16.12.2010: Nevroblastom er en av de vanligste krefttypene hos barn. Nå kan forskere ha funnet en måte å hemme kreftcelledelingen på. Dermed blir svulsten mindre aggressiv. Hvert år får rundt ti norske barn nevroblastom. Symptomene kan være kul i halsen eller mageregionen. Den aggressive varianten av nevroblastom er vanskelig å behandle, og dødeligheten er høy. I noen tilfeller er dessuten kreftcellene resistente mot cellegift. De mest aggressive nevroblastomene har ofte unormalt mange kopier av kreftgenet MYCN. Dette genet er en viktig årsak til at cellene deler seg ukontrollert og dermed forårsaker...

18.11.2010: Mutasjoner i ABHD12 er årsak til en sjelden nevrodegenerativ sykdom, viser ny norsk forskning. I 2009 beskrev vi en sjelden nevrodegenerativ sykdom som likner Refsums sykdom og som har fått betegnelsen PHARC pga. sin affeksjon av både det perifere og sentrale nervesystemet, syn og hørsel (polynevropati, hørselstap, ataksi, retinitis pigmentosa og katarakt) (1). Vi har nå beskrevet sykdommens årsak, idet vi har funnet fire ulike mutasjoner i ABHD12-genet hos 19 affiserte personer fra fire land (2). Dette er første beskrivelse av en arvelig sykdom relatert til endocannabinoidsystemet. ABHD12...

18.11.2010: Farmakogenetikk er ofte definert som studiet av variasjon i medikamentrespons på bakgrunn av arv. Variasjon i medikamenteffekt eller opplevelse av bivirkninger kan skyldes både farmakokinetiske og farmakodynamiske forhold (1). Mest kunnskap har vi om genetiske variasjoner i legemiddelmetaboliserende enzymer, spesielt cytokrom P-450 (CYP)-enzymene. Av disse er CYP2D6 et av de best studerte og klinisk mest betydningsfulle blant de polymorfe CYP-enzymene (2) –  (4). CYP2D6 er involvert i metabolismen av et stort antall legemidler, inklusive mange antidepressiver og antipsykotika (5, 6). Derfor er...

07.10.2010: Ved intime undersøkelser av barn er det viktig at legen tar forholdsregler, spesielt når foreldrene ikke er til stede, slik at barnet ikke skal få negative opplevelser og for å unngå at det i ettertid oppstår beskyldninger og misforståelser. En mor innklaget familiens fastlege til Rådet for legeetikk fordi han foretok rektal eksplorasjon på datteren på 13 år uten at moren selv eller en annen voksen person var til stede. Moren viste til hva som er vanlig praksis ved for eksempel gynekologiske undersøkelser. Moren hadde bestilt legetime for datteren bl.a. på grunn av mageplager av flere ukers...

09.09.2010: Påvisning av ulike typer kromosomforandringer i svulsten kan brukes for å klassifisere brystkreft i fire ulike grupper. Komplekse forandringer gir dårligst prognose. Hege E. Giercksky Russnes har analysert kopitallsendringer i brystkreftsvulster ved hjelp av matriseteknologi (arrayCGH). I avhandlingen Molecular classification of breast carcinomas viser hun at en objektiv vurdering av kompleksiteten i kromosomforandringene i svulsten er en uavhengig prognostisk markør. – Vi analyserte materiale fra nærmere 600 pasienter og fant at svulster med komplekse kromosomforandringer har en helt annen...

12.08.2010: Nevrodegenerative sykdommer hos barn er ofte autosomalt recessivt nedarvet. De fleste tilfellene er metabolske, der inngifte er en viktig risikofaktor. Diagnostikken kan være svært krevende. Tap av motoriske, kognitive og sosiale ferdigheter er vanlig. Det kreves stor innsats fra hjelpeapparatet – 15 – 30 fagpersoner kan være engasjert rundt én pasient. For et økende antall sykdommer finnes det nye og dyre behandlingsformer. Selv om nevrodegenerative sykdommer hos barn innebærer høy mortalitet og morbiditet, er de ikke lenger uhelbredelige, da kausalt rettet behandling etter hvert er blitt...

03.06.2010: Diabetes er en heterogen tilstand. Sykdommen klassifiseres som type 1-diabetes, type 2-diabetes, svangerskapsdiabetes og andre typer diabetes, inkludert monogen diabetes. Betegnelsen «monogen diabetes» brukes når sykdommen oppstår på grunn av mutasjon i bare ett gen. De monogene formene kan deles inn i neonatal diabetes (alder < 6 md. ved diagnosetidspunktet) og «voksendiabetes» hos barn og unge (maturity-onset diabetes of the young; MODY) (alder > 6 md. ved debut). Det har lenge vært klart at genetikken spiller en viktig rolle i utviklingen av diabetes. Det er imidlertid bare de siste 10 – 15...

06.05.2010: For lite eller for mye kromosommateriale er den vanligste årsaken til medfødte utviklingsavvik. Kromosomfeil er siden 1960-årene blitt påvist ved lysmikroskopi, som er en nokså grov undersøkelse. I 2005 ble DNA-matrisebaserte metoder tatt i klinisk bruk, og man kan nå påvise kromosomavvik ned til enkeltgennivå. Slik molekylær karyotyping gir presis informasjon om hvilke gener som foreligger i endret kopitall, men tolkingen kan være vanskelig og forutsetter gode kliniske opplysninger. Mennesket har 23 kromosompar og to kopier av de fleste gener. Når et kromosomområde er duplisert, vil genene i...

11.03.2010: Bedre tilbud om prenatal diagnostikk har ført til færre levendefødte med Downs syndrom. I 2001 ga den nasjonale screeningkomité i Storbritannia råd om at alle gravide skulle tilbys screeningtest for Downs syndrom. Nå har engelske forskere studert utviklingen i antall levendefødte barn med Downs syndrom i England og Wales i perioden 1989–2008 (1). I denne 20-årsperioden økte antall prenatale og postnatale diagnoser av Downs syndrom med 71 %, mens antall levendefødte barn med syndromet falt med 1 %. Uten screening under svangerskapet ville antallet levendefødte ha økt med 48 % – beregnet ut ifra...

28.01.2010: To genomvide assosiasjonsstudier har avdekket tre loci assosiert med Alzheimers sykdom. Forståelsen av utviklingen av den sporadiske, sent debuterende typen av Alzheimers sykdom er mangelfull. Det er nå utført to separate genomvide assosiasjonsstudier, og man har identifisert tre ulike loci som øker risikoen for utvikling av sykdommen (1, 2). Begge studiene bekreftet den tidligere rapporterte assosiasjonen med APOE e4-genotypen og identifiserte i tillegg en variant i genet CLU. I studiene, der man i hovedsak undersøkte kaukasiere, fant man dessuten at polymorfismer i genene CR1 (1) og PICALM...

28.01.2010: Et plutselig dødsfall er alltid dramatisk, særlig når det dreier seg om unge mennesker. I 10–20 % av tilfellene finner man ingen forklaring, selv etter obduksjon (1). Arvelige kardiale arytmogene tilstander kan da være én mulig årsak, og disse antas å forklare omtrent en tredel av uforklarte dødsfall hos barn og unge (2). Flere av de arvelige arytmogene sykdommene er tidligere beskrevet i Tidsskriftet (3). 14 % av plutselige, uventede dødsfall kan skyldes katekolaminerg polymorf ventrikkeltakykardi (CPVT) (2). Dette er en relativt nyoppdaget og lite kjent tilstand, men den er en mulig årsak...

14.01.2010: Norske forskere har kartlagt et gen som gir opphav til et arvelig syndrom med epilepsi og psykisk utviklingshemning som rammer gutter. Epilepsi skyldes en forbigående funksjonsforstyrrelse i hjernen. Sykdomsbilde og årsak varierer, men det har lenge vært kjent at epilepsi har en vesentlig arvelig komponent. Kaja Kristine Selmer og kolleger ved Oslo universitetssykehus, Ullevål, har arbeidet for å kartlegge genetiske årsaker til ulike former for arvelige syndromer med epilepsi og psykisk utviklingshemning. – Vi har kartlagt en til nå ukjent genetisk mekanisme som gir opphav til et arvelig...

19.11.2009: Diagnostikken av pasienter med utviklingsavvik og dysmorfe trekk har tradisjonelt vært basert på en skjønnsmessig klinisk vurdering, De fleste medfødte syndromer er svært sjeldne, og variasjonsbredden i fenotype ved den enkelte tilstand kan være stor. Mange pasienter får derfor kun en deskriptiv diagnose som ikke alltid er til hjelp med tanke på prognose, terapi og gjentakelsesrisiko. Noonans syndrom, Costellos syndrom og kardiofaciokutant (CFC) syndrom er en gruppe tilstander kjennetegnet av kortvoksthet, forsinket motorisk utvikling, lærevansker/psykisk utviklingshemning, hjertefeil...

27.08.2009: Norske forskere har bidratt til oppdagelse av nye genvarianter som øker risikoen for schizofreni. I de siste par årene har man identifisert en rekke sykdomsgener relatert til bl.a. kreft, diabetes og hjertesykdom ved hjelp av genomvide assosiasjonsstudier. Forskerne har imidlertid ennå ikke identifisert vanlige genvarianter forbundet med psykiske sykdommer, selv om slike lidelser har høy heritabilitet. Nå har norske forskere deltatt i en internasjonal studie som har jaktet på genetisk årsak til schizofreni i en større skala enn noen gang tidligere (1). DNA fra 12 951 pasienter og 34 594...

13.08.2009: Nevrofibromatosene er en gruppe arvelige nevrokutane sykdommer kjennetegnet av multiple svulster som hovedsakelig utgår fra perifere nerver. Man kjenner i dag tre ulike former for nevrofibromatose: nevrofibromatose type 1 (NF1), nevrofibromatose type 2 (NF2) og schwannomatose. Ved nevrofibromatose type 1, som tidligere ble kalt von Recklinghausens sykdom, ses café-au-lait-flekker, perifere nevrofibromer og fregner i aksiller og lysker. Prevalensen er om lag 1 per 4 000 og skyldes inaktivering av tumorsuppressorgenet NF1 på kromosom 17 (1). Nevrofibromatose type 2 er en sjelden og alvorlig...

11.06.2009: I nær fremtid vil samfunnet og helsevesenet stå overfor store utfordringer når det gjelder å yte hjelp til stadig nye pasientgrupper der man på grunn av hurtig utvikling innen genteknologi kan bestemme genetisk overført sykdomsrisiko. Pasienter med medfødt lang QT-syndrom og deres familier er en gruppe hvor gentesting allerede har betydning for så vel diagnostikk som for forebygging og behandling. I Norge har vi siden 2001 hatt et tilbud om genetisk veiledning og medisinsk-genetisk utredning til disse pasientene og deres familier. Veiledning og oppfølging av pasienter med lang QT-syndrom...

28.05.2009: Biobanken med DNA fra pasienter med malignt melanom er et samarbeid mellom flere forskningsmiljøer. Artikkelen utgår fra et samarbeid mellom melanommiljøene ved Haukeland universitetssykehus og Oslo universitetssykehus ved Rikshospitalet og Radiumhospitalet. Med bistand fra Kreftregisteret er det etablert en biobank med DNA fra pasienter med multiple primære maligne melanomer i hud. Sentrale i prosjektet er professorene Anders Molven og Lars Akslen ved Gades institutt og Haukeland universitetssykehus. Deres grupper har studert biologiske markører og genmutasjoner ved flere kreftformer. Fra...

28.05.2009: Pasienter med multiple primære maligne melanomer i hud kan ha mutasjon i gener som regulerer cellesyklus. Slike mutasjoner er særlig hyppig når nær familie har hatt melanom. Risikoen for kutant malignt melanom er høyere når nære familiemedlemmer eller pasienten selv har hatt malignt melanom tidligere. Dette kan skyldes både ikke-genetiske og genetiske faktorer. Mutasjoner i to gener som regulerer cellesyklus disponerer for melanom: CDKN2A-genet, som koder for tumorsuppressorproteinene p16 INK4a og p14 ARF, og CDK4-genet, som i mutert form fører til tap av CDK4-proteinets evne til å binde p16...

14.05.2009: De fleste som henvises til genetisk veiledning for arvelig kreft takler situasjonen bra. Det betyr ikke at det er uproblematisk for alle. Personer som har opphopning av bryst-, eggstokk- eller tykktarmskreft i familien kan henvises til genetisk utredning og veiledning. Cathrine Bjorvatn ved Universitetet i Bergen ville finne ut hvordan disse menneskene opplever sin situasjon, både før og etter veiledningen. 214 personer besvarte et spørreskjema ved seks ulike tidspunkter før og etter konsultasjonene. – De fleste som kom til oss hadde det rimelig bra, med få symptomer på angst og depresjon og...

30.04.2009: En enkel blodprøve av mor kan erstatte dagens tester for kromosomfeil hos fosteret. Invasive teknikker for å diagnostisere kromosomfeil hos fostre er forbundet med omkring 1 % risiko for abort som følge av inngrepet. I dag tilbys derfor gravide med økt risiko en kombinasjon av ultralydundersøkelse og blodprøve av mor (duo-test) for å avklare situasjonen nærmere. Men et sikkert svar får man kun ved å undersøke kromosommønsteret i en prøve fra morkaken eller fostervannet. En gruppe forskere har utviklet en teknikk der man kan påvise kromosomfeil hos fosteret ved å undersøke foster-DNA i...

18.12.2008: Varianter i interleukin-10-genet er avgjørende for utvikling av ulcerøs kolitt, men ikke for Crohns sykdom. Det viser ny studie. Hensikten med genetiske studier i medisinsk sammenheng er å generere hypoteser for videre studier av biologiske systemer. Nye studier har vist at enkelte av genene som disponerer for Crohns sykdom, også gir økt risiko for ulcerøs kolitt (1). Hvilke faktorer som er av spesifikk betydning for ulcerøs kolitt, har imidlertid vært usikkert. En studie publisert i novembernummeret av Nature Genetics viser nå tydelig at det finnes viktige forskjeller i genetisk risiko mellom...

18.12.2008: Brugadas syndrom ble første gang beskrevet i 1992 og kjennetegnes ved atypisk høyre grenblokk med ST-elevasjon i de høyre prekordiale avledninger i elektrokardiogrammet (EKG), uten at det foreligger strukturell hjertesykdom (1). Til å begynne med ble det antatt å være en meget sjelden tilstand, men etter hvert har man oppdaget det i alle deler av verden, særlig synes forekomsten å være høy i Sørøst-Asia. Tilstanden oppfattes som en viktig årsak til plutselig hjertedød hos unge, åpenbart ellers friske individer (2). Det er derfor innlysende at det er av stor betydning at syndromet er kjent i...

04.12.2008: Norske forskere har bidratt til oppdagelse av tre nye genvarianter som øker risikoen for schizofreni. Forskerne har deltatt i en internasjonal studie som har jaktet på genetisk årsak til schizofreni i en større skala enn noen gang tidligere (1). DNA fra 4 718 pasienter og 41 201 kontrollpersoner ble undersøkt med en ny chipteknikk for å identifisere kopitallsvarianter. Dette er variasjoner i genomets struktur og kan bestå av duplikasjoner (gjentakelser av genkoden) eller delesjoner (deler av genomet er forsvunnet). Det viste seg at mikrodelesjoner på kromosom 1q21.1, 15q11.2 og 15q13.3 var...

04.12.2008: TOP-gruppen utgjør det største psykiatriske forskningsmiljøet i Norge. Tematisk område psykoser (TOP-gruppen) er en tematisk satsing på forskning innen alvorlige psykiske lidelser ved Universitetet i Oslo og universitetssykehus i østlandsområdet. Formålet med TOP-studien er å skaffe kunnskap om hvordan biologiske, psykologiske og miljømessige faktorer spiller sammen i utviklingen av alvorlige psykiske lidelser. Gruppen består av ca. 30 stipendiater, sju postdoktorer og ti seniorforskere. Satsingen ledes av Ole A. Andreassen og omfatter samkjørte forskningsmiljøer innen klinisk praksis (Ingrid...

20.11.2008: Hos pasienter med mutasjoner i K-ras-genet var det ingen effekt av behandling med cetuximab. Cetuximab er et monoklonalt antistoff rettet mot epidermal vekstfaktorreseptor (EGFR). Behandling med dette midlet gir bedre overlevelse og opprettholder livskvaliteten hos pasienter med kolorektalkreft som ikke responderer på kjemoterapi. Det er kjent at mutasjoner i genet K-ras kan påvirke responsen på EGFR-hemmere. Forskerne undersøkte tumorprøver fra 394 pasienter med kolorektralkreft som var blitt randomisert til å få cetuximab samt beste støttebehandling eller kun støttebehandling (1). Det viste...

09.10.2008: Huntingtons sykdom er en autosomalt dominant nevrodegenerativ lidelse karakterisert av ufrivillige bevegelser, personlighetsforandringer og frontalt preget demens (1). Hyppigheten er omkring 1/20 000, og det finnes i Norge rundt 250 registrerte pasienter i aldersgruppen 20 – 94 år. Midlere alder ved diagnosetidspunkt er 40 – 45 år. Det angis at to tredeler får diagnosen når de er mellom 35 år og 55 år – oftest etter flere år med symptomer og funn forenlig med sykdommen. Gjennomsnittlig sykdomsvarighet er ca. 15 år fra diagnosetidspunkt til død. Dette er et tall med betydelig individuell...

11.09.2008: Etter publiseringen av den første versjonen av den humane genomsekvensen vinteren 2001 ble arvematerialet til ulike individer anslått å være 99,9 % likt, mens forskjellene i hovedsak ble tilskrevet enkeltbaseforskjeller i DNA-sekvensen, kalt enkeltnukleotidpolymorfismer (single nucleotide polymorphisms, SNPs) (1). Når genomet til ulike individer sammenliknes, har det i tillegg blitt påvist strukturelle variasjoner, som inkluderer kopitallsvariasjoner, inversjoner og translokasjoner (tab 1). De siste årene er det blitt vist at de strukturelle variasjonene er svært utbredt i det humane genomet...

28.08.2008: Tverrgående furer distalt på fingertuppene er sett hos tre barn med sjeldne, beslektede syndromer. Dette tegnet kan komme til nytte i diagnostikk av sjeldne syndromer. Dysmorfe trekk er viktig i diagnostikk av sjeldne syndromer. Et dysmorft trekk er et uvanlig fysisk trekk uten funksjonell betydning. Mange dysmorfe trekk, slik som firefingerfure og epikantus, ses hyppig hos individer med Downs syndrom, men forekommer også ellers i befolkningen. Hos et barn med kardio-facio-kutant syndrom og hos et annet barn med Costellos syndrom har vi observert en horisontal fure på fingertuppene på en eller...

28.08.2008: Multiple genvarianter påvirker risikoen for osteoporose og brudd, men den kliniske betydningen er ennå begrenset. Risikoen for osteoporose og fraktur påvirkes av beinmassetettheten. Gruppen bak deCODE-initiativet på Island har nylig anvendt ny teknologi som gjør det mulig med en mye tettere kartlegging av genomet (1). Mer enn 300 000 enkeltnukleotidpolymorfismer ble analysert blant postmenopausale kvinner og korrelert til beinmasse og frakturrisiko. Man fant fem polymorfe områder med signifikante assosiasjoner til beinmasse. Disse ble siden bekreftet i referansepopulasjoner fra Island, Danmark...

12.06.2008: Norske forskere har kartlagt årsaken til en form for arvelig psykisk utviklingshemning og epilepsi. Ofte vet man ikke hva som er årsaken til mental retardasjon. Nå har forskere ved Ullevål universitetssykehus og Universitetet i Oslo funnet den arvelige årsaken til et nyoppdaget syndrom som er kjennetegnet av epilepsi, ataksi, mikrokefali og alvorlig mental retardasjon (1). Ved å studere en familie fra Norge over en femårsperiode lyktes det å identifisere mutasjoner i genet SLC9A6. Deretter ble SLC9A6-mutasjoner identifisert også i Sverige, Storbritannia og Sør-Afrika, hos familier med et...