25.05.2021: Hege Thoresen, Terje Simonsen, red. Illustrert farmakologi 4. utg. 392 s, tab, ill. Bergen: Fagbokforlaget, 2020. Pris NOK 649 ISBN 978-82-450-3356-4 I et teori- og begrepstungt fag som farmakologi er det viktig å ha lærebøker på norsk. Den fjerde utgaven av boken Illustrert farmakologi er beregnet på studenter innen helsefag. Boken oppgis å være oppdatert og gjennomrevidert og at den bidrar til rasjonell farmakoterapi. Største endringer siden forrige utgave er at tobindsverket er slått sammen til ett bind og at boken har fått mange flere forfattere. Siden forrige utgave fra 2010/12 er boken...

12.05.2021: Nyutviklete vaksiner mot covid-19 er tatt i bruk i stor skala. Spontanrapporter fra leger om mistenkte bivirkninger har sjelden hatt større betydning. Bare få dager etter de første internasjonale nyhetsoppslagene om alvorlig blodpropp etter vaksinering med AstraZeneca-vaksinen, ble det meldt flere lignende tilfeller i Norge (1, 2). Observante leger reagerte på uventede og alvorlige sykdomsbilder hos i utgangspunktet friske helsearbeidere som nylig var vaksinert. Legene meldte dette som mulige bivirkninger via nettsiden melde.no og tok samtidig direkte kontakt med Legemiddelverket. Etter et...

29.04.2021: Rusrelatert forgiftning er farlig i seg selv og er en markør for risikabel rusatferd. I kohortstudier fra Oslo er det funnet en 5–10 ganger høyere dødelighet enn forventet 5–20 år etter rusrelatert forgiftning, og opptil 30 ganger høyere enn forventet etter opioidforgiftning (1–3). Panoramaet av rusmidler som opptrer ved forgiftning varierer over tid og fra sted til sted (4–6). I nyere tid har vi sett en epidemi av opioidoverdoser og -dødsfall, særlig i USA (6), og økende bruk av potente fentanylderivater (5, 7). Videre har det dukket opp et utall nye rusmidler, gjerne omtalt som nye...

28.04.2021: To unge, friske leger fikk påvist dyp venetrombose henholdsvis 27 og 29 dager etter at de fikk ChAdOx1 nCoV-19-vaksinen fra AstraZeneca. Begge hadde negativ D-dimertest og lav Wells-skår. En kvinne i 30-årene og en mann i 40-årene ble vaksinert mot covid-19 med AstraZeneca-vaksinen (ChAdOx1 nCoV-19). Begge fikk påvist dyp venetrombose henholdsvis 27 og 29 dager etter vaksinasjon. Begge var normalvektige, normalt fysisk aktive og ikke-røykere. De hadde ingen underliggende sykdommer og hadde ikke gjennomgått traume, kirurgi, infeksjon, immobilisering, langvarig flyreise de siste tre månedene...

19.04.2021: Helge L. Waldum The influence of the pharmaceutical industry on medicine, as exemplified by proton pump inhibitors 162 s, ill. Newcastle upon Tyne: Cambridge Scholars Publishing, 2020. Pris GBP 59 ISBN 978-1-5275-5882-3 Helge L. Waldums forskning har gitt viktige bidrag til forståelsen av hvordan mageslimhinnen fungerer. Forskergruppen hans har vært med på å avdekke at langvarig bruk av protonpumpehemmere gir tilbakevendende (rebound) hypersekresjon av magesyre og dermed seponeringsproblemer. Waldum har vært opptatt av at protonpumpehemmerutløst hypergastrinemi kan gi økt risiko for kreft i...

07.04.2021: Steroider er en samlebetegnelse på kortikosteroider, kjønnshormoner og andre steroider. I faglige sammenhenger bør man stort sett unngå å bruke termen steroider. Antakelig skjønte de fleste av Tidsskriftets lesere hvilken behandling det dreide seg om i den korte kasuistikken «Pasient med alvorlig covid-19 behandlet med steroider» (1). Tittelen er likevel ikke presis, for den åpner for at pasienten fikk alt fra D-vitamintilskudd til p-piller. I en annen kasuistikk er tittelen litt bedre: «Kortikosteroider til sykehjemspasienter med covid-19?» (2). Men heller ikke den er entydig. I dagligtalen...

07.04.2021: Mange legemidler som forskrives til eldre pasienter har utilsiktet antikolinerg effekt utover den primære tilsiktede virkningen. Denne effekten kan føre til uheldige bivirkninger, som svimmelhet og hukommelsestap – spesielt hos eldre. Før forskrivning av nye legemidler, er det derfor viktig å vurdere samlet antikolinerg belastning ved hjelp av spesifikke screeningverktøy, som AGS Beers Criteria ® og START- og STOPP-listene. Ved høy antikolinerg belastning bør legemidler byttes ut eller seponeres. Legemidler med antikolinerge egenskaper forskrives regelmessig til eldre og ofte skrøpelige...

07.04.2021: Oppdaterte retningslinjer for både ikke-medikamentell og medikamentell behandling av smerte hos barn og unge er nå tilgjengelig. Norske og internasjonale studier tyder på at barns smertenivå blir undervurdert og at barn blir underbehandlet for sine smerter (1–3). Helsepersonell i og utenfor pediatriske spesialavdelinger har etterlyst trygge retningslinjer, særlig fordi flere legemidler til barn må brukes utenfor myndighetsgodkjenning (off-label) og derfor ikke er omtalt i Felleskatalogen (4). En tverrfaglig redaksjon har utarbeidet oppdaterte retningslinjer for både ikke-medikamentell og...

16.03.2021: Legemiddelavvik ( medication errors) forekommer i alle ledd i helsetjenesten. I sykehus kan avvik skje både i forbindelse med ordinering, istandgjøring (dispensering) og utdeling (administrering) av legemidler. Både nasjonalt og internasjonalt er forebygging av legemiddelavvik et prioritert område (1, 2). Avhengig av hvordan begrepet er definert og studiene utført, vil forekomsten av legemiddelavvik i sykehus variere (3, 4). I systematiske oversiktsartikler er det rapportert om avvik ved gjennomsnittlig 7 % av alle ordineringer (3) og inntil 20 % av tilfellene av istandgjøring og utdeling av...

22.02.2021: Et barn i sen barnehagealder ble brakt til sykehus grunnet uforklarlig endret adferd. Symptomene var forbigående, og flere mulige differensialdiagnoser ble vurdert. Endelig diagnose ble først fastsatt dagen etter innkomst, på bakgrunn av utvidede laboratorieprøver. En tidligere frisk gutt i sen barnehagealder ble innlagt på sykehus fordi han hadde påfallende oppførsel, var fraværende i blikket og hadde sluttet å snakke. Gutten var hyperaktiv og agitert da han ble hentet i barnehagen. Barnehagen hadde hatt en ekstra lang dag med bytur og påfølgende pizzamåltid for alle barna, og foreldrene...

09.02.2021: Biologiske legemidler med monoklonale antistoffer har lange generiske navn som kan virke kompliserte og forvirrende. Pasienter med inflammatorisk sykdom i tarm, ledd eller hud blir i økende grad behandlet med biologiske legemidler (1). Dette dreier seg i hovedsak om monoklonale antistoffer rettet mot sentrale punkter i inflammatoriske prosesser. Det finnes også monoklonale antistoffer mot kreft, infeksjoner og kardiovaskulære sykdommer. Monoklonale antistoffer er store og komplekse molekyler med affinitet til spesifikke molekylære strukturer, slik som tumornekrosefaktor, cytokiner eller...

26.01.2021: Hvorfor forsvinner leger fra basalmedisinske, akademiske stillinger ved universitetene? Medisinstudentene taper på at manglende satsing gjør universitetsstillingene til en lite attraktiv karriereveg for leger. Medisinske basalfag utgjør en stor og viktig del av medisinutdanningen. Forståelse av basale mekanismer innen forskjellige fag som biokjemi, fysiologi og farmakologi er sentralt innen kliniske fagfelt. Det gir grunnleggende forståelse av sykdomsmekanismer og av hvordan fremtidige leger best kan behandle sine pasienter. Da vi studerte i Tromsø og Århus for mindre enn ti år siden, var...

09.11.2020: Flere enn hver tiende nordmann bruker nå protonpumpehemmere. Langvarig bruk ser ut til å være forbundet med sykdom og død, og vi mener at overforbruket av protonpumpehemmere er i ferd med å bli et folkehelseproblem. Antallet brukere av protonpumpehemmere har økt kontinuerlig så lenge data fra Reseptregisteret har vært tilgjengelige, dvs. fra og med 2004 (figur 1) (1). I 2019 hentet mer enn 10 % av befolkningen minst én resept på protonpumpehemmere, og i aldersgruppen over 75 år mer enn 25 %. Kontinuerlig bruk er mest vanlig blant de eldste i befolkningen, som i gjennomsnitt får utlevert fire...

26.10.2020: En mann i 50-årene ble brakt bevisstløs til akuttmottaket, hvor det ble påvist forhøyet osmolalt gap og aniongap. Pasientens promille på 2,1 kunne forklare det forhøyede osmolale gapet, men neppe bevisstløsheten eller det økte aniongapet. Årsaken til bevissthetstapet ble påvist først fire timer etter innleggelse, og det kliniske bildet var atypisk. En mann i 50-årene ble funnet bevisstløs utendørs. Ambulansen ankom fire minutter etter varsling, og pasienten hadde da GCS-skår (Glasgow Coma Scale) på 3, snorkende respirasjon, normal respirasjonsfrekvens (18 pust/min) og ikke målbar SpO 2. Han...

26.10.2020: En gentest før oppstart av behandling med fluoropyrimidiner kan redusere risikoen for alvorlig toksisitet. Fluoropyrimidiner brukes i behandling av flere kreftformer, blant annet kolorektal-, hode/hals- og brystkreft. Legemiddelgruppen omfatter 5-fluorouracil (5-FU), kapecitabin og tegafur. 10–30 % av pasientene som behandles med fluoropyrimidiner, opplever behandlingsrelatert toksisitet. Vanlige bivirkninger er diaré, myelosuppresjon og hånd-fot-syndrom. Hos 0,5–1 % av pasientene er bivirkningene dødelige (1). European Medicines Agency (EMA) har nylig kommet med retningslinjer om at alle...

22.10.2020: Forskrivning av legemidler med naltrekson til vektreduksjon er økende. Dette kan ha betydelige konsekvenser ved behov for opioidanalgesi. Naltrekson er en opioidantagonist som, i motsetning til nalokson, har god oral biotilgjengelighet (1). I Norge har preparatet vært registrert til bruk ved opioid- eller alkoholavhengighet, men forskrives også til bruk utenfor godkjent bruksområde (off-label) ved et utall ulike indikasjoner (2). Dette til tross for at dokumentasjonen av effekt er variabel. Ved sistnevnte type forskrivning brukes vanligvis doser i intervallet 3–5 mg, såkalt lavdose naltrekson...

28.09.2020: Det er viktig å kjenne til alle mulige årsaker til funn av rusmidler i urin. I denne artikkelen vil vi presentere hvordan bruk av legemidler som inneholder amfetamin og morfin, kan lede til uventede analysefunn som ikke trenger å skyldes sidemisbruk. Tidligere ble rusmiddelanalyse i urin i sykehus oftest gjort med uspesifikke immunologiske metoder, men de senere år har spesifikke kromatografiske metoder i større grad tatt over, noe som har gitt mulighet for å påvise stoffer som er til stede i lave konsentrasjoner. Hos pasienter som bruker legemidler, kan utslag på slike rusmiddelanalyser...

28.09.2020: Antibiotikaresistens er en av de alvorligste truslene mot folkehelsen. Det utvikles få nye antibiotika, og resistensproblemene øker. Rasjonell bruk av eksisterende antibiotika blir derfor stadig viktigere. Antibiotikabruk som er basert på kunnskap om preparatenes farmakokinetiske og farmakodynamiske egenskaper, vil oftest gi bedre behandlingseffekt og kan også bidra til å redusere resistens og gi mindre bivirkninger. Optimal dosering av antibiotika er viktig for å oppnå best mulig effekt og minske risikoen for bivirkninger. Valg av doseregime kan også påvirke resistensutvikling hos bakterier...

25.09.2020: Hurtigtester er en kilde til feil og misforståelser i oppfølgingen av rusmiddelbruk. Det finnes en rekke hurtigtester for rusmiddelanalyser. Felles for disse er at de baserer seg på uspesifikke immunologiske analyseprinsipper. Fordelen er raske svar, vanligvis i løpet av 5–10 minutter. Testene er imidlertid beheftet med flere begrensninger, blant annet stor risiko for både falskt positive og falskt negative resultater, risiko for brukerfeil og begrensninger i analyserepertoar. Dette er tidligere omtalt i Tidsskriftet og har vært et vedvarende fokusområde i informasjonsarbeid og...

07.09.2020: Termene antiepileptika, antikonvulsiva og refraktær epilepsi er upresise og bør erstattes av moderne betegnelser. Medisinsk fagterminologi endres i takt med økt viten (1). Månesyke som betegnelse på epilepsi er for lengst forlatt. Pasientene er ikke spesielt anfallsutsatte ved fullmåne. Betegnelsen fallesyke er også forlatt. Vi vet nå at under halvparten av epileptiske anfall er forbundet med fall (2). Internasjonal utvikling Fagtermene vi bruker, bør være mest mulig presise og speile dagens kunnskap. Legemidler brukt mot epilepsi har lenge vært kalt antiepileptika. Denne betegnelsen gir...

29.06.2020: Bruken av benzodiazepiner har økt kraftig siden de først ble syntetisert i 1950-årene og etter hvert erstattet barbiturater og andre sove- og angstdempende midler (1). 6 % av den norske befolkningen fikk forskrevet minst ett benzodiazepin i 2008 (2). Fra 1990-årene har z-hypnotika, som zopiklon (Imovane, Zopitin) og zolpidem (Stilnoct), overtatt ved søvnvansker (3). Benzodiazepiner og z-hypnotika er kjemisk ulike, men virker begge ved å øke effekten av nevrotransmitteren gammaaminosmørsyre (GABA) på GABA A-reseptorer i hjernen. Dermed reduseres nevronets eksitabilitet, med hypnotisk...

29.06.2020: Gammahydroksybutyrat (GHB) og de nære slektningene gammabutyrolakton (GBL) og 1,4-butandiol (BD) er forholdsvis nye rusmidler i Norge. De dukket først opp i 1980-årene (1). I 2014 oppga 1,7 % i aldersgruppen 16–30 år å ha brukt GHB én eller flere ganger (2). Ved Legevakten i Oslo økte antallet GHB-forgiftninger med 148 % fra 2008 til 2012 (3). Som rusmiddel inntas GHB, GBL og BD hovedsakelig peroralt i væskeform (1). GBL og BD omdannes til GHB i kroppen. GHB har en doseavhengig sentraldempende effekt og gir i lave doser eufori, forvirring, svimmelhet og somnolens. Effektene inntrer 15–20...

29.06.2020: Opphoping av lipoproteiner i åreveggen er en av de viktigste årsakene til utvikling av aterosklerose. Hemming av denne type bindinger kan potensielt begrense mengden av lipoproteiner som akkumuleres i åreveggen. Hjerte- og karsykdommer gir flest dødsfall i verden (1). Det forskes mye på opphoping av lipid i plakk, aktivering av immunceller og hvilken rolle inflammasjon og betennelser spiller i utvikling av hjerte- og karsykdommer. Betydningen av ekstracellulær matriks har derimot fått liten oppmerksomhet. Forekomsten av hjerte- og karsykdommer har gått ned i Norge siden begynnelsen av 1970...

04.06.2020: I tråd med bivirkningsregistrerforskriften blir nå meldeplikten utvidet, slik at den også omfatter annet helsepersonell enn leger og tannleger. Dette innebærer et behov for undervisning. Helsepersonell som yter tjenester som omfattes av apotekloven, folkehelseloven, helse- og omsorgsloven, legemiddelloven, smittevernloven, spesialisthelsetjenesteloven eller tannhelsetjenesteloven, vil ifølge ny forskrift gjeldende fra 1. januar 2020 ha meldeplikt for alvorlige bivirkninger (1). Bivirkninger klassifiseres som alvorlige når hendelsen har medført livstruende sykdom eller død, sykehusopphold eller...

25.05.2020: Nøytropeni og agranulocytose hører til de mest alvorlige og fryktede bivirkningene av antipsykotika. Hos pasienter som rammes, er det risiko for både infeksjon og forverring av den psykotiske grunnlidelsen, da nøytropeni og agranulocytose ofte krever seponering av den antipsykotiske behandlingen. Årsaken er trolig multifaktoriell. Når pasienter som behandles med antipsykotika får feber eller andre infeksjonssymptomer, bør nøytropeni vurderes som differensialdiagnose. Hematologiske bivirkninger kan forekomme ved bruk av en rekke legemidler, og er også velkjente ved bruk av antipsykotika (1). I...

22.05.2020: Legemiddelanalyser der pasienten er sin egen kontrollgruppe, er godt egnet for persontilpassing av legemiddelbehandling. Det har lenge vært enighet om viktigheten av legemiddelanalyser der det er anerkjente terapeutiske referanseområder. Dette gjelder litium, digoksin, antiepileptika og ikke minst immunsuppresive legemidler hos organtransplanterte. Hovedårsaken er den store farmakokinetiske variasjonen man finner mellom individer, som i høy grad påvirker legemiddelomsetningen (1–3). I studier i farmasøytisk industri bruker man «tilnærmet like» forsøkspersoner med omtrent samme kroppsvekt, men...

16.03.2020: Arnulf Kolstad, Ragnfrid Kogstad, red. Medikalisering av psykososiale problemer 284 s, tab, ill. Oslo: Abstrakt forlag, 2019. Pris NOK 397 ISBN 978-82-7935-396-6 Denne boken oppfattes ikke som en balansert fremstilling av den faglige debatten rundt bruk av legemidler i behandling av psykiske lidelser. På omslaget skriver forlaget at boken «handler om historiske, sosiale og kulturelle årsaker til den økende medikaliseringen vi opplever, om utviklingen i forbruket av psykofarmaka, forskningen på virkningen av ulike typer psykofarmaka og menneskerettslige konsekvenser av at medisinering, til...

06.03.2020: Utviklingen av nye legemidler basert på nye molekylære mekanismer er ofte finansiert av det offentlige, viser en studie. Det er en vanlig forestilling at grunnforskning ofte blir finansiert av det offentlige, mens klinisk legemiddelutprøving blir finansiert av legemiddelindustrien. Legemiddelfirmaer hevder ofte at det er kostbart å gjennomføre kliniske studier, og at nye legemidler derfor må prises høyt. I en ny studie som er publisert i The BMJ, ble finansieringskilden til patenter på nye legemidler som ble godkjent av amerikanske legemiddelmyndigheter i perioden 2008–17, undersøkt (1). 248...

03.03.2020: Bremsemedisinene er ikke så effektive som det gis inntrykk av. Legemiddelfirmaer kjøper innflytelse i behandlingen av multippel sklerose. Da Beslutningsforum høsten 2019 vedtok begrensninger i bruken av såkalte bremsemedisiner mot multippel sklerose (MS), fikk de sterk kritikk fra industri, nevrologer og MS-forbundet (1–3). Multippel sklerose er en autoimmun sykdom og bremsemedisinene har effekt ved å hemme immunforsvaret. Jeg vil hevde at bremsemedisinene ikke er så effektive som industrien antyder, og at nevrologer påvirkes av legemiddelfirmaer. Ett eksempel på kjøp av innflytelse ser vi i...

24.02.2020: Swanil Gupta, Rebecca Miller, John D. Cahill Deprescribing in Psychiatry 247 s, tab, ill. Oxford: Oxford University Press, 2019. Pris GBP 33 ISBN 978-0-19-065481-8 Avmedisinering er både en metode og en filosofi. Som metode er det en planmessig prosess der uhensiktsmessige legemidler trappes ned og/eller seponeres for å forebygge alvorlige bivirkninger og gi bedre helse og livskvalitet. Den teoretiske begrunnelsen er at multimorbiditet, polyfarmasi og redusert organfunksjon kan endre legemidlers nytte–risiko-profil slik at midlene gjør mer skade enn gagn. Metoden har blitt tatt i bruk særlig...