29.05.2008: Selv om kreftpasienter lever lenger og bedre, vil omtrent halvparten i dag ikke kunne kureres for sykdommen (1). For denne gruppen er god lindrende (palliativ) behandling i livets sluttfase viktig. Smerter er rapportert hos 20 – 50 % av kreftpasienter ved diagnosetidspunktet, og tallet øker til 75 % ved fremskredet kreftsykdom (2). Smertetrappen, som ble introdusert av WHO i 1986, er en enkel veileder i behandling av kreftsmerter fra tidlig til sen fase (3). De sterke opioidene er grunnpilaren i smertebehandling av kreftpasienter. Disse introduseres på smertetrappens tredje trinn. Som et...

29.05.2008: Cancer prostatae er den hyppigst forekommende kreftsykdom hos menn. I 2005 fikk 3 662 norske menn diagnosen. Median alder ved diagnosetidspunktet var 71 år, og 12,2 % var under 60 år (1). Dødeligheten har vært uendret de siste ti år i Norge – og er den høyeste i Europa. Prognosen for menn med prostatakreft er relatert til flere kliniske faktorer – funn ved rektal eksplorasjon (TNM-klassifikasjon: T: utbredelse av primærtumor, N: forekomst av lymfeknutemetastaser, M: forekomst av fjernmetastaser), prostataspesifikt antigen (PSA) i blod og tumorvevets vekstmønster i biopsi (Gleason-skår). På...

29.05.2008: Prostatakreft er den vanligste kreftformen blant menn i Norge, over 3 600 nye tilfeller i 2005, og representerer en stor medisinsk utfordring (1). Prostatakreft utgjør 11 % av all kreft blant menn i Europa, og 27 % i Norge (2). En stor andel av kreftforandringene i prostatakjertelen vil imidlertid ikke utvikle seg til klinisk erkjennbar sykdom (3). Ut ifra dagens insidensrater (2004) og dødelighetsrater (2003) har man en 12 % livstidsrisiko for å bli diagnostisert for prostatakreft og 1,7 % livstidsrisiko for å dø av denne sykdommen (4). Tumorstadium, svulstens vekstmønster (Gleason-skåre) og...

15.05.2008: Akutt myelogen leukemi er den hyppigste formen for akutt leukemi hos voksne, med en årlig insidens på ca. 3 av 100 000 (1). Diagnosen blir vanligvis stilt på grunn av symptomer på beinmargssvikt, det vil si anemi, infeksjoner og blødninger (2). Ubehandlet fører sykdommen til døden i løpet av få måneder, men det er mulig å slå den tilbake med intensiv kjemoterapi (3). I regenerasjonsfasen etter aplasi forårsaket av intensiv kjemoterapi vil normale hematopoetiske stamceller i mange tilfeller formere seg raskere enn leukemiceller og på den måten rekolonisere beinmargen. Man snakker da om at det...

15.05.2008: Mange kreftpasienter dør i sykehus til tross for ønske om å dø hjemme. I en dansk undersøkelse belyses etterlattes erfaringer fra den palliative omsorgen. Studien er basert på intervjuer av pårørende til avdøde pasienter. Erfaringene ble delt i tre kategorier. Den første omhandlet fagmiljøets mestring. Fastlegens kunnskap og vilje til å søke eksperthjelp, atferd overfor pasient og pårørende samt kommunikasjonsevner var viktig. Personlig kontakt og hjemmebesøk og å ha en definert kontaktmulighet utenom arbeidstid ble høyt verdsatt. Den andre kategorien gjaldt tverrfaglig samarbeid. Man savnet...

17.04.2008: Det har ikke vært rutine å gi kjemoterapi i forbindelse med leverreseksjon av metastaser fra kolorektal kreft. Nå viser en ny studie at rutinene bør endres. Kolorektal kreft er samlet den nest hyppigst forekommende kreftsykdommen i Norge. I 2005 ble det diagnostisert 3 450 nye tilfeller. Spredning til lever vil skje hos 40 – 50 % av pasientene. Selv om kirurgisk fjerning av levermetastaser er mulig hos en rekke pasienter, er femårsoverlevelsen kun 35 %, og 80 % av pasientene vil få residiv. Postoperativ adjuvant kjemoterapi er vist å bedre overlevelse etter tykktarmskreft i Dukes’ stadium C og...

17.04.2008: Halfdan Sørbye er den eneste norske forskeren blant de 19 forfatterne. Studien har vært ledet av den franske leverkirurgen Bernard Nordlinger og gjennomført av EORTC – med deltakelse fra 16 land og 70 sentre. Haukeland Universitetssjukehus var nest største senter i studien. Studien i Norge har vært ledet av Halfdan Sørbye ved Kreftavdelingen, Haukeland Universitetssjukehus i samarbeid med kirurgene Arild Horn i Bergen og Karl Søndenaa og Jon Arne Søreide i Stavanger. Ordforklaringer EORTC: The European Organization for Research and Treatment of Cancer er en internasjonal organisasjon som...

03.04.2008: Symptomlindring hos pasienter med kreft eller andre uhelbredelige lidelser kan fortsatt være en utfordring (1, 2). Blant de hyppigste symptomene er smerter, kvalme, appetittløshet og utmattethet. Til tross for fremskritt i behandling av plagsomme symptomer, er det behov for nye medikamentelle strategier i symptomforebyggende og symptomlindrende behandling av pasienter med begrenset levetid. Medisinsk bruk av cannabis er beskrevet gjennom flere tusen år (3) (ramme 1). Siden Mechoulam analyserte hovedsubstansen i hasjisj, delta-9-tetrahydrocannabinol (tetrahydrocannabinol) (4), er kunnskaper om...

13.03.2008: Det er sannsynlig at et koordinert screeningprogram medvirker til redusert forekomst og dødelighet av livmorhalskreft. Forbedret prøvetaking og nye vaksiner mot humant papillomvirus kan gi ytterligere gevinst Livmorhalskreft er fortsatt den nest hyppigste årsaken til kreftdødsfall blant kvinner globalt. Forekomsten og dødeligheten er høyest i utviklingsland. I Europa diagnostiseres årlig om lag 52 000 pasienter med sykdommen første gang, hvorav 27 000 dør av den (1). I Norge har et nasjonalt masseundersøkelsesprogram mot livmorhalskreft vært i drift siden 1995. Formålet er å redusere forekomst...

13.03.2008: Livmorhalskreft er en av de få kreftformer der forekomst og dødelighet har vært fallende de senere tiår. Det er naturlig å se dette i sammenheng med at det finnes en enkel test som har vært brukt i screeningøyemed. En celleprøve fra livmorhalsen kan lede til ytterligere undersøkelser der det kan påvises forstadier til kreft. Ved å behandle forstadiene kan utvikling til sykdom og død forhindres. Teknikken med cytologisk prøvetaking for påvisning av forstadier ble utviklet i 1950-årene (1). I starten ble prøven tatt på initiativ av den enkelte kvinne eller hennes lege. Etter hvert økte tallet på...

13.03.2008: Denne sykehistorien illustrerer ikke bare sammenhengen mellom kreft og trombose, men også at tromboemboliens dramatiske sykdomsbilde fullstendig kan overskygge den bakenforliggende kreftsykdommen. Også ved et mindre dramatisk sykdomsbilde vil dette ofte være tilfellet. Dette forhold, kombinert med at pasienter med trombose ofte skrives ut raskt, krever gode rutiner for å unngå at mer uklare symptomer og tegn på tilgrunnliggende alvorlig sykdom får passere uoppdaget. For de fleste pasienter i en stabil klinisk situasjon og behov for antikoagulasjonsbehandling er warfarin å foretrekke...

13.03.2008: Det var troponinstigning hos en 58 år gammel kvinne innlagt med hjerneslag. Hun utviklet senere i sykdomsforløpet utbredt tromboembolisme og multiorgansvikt. Den underliggende årsaken representerer en diagnostisk og terapeutisk utfordring. Se kunnskapsprøve på www.tidsskriftet.no/quiz En 58 år gammel kvinne med kjent hypertensjon og migrene uten aura ble innlagt ved et sentralsykehus med spørsmål om hjerneslag. Hun brukte ingen faste medisiner. Innleggelsesdagen, dag 1, hadde hun tre dagers sykehistorie med forbigående kraftsvikt i høyre bein, høyresidig hodepine, dobbeltsyn og smerter i...

14.02.2008: Testikkelkreft er den hyppigste kreftformen blant norske menn i alderen 15 – 40 år (1). Behandlingen av denne krefttypen anses som en onkologisk suksesshistorie, ettersom omtrent 95 % av norske pasienter lever i minst fem år etter diagnostisering av testikkelkreft. Materiale og metode Denne artikkelen er basert på en ikke-systematisk gjennomgang av relevante publikasjoner, egen forskning og egne kliniske erfaringer. Målsettingen er å oppdatere norske leger om diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med testikkelkreft. En sjelden gang finnes testikkelkreft blant prepubertale barn og...

14.02.2008: De fleste unge pasienter med nyoppdaget kreft er opptatt av sin fremtidige gonadale funksjon og mulighetene for å få barn etter behandling. Ikke bare kirurgi, kjemoterapi og strålebehandling, men også langvarig hormonbehandling, kan medføre redusert gonadal funksjon hos mannlige kreftpasienter, slik som redusert spermatogenese, redusert testosteronproduksjon eller forstyrret ejakulasjon eller erektil funksjon. Fertiliteten trues både ved primær og sekundær hypogonadisme. Ved primær hypogonadisme er funksjonsforstyrrelsen lokalisert i en eller begge testikler. Ved sekundær hypogonadisme er...

31.01.2008: Lenalomid i kombinasjon med deksametason gir bedre resultat enn deksametason alene. To parallelle og identiske studier er gjennomført med sikte på registrering av legemidlet lenalidomid ved myelomatose (1, 2). Resultatene var tydelig i favør av lenalidomid pluss deksametason fremfor kun deksametason. Begge studier viste en bedring i samlet overlevelse, som i den ene ble dette angitt til 20 mot 29 måneder (p < 0,03). – Forskjellen er betydningsfull, sier seksjonsoverlege Anders Waage ved Hematologisk seksjon, St. Olavs Hospital. – Det primære utfallet var tid til progresjon, noe som må...

17.01.2008: Anders Hovland og medarbeidere omtaler en ung kvinne på 34 år som fikk påvist alvorlig koronarsykdom 15 år etter kurativ kjemoterapi og stråleterapi for Hodgkins lymfom. Overlevelsen ved Hodgkins lymfom har bedret seg dramatisk i løpet av de siste 20 – 30 årene. Ved tidlige stadier av sykdommen var det før vanlig å benytte tradisjonelt kappefelt som involverte bestråling mot alle lymfeknutestasjoner over diafragma. Hjertet var som regel inkludert og doser på 40 Gy eller mer ble benyttet. Forbedret prognose som følge av slik behandling viste seg dessverre å være ledsaget av langtidsbivirkninger...

17.01.2008: Hjerte- og karsykdom er fortsatt den hyppigste dødsårsak for kvinner i Norge, til tross for betydelig nedgang i hjerte- og kardødeligheten. Flere kvinner dør av hjerte- og karsykdom enn av alle kreftformer til sammen (1). Koronarsykdom er den vanligste formen for hjerte- og karsykdom, fulgt av hjerneslag. Kvinner rammes av koronarsykdom 10 – 15 år senere enn menn, først og fremst fra 60-års alder og oppover, og insidensen øker med alderen. Dødeligheten av koronarsykdom øker også med alder, slik at de fleste kvinner som dør av koronarsykdom, er over 75 år (1). Selv om insidensen og dødeligheten...

17.01.2008: Gjennom siste tiår har medikamentell behandling av kolorektal kreft utviklet seg fra å bestå av en eneste type cytotoksisk stoff (5-fluorouracil) til å omfatte en rekke nye medikamenter med ulike virkningsmekanismer, deriblant mekanismer som implementerer sentrale prinsipper innen basalbiologi. Cytotoksiske substanser virker hovedsakelig ved å indusere massiv DNA-skade i raskt delende celler (tumorceller) slik at disse blir utsatt for celledød. I tillegg til stråleterapi, er medikamenter som oksaliplatin (direkte DNA-bindende agens), irinotecan (DNA-topoisomeraseinhibitor) og 5-fluorouracil...

17.01.2008: Kolorektal cancer er samlet sett den nest hyppigst forekommende kreftsykdommen i Norge, og i 2005 ble det diagnostisert rundt 3 450 nye tilfeller. Omtrent 30 % av pasientene har metastaser ved diagnosetidspunktet, mens ytterligere 20 % vil utvikle metastaser i sykdomsforløpet. De vanligste metastaselokalisasjonene er lever (75 %), lunge (30 %) og lymfeknuter (20 – 25 %). Der kurativ behandling ikke er oppnåelig, kan palliativ behandling med enten kjemoterapi eller strålebehandling gi forlenget overlevelse, og bedret sykdoms- og symptomkontroll i den gjenværende levetiden. Materiale og metode...

17.01.2008: Analkreft er en sjelden tilstand som lett forveksles med hemoroider. Forsinket diagnose kan føre til økte komplikasjoner av mer intensiv behandling og i verste fall manglende kontroll med sykdommen. Vi vil derfor presentere oppdatert kunnskap om analkreft for å øke oppmerksomheten om sykdommen. Materiale og metode Artikkelen er basert på erfaring med over 200 pasienter behandlet de siste 25 år og på systematisk oppfølging av litteraturen. I PubMed-databasen har vi brukt søkeordet «anal cancer» for perioden 2002 – 2007 og spesielt vurdert alle artikler som omtaler diagnostikk og behandling av...

17.01.2008: Strålebehandling og kjemoterapi kan gi komplikasjoner mange år etter at kreftsykdommen er kurert. Vi beskriver en ung kvinne som ble henvist til utredning på grunn av brystsmerter 15 år etter at hun ble behandlet for Hodgkins sykdom. En kvinne på 34 år ble henvist til kardiologisk utredning på grunn av brystsmerter. Smertene artet seg som et retrosternalt press som typisk kom ved aktivitet og som bedret seg i hvile. Smertene ble lettere utløst ved aktivitet etter måltid. Hun hadde fått påvist Hodgkins sykdom i 1991 og ble da behandlet med cellegift og senere konsoliderende stråleterapi...

17.01.2008: Økt nivå av visse proteiner i tarmpolypper kan bidra til å identifisere pasienter med risiko for kolorektal kreft. Genetisk instabilitet i svulsten gir større risiko for lokalt tilbakefall, men ikke for spredning. Forekomsten av kolorektal kreft i Norge er doblet siden 1960-årene, og det oppdages rundt 3 500 nye tilfeller hvert år, og enda flere tilfeller av forstadier til kreft (polypper). Kun et fåtall av polyppene gir kreft, og fjerning av disse kan forhindre kreftutvikling. Kjetil Søreide ved Stavanger universitetssjukehus har vist at molekylære og genetiske markører kan bidra til å...

03.01.2008: Flere reseptortyrosinkinaser koaktiveres i glioblastom. Effektiv terapi ved denne kreftformen bør derfor inkludere flere hemmere samtidig. Medikamenter som hemmer reseptortyrosinkinaser (RTK) har vist seg å være lovende i kreftterapi. Imidlertid har effekten av reseptortyrosinkinasemonoterapi vært beskjeden for glioblastom og andre solide svulster. Reseptortyrosinkinaser stimulerer vekstfremmende signalveier via blant annet fosfatidylinositol-3-kinase (PIK3). Nå har amerikanske forskere studert om flere fosfatidylinositol-3-kinase-aktivatorer opptrer samtidig i gliomaceller (1). Aktivering av...

03.01.2008: Nye forskningsresultater tyder på at cytokinet MIC-1 produseres av svulster og induserer både anoreksi og vekttap. Anoreksi og vekttap er vanlig ved avansert kreftsykdom og er ofte et dårlig prognostisk tegn. Kakeksi er forårsaket av en kompleks interaksjon mellom vert og tumor, der bl.a. cytokiner produsert av kreftcellene eller de omliggende cellene deltar. Ny forskning tyder på at cytokinet MIC-1 spiller en rolle i appetitt- og vektregulering (1). MIC-1 er normalt ikke uttrykt, men proteinet blir produsert ved inflammasjon, vevsskade og kreftsykdom. Forskningsgruppen fra Australia har...

03.01.2008: Årlig diagnostiseres mer enn 3 400 nye tilfeller med kreft i tykk- eller endetarm i Norge (1). Halvparten av disse pasientene dør av sin kreftsykdom. Ved diagnosetidspunktet har 15 – 25 % av pasientene påvist spredning til leveren (synkrone metastaser; diagnostisert innen de første seks måneder fra primærdiagnosen) (2, 3). Fjernmetastaser påvises senere i forløpet (metakrone metastaser) hos 25 – 40 % av pasientene (3, 4). Pasienter med ubehandlede levermetastaser har en forventet median overlevelse på 4 – 6 måneder (5, 6), og behandling med konvensjonell kjemoterapi har i liten grad bedret...

03.01.2008: Metastaser i leveren er vanlig ved kolorektal cancer. Historiske data tyder på at median overlevelse ved ubehandlede kolorektale levermetastaser er 6 – 12 måneder (1, 2). Leverreseksjon er et etablert potensielt kurativt tilbud til selekterte pasienter med kolorektale metastaser begrenset til lever, med femårsoverlevelse på 30 – 50 % (3) –  (5). Anslagsvis 10 – 15 % av pasienter med levermetastaser kan tilbys leverreseksjon (6). Pasienter med ikke-resektable kolorektale levermetastaser uten ekstrahepatisk spredning er gjenstand for spesiell interesse fordi lokal ablasjon gjør det mulig å oppnå...

03.01.2008: Leverreseksjon har vært ansett som det eneste kurative tilbudet til pasienter med kolorektale metastaser begrenset til lever, med femårsoverlevelse på 30 – 50 % (2) –  (5). Vanlige forutsetninger for å kunne tilby leverreseksjon i kurativ hensikt er at primærtumor er fjernet, at det ikke foreligger ekstrahepatisk spredning, at levermetastasen(e) er teknisk resektable og at den gjenværende lever har tilstrekkelig leverreserve (6). Anslagsvis 10 – 15 % av pasientene med kolorektale levermetastaser kan tilbys leverreseksjon (7). Hos utvalgte pasienter med ikke-resektable levermetastaser uten...

13.12.2007: Antall strukturelle varianter i det humane genomet er langt større enn tidligere antatt. Mange av disse kan tenkes å påvirke genuttrykket og ha implikasjoner for sykdomsutvikling. Strukturelle varianter av både små og store segmenter i det human genomet er utbredt og har sannsynligvis større betydning for fenotypisk variasjon enn enkeltnukletidpolymorfismer. Variantene inkluderer delesjoner, insersjoner, kopiantall, inversjoner og ulike kombinasjoner av rearrangeringer. Analysene som hittil har vært benyttet, har imidlertid ikke vært gode nok til å lokalisere bruddstedene. Forskere fra USA...

29.11.2007: Tamoksifen, som brukes mot brystkreft, omdannes i kroppen til endoksifen. Plasmakonsentrasjonen av endoksifen påvirkes av både genetisk variasjon og bruk av legemidler som hemmer CYP2D6-proteinet. Tamoksifen har i flere år vært en viktig del av adjuvant behandling av brystkreft. Forskningsresultater viser at både genetisk variasjon i CYP2D6-genet og samtidig bruk av legemidler som hemmer CYP2D6-proteinet påvirker serumkonsentrasjonen av endoksifen. Dette påvirker også tid til sykdomsprogrediering (1, 2). – Disse funnene kan ha to viktige implikasjoner, sier Stein Bergan, som er ansvarlig for...

29.11.2007: Kjemoterapi som gis etter kirurgisk behandling, og som er rettet mot kreftspredning som ikke kan påvises klinisk, men som senere kan utviklet seg til metastaser eller lokalt residiv, betegnes som adjuvant kjemoterapi. Det er i dag ikke mulig å påvise tilstedeværelse av disse tumorcellene, men erfaring viser at enkelte tilsynelatende radikalopererte pasienter senere får tilbakefall. Riktig bruk av adjuvant kjemoterapi krever derfor at man har godt gjennomførte kliniske studier med definerte kontrollgrupper og et stort nok antall deltakere for at konklusjonene kan baseres på tilstrekkelig...