27.11.2012: Norge er ikke lenger selvforsynt med plasmaprodukter. Underskuddet dekkes fra det kommersielle plasmamarkedet, der plasma fra betalte blodgivere inngår som kilde. Dette strider mot transfusjonstjenestens ideelle grunnlag. Det er fare for forsyningskrise også for celleholdige blodkomponenter. Langsiktig arbeid er nødvendig for å gjenskape balansen mellom produksjon og forbruk i transfusjonstjenesten. Norske blodgivere er frivillige, ubetalte og anonyme overfor pasientene, i samsvar med anbefalinger fra Verdens helseorganisasjon (WHO), Europarådet, Det internasjonale Røde Kors og International...

27.11.2012: Befolkningsstudier viser en forekomst av infertilitet på omtrent 9 %, og drøyt halvparten av disse parene vil oppsøke helsevesenet for utredning og behandling (1). Assistert befruktning med intrauterin inseminasjon (IUI) eller in vitro-fertilisering (IVF) benyttes ofte i behandling av infertile par. I den vestlige verden er 2,3 % av alle levende fødte barn unnfanget ved hjelp av assistert befruktning (2). I forbindelse med in vitro-fertilisering benyttes vanligvis en kombinasjon av hormoner slik som gonadotropinfrigjørende hormon (GnRH)-agonist eller -antagonist, gonadotropiner og progesteron...

27.11.2012: Da dr. O’Connor valgte å snakke om opphopning av kreft, fikk han svi: «They made me go through hell.» Men valget tok han ikke alene. Det ble til i et fellesskap. Han tok det som talsmann for et lokalsamfunn og representant for legeprofesjonen. Når alle drar i samme retning, kan man vokse seg «six feet tall». De utfordrende påstandene kommer fra John O’Connor i den kanadiske provinsen Alberta, etter år som lege i tjæresandindustriens midte. Jeg tror egentlig ikke han skryter av en David mot Goliat-erfaring, men tolker det som en inkluderende forklaring, samt noe i retning av: «Jeg er bare en...

12.11.2012: Ved hurtig nedfrysing av et tynt snitt fra prostatakjertelen kan vevsprøvene brukes til studier av genuttrykk og metabolisme. Prøver fra kreftsvulster undersøkes ikke lenger bare histologisk. Forskere studerer faktorer som gensammensetning, genuttrykk, proteinsammensetning og metabolitter fordi disse kan påvirke pasientens prognose. De tradisjonelle formalinfikserte parafinsnittene er ikke alltid egnet. – Det finnes per i dag ikke noen allmenn enighet om hvordan man kan best samle ferske vevsprøver for å kunne forstå sykdomsutviklingen hos enkeltpasienten, sier Helena Bertilsson. Hun har i sin...

12.11.2012: Persontilpasset kreftmedisin basert på svulstens mutasjonsprofil er på vei inn i den kliniske hverdagen. Ny DNA-sekvenseringsteknologi kan brukes til å teste kreftprøver for mutasjoner i ethvert gen av klinisk betydning, og på litt lengre sikt gir dette muligheter for individualisering av behandling vi tidligere knapt har kunnet drømme om. Det er grunn til å tro at kreftbehandlingen vil se helt annerledes ut om få år. Utvikling av en rekke nye legemidler rettet mot spesifikke molekylære signalveier, og påvisning av mutasjoner i disse med genomsekvensering, gir nye muligheter. Men dette er...

12.06.2012: Mange nordmenn har bestilt sol- og badeferie i Syden. Bruk av solarium som en del av forberedelsene til ferien anbefales ikke. Det er stor forskjell på soling i solarium og i naturlig sol. Ved bruk av solarium eksponeres nesten 100 % av huden – mot vanligvis bare rundt 50 % når man ligger på magen eller på ryggen i solen. Det er også stor forskjell i sammensetningen av de ultrafiolette strålene (UV-strålene) fra solarium og sol. Både sol og solarier gir UVB-stråling (bølgelengde 280 – 315 nm) og UVA-stråling (315 – 400 nm). Nylige målinger fra Statens strålevern av 194 solarier i 78 norske...

29.05.2012: Hvilke terapeutiske konsekvenser kan det få når primærtumoren og metastasene utvikler seg i ulike retninger? Medulloblastomer er studert i to musemodeller og i et klinisk materiale ved hjelp av avanserte molekylærbiologiske metoder (1). Mutasjoner i primærtumoren gjorde den heterogen, og det var en liten subklon av cellene som metastaserte via cerebrospinalvæsken til leptomeningene. Ytterligere mutasjoner kom til. De var forskjellige i primærtumoren og i metastasene, men metastasemutasjonene var for en stor del de samme i den enkelte mus/pasient. Dette kan bety at et medikamentelt terapeutisk...

15.05.2012: Ved høydoserate brakyterapi implanteres strålekilder med kort rekkevidde direkte inn i prostata. Kombinert med hormoner og ekstern strålebehandling oppnås god tumorkontroll og gode langtidsresultater hos pasienter med aggressiv sykdomsprofil. Prostatakreft er den hyppigste kreftsykdom i Norge, og dødeligheten er den høyeste i Europa. Ekstern strålebehandling og hormonbehandling tilbys oftest pasienter med høy risiko for spredning. Eskalering av stråledosen øker lokal tumorkontroll, sykdomsfritt intervall og kurasjonsraten. Imidlertid øker også risikoen for langtidsbivirkninger og forringet...

30.04.2012: Etter unilateral orkiektomi øker konsentrasjon av follikkelstimulerende hormon i plasma og spermieproduksjonen i gjenværende testikkel. Unilateral orkiektomi hos voksne dyr fører til kompensatorisk vekst og økt spermieproduksjon i gjenværende testikkel. Dette har også vært observert hos kreftpasienter der den affiserte testikkelen er fjernet. Italienske forskere har nå undersøkt denne kompensatoriske mekanismen hos testikkelkreftpasienter (1). Den prospektive studien omfattet 50 menn med testikkelkreft (seminom) og normal spermiekonsentrasjon på diagnosetidspunktet. Ingen hadde forhøyede...

30.04.2012: De som blir kurert for Hodgkins lymfom, har økt risiko for utvikling av sekundærkreft. Noen synes å være særlig genetisk disponert. Både kjemoterapi og strålebehandling gir økt risiko for sekundærkreft. De vanligste kreftformene oppstår i tidligere bestrålt område. I en ny studie har forskere identifisert tre enkeltbasevariasjoner (SNP) i kromosomregion 6q21 og 18q11.2 assosiert med utvikling av sekundærkreft hos disse pasientene (1). I forstudier hadde man funnet 665 313 interessante enkeltbasevariasjoner. Disse ble undersøkt hos 100 personer som tidligere var behandlet for Hodgkins lymfom og...

30.04.2012: Målrettet behandling ved metastaserende malignt melanom kan ha god effekt, men alle pasientene utvikler resistens. Nå har forskere identifisert en resistensmekanisme. Det finnes få effektive behandlingsstrategier ved metastaserende malignt melanom. BRAF-hemmeren vemurafenib har vist seg å være effektiv hvis svulsten har mutasjon i BRAF-genet og gir signifikant økt overlevelse sammenliknet med kjemoterapi. Dessverre utvikler alle pasientene før eller senere resistens, og i en ny studie har man nå identifisert en resistensmekanisme (1). Forskerne utviklet fem melanomcellekloner som var...

30.04.2012: Lungekreft rammer årlig over 2 500 personer i Norge (1). Flere enn 2 100 dør hvert år, hvilket gjør sykdommen til den vanligste årsaken til kreftrelaterte dødsfall. Ca. 80 % har ikke-småcellet lungekreft, og to av tre diagnostiseres i et stadium der kurativt rettet behandling ikke er mulig (2). Inntil nylig har aktuell behandling for disse vært palliativ strålebehandling eller cellegift, ev. i kombinasjon. Mest aktuell cellegiftbehandling har vært en kombinasjon av platinum og et såkalt tredjegenerasjons kjemoterapeutikum. I Norge har karboplatin sammen med vinorelbin vært mest brukt. Median...

17.04.2012: Der kreftpasientens immunsystem svikter, kan det være hjelp å få ved å overføre immunitet utenfra Tradisjonell kreftbehandling med kjemoterapi og stråling har god effekt ved en rekke kreftformer, men effekten er uselektiv. Forskning på immunsystemet har gitt oss innsikt i hvordan kroppen kvitter seg med infeksiøse agenser og virusinfiserte celler, ofte med minimal skade på friske vev. Lenge før man kjente til mekanismene, lyktes man med å utvikle vaksiner som beskytter mot en rekke vanlige og farlige infeksjoner. Molekylærbiologiske teknikker gjorde det senere mulig å kartlegge reseptorene på...

17.04.2012: 15 – 25 % av dem som fikk påvist brystkreft ved mammografiscreening, hadde ingen nytte av behandlingen. Dette viser ny norsk studie. Noen tilfeller av brystkreft som oppdages ved mammografiscreening ville aldri ført til symptomer eller død uten screening. Dette kalles overdiagnostikk. Problemet er lenge blitt ignorert, men det er nå en økende erkjennelse av at overdiagnostikk skjer ved mammografiscreening. Norske forskere har nå estimert graden av overdiagnostikk i det norske mammografiprogrammet (1). Insidens av brystkreft i norske fylker ble sammenliknet med og uten screeningprogram i...

17.04.2012: Økte nivåer av insulin og insulinliknende vekstfaktor-1 kan ligge bak økt risiko for kreft ved overvekt. Flere former for kreft, bl.a. brystkreft og kolorektal kreft, er hyppigere hos overvektige. Mulige mekanismer bak sammenhengen mellom overvekt og kreft er nylig oppsummert i tidsskriftet Science (1). Sentralt står fosfatidylinositol-3-kinase (PI3K), et viktig enzym i regulering av celleproliferasjon. Mutasjoner i PI3K-genet kan føre til økt aktivitet i PI3K-signalveien. Også insulin og insulinliknende vekstfaktor-1 (IGF-1) kan aktivere PI3K-enzymet. Denne aktiveringen øker...

17.04.2012: Musestudier tyder på at gliomer slipper ut glutamat, som forårsaker kramper. Mange pasienter med hjernesvulster utvikler plagsom epilepsi. Mekanismen har vært lite kjent. Omtrent en tredel av pasientene med gliom utvikler residiverende epileptiske anfall, og glutamat har vært implisert i flere krampetilstander. En amerikansk forskergruppe har undersøkt glutamats rolle i krampeutvikling hos mus (1). De implanterte gliomceller i immunkompromitterte mus. Musene utviklet epileptogene kramper, og hjernene til musene ble deretter undersøkt. Glutamatnivåene var signifikant forhøyet rundt svulsten...

27.03.2012: Molekylære mekanismer spiller en sentral rolle ved terapisvikt og resistens mot cellegift i behandling av glioblastoma multiforme. Den primære hjernesvulsten glioblastoma multiforme har en alvorlig prognose. Det er den hyppigst forekommende og mest ondartede form for primær hjernesvulst hos voksne, og til tross for omfattende behandling har svulsten en tendens til å residivere. Pasientene lever i gjennomsnitt 12-15 måneder etter diagnosetidspunktet. Tor-Christian Aase Johannessen har i sitt doktorgradsarbeid vist at flere ulike molekylære mekanismer kan bidra til mangelfull effekt av cellegift...

06.03.2012: På tross av et vanskelig utgangspunkt er endringsprosesser i gang i helsetjenesten i Mongolia. I april 2011 fikk jeg studere etablering av lindrende behandling til kreftpasienter på nært hold. Mitt inntrykk er at tilgang til morfin og vektlegging av kommunikasjon har gitt kreftpasienter i livets sluttfase betydelig bedre livskvalitet. Samarbeid mellom myndighetene, det nasjonale fagmiljøet og internasjonale bistandsaktører er avgjørende. Mongolia var sterkt bundet til Sovjetunionen frem til 1990. De siste 20 årene har vært preget av postkommunistisk krise og korrupsjon, men også av...

06.03.2012: Svingninger i insidensen av brystkreft kan forklares av mammografiscreening og variasjoner i hormonbruk rundt overgangsalderen. Det viser ny norsk studie. Kreftregisteret startet registrering av alle norske brystkrefttilfeller i 1952. Frem til midten av 1990-årene var det en jevn økning i brystkreftinsidensen. Fra midten av 1990-årene økte insidensen sterkt, for deretter å flate ut tidlig i på 2000-tallet, og fra rundt 2006 har det vært et svakt fall i hyppigheten av brystkreft i Norge. I flere andre land har det vært et tilsvarende fall i hyppighet de siste årene. I tidligere studier har det...

06.03.2012: Everolimus, som hemmer en sentral signalvei i kreftceller, gir lengre progredieringsfri overlevelse ved brystkreft. Kreftceller har en rekke mangelfullt regulerte signalveier, og disse kan representere nye terapeutiske angrepspunkter. Proteinet mTOR (mammalian target of rapamycin) er et sentralt knutepunkt i en slik dysregulert signalvei, og mTOR-hemmere har dokumentert effekt mot flere kreftformer, bl.a. nyrekreft. Ved hormonreseptorpositiv brystkreft benyttes aromatasehemmere, som demper østrogennivåene. Selv pasienter som initialt responderer godt, kan imidlertid etter hvert utvikle...

21.02.2012: Ved å gjøre liposomer ultralydsensitive og samtidig stabile i sirkulasjon kan man i kombinasjon med ultralyd oppnå mer målrettet kreftbehandling av solide svulster. Innkapsling av cellegift i liposomer kan redusere bivirkninger av kreftbehaendling og føre til at cllegiften akkumuleres bedre i tumorvev. I dag brukes liposomalt doksorubicin i behandlingen av flere krefttyper. Cand.med.vet. Eirik Hagtvet har i sin avhandling vist at liposomalt doksorubicin gitt sammen med ultralyd kan representere en ny form for målrettet behandling av kreftsvulster. Forsøksdyr med humane tumorxenotransplantater...

21.02.2012: Mange menn opplever erektil dysfunksjon etter behandling for kolorektalkreft. Likevel tar få leger opp temaet med pasientene. Mange menn med kolorektalkreft opplever erektil dysfunksjon etter behandling. Dette kan redusere livskvaliteten både hos mannen og hans partner. Det finnes en del studier av ereksjonssvikt etter prostatakreftbehandling, men lite forskning er gjort på dette området for kolorektal kreft. Britiske forskere har nå gjort en kvalitativ studie av menns erfaringer med erektil dysfunksjon etter operasjon for kolorektalkreft (1). 28 menn deltok i et semistrukturert, kvalitativt...

21.02.2012: Nettutgaven til New Scientist publiserte 16.9. 2011 en artikkel skrevet av Charlotte Haug under tittelen «We need to talk about HPV vaccination – seriously» (1). Artikkelen er en oversikt over det Haug ser som ubesvarte spørsmål og potensielle faremomenter ved bruk av HPV-vaksinene. Man skal være kritisk og man skal stille spørsmål. Problemet oppstår når man får gode svar på disse spørsmålene og man likevel fortsetter å stille de samme spørsmål som om svarene ikke finnes. Haug eksemplifiserer dette problemet der hun gjengir spørsmål og påstander som hun burde kjenne svarene til, og som flere...

21.02.2012: Nylig er det blitt foreslått å endre kravene til HPV-tester. Dersom endringene blir innført, vil det medføre at en HPV-test som flere sykehus i Norge har gode erfaringer med, blir ekskludert. HPV-test brukes sammen med cytologisk prøve til oppfølging av kvinner med usikre (ASC-US) og lavgradige celleforandringer (LSIL), såkalt sekundærscreening. Disse kvinnene utgjør rundt 4 % av screeningpopulasjonen. Det er betydelig uenighet i fagmiljøet om hvilke egenskaper som er viktig for en HPV-test i sekundærscreening. Det er også uenighet om hvorvidt kvinner med gjentatte celleforandringer skal...

07.02.2012: Tilskudd av folsyre ser ut til å ha liten effekt på den totale forekomsten av kreft, men er forbundet med økt risiko for prostatakreft. Det viser en norsk metaanalyse. Epidemiologiske studier har gjennomgående vist assosiasjon mellom inntak av folsyre i kost og redusert risiko for kreftutvikling. Oppfølgingsdata fra de norske studiene NORVIT og WENBIT viste imidlertid at kreftrisikoen økte hos pasienter som fikk folsyretilskudd som sekundærprofylakse etter hjerteinfarkt (1). Nå har Kunnskapssenteret gjort en systematisk kunnskapsoppsummering for å avklare om det er økt kreftrisiko ved bruk av...

07.02.2012: Morfin er ikke lenger det klare førstevalget ved opioidbehandling av smerter. Retningslinjer for opioidbehandling er basert på empiri og ekspertråd. Både Verdens helseorganisasjon og European Association for Palliative Care har de siste 15 år anbefalt morfin som førstevalg ved opioidbehandling av moderate til sterke smerter. Disse retningslinjene må endres, ifølge en fersk systematisk gjennomgang av forskningen i dette feltet (1). I en systematisk litteraturgjennomgang ble 17 randomiserte studier identifisert og lagt til grunn i en metaanalyse av spørsmålet om peroral morfin er bedre enn...

24.01.2012: Obduksjoner har helt fra antikkens tid vært viktige for vår forståelse av menneskekroppens bygning og hvordan den forandres ved sykdom. Fra Norge kjenner vi til at det ble utført obduksjoner i Christiania og Bergen allerede på 1700-tallet. Den første norske obduksjonsrapporten man vet om, gjaldt en obduksjon i Bergen i 1752 (2). Fra ca. 1955 til slutten av 1970-årene skjedde det en betydelig utvikling og utbygging av patologifaget i Norge (2), og i den perioden var det også stor obduksjonsaktivitet i Norge og i andre skandinaviske land. I Norge nådde obduksjonsvirksomheten en topp i 1985, da...

10.01.2012: I palliativ medisin er Edmonton Symptom Assessment System (ESAS) det mest brukte skjemaet for kartlegging av symptomer. Det foreligger nå en ny, revidert versjon, ESAS-r, som anbefales innført i Norge. Lindring av plagsomme symptomer står sentralt i palliativ behandling. Symptomer er subjektive, og studier har vist at systematisk kartlegging av symptomer er en viktig forutsetning for optimal symptomlindring (1). Edmonton Symptom Assessment System (ESAS) er et kartleggingsverktøy som ble utviklet for å kunne utføre gjentatte målinger av symptomintensitet med minimal belastning for pasienten (2)...

10.01.2012: En statistisk modell kan være til hjelp når ulike behandlingsmetoder for tidlig prostatakreft skal vurderes. Det finnes flere behandlingsformer for prostatakreft i tidlig fase: prostatektomi, ekstern strålebehandling og brakyterapi (intern, lokalisert strålebehandling). Alle kan føre til ereksjonssvikt. Hvordan kan man best forutse om en pasient vil få denne bivirkningen? I en amerikansk studie har man fulgt mer enn 1 000 menn med tidlig prostatakreft (1). De besvarte et spørreskjema før behandling og med jevne mellom i to år etterpå. Ereksjonssvikt forkom oftere etter kirurgisk inngrep enn...

13.12.2011: Bruk av spiral gir redusert risiko for endometriekreft. Nå viser en stor studie at det også beskytter mot livmorhalskreft. Studien bygger på data fra to store studier av humant papillomvirus (HPV) og livmorhalskreft (1). Den ene omfattet 2 200 kvinner med livmorhalskreft og like mange matchede kontrollpersoner fra ti pasient-kontroll-studier i åtte land, den andre over 15 000 friske kvinner fra 16 prevalensstudier om HPV-forekomst i 14 land. I motsetning til tidligere hypoteser om økt risiko ved spiralbruk fant man en beskyttende effekt av spiral mot livmorhalskreft (justert OR 0,55, 95 % KI 0...