24.03.2025: I 2024 var det 100 år siden den tyske psykiateren Hans Berger foretok den første registreringen av cerebral aktivitet hos mennesket. Han kalte metoden elektroencefalografi, forkortet EEG. I dag har EEG en helt sentral plass innen epilepsiutredningen, inkludert utredning for epilepsikirurgi, søvndiagnostikk og monitorering av cerebral aktivitet på nevrointensiv- og neonatalavdelinger. Kunnskapen om hjernens oppbygning og funksjon var i tidligere tider svært begrenset. Eksempelvis trodde grekeren Hippokrates (ca. 460–370 fvt.) at hjernen var en slimproduserende kjertel, mens den innflytelsesrike...

13.03.2025: En ny evidensbasert tverrfaglig veileder om screening, behandling og oppfølging av hofter hos nyfødte er publisert. Hofteleddsdysplasi kjennetegnes av en grunn eller dysplastisk hofteskål, noe som øker risikoen for utvikling av hofteleddsluksasjon, tidlig artrose og betydelig funksjonstap. Alvorlighetsgraden varierer fra et stabilt, velformet ledd med beskjedne morfologiske forandringer til total luksasjon. Tilstanden affiserer 2–3 % av alle nyfødte (1). Om lag en fjerdedel av pasienter under 40 år som får innsatt totalprotese i hofteleddet, har en underliggende hofteleddsdysplasi (2). Tidlig...

12.03.2025: Politiske og medisinske beslutninger om å innskrenke tilgangen til pubertetsutsettende behandling til transungdom ignorerer det viktigste primære utfallsmålet. Helsemyndighetene i Norge og i flere andre land har den siste tiden strammet inn tilgangen til pubertetsutsettende behandling for transungdom (1). Dette er en direkte følge av arbeidet til en gruppe ledet av Hilary Cass som ble nedsatt av The National Health Service (NHS) i England. I sin rapport konkluderte Cass at det mangler dokumentasjon for effekten av pubertetsutsettende behandling for ungdom diagnostisert med kjønnsinkongruens (2...

24.02.2025: Ved akutt leukemi hos barn har blinatumomab i kombinasjon med kjemoterapi bedre effekt og mindre bivirkninger enn kjemoterapi alene. Akutt lymfatisk leukemi er den vanligste kreftformen blant barn. De fleste overlever som følge av store fremskritt i behandlingen de siste 50 årene. Pasientene kategoriseres etter celletype og risikofaktorer. For barn med akutt B-cellelymfatisk leukemi med høy risiko har man ikke lyktes å øke overlevelsen ytterligere de siste par tiårene, delvis grunnet uakseptable bivirkninger av intensivert kjemoterapi. Blinatumomab er et monoklonalt antistoff som binder seg...

24.02.2025: Randomiserte, kontrollerte og blindede studier er gullstandarden i evidensbasert medisin. Men det er ikke gull alt som glimrer, heller ikke i medisinsk forskning. Evidensbasert medisin og de metodene som særlig knyttes til begrepet, har uten tvil vært et stort framskritt i medisinsk forskning. Men også studier basert på gullstandarden, med randomisering og blinding, kan feile på målet, eller til og med være ubrukelige under visse omstendigheter. Kritiske spørsmål er like nødvendige i slike studier som i annen forskning. Nytten av lys (fototerapi) for å behandle gulsott hos nyfødte ble oppdaget...

13.02.2025: Bildet viser et makuløst erytem, med tydelig midtlinjeavgrensing mot blek hud, på ryggen til en nyfødt gutt. Hudforandringen oppstod spontant og var selvbegrensende med få minutters varighet. Barnet var født til termin, og rutineundersøkelser på barselavdelingen viste normale funn. Det ble bemerket halvsidig rødhet i barnets ansikt under amming. Ved barnelegetilsyn var gutten sprek, uten tegn til fargeforandring eller annen patologi. Fargeforandringen gjenoppstod da barnet lå i ryggleie under barnelegetilsyn, med samme karakter som tidligere og spontan remisjon etter få minutter. Basert på...

27.01.2025: En ny definisjon av funksjonell lidelse viser til endret funksjon i nervesystemet og andre organsystemer. En slik forståelse har nå vunnet økt aksept blant pasienter og fagmiljøer, men fortsatt skaper bruk av utdaterte betegnelser forvirring og misforståelser. I medisinen har ordet funksjonell beskrevet kroppslige plager der vanlig utredning ikke påviser patologi i tradisjonell biomedisinsk forstand (1–3). Slike plager er utbredt og utgjør omtrent en tredel av konsultasjonene i både primær- og spesialisthelsetjenesten (4, 5). Eksempler er plager som hodepine, mageplager, svimmelhet, utmattelse...

23.01.2025: Fotografiet viser rødme, lett hevelse og konfluerende vesikler langs venstre øres helix. Pasienten var en frisk gutt i tidlig barneskolealder som oppsøkte fastlege med kløende utslett på begge ører. Utslettet var oppstått i løpet av de siste ti dagene etter en periode med solrikt vær. Anamnesen avkreftet kontakt med sitronsaft, kjempebjørnekjeks, tromsøpalme og andre fototoksiske stoffer. Klinisk undersøkelse avdekket rødme, lett hevelse og konfluerende vesikler over begge ørers helix. Utslettet var forenlig med juvenilt vårutslett, på engelsk kjent som juvenile spring eruption. Juvenilt...

09.01.2025: Infigratinib, en kinasehemmer, kan føre til økt lengdevekst hos barn med akondroplasi. Akondroplasi er en genetisk betinget skjelettdysplasi og den vanligste årsaken til kortvoksthet. Tilstanden skyldes en mutasjon som gir økt aktivitet i genet for fibroblastvekstfaktor-reseptor type 3 (FGFR3). Infigratinib er en kinasehemmer som gitt peroralt hemmer denne reseptoren. Den har tidligere blitt brukt til å behandle enkelte kreftformer som skyldes mutasjoner i det samme reseptorgenet. Infigratinib er nylig testet ut i en fase 2-studie med 72 barn med akondroplasi i alderen 3–11 år (1). Barna ble...

03.12.2024: Forekomsten av autismespektertilstander øker, og det er uklart hva dette skyldes (1). Endring av diagnosekriteriene og økt oppmerksomhet på diagnosen kan forklare mye av økningen, men en reell økt forekomst kan ikke utelukkes (2). Autismespekterdiagnoser er en samlebetegnelse for tilstander der det tidlig er avvik i gjensidig sosial interaksjon og kommunikasjonsmønster, repetitiv sensorisk-motorisk atferd og begrensede interesser (3). Forekomsten varierer mellom geografiske områder (4, 5). Det er vanskelig å sammenlikne forekomst av autismespekterdiagnoser, blant annet fordi data hentes fra...

21.10.2024: Nirsevimab, et monoklonalt antistoff, reduserer antall sykehusinnleggelser forårsaket av RS-virus blant spedbarn. I vinterhalvåret blir mange barn syke av RS-virus, og 2–3 % av alle spedbarn innlegges på sykehus med bronkiolitt før fylte ett år. Inntil nylig har eneste forebyggende tiltak vært intramuskulære injeksjoner med antistoffet palivizumab (Synagis), men behandlingen er dyr og har begrenset effekt. Derfor brukes palivizumab kun hos barn med spesielt høy risiko for alvorlige følger av RS-virusinfeksjoner, dvs. premature barn og barn med alvorlig hjertefeil og visse andre misdannelser...

03.10.2024: Monoklonale antistoffer mot interleukin-4 og interleukin-5 reduserer eosinofile granulocytter i spiserøret hos pasienter med eosinofil øsofagitt, men de gir ikke mindre svelgevansker. Diagnosen eosinofil øsofagitt er basert på symptomer som svelgevansker og et høyt antall eosinofile granulocytter i biopsier fra spiserøret. Effekten av diettbehandling, glukokortikoider og protonpumpehemmere er ofte begrenset. Benralizumab og dupilumab er monoklonale antistoffer som blokkerer henholdsvis interleukin-4 og interleukin-5, delvis via en effekt på T-hjelperceller, og er vist å redusere antallet...

30.09.2024: Flertallet av norske barn har blodkonsentrasjoner av per- og polyfluorerte alkylstoffer som overskrider grenseverdiene for voksne. Dette kan føre til alvorlige helseeffekter. Per- og polyfluorerte alkylstoffer (PFAS) har blitt produsert i industrien siden 1950-tallet, og man antar at det nå finnes mer enn 10 000 slike forbindelser. Dette er stoffer som er vanskelig nedbrytbare og som derfor akkumulerer i miljøet, derav tilnavnet «evige kjemikalier». En rekke PFAS-forbindelser er nå inkludert i Stockholmkonvensjonen, en internasjonal miljøavtale i regi av FN med formål om å begrense persistente...

26.07.2024: Glukokortikoidbehandling av mor ved truende for tidlig fødsel gir ikke økt risiko for nevrologiske utviklingsforstyrrelser hos barnet, viser ny studie. En studie publisert i 2016 viste at glukokortikoider gitt før prematur fødsel i uke 34–36 ga mindre respirasjonskomplikasjoner hos det nyfødte barnet, men økt risiko for neonatal hypoglykemi (1). Langvarig hypoglykemi hos nyfødte er assosiert med nevrologiske utviklingsforstyrrelser. Samme forskningsgruppe fulgte derfor opp 949 av barna fra studien ved 7-årsalderen, hvorav 479 der moren hadde fått betametason og 470 der mor hadde fått placebo...

12.06.2024: CMV-screening av nyfødte kan gjennomføres på en god, effektiv og økonomisk gunstig måte, viser studie. Intrauterin infeksjon med cytomegalovirus (CMV) kan føre til hørselstap og nevrologisk skade, men nytten av CMV-screening av nyfødte er omdiskutert. Et sykehus i Israel har prøvd ut en screeningmetode for CMV-infeksjon ved å slå sammen spyttprøver fra mange nyfødte, såkalt pooling, og bruk av PCR-test (1). Basert på tidligere erfaringer med CMV-testing ble det beregnet antall spyttprøver som kunne slås sammen for å oppnå høy sensitivitet med få falskt positive funn. I løpet av vel ett år ble...

08.05.2024: Bildene viser uregelmessige, blågrå flekker på rygg og venstre underekstremitet hos en seks måneder gammel jente av asiatisk opprinnelse som var til rutinemessig undersøkelse ved helsestasjonen. Jenta var født til termin etter ukomplisert svangerskap og fødsel. Hun hadde fulgt vektkurven sin, og nyfødtscreeningen var uten anmerkninger. Jentas mor opplyste om at flekkene hadde vært til stede fra fødselen, men visste ikke selv hva de var. Ved undersøkelse var jenta aktiv og viste god trivsel. Det var ingen konsistensøkning av affisert hud, og hun ga ikke uttrykk for smerter ved palpasjon av...

30.04.2024: Stortinget har vedtatt innføring av kikhostevaksine til gravide for å beskytte spedbarn. Med innføringen planlegger Folkehelseinstituttet også viktige forbedringer i overvåking av vaksinasjon av gravide. Spedbarn er særlig sårbare for luftveisinfeksjon med Bordetella pertussis, som forårsaker kikhoste. Alvorlig sykdom med pustestans kan være det første symptomet. De vanligste komplikasjonene til kikhoste er pustevansker, ernæringsproblemer og sekundære infeksjoner. Encefalopati eller dødsfall forekommer i sjeldne tilfeller. Kikhostevaksine har inngått i barnevaksinasjonsprogrammet siden 1952...

16.04.2024: Dystrofia myotonika type 1 er en dominant arvelig multiorgansykdom som kan affisere mennesker i alle aldre. Det er den hyppigst forekommende arvelige muskelsykdommen blant voksne. Sen diagnostikk tyder på begrenset kunnskap blant kolleger om at andre symptomer enn typisk muskulære kan dominere. Tilstanden forverres ofte for hver generasjon, og enkeltfamilier blir hardt rammet. Tar det lang tid før diagnosen blir satt, er det risiko for mer alvorlig utvikling og mangelfull symptomatisk behandling. Vi håper at denne kliniske oversiktsartikkelen kan bidra til raskere diagnostikk og bedre...

15.03.2024: Anemi hos barn og ungdommer er ikke uvanlig og kan ha mange ulike årsaker. Vanligvis er det enkelt å finne den sannsynlige årsaken, men i noen tilfeller viser diagnosen seg å være sjelden og vanskelig å stille. En tidligere frisk gutt i barnehagealder ble innlagt på sitt lokalsykehus grunnet tiltagende slapphet og lav hemoglobin målt på lokalt legekontor. Han hadde blitt behandlet for en pyelonefritt i første leveår, og i den forbindelse ble det gjort miksjonsurethrocystografi og ultralydundersøkelse av urinveier som begge var normale. Ut over dette hadde han hatt hyppige øvre...

08.03.2024: Det vanlige er det vanligste. Jente (16) sovnet på fest. Våknet uten klær på underkroppen, fornemmer at det har «skjedd noe», husker følelsen av at noen dro av henne buksa. Følges til overgrepsmottaket av en god venninne, vil helst hjem og glemme hele hendelsen. Ønsker ikke at vi kontakter foreldrene, tenker hun skal klare å gå på skolen på mandag. 16 % av jenter og 4 % av gutter i videregående skole i Norge har blitt voldtatt (1). Antallet overgrep har økt, spesielt i den yngre delen av befolkningen (2). Ringer pasienten etter noen dager for å informere om positiv klamydiaprøve. Hun har ikke...

07.03.2024: Ved enkelte epilepsiformer opptrer anfallene nærmest utelukkende under søvn. Det gjelder særlig hypermotoriske anfall som utgår fra frontallappen. På klinisk grunnlag kan det være vanskelig å skille slike anfall fra parasomnier og psykogene ikke-epileptiske anfall. Hensikten med denne kliniske oversiktsartikkelen er å fremheve viktigheten av å stille rett diagnose, ettersom behandlingene av disse tilstandene er helt forskjellige. For fastleger er ikke pasienter med episodisk opptredende motorisk uro under søvn en ukjent problemstilling. Slike episoder kan gi dårlig søvnkvalitet og være til...

26.01.2024: Spesialsykehuset for epilepsi tar imot pasienter med vanskelig kontrollerbar epilepsi. En viktig del av behandlingstilbudet er undervisning og informasjon fra flere faggrupper. God og målrettet dialog med pasienter og pårørende kan bidra til å skape trygghet. En god helsekompetanse er å finne, forstå, huske, vurdere og anvende helseinformasjon for å fremme egen helse (1). I tillegg til kunnskap handler helsekompetanse om ferdigheter i å navigere i helsevesenet samt evne til å kommunisere med fagpersoner. Slik kompetanse er vist å kunne bedre livskvaliteten hos personer med epilepsi (2). For de...

16.01.2024: Pandemien førte til økt maternell dødelighet i mange land, men ikke i Norge. I studien fra det intensivmedisinske miljøet ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet (1) som nå publiseres i Tidsskriftet, har forfatterne sett på forløpet hos 13 gravide med covid-19 og alvorlig respirasjonssvikt. Alle 13 overlevde, mens to av fostrene døde. Funnene er i tråd med en fersk skandinavisk registerstudie: I 2020–22 ble 143 gravide med alvorlig covid-19 innlagt på intensivavdeling, 31 av disse i Norge (2). Bare 7 % var vaksinerte med minst én dose mot SARS-CoV-2, men ingen maternelle dødsfall ble...

10.01.2024: Når et helsevesen konfronteres med flere pasienter enn det har kapasitet til, blir det nødvendig å prioritere. Å sortere symptomer og tilstander i et triageringssystem har historiske røtter tilbake til napoleonskrigene, da Dominique Jean Larrey (1766–1842) utviklet en kategorisk sortering av sårede soldater ut fra medisinske behov (1). Siden den gang har slik prioritering blitt vanlig i den kliniske hverdagen også i fredstid. Prioriteringen kan bidra til å optimalisere ressursbruk og sørge for at de sykeste får hjelp først. Sorteringssystemer må valideres slik at de virker etter intensjonen...

10.01.2024: For å sikre god prioritering av pasienter med akutt behov for helsehjelp er det utarbeidet ulike hastegradsverktøy. Et godt hastegradsverktøy må være lett å bruke og gjøre det mulig å skille mellom pasienter med tidskritisk behov for helsehjelp og pasienter som kan vente. Flere hastegradsverktøy benyttes på norske sykehus, for eksempel Rapid Emergency Triage and Treatment System og Manchester Triage Scale (1, 2). Helsetilsynet har ønsket en standardisering, men det foreligger ingen foreslått nasjonal modell (3, 4). Selv om hastegradsverktøy er i utstrakt bruk, er ikke validiteten til...