan behandling med enoksaparin (1, 2). Peroral behandling ble startet seks timer etter inngrepet, mens subkutane injeksjoner ble gitt første gang kvelden før operasjon...

29.05.2008: En ny studie kan tyde på at operasjon er bedre enn konservativ behandling ved spinalstenose. Mange pasienter med lumbal spinalstenose opereres, men nytten sammenliknet med ikke-kirurgisk behandling har ikke vært dokumentert. I en stor amerikansk randomisert studie der kirurgi og ikke-operativ behandling ble sammenliknet, kom de opererte tilsynelatende best ut (1). – Dette er en meget verdifull studie. Tidligere har samme forskergruppe publisert tilsvarende resultater ved lumbal skiveprolaps og degenerativ spondylolistese, sier nevrokirurg Øystein Nygaard ved Nasjonalt senter for spinale...

01.05.2008: Ved etterundersøkelse av opererte er generiske skjemaer som Short Form 36 for lite følsomme, og det vil kreve svært mange sykdoms- eller leddspesifikke skjemaer for å dekke hele ortopedien. Derfor er det utviklet skjemaer for de enkelte anatomiske regioner. DASH-skjemaet (dysfunksjon i arm, skulder og hånd) er nå er oversatt til norsk. Innen ortopedisk kirurgi benyttes ofte standardiserte evalueringsskjemaer ved vurdering av operasjonsresultatene. Tidligere var dette en registrering av hovedsakelig objektive mål, som kliniske og røntgenologiske funn. I de senere år er det blitt en økende...

03.04.2008: En kvinne med invalidiserende venstresidig coxartrose fikk innsatt en total hofteprotese. Postoperativt følte pasienten seg rar og anga unormalt syn, og hun fikk høy feber med rask CRP-stigning. Pasienten var uføretrygdet på grunn av ryggplager og astma, og var tidligere utredet for høy puls med 24-timers-EKG. Det forelå ingen opplysninger om konklusjon etter denne undersøkelsen ved innleggelsen. Det var ingen opphopning av koronarsykdom i familien. Pasienten hadde sluttet å røyke for ti år siden, og av faste medikamenter brukte hun inhalasjonspreparat mot astma (kombinert adrenergikum og...

03.04.2008: Å få hjerneslag på sykehus er ikke uvanlig. Anslagsvis 6,5 – 15 % av alle som rammes av hjerneslag, får sykdommen under et sykehusopphold (1). Ved alle større kirurgiske inngrep, spesielt innen hjerte- og karkirurgi, er hjerneslag en relativt hyppig komplikasjon. For eksempel vil rundt 2 – 4 % av alle som gjennomgår koronar bypassoperasjon, få iskemisk hjerneslag. Insidensen av hjerneslag ved mange typer større kirurgiske inngrep er nok underestimert. De langt fleste kirurgiassosierte hjerneslag skyldes at en eller flere embolier kommer inn i hjernen og okkluderer en eller flere cerebrale...

17.01.2008: Artikkelen i BMJ er skrevet av tre ortopeder ved Ullevål universitetssykehus. Forskergruppen driver klinisk forskning på hoftebrudd ved Ortopedisk senter, Ullevål universitetssykehus. Gruppen, som ledes av professorene Lars Nordsletten og Jan Erik Madsen, er allerede er i gang med en ny, randomisert studie der man sammenlikner en sementert hemiprotese med en usementert hemiprotese. Neste studie vil være å sammenlikne hemiprotese og totalprotese, men den vil bare omfatte de relativt sett friskeste pasientene.

17.01.2008: De fleste kirurgiske feil skjer for rutinerte kirurger og ved relativt enkle operasjoner, ikke for uerfarne kirurger eller ved høyt spesialiserte inngrep. Det viser en studie fra USA. Forfatterne gjennomgikk 444 klagesaker vedrørende kirurgiske inngrep fra fire forsikringsselskaper i USA. I 133 saker identifiserte de minst én teknisk feil, som førte til skade hos pasienten. «Feil» ble definert som en situasjon der man ikke kunne gjennomføre et inngrep som planlagt eller man hadde lagt feil plan for å nå et mål (1). De fleste feil (65 %) skyldtes en manuell feil, 9 % skyldtes en vurderingsfeil...

17.01.2008: De fleste lårhalsbrudd med feilstilling bør behandles med protese. Det viser en norsk studie publisert i BMJ. Omtrent 6 000 personer brekker lårhalsen hvert år i Norge. De fleste (ca. 80 %) er kvinner og gjennomsnittsalderen er over 80 år. En meget langvarig diskusjon i det ortopediske miljøet har vært om lårhalsbrudd med feilstilling skal behandles med protese eller osteosyntese med skruer eller nagler. Ortopeder ved Ullevål universitetssykehus har gjennomført en studie med 222 pasienter som ble randomisert til enten hemiprotese eller to parallelle skruer (1). Pasientene ble rekruttert ved...

03.01.2008: Tradisjonelt har fleksorsenekirurgi i hånden gitt dårlige postoperative resultater med stor morbiditet (1). En fullgod bøyning av en finger forutsetter at senene kan gli uhindret i seneskjeden. Arrdannelser og sammenvoksninger gir raskt vanskeligheter med bevegelse. Særlig gjelder dette lesjoner i Verdans sone 2 (fig 1). I de siste årtier har imidlertid forbedret kirurgisk teknikk, suturmateriale og postoperativ rehabilitering ført til bedret prognose for denne pasientgruppen (2, 3). Likevel gjør den kompliserte anatomien og fysiologien at fleksorseneskader fortsatt er en av de mest krevende...

15.11.2007: Traumedødsfall skyldes oftest hodeskader, opptrer hovedsakelig hos menn og rammer eldre pasienter enn før. Det viser en norsk studie. Kjennskap til epidemiologien bak traumedødsfall er viktig for å planlegge preventive tiltak, justere behandlingsrutiner og vektlegge ressursbruk. Kun begrensede data foreligger fra Norge, og mye av kunnskapen er basert på amerikanske undersøkelser. I en obduksjonsbasert studie fra Stavanger-området av 260 traumerelaterte dødsfall undersøkte vi trender over en niårsperiode (1). Forekomsten av fatale traumer var rundt ti per 100 000 innbyggere, og aldersjustert...

18.10.2007: Tidlig ryggkirurgi og forlenget konservativ behandling ved isjias gir samme ettårsresultater. Det viser randomisert studie. Isjiassmerter er en hyppig årsak til sykefravær. Behandlingsvalg er fortsatt omdiskutert. I en nederlandsk multisenterstudie ble 281 pasienter med isjias av 6 – 12 ukers varighet randomisert til enten tidlig kirurgi eller konservativ behandling (1). Smerteskår, uførhetsskår og selvopplevd bedring ble brukt for å måle behandlingseffekter. Mikrodiskektomi ble utført i 89 % av «tidlig kirurgi» pasientene, mens 39 % i den konservative gruppen likevel ble operert etter...

18.10.2007: Både kirurgisk og konservativ behandling gir bedring ved symptomer for spondylolistese og spinalstenose, men kirurgi gir best funksjon og smerteskår. Degenerativ spondylolistese med spinalstenose er vanligvis asymptomatisk, men kan gi ryggsmerter og nevrogen claudicatio. Valg av behandling er kontroversielt. I en blandet randomiserings- og observasjonsstudie ble 600 pasienter inkludert (1). Begge studiesettene sammenliknet kirurgi (laminektomi med eller uten fusjon) med konservativ behandling. Pasientene hadde symptomer av minst 12 ukers varighet, og bildeverifisert diagnose. Resultatene ble...