25.06.2013: Krystyna Sandvik stiller et interessant spørsmål om økningen i s-ferritin kan skyldes en akuttfasereaksjon forårsaket av toksiske reaksjoner i tarmen som er utløst av jerntabletter. Det forutsetter i så fall at akuttfasereaksjonen har en styrke og varighet som er stor nok til å stimulere syntese av ferritin og gi en forbigående økning av s-ferritin. Alvorlighetsgraden vurderes ut fra det kliniske bildet med feber som et viktig symptom, og om det er økning av andre akuttfasereaktanter, særlig CRP (1). I vår studie var de kliniske bivirkningene av det milde slaget i form av obstipasjon, diaré og...

11.06.2013: Oppfatningen at postmenopausal hormonterapi beskytter mot koronar hjertesykdom ble i 2002 snudd på hodet av nye forskningsresultater. Slik behandling gir økt – ikke mindre – risiko for hjertesykdom. Hvordan kunne dette skje? I sin bok The structure of scientifc revolutions fra 1962 hevdet vitenskapsteoretikeren Thomas Kuhn at forskning hovedsakelig skjer innenfor et forskningsparadigme der alle resultater fortolkes i lys av dette – funn som ikke passer inn i paradigmet kalte han anomalier (1). Dersom det oppstår for mange anomalier, vil det skje en omveltning (revolusjon) der det gamle...

23.04.2013: Lavt inntak av jern er en vanlig årsak til små jernlagre og jernmangel (1). Kvinner er mer utsatt enn menn på grunn av jerntap ved menstruasjonsblødninger og svangerskap. To norske studier har vist at kvinner i aldersgruppen 20 – 55 år har små jernlagre, med en gjennomsnittsverdi for s-ferritin på rundt 30 μg/l, og at vel en femdel lider av jernmangel, definert som tomme jernlagre med s-ferritin < 15 μg/l (2, 3). Dette gir økt risiko for jernmangelanemi. Hos menn og hos kvinner etter menopausen er sykdom som fører til nedsatt jernabsorpsjon og blødning fra mage-tarm-kanalen en viktig årsak til...

19.03.2013: Hovedhensikten med oversiktsartikkelen var å informere om nytteverdi og svakheter ved ulike analyseparametere i forbindelse med jernmangel, med særlig fokus på ulike beslutningsgrenser for ferritin. Fredrik Schjesvold og medarbeidere påpeker i sin kommentar at artikkelen generelt, og flytdiagrammet i figur 1 spesielt, ikke tar hensyn til andre årsaker til anemi enn jernmangel. Det nevnes som eksempel at det ikke er tatt med påvisning av hematologiske årsaker til anemi og hemolytiske anemier. Det er helt riktig at disse forholdene ikke er nevnt spesifikt eller diskutert i artikkelen. Bakgrunnen...

19.03.2013: Norske forskere har utviklet en musemodell for myelomatose. En forskerlinjestudent er førsteforfatter. Myelomatose rammer rundt 350 mennesker årlig i Norge, og det finnes ingen kurativ behandling. Musemodeller er mye brukt for å studere hvordan kreft virker på kroppen og hvordan immunforsvaret responderer. Det finnes flere modeller for myelomatose, men de fleste av disse kommer til kort på ett eller flere områder, f.eks. fordi musestammer er vanskelig tilgjengelige, fordi man ikke kan følge tumorveksten underveis eller fordi sykdommen ikke likner myelomatose hos mennesker. En veletablert...

19.02.2013: En nyoppdaget signalmekanisme knyttet til adhesjonsproteinet E-selektin kan påvirke beinmargsstamcellenes evne til å overleve cellegiftbehandling og bestråling. Stamceller finnes i cellulære nisjer, der nisjecellene regulerer stamcellenes celledeling, selvfornyelse og differensiering. Ved knoklenes indre overflate er stamcellene lokalisert nær osteoblaster og deler seg sjelden. Stamceller som er lokalisert nærmere margens blodårer, der de påvirkes sterkere fra andre nisjeceller, deler seg hyppigere. I omfattende museeksperimenter har man nå funnet at E-selektin på blodårenes endotelceller kan...

22.01.2013: En kvinne i 50-årene hadde i mange år hatt jernmangelanemi på grunn av uforklart stort tap av jern i urin (1). Hun hadde fått blodoverføringer og intravenøst jerntilskudd i 15 år, sist i form av jern(III)karboksymaltose i større doser. Kvinnen utviklet så gradvis økende smerter fra korsryggen ut i begge glutealregioner. Blodprøver viste normalt kalsium-, lavt fosfat- og forhøyet ALP-nivå, PTH i øvre normalområde, normale 25-OH-vitamin D og 1,25(OH)2-vitamin D-verdier. MR-undersøkelse (STIR-sekvens) viste høysignalforandringer i begge sakralvingene og etter hvert på ileumsiden, tydende på...

22.01.2013: Om lag 15 % av norske kvinner i fertil alder lider av jernmangel (ferritinnivå < 12 μg/l), og 3 % har manifest jernmangelanemi (1). Hos norske barn er det påvist jernmangelanemi hos 10 % av ettåringer (hemoglobinnivå < 11 g/100 ml, ferritinnivå < 15 μg/l) (2). Hos gravide er prevalensen av anemi på omkring 25 % (Hb < 11 g/100 ml) (3) i den vestlige verden, og over halvparten har jernmangel (4). Jernmangel og jernmangelanemi er et uttrykk for underliggende sykdom – inntil det motsatte er bevist. Det kan være tilstander som gir nedsatt absorpsjon av jern eller økt tap i form av blødning. Det er...

11.12.2012: En mann i 50-årene ble innlagt med akutt myelomonocyttleukemi. Han fikk standard induksjonsbehandling og ytterligere tre induksjonskurer, med langvarig beinmargssvikt. Det ble gitt bredspektret antimikrobiell dekning under hele aplasiperioden. Etter tre måneder med langvarig beinmargssvikt utviklet han lungeinfiltrater. En bronkoalveolær lavage avdekket ingen mikrobielle agenser. Kort tid etter utviklet han høyresidig hemiparese og afasi. CT-undersøkelse viste akutte infarkter flere steder i venstre hjernehalvdel. De nevrologiske symptomene tiltok, og pasienten døde to dager senere...

18.09.2012: Myelodysplastisk syndrom er en samlebetegnelse for flere klonale, premaligne eller maligne beinmargssykdommer med modningshemmet hematopoese og cytopeni i perifert blod (1). Medianoverlevelsen avhenger av hvilken undergruppe pasienten tilhører og av risikoskår. Dødsårsaken er ofte utvikling av akutt leukemi eller direkte komplikasjoner til beinmargssvikt (1). Multitransfusjon og modningshemmet erytropoese kan føre til jernakkumulering (2). Kiarash Tazmini og medarbeidere gir en lærerik beskrivelse av alvorlige kliniske manifestasjoner av dette. De omtaler en pasient med en prognostisk relativt...

18.09.2012: En kvinne i 70-årene ble innlagt i sykehus med nedsatt allmenntilstand, aktivitetsdyspné og generaliserte kroppssmerter, spesielt uttalt i leggene. I forløpet utviklet pasienten svikt i flere organsystemer. Pasienten hadde kjent myelodysplastisk syndrom (MDS) i form av ringsideroblastanemi (RARS) uten blastøkning, påvist ti år tidligere. Foruten laktoseintoleranse var hun ellers somatisk frisk. Hun hadde gått regelmessig til kontroll ved hematologisk avdeling ved universitetssykehuset omtrent hver 4. uke de siste åtte årene før den aktuelle innleggelsen. På grunn av hyperglykemi påvist ved en...

21.08.2012: En tidligere frisk kvinne i 40-årsalderen hadde fra dagen før innleggelsen morgenhodepine og oppkast. Hun var ikke-røyker og brukte ingen medisiner eller hormoner. Innleggelsesdagen utviklet hun akutt parese i venstre ansiktshalvdel, venstresidig armparese og dysartri. Hun hadde forbigående rykninger i venstre ansiktshalvdel. Cerebral CT utført ved lokalsykehuset viste en høyattenuerende lesjon i høyre temporoparietallapp (bilde kun på nett). D-dimer var 0,8 mg/l (normalt < 0,4). Man mistenkte vaskulær hendelse i høyre hemisfære. Cerebral MR-venografi ved universitetssykehuset dagen etter...

12.06.2012: Kunnskap om signalvegar i leukemiceller kan bidra til å optimalisere prognose og behandling. Pasientar med akutt myelogen leukemi (AML) har ofte dårleg prognose til tross for intensiv behandling. Håkon Reikvam har i doktoravhandlinga si undersøkt korleis intracellulære signalvegar og ekstracellulære signalmolekyl kan gje informasjon om prognose og gje grunnlag for ny behandling. Metalloproteinasar og inhibitorane deira er ekstracellulære molekyl som regulerer angiogenese (nydanning av blodkar). Angiogenese er viktig for utviklinga av akutt myelogen leukemi. – Vi fann at AML-celler frå...

12.06.2012: Støtteceller i beinmargen skiller ut cystein som beskytter kronisk lymfatisk leukemi-celler mot behandlingsindusert celledød. Kronisk lymfatisk leukemi (KLL) er vanskelig å behandle til tross for at isolerte leukemiceller er svært sensitive for medikamenter som gir økt oksidativt stress. Zhang og medarbeidere har nå funnet at slike celler i liten grad selv syntetiserer cystein, forløperen for glutation, en viktig antioksidant i celler (1). Beinmargens støtteceller, stromacellene, beskytter KLL-cellene mot oksidativt indusert celledød ved å produsere og skille ut cystein som kan tas opp i KLL...

29.05.2012: Kvinna kontakta lege fordi ho var plaga av hovudverk, uklart syn og utslett. Ho fekk påvist sekundær hyperlipidemi og erytrocytose. Behandling med cellegift førte til normalisering av lipidverdiane, medan kirurgisk behandling gav tilbakegang av erytrocytosen. Ei kvinne i 50-åra vart av fastlegen sendt til utgreiing ved medisinsk poliklinikk ved eit universitetssjukehus på grunn av eit samansett sjukdomsbilete. Ho hadde fjerna uterus pga. myom og fått diagnosen diskoid lupus med trombocytopeni seks år tidlegare. Hemoglobinnivået hadde i fleire år vore rundt 18 – 19 g/100 ml. Ho hadde i lang tid...

29.05.2012: Ved omfattende dyp venetrombose kan tilleggsbehandling med kateterbasert trombolyse gi færre kroniske plager i beinet. Derfor mener vi at voksne med akutte tromboser i bekkenet og øvre del av låret og lav blødningsrisiko bør vurderes for denne typen behandling. Posttrombotisk syndrom er en kronisk tilstand som utvikles gradvis etter en dyp venetrombose. Tilstanden er karakterisert av hevelse, sprengnings- og tyngdefornemmelse, hudforandringer og i verste fall venøs sårdanning. Selv etter godt gjennomført standardbehandling med antikoagulasjon og kompresjonsstrømper utvikler minst én av fire...

15.05.2012: Pasienter med alvorlig hemofili B er avhengige av regelmessig tilførsel av faktor IX. En ny studie tyder på at genterapi kan være et alternativ for disse pasientene. Hemofili B er en blødersykdom med kjønnsbundet arvemønster. Sykdommen kan føre til hyppige blødninger og artropatier. Seks pasienter med alvorlig hemofili B (faktor IX-aktivitet < 1 % av normale verdier) ble inkludert i studien, som var en kombinert fase 1- og fase 2-studie (1). Pasientene fikk genoverføring i form av kun én intravenøs injeksjon av adenovirusassosiert virusvektor som uttrykte faktor IX. Pasientene fikk henholdsvis...

30.04.2012: Diagnostikk og behandling av anemi ved systemsykdommer kan være utfordrende. Vi presenterer sykehistorien til en kvinne med anemi som viste seg å ha flere ulike årsaker. Et stort transfusjonsbehov ble markant redusert ved behandling med somatostatin. Pasienten var i slutten av 60-årene da hun ble henvist fra fastlegen til hematologisk avdeling på grunn av alvorlig anemi med hemoglobin 7,8 g/100 ml (11,7 – 15,2 g/100 ml). Den uttalte anemien hadde utviklet seg langsomt over det siste halve året, og eneste symptom var anemirelatert tretthet. Hun hadde ikke organspesifikke symptomer og hadde ikke...

30.04.2012: Hos pasienter som har flere udiagnostiserte sykdommer samtidig, kan diagnostikken være vanskelig. Dersom symptomer og funn ved disse sykdommene er identiske eller overlapper, blir utfordringen ekstra stor. Svein-Oskar Frigstad og medforfattere gir en lærerik beskrivelse av en slik situasjon. De omtaler en person med to sykdommer: autoimmun hemolytisk anemi av varmeantistofftype og kronisk autoimmun hepatitt. Da hun på ny utviklet sykdom med anemi som klinisk presentasjon, var det nærliggende å tenke på eksaserbasjon av den autoimmune hemolysen. Det forelå imidlertid en tredje tilstand...

17.04.2012: Interleukin-2 i lave doser øker antall regulatoriske T-celler. Dette kan ha betydning for pasienter med kronisk transplantat-mot-vert-sykdom. Dysfunksjon av regulatoriske T-celler (Treg-celler) er påvist ved flere inflammatoriske sykdommer, bl.a. kronisk transplantat-mot-vert-sykdom. Interleukin-2 er viktig for Treg-cellenes vekst, overlevelse og aktivitet. Dette er bakgrunnen for en fase 1-studie for å undersøke om interleukin-2 i lave doser kan øke antall Treg-celler og redusere symptomene på kronisk transplantat-mot-vert-sykdom (1). 28 av 29 pasienter med kronisk transplantat-mot-vert...

27.03.2012: Nedgangen i antall tilfeller av malaria i Norge kan øke faren for sen diagnose og suboptimal terapi. Artemisininer bør vanligvis være førstevalg i behandlingen. Som følge av målrettet global innsats har det i de senere år vært en gunstig utvikling både når det gjelder antall tilfeller av malaria og dødelighet av sykdommen. Allikevel regner WHO med at den i 2010 rammet 216 millioner mennesker og førte til 655 000 dødsfall (1). Også i Norge og andre europeiske land har antallet tilfeller av importert malaria falt de senere år (2, 3). Statistikk fra Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS)...

24.01.2012: Selv om risikoen for blodpropp er lav, er det flere som blir rammet etter bruk av p-piller som inneholder gestagenene drospirenon, desogestrel og gestoden enn etter bruk av p-piller med levonorgestrel. Frem til midten av 1990-årene oppfattet man østrogenkomponenten som det farlige virkestoffet i p-pillene. Denne oppfatningen ble modifisert i 1995, da man fant at p-piller som inneholdt gestagenene desogestrel og gestoden fordoblet risikoen for blodpropp sammenliknet med p-piller som inneholdt gestagenet levonorgestrel. Tilsvarende skjedde kort tid etter at p-pillen med gestagenet drospirenon...

29.11.2011: Utredning av vedvarende feber og forhøyet senkningsreaksjon er en vanlig problemstilling ved en indremedisinsk avdeling. Infeksjoner, autoimmune sykdommer og maligne sykdommer er de vanligste årsakene. En middelaldrende norsk mann ble elektivt henvist til medisinsk avdeling ved lokalsykehuset for utredning av vedvarende feber rundt 38 – 38,5 °C. I omtrent seks uker hadde han hatt frysninger, nattesvette, slapphet og muskel-/skjelettsmerter. I samme periode hadde han hatt et ufrivillig vekttap på 3 – 4 kg. Pasientens primærlege hadde funnet forhøyet senkningsreaksjon (SR) på 76 mm/t (0 – 20 mm...

29.11.2011: Kreftformer som utgår fra beinmargens celler, avspeiler som oftest sine normale opphav. Siden blodkreft nettopp følger blodet og vanligvis ikke bryter bestemte anatomiske grenser i sin vekst, er det funnet av monoklone celler som gir oss den endelige kreftdiagnosen. Ved lymfatiske maligniteter kan monoklonalitet påvises direkte ved genanalyse av T-cellereseptor eller i B-cellenes gen som koder for immunglobulin. Indirekte kan en monoklonal T-celle- eller B-cellesykdom påvises ved analyse av overflatemarkører (immunfenotype), og typisk for en del B-cellesykdommer er utskilling av paraproteiner...

29.11.2011: Ulykken i Fukushima-kraftverket i Japan i 2011 er den nest største kjernekraftverkulykken i historien. I likhet med Tjernobyl-ulykken er den blitt klassifisert til den høyeste alvorlighetsgraden på International Nuclear Event Scale. Heldigvis kan det i dag konkluderes med at følgene ble langt mindre alvorlige enn det vi så etter Tsjernobyl-ulykken. Den biologiske effekten av en stråledose måles i sievert (Sv), mens strålenivåer ofte angis som doserater, som er stråledoser per tidsenhet. Bakgrunnsstrålingen er i Norge omtrent 2 – 3 mSv/ år, det vil si gjennomsnittlig 0,25 – 0,35 µSv/time...

01.11.2011: Tilleggsbehandling med thalidomid gir økt overlevelse hos pasienter med myelomatose, viser metaanalyse ledet av norske forskere. I 1999 ble det vist at thalidomid kunne være effektivt hos opptil 30 % av pasienter med tilbakefall etter myelomatose. Dette noe overraskende funnet førte til at det ble utført flere randomiserte studier for å sammenlikne melfalan/prednison med melfalan/prednison/thalidomid som førstelinjebehandling ved myelomatose. En nordisk studie av 362 pasienter viste at thalidomid ga en økning i antall gode responser, men ikke økt overlevelse (1). At man ikke oppnådde økt...

23.08.2011: Transdermal østrogensubstitusjon er ikke forbundet med økt risiko for residiv av venøs trombose. Peroral østrogensubstitusjonsbehandling hos postmenopausale kvinner gir økt risiko for venøs trombose. Dette synes ikke å være tilfellet med transdermal behandling. Nå har franske forskere undersøkt hvilken effekt administrasjonsmåten har for risikoen for residiv av venøs trombose hos postmenopausale (1). Studien omfattet 1 023 postmenopausale kvinner med bekreftet førstegangs venøs trombose. Oppfølgingstiden var i gjennomsnitt 79 måneder etter avsluttet antikoagulasjonsbehandling. Residiv forekom...

01.07.2011: En 61 år gammel kvinne fikk brystsmerter og forbigående synstap, deretter vansker med bruk av høyre arm og taleforstyrrelser. Tilbakevendende arteriovenøse tromboser gjorde henne i løpet av fem måneder til en dement og pleietrengende pasient. En 61 år gammel kvinne hadde migrene med visuell aura med siste anfall ca. ett år før den aktuelle innleggelsen. Fra 15-årsalderen røykte hun ca. 15 sigaretter daglig. En uke før den aktuelle innleggelsen fikk hun brystsmerter som strålte ut mellom skuldrene og synstap på høyre øye som varte i 5 – 10 minutter. To dager senere oppsøkte hun kiropraktor på...

08.04.2011: Det er hensiktsløst å teste gravide for faktor V Leiden-mutasjonen eller protrombin G20210A-mutasjonen. Det viser en norsk studie av svangerskapsrelatert venøs trombose. Gravide har økt risiko for venøs trombose. Faktor V Leiden-mutasjonen og protrombin G20210A-mutasjonen er de to vanligste genetiske risikofaktorene for venøs trombose. Vi har undersøkt om disse genetiske variantene øker risikoen for svangerskapsrelatert venøs trombose og om det ville være hensiktsmessig å analysere dem hos gravide (1). Studien omfattet 377 155 kvinner som fødte i perioden 1990 – 2003, der 559 kvinner fikk...

08.04.2011: Behandling med metenamin (Hiprex) mot urinveisinfeksjon hos porfyripasienter kan føre til at akutte anfall og akutt porfyrisykdom overses. Porfyri er fellesbetegnelse for sykdommer som skyldes forstyrrelser i danningen av hem. Hyppigst av de akutte porfyrier er akutt intermitterende porfyri, mens hereditær koproporfyri og porphyria variegata er sjeldnere. Disse porfyriene har ofte akutte symptomer i form av anfall med smerter, hyppigst i abdomen, men også i rygg og ekstremiteter, samt pareser og psykiatriske symptomer. Anfallene kan være livstruende, spesielt om de ikke blir erkjent eller...