21.01.2011: Kjemoterapi er forbundet med betydelig toksisitet, og bare 40 % gjennomfører behandlingen som planlagt. Langtidsoverlevelsen etter operasjon for kreft i ventrikkelen er lav. En randomisert studie publisert i 2006 viste at overlevelsen økte fra 23 % til 36 % når kjemoterapi med epirubicin, cisplatin og 5-fluorouracil ble gitt før og etter operasjon (1). Norsk gastrointestinal cancergruppe (NGICG) anbefalte derfor at perioperativ kjemoterapi skulle innføres i det nasjonale handlingsprogrammet. I en nylig publisert artikkel ble innføringen av retningslinjene evaluert (2). Av 336 opererte...

21.01.2011: Prostata vokste like mye hos menn som fikk testosterontilskudd som hos dem som fikk placebo. Prostatas størrelse øker og testosteronnivået synker med økende alder. Mange eldre menn er plaget av benign prostatahypertrofi. Kan behandling med testosteron forsinke normal prostatavekst? I en studie i Australia og New Zealand ble 114 friske menn over 50 år randomisert til transdermal behandling med enten di-hydrotestosteron eller placebo (1). I løpet av 24 måneder vokste prostata, målt med ultrasonografi, like mye i begge grupper. Serumkonsentrasjonen av dihydrotestosteron og dets metabolitter steg...

21.01.2011: Genomiske forandringer i tumorcellene kan gi informasjon om follikulært lymfom kan transformeres til diffust storcellet B-cellelymfom. Follikulært lymfom rammer om lag 150 voksne og eldre i Norge hvert år. Dagens behandling er basert på kombinasjoner av cellegift, strålebehandling og immunterapi. Selv om behandlingseffekten er god, er residiv vanlig. Hos 30 – 70 % av pasientene transformeres tilstanden til diffust storcellet B-cellelymfom. Transformasjon er assosisert med behandlingsresistens og kortere overlevelse. Kliniske og molekylære variabler som er assosiert med prognose ved follikulært...

07.01.2011: Det er mulig å forutse både livslengde og behandlingsrespons for pasienter med føflekkreft ut fra genanalyser. Malignt melanom har økende forekomst i vestlige land og er den alvorligste formen for hudkreft. Christian Busch har i sitt doktorgradsarbeid funnet at pasienter med avansert føflekkreft kan inndeles i fire grupper basert på uttrykking av 3 000 gener i svulstene. Avhandlingen baserer seg på et klinisk materiale som er samlet inn over sju år ved Kreftavdelingen, Haukeland universitetssykehus. – Den gruppen som lever lengst er den gruppen som uttrykker immunreaksjonsgener. I tillegg er...

07.01.2011: Det er ingen holdepunkter for at personligheten er en direkte årsaksfaktor ved kreft, men effekten kan være indirekte gjennom personlighetens sterke innflytelse på livsstil. Selv om jakten på en kreftdisponerende personlighet er avblåst, har ulike personlighetstrekk betydning for hvordan individer forholder seg til fasene av sykdomsforløpet ved kreft. En ny artikkel gir for første gang en samlet fremstilling av betydningen av nervøsitet, utadvendthet, optimisme og samvittighetsfullhet for kreftsykdom (1). Selv om konklusjonen fra studier er at personligheten ikke er en risikofaktor for kreft...

16.12.2010: Nevroblastom er en av de vanligste krefttypene hos barn. Nå kan forskere ha funnet en måte å hemme kreftcelledelingen på. Dermed blir svulsten mindre aggressiv. Hvert år får rundt ti norske barn nevroblastom. Symptomene kan være kul i halsen eller mageregionen. Den aggressive varianten av nevroblastom er vanskelig å behandle, og dødeligheten er høy. I noen tilfeller er dessuten kreftcellene resistente mot cellegift. De mest aggressive nevroblastomene har ofte unormalt mange kopier av kreftgenet MYCN. Dette genet er en viktig årsak til at cellene deler seg ukontrollert og dermed forårsaker...

16.12.2010: For barn med nevroblastom er det høy risiko for tilbakefall etter høydose kjemoterapi. Tilleggsbehandling med et antistoff mot tumorgangliosidet GD-2 øker overlevelsen. Nevroblastom er kreft utgått fra det sympatiske nervesystem. Sykdommen er årsak til ca. 12 % av kreftrelaterte dødsfall hos barn under 15 år (1). Pasienter med utbredt sykdom og god cellegiftrespons tilbys høydosebehandling med stamcellestøtte, men om lag halvparten vil få tilbakefall. Gangliosidmolekylet GD-2 er høyt uttrykt på overflaten av nevroblastomceller og samtidig lite uttrykt i normalvev. I en ny studie med 226...

16.12.2010: Kombinert hormonsubstitusjonsbehandling gir større utslag på forekomst og dødelighet av brystkreft på lengre sikt ifølge en oppfølgingsstudie. Den første oppfølgingen etter den randomiserte studien Women’s Health Initiative (WHI-studien) viste økt forekomst av brystkreft hos kvinner som ble behandlet med østrogen pluss progestin for menopausale overgangsplager (1). Nylig er resultatene av 11 års oppfølging publisert (2). Denne siste studien omfattet knapt 13 000 kvinner, eller 83 % av dem som var i live etter den første. Fortsatt var det en relativ økning i forekomsten av brystkreft etter...

02.12.2010: Dendrittiske celler er viktige antigenpresenterende celler. Akkumulasjon av lipider i disse cellene reduserer deres evne til å gjenkjenne tumorantigen. Immunforsvaret spiller en viktig rolle i forsvaret mot kreft. Kreftsvulster har ulike mekanismer for å unngå møte med immunceller. I ny forskning har en amerikansk forskningsgruppe undersøkt dendrittiske celler og funnet høyt innhold av triglyserider i slike celler hos mennesker og dyr med kreft (1). Forskningsgruppen fant at scavenger reseptor A var oppregulert i dendrittiske celler, og dette medførte høyt opptak av lipider i cellene...

18.11.2010: Glioblastomer inneholder ulike typer kreftceller som kan gi svulstdanning. Derfor er behandling rettet mot kreftstamcellene ikke nok til å hindre kreftutvikling. Glioblastoma multiforme (GBM) er svært aggressive hjernesvulster med høy dødelighet. Intensiv behandling med kirurgi, stråle- og kjemoterapi kan ikke kurere sykdommen. Påvisning av kreftstamceller i glioblastoma multiforme har gitt håp om behandling som kan hindre videre vekst av svulsten. Lars Prestegardens avhandling Intratumoral heterogeneity and tumor initiating cells in glioblastoma multiforme reiser tvil om betydningen av...

18.11.2010: De siste 20 årene har pasientinformasjonsskriv i kreftstudier blitt dobbelt så lange. Denne utviklingen krever mer kompetente lesere og kan føre til at et informert samtykke ikke er reelt. Pasientinformasjonsskriv for kliniske kreftstudier er lange og komplekse og vanskelige å lese og forstå. Vi ønsket å undersøke om lengden og innholdet har endret seg de siste 20 årene (1). 87 pasientinformasjonsskriv fra onkologiske studier godkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK), Midt-Norge i perioden 1987 – 2007 ble identifisert. Utvalget besto av alle skriv fra fase...

18.11.2010: Farmakogenetikk er ofte definert som studiet av variasjon i medikamentrespons på bakgrunn av arv. Variasjon i medikamenteffekt eller opplevelse av bivirkninger kan skyldes både farmakokinetiske og farmakodynamiske forhold (1). Mest kunnskap har vi om genetiske variasjoner i legemiddelmetaboliserende enzymer, spesielt cytokrom P-450 (CYP)-enzymene. Av disse er CYP2D6 et av de best studerte og klinisk mest betydningsfulle blant de polymorfe CYP-enzymene (2) –  (4). CYP2D6 er involvert i metabolismen av et stort antall legemidler, inklusive mange antidepressiver og antipsykotika (5, 6). Derfor er...

04.11.2010: Svelgevansker kan oppstå, vedvare eller forverres lang tid etter strålebehandling av kreft i hode-hals-området. Det kan synes som om helsepersonell som møter pasientene, har varierende grad av kjennskap til mulige tiltak, og oppfølgingen bør i større grad sentraliseres. Noen av pasientene som har gjennomgått strålebehandling ved kreft i hode-hals-området henvises til Sunnaas sykehus til vurdering og behandling av senfølger i form av svelgevansker. I denne kronikken ønsker vi å sette søkelys på problemstillingen og diskutere aktuelle tiltak. Forekomst Med kreft i hode-hals-regionen mener vi her...

21.10.2010: Et norskutviklet verktøy kan hjelpe hudleger og allmennleger med å skille mellom godartede og ondartede føflekker. I dag stilles diagnosen ved at legen ser på føflekken med eller uten dermatoskop, et slags fortørrelsesglass. Mistenkelige føflekker blir skåret bort og sendt til videre undersøkelse, men så mange som rundt 90 % av fjernede føflekker er godartede. Det er derfor et stort behov for teknologiske hjelpemidler innen dette feltet. Endre Rieber Sommersten og hans forskergruppe ved Universitetet i Bergen har, i samarbeid med det norske selskapet Balter Medical, utviklet et verktøy som...

07.10.2010: Brystkreftdødeligheten er redusert med kun 10 % ti år etter innføring av det norske Mammografiprogrammet. Det viser en norsk studie i New England Journal of Medicine. Hensikten med studien var å evaluere det norske Mammografiprogrammet (1). Grunnet den trinnvise introduksjonen av programmet i fylkene, var det mulig å etablere en kontrollgruppe av kvinner som ikke var invitert til mammografiscreening i samme tidsrom som Mammografiprogrammet har pågått (ikke-screeninggruppe). Disse kvinnene bodde i fylker som ikke hadde startet med Mammografiprogrammet, og ble sammenliknet med kvinner som bodde...

07.10.2010: Fra 2004 har vi hatt tilbud om kryopreservering av ovarialvev i Norge. Frem til nå er det overraskende få som har benyttet seg av tilbudet. Kvinner under kreftbehandling bør informeres om risiko for infertilitet, og pasienter med høy risiko for infertilitet bør få tilbud om kryopreservering. Ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet ble kryopreservering av ovarialvev etablert i 2004 (1). Frem til juli 2010 er det kryopreservert vev fra 76 pasienter. Det er færre nedfrysninger per år enn de 50 som ble forventet i forhold til befolkningstallet i Norge (1). Grunnen til det kan være svikt i...

23.09.2010: Vitamin D er nødvendig for god beinhelse (1). I flere studier er lav ultrafiolett (UV) eksponering, lavt vitamin D-inntak og dårlig vitamin D-status forbundet med økt risiko for en rekke sykdommer som multippel sklerose, diabetes, revmatoid artritt, hypertensjon, koronar hjertesykdom og kreft (1) –  (7). Økologiske studier har knyttet geografisk variasjon i kreftrisiko og kreftdødelighet til variasjon i vitamin D-nivå pga. forskjeller i soleksponering (3). Det er også funnet at årstiden diagnosen ble satt – en indikator for soleksponering og vitamin D-produksjon i huden – er en prognostisk...

09.09.2010: Påvisning av ulike typer kromosomforandringer i svulsten kan brukes for å klassifisere brystkreft i fire ulike grupper. Komplekse forandringer gir dårligst prognose. Hege E. Giercksky Russnes har analysert kopitallsendringer i brystkreftsvulster ved hjelp av matriseteknologi (arrayCGH). I avhandlingen Molecular classification of breast carcinomas viser hun at en objektiv vurdering av kompleksiteten i kromosomforandringene i svulsten er en uavhengig prognostisk markør. – Vi analyserte materiale fra nærmere 600 pasienter og fant at svulster med komplekse kromosomforandringer har en helt annen...

26.08.2010: Kombinasjonsbehandling av lymfeknutepositiv brystkreft bør gis i separate sykluser. Kombinert kjemoterapi med antrasykliner og taksaner er gunstig for sykdomsforløp og dødelighet hos kvinner med lymfeknutepositiv brystkreft. Det har hittil vært uvisst om behandlingen bør gis samtidig eller i serie hver for seg. I en randomisert studie har Swain og medarbeidere sammenliknet 12 ukers samtidig bruk av taksaner i kombinasjon med doksorubicin og cyklofosfamid (ACT) og 24 ukers sekvensiell bruk av de samme cytostatika. Tanken var at samtidig, kortere kombinasjonsbehandling ville ha en synergisk...

12.08.2010: Små interferende RNA-molekyler kan omdanne kreftsvulster slik at de uttrykker fremmede antigener og spontant elimineres av immunsystemet. En hovedutfordring ved immunterapi hos kreftpasienter er at tumorcellene alt er selektert til å unnslippe vertens immunapparat og i liten grad uttrykker fremmede antigener. Nå har forskere presentert en ny metode for induksjon av kreftimmunitet (1). Alle eukaryote celler, også tumorceller, produserer mRNA-molekyler som blir raskt brutt ned og aldri translatert til proteiner. Strategien er å hemme denne nedbrytningsmekanismen ved å laste opp svulstcellene med...

12.08.2010: Morfin og oksykodon er to sterke opioider. Begge finnes som depottabletter og ordinære (hurtigvirkende) tabletter. Indikasjonene er de samme for begge to, nemlig sterke smerter – kreftsmerte, kronisk ikke-malign smerte og akutt postoperativ smerte. Det er ikke vist at det ene midlet er å foretrekke fremfor det andre. Data fra reseptregisteret viser at det antall personer som fikk forskrevet oksykodon som ledd i palliativ behandling for kreftsykdom, økte fra om lag 3 400 i 2004 til om lag 5 800 i 2007. I samme periode steg antallet som hvert år fikk oksykodon på andre indikasjoner fra 2 600 til...

01.07.2010: Norske forskere er de første i verden til å bruke en ny behandling for kolorektalkreft. I løpet av kort tid har de utviklet den fra laboratoriet til pasientbehandling. Forskningsgruppen har siden 2004 forsket på stråleterapi ved kolorektalkreft. Gjennom systematisk utprøving har de undersøkt HDAC-inhibitorer, som påvirker såkalt epigenetisk genstruktur. Hensikten er at midlet skal gjøre tumoren mer strålesensitiv. De startet med å utføre eksperimentelle studier på hvordan HDAC-inhibitorer kan strålesensitisere humane kolorektalkarsinomceller in vitro og dernest som xenografts i forsøksdyr. Da...

01.07.2010: Ny forskning med dyremodeller tyder på en sammenheng mellom sosial isolasjon, genetisk susceptibilitet og utvikling av brystkreft. En amerikansk forskergruppe har undersøkt hvordan sosial isolasjon påvirker tumorutvikling hos rotter (1). I disse rottene oppstår svulster i brystene spontant, på samme måte som hos mennesker. Forskerne randomiserte halvparten av rottene til isolasjon, mens resten av rottene levde i grupper på fem. De isolerte rottene utviklet signifikant flere benigne og maligne svulster i brystkjertlene enn grupperottene og viste seg å ha en signifikant dysregulering av...

03.06.2010: I Norge foregår det fordekt utprøvning av medisinsk utstyr utenfor kliniske studier I 2007 kjøpte Sykehuset Telemark og Radiumhospitalet hver sin robot som opererer prostatakreft. Samlet innkjøpspris var rundt 30 millioner kroner (1). Kritiske røster påpekte at det ikke fantes randomiserte studier som viser at robotkirurgien er bedre enn vanlig kirurgi og foreslo å gjennomføre en slik studie med de nyinnkjøpte robotene, men dette ble avvist av fagmiljøet. I en fersk systematisk oversiktsartikkel konkluderes det nå at det fortsatt ikke finnes gode kliniske studier som belegger nytten av...

03.06.2010: Mammografiscreening ble innført i Danmark med en forventning om 30 % reduksjon i dødelighet av brystkreft. Etter 17 år med screening kunne vi ikke påvise noen effekt. Screening ble innført i København i 1991 og på Fyn i 1993. I resten av Danmark har det ikke vært noe screeningprogram og heller ikke mye uorganisert screening. De som bor i disse områdene samt kvinner utenom invitert aldersgruppe (50 – 69 år) er kontrollgrupper. Det tar rundt fem år før man kan se en effekt av screening, og effekten vokser så med tid. Dette skyldes at screening fremskynder diagnosen med flere år, og i tillegg...

06.05.2010: Nye molekylære og biologiske markører kan bidra til å identifisere spesielt aggressive brystkreftsvulster. Hvert år får om lag 3 000 kvinner brystkreft. Nesten 10 % av alle kvinner vil utvikle sykdommen før de fyller 75 år. Brystkreft er som regel sporadisk, men inntil 5 – 10 % av tilfellene kan skyldes arvelige genfeil, oftest i BRCA1- eller BRCA2-genene. Jarle Arnes' studier av brystkreftsvulster har identifisert markører som kan ha betydning for sykdomsutvikling og prognose. – Brystkreft kan deles inn i ulike grupper, basert på hvilke gener som er skrudd av og på i svulstene. Arvelig sykdom...

22.04.2010: Kunnskap om kopitallsvariasjoners betydning for respons på behandling kan trolig brukes til å bedre behandlingsopplegget ved livmorhalskreft. Kvinner med lokalavansert livmorhalskreft er en stor pasientgruppe. Primærbehandlingen er kurativ stråleterapi. Behandlingen er utfordrende, og strålerelaterte skader på organer i bekkenet er ikke uvanlig. Gevinsten av et individualisert opplegg der sykdommens biologiske karakteristika inkluderes er derfor stor. Genetiske feil i form av endret antall kopier av genene forekommer ofte i kreftceller. Ved bruk av molekylære screeningmetoder har norske...

22.04.2010: Stans i immunsuppresjon etter transplantasjonssvikt motvirker den økte kreftrisikoen som immunsuppresjonsbehandling innebærer. Mange kreftformer opptrer hyppigere etter organtransplantasjon. Nå har australske forskere undersøkt hvilken effekt redusert immunsuppresjon etter nyretransplantatsvikt har på kreftrisikoen (1). En retrospektiv studie omfattet 7 809 nyretransplanterte. Svikt ved første transplantasjon forekom hos 23 %. 925 krefttilfeller ble påvist. Standardisert insidensratio var signifikant forhøyet ved fungerende transplantat, men ikke ved dialyse og stopp av immunsuppresjon etter...

22.04.2010: Protonterapi til behandling av kreft brukes ikke i Norge. Metoden har potensielle fordeler sammenliknet med tradisjonell strålebehandling, men det mangler tilfredsstillende kliniske bevis. Noen mener det er uetisk å gjøre randomiserte kliniske studier med denne behandlingen. God økonomi, gode kreftregistre og et ønske om å være et foregangsland i helsesektoren tilsier at Norge bør ta del i videreutviklingen av metoden. La meg hoppe inn i en pågående debatt som dreier seg om kjernepartikler med en hastighet nær lysets. Målet er destruering av uønskede fremmedlegemer. Saken er krigen mot kreft...

08.04.2010: Folsyretilskudd kan gi økt risiko for kreft. Det viser en stor norsk studie publisert i JAMA. Totalt 6 837 pasienter med iskemisk hjertesykdom deltok i de to norske kliniske forsøkene NORVIT og WENBIT som ble gjennomført i tidsrommet 1998 – 2005. Behandlingen gikk over 39 måneder. Pasientene ble delt i fire grupper: folsyre og vitamin B 12 med eller uten vitamin B₆; vitamin B₆ alene eller placebo. Hensikten var å teste om disse intervensjonene hadde gunstig effekt på koronare hendelser, hjerneslag og død. Behandlingen med folsyre og vitamin B 12 senket median homocysteinverdi med 25 %, men...