21.04.2015: Det er viktig å holde seg oppdatert ved å lese fagartikler. Enda viktigere er det å huske det man leser En student spurte meg nylig i en fullsatt sal: «Må vi lese hele kapitlet til eksamen?» Han skjønte ikke vitsen med å lese alt, siden det meste uansett ville bli glemt. Hva handlet det om, det siste sammendraget du leste? Hvem var førsteforfatter? Og hva sto i diskusjonen? Klarer du å svare på dette, er det imponerende. Mange klarer det ikke. Artikler man leser, kan glemmes fort. Det er dessuten en formidabel oppgave å holde styr på alt som kommer på trykk. Har det da i det hele tatt noe for...

13.01.2015: Barn som får dårlige karakterer på skolen, får dårlig selvfølelse i mindre grad hvis de føler seg verdsatt og akseptert av omgivelsene. For mennesker kan følelsen av å være verdsatt og akseptert, uforbeholdent og tross dårlige prestasjoner, være svært viktig. På engelsk kalles det «unconditional regard», og det oversettes her til uforbeholden aksept. Opplevelser som gir en følelse av uforbeholden aksept, kan gjøre at barn føler seg verdifulle i seg selv, uavhengig av hvordan de presterer, er en hypotese innen psykologisk teori. En nylig publisert studie har testet om slike opplevelser kan...

28.10.2014: Ungdom med tidlege åtferds- og helseproblem utviklar oftare sjølvmordstankar og alkohol- og stoffbruk. Klinisk har ein lenge sett samband mellom rus og dårleg helse hos ungdom og auke i sjølvmordstankar etter puberteten, men det har mangla forsking. I studien ville vi finne prevalensen av alkoholbruk og sambandet mellom bruk av alkohol og åtferds- og helseproblem. I tillegg undersøkte vi risikofaktorar for utvikling av hyppig alkoholbruk, bruk av illegale rusmiddel og sjølvmordstankar gjennom tenåra. I Ung-HUNT 1 (1995 – 97) vart all ungdom (13 – 19 år) i Nord-Trøndelag undersøkt, totalt 8 983...

05.08.2014: Arvelige faktorer forklarer halvparten av forekomsten av autisme. Det viser en ny svensk studie. Over to millioner svenske skolebarn ble mellom 1982 og 2006 inkludert i en stor registerstudie for å anslå familiær forekomst og arvelighet av autisme og autismespektrumforstyrrelser (1). Forskerne fant om lag 14 500 barn med autismespektrumforstyrrelser, hvorav om lag 6 000 hadde autisme. Den relative risikoen for at søsken, inkludert monozygote og dizygote tvillinger, halvsøsken samt fettere og kusiner til et barn med autisme selv skulle utvikle tilstanden, ble undersøkt ved å sammenlikne gruppen...

05.08.2014: Mobbing er forbundet med flere sosiale, psykologiske og helsemessige aspekter, men det å mobbe i ung alder ga lavere økning av nivået av C-reaktivt protein (CRP) senere i livet, ifølge en studie fra North Carolina, USA. I underkant av 1 500 barn i alderen 9 – 16 år ble inkludert i en prospektiv, longitudinell studie, der deres forhold til mobbing ble kartlagt ved bruk av et strukturert intervju. Samtidig ble det tatt flere blodprøver for måling av C-reaktivt protein (CRP), som øker i blodkonsentrasjon ved inflammatorisk respons. Omtrent 60 % av deltakerne ble fulgt opp ved 19 – 21 års alder...

01.07.2014: Psykiatere og barnepsykiatere som arbeider poliklinisk, har som regel medisinsk ansvar ikke bare for sine egne, men også for mange av medarbeidernes pasienter. «Leger er som andre mennesker – det kreves bare litt mer av dem.» Slik oppsummerer gjerne Legeforskningsinstituttets leder Olaf G. Aasland resultatene fra nyere forskning om leger. Uttalelsen reiser et fundamentalt spørsmål: Hva mer kreves det av leger enn av andre? Ser vi på dagens psykiatri, kreves det i alle fall noe av legene som det ikke blir krevd av de andre flerfaglige medarbeiderne. Mens de andre bare har ansvar for hva de selv...

17.06.2014: En ung mann med multiple basalcellekarsinomer ble henvist til universitetssykehus på grunn av mistanke om et sjeldent syndrom. Å stille en korrekt sjelden diagnose kan være vanskelig, noe vi ønsker å belyse med denne kasuistikken. En mann i slutten av 20-årene ble henvist til universitetssykehus fordi man mistenkte et sjeldent syndrom. Han hadde multiple basalcellekarsinomer, flere lokalisert til hodebunnen (fig 1). Ifølge pasientjournalen var han født til termin etter et normalt svangerskap. Foreldrene var etnisk norske, friske og ubeslektede. Det ble bemerket på fødeavdelingen at gutten var...

08.04.2014: Det er ikke vist økt risiko for alvorlig kardiovaskulær sykdom ved AD/HD-behandling hos barn, og gjeldende retningslinjer anbefaler ikke screening med EKG før oppstart av behandling I 2006 gikk FDA (Food and Drug Administration) ut med en advarsel på grunn av bekymring for den økende bruken av sentralstimulerende medikamenter til behandling av AD/HD og mulig risiko for kardiovaskulære bivirkninger (1). Advarselen ble trukket tilbake kort tid etter fordi man ikke kunne påvise økt risiko hos barn under 18 år. Men mange, både pasienter og behandlere, ble engstelige for slike bivirkninger, og det...

08.04.2014: AD/HD (attention deficit/hyperactivity disorder) er en tilstand som kjennetegnes av uoppmerksomhet, konsentrasjonsvansker, impulsivitet og hyperaktivitet (1). Ubehandlet kan tilstanden føre til problemer i arbeidslivet, redusert sosialt samspill, rusmisbruk og alvorlige skader og ulykker. Behandlingen vil som regel være omfattende og innebære ulike spesialpedagogiske, psykologiske/psykiatriske, psykososiale og medisinske tiltak. Økt kompetanse og tilgjengelighet innen psykisk helsevern har ført til at tilstanden diagnostiseres stadig hyppigere, og i dag finner man en prevalens på 4 – 8 % hos...

11.03.2014: Skader hos barn under fysisk aktivitet forebygges med stadig flere sikkerhetstiltak og regler. Er vi i ferd med å skape et samfunn der det tryggeste er å holde barna i ro? Norge topper statistikken i Europa hva gjelder stillesittende atferd hos barn (1) – opptil 40 timer i uken. Norske 11 – 15-åringer ligger godt under OECD-gjennomsnittet for fysisk aktivitet, og også lavere enn de andre nordiske landene (2). Kartlegging gjort av Statistisk sentralbyrå viser at det ikke er barns deltakelse i den organiserte idretten som har avtatt (3). Dette kan tolkes dithen at norske barn er blitt mindre...

25.02.2014: Til tross for uttalte politiske mål om elektronisk samhandling mellom sykehus og nasjonale helseregistre har lite skjedd i Norge. Forslag om dataregistrering i strukturert form i elektronisk pasientjournal og automatisk elektronisk overføring fra journal til kvalitetsregistre er ikke blitt fulgt opp. I denne artikkelen beskriver vi hvordan man i Ontario, Canada har lyktes med å etablere et provinsomfattende system for strukturert elektronisk patologirapportering ved kreft. I august 2013 var det et innlegg i Dagens Medisin hvor det ble argumentert for at førstegangsregistrering av pasientdata i...

10.12.2013: Tenåringer der en av foreldrene får kreft, rapporterer ikke mer psykososiale problemer enn andre tenåringer. I Norge opplever om lag 3 500 barn under 18 år hvert år at mor eller far får kreft (1). Tidligere studier har vist høy forekomst av psykososiale problemer hos tenåringer som opplever kreft hos en av foreldrene (2). I en norsk kasus-kontroll-studie (3) som nylig ble publisert i tidsskriftet Journal of Clinical Oncology, har vi brukt populasjonsbaserte data fra tverrsnittsundersøkelsen Ung-HUNT i Nord-Trøndelag. Blant nesten 9 000 tenåringer hadde 143 tenåringer en mor eller far med kreft...

15.10.2013: Søvnforstyrrelser rammer i større grad barn med kroniske lidelser enn friske barn. Miljøterapi har vist bedre langtidseffekt enn hypnotika både hos friske barn og barn med kroniske lidelser. Likevel er det vårt inntrykk at hypnotika er førstevalget når foreldre oppsøker lege. Utilstrekkelig søvn påvirker barns oppmerksomhet, hukommelse, aggressivitet, samhandling, evne til læring og livskvalitet generelt (1, 2). Søvnproblemer rammer ikke bare barna, men hele familien, først og fremst mor (2). Foreldre rapporterer at 60 – 86 % av barn med autisme har søvnforstyrrelser (3, 4), det samme gjelder...

01.10.2013: Utviklingsforstyrrelser og nevrologiske lidelser er en vesentlig årsak til sykelighet og nedsatt funksjonsevne hos barn (1) og krever ofte omfattende oppfølging fra helsevesen og annet hjelpeapparat. Til tross for dette har vi inntil 2012 ikke hatt oversikt over utbredelsen av slike tilstander i barnebefolkningen i Norge, og det har derfor ikke vært mulig å gjøre sammenlikninger av diagnostikk og behandling på tvers av fylker og institusjoner. Unntaket er cerebral parese, hvor det er opprettet et nasjonalt kvalitetsregister som har vært i drift siden 2006 (2). Etter at Norsk pasientregister...

01.10.2013: Hvorfor er det variasjoner i diagnostisk praksis i Norge? Utviklingsforstyrrelser og nevrologiske lidelser er vesentlige årsaker til sykelighet og nedsatt funksjonsevne hos barn. Eksempler er autismespekterforstyrrelser (ASF), AD/HD, epilepsi og cerebral parese. Diagnosene AD/HD og autismespekterforstyrrelse er i stor grad basert på registrering av atferd og krever mer erfaring av den som stiller disse diagnosene enn når det gjelder tilstander med mer objektive kriterier. Riktig diagnose er selvsagt nødvendig for riktig behandling, og det er behov for tilgjengelig ekspertise. Forholdene i...

03.09.2013: Helseforskningsloven stiller krav til internkontrollsystem for medisinsk og helsefaglig forskning. Vi beskriver erfaringer med etablering og bruk av et slikt system for utlevering av humant diagnostisk materiale til forskningsprosjekter. Vår erfaring er at det ved systematisk gjennomgang av prosjektdokumentasjon i mange tilfeller avdekkes feil eller mangler. Helseforskningsloven (lov om medisinsk og helsefaglig forskning), som ble vedtatt av Stortinget i mai 2008, inneholder et eget kapittel om krav til organisering og utøvelse av medisinsk og helsefaglig forskning. I § 6 heter det blant annet...

06.08.2013: Diagnoser har utilsiktede virkninger. I to norske overgrepssaker ser det ut til at ofrenes diagnoser har fungert som blikkavledere – overgrep og mishandling kan ha blitt oversett fordi man antok at det var sykdom barna led av. I løpet av de siste månedene har den norske offentlighet fulgt med i og vært opptatt av to strafferettslige prosesser: Den såkalte Christoffer-saken (1, 2) og det som i pressen er blitt omtalt som Alvdal-saken (3, 4). Det første straffeforhold gjaldt langvarig mishandling av en gutt med døden til følge. Det andre forholdet omfattet seksuelt misbruk av flere barn. Til...

25.06.2013: I disse dager foreligger nye retningslinjer for behandling av barn med søvnsykdommen narkolepsi. De senere årene har man fått økt kunnskap om årsaksmekanismer og kliniske uttrykksformer. Halvparten av pasientene får sine første symptomer allerede i alderen 5 – 15 år, og symptomene kan være annerledes enn hos voksne. Det er derfor viktig at også pediatere inkluderer narkolepsi i sitt kompetansefelt. Narkolepsi er en kronisk sykdom med forstyrrelser i reguleringen av våkenhet, søvn og muskeltonus. Prevalensen i Norge er på ca. 0,22  ‰ (1). Sykdommen kan oppstå i alle aldre, men omtrent...

11.06.2013: Tatoveringer er identitet, mote og estetikk. Kroppsdekorering speiler vår tid – fri, mangfoldig og i endring Tatoveringens historie er lang (1). I moderne tid var tatoveringer lenge forbundet med sjøfolk som i edru eller alkoholpåvirket tilstand ble prydet med maritime motiver – med eller uten navnet på kjæresten der hjemme – på arm, skulder eller bryst. Slike tatoveringer ble ofte båret som et tegn på yrkesstolthet, men noen angret og ønsket å skjule eller fjerne disse tegnene på ungdommelig utskeielse. I 1980-årene brukte punkere og andre ungdomsopprørere tatoveringer for å markere sin...

11.06.2013: Allerede i en babylonsk tekst fra år 1050 f.Kr. er det beskrevet en person med epilepsi som utviklet psykose (1). Sammenliknet med den generelle befolkning er det i en rekke studier funnet økt forekomst av psykiatriske lidelser blant personer med epilepsi (2, 3). Omvendt er det også funnet økt forekomst av epilepsi blant personer med psykiatriske sykdommer (4, 5). Mens det i faglitteraturen har vært stor oppmerksomhet rundt den bidireksjonale sammenhengen mellom epilepsi og depresjon, har sammenhengen mellom epilepsi og psykose vært mindre påaktet – dette til tross for at epilepsirelaterte...

07.05.2013: Henvisning og epikrise er den vanligste kommunikasjonsformen mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Kompliserte sykdomsforløp og psykososiale forhold lar seg vanskelig beskrive grundig nok i en henvisning til barne- og ungdomspsykiatrien. Mangelfull informasjon gir frustrasjon og uheldige utslag i inntaksvurderingene. I Indre Salten har vi utviklet et alternativ til tradisjonelle henvisninger: Samarbeidsmøter der familien, lokale instanser og spesialisthelsetjenesten sammen klargjør problemstillinger og treffer beslutningene. En god henvisning forutsetter at legen har nært...

23.04.2013: Det er gjort en rekke metaanalyser vedrørende forskjeller mellom antidepressive legemidler og placebo. Det er mulig å kritisere metodevalget i alle slike arbeider. Vi viser til to arbeider som anses å være sentrale. Det finnes metaanalyser med mer positive eller mer negative resultater i forhold til placebo enn våre to nevnte. Og det finnes metaanalyser som ikke viser noen fordel for antidepressiver sammenliknet med placebo overhodet (1). Kronikkformen har plassbegrensninger som gjør at ikke alle aspekter av temaet antidepressive legemidler kan tas med. Effekter av ulike terapiformer ved...

19.02.2013: Antidepressive legemidler er mindre effektive enn det det omfattende forbruket skulle tilsi. Preparatene er beheftet med bivirkninger som tilsier større forsiktighet i forskrivningen. Antidepressive legemidler kan redusere symptomer ved depresjon, men de kan også ha en utilfredsstillende effekt eller medføre alvorlig forverring (1). Kunnskap om effekter og alvorlige bivirkninger av preparatene bør ha konsekvenser for forskrivningspraksis. Antidepressiver er blant de mest forskrevne medikamenter på verdensbasis. Den omfattende bruken kan til dels ses på som et uttrykk for den økende...

05.02.2013: Oppmerksomhetssvikt, økt impulsivitet og hyperaktivitet (AD/HD; attention deficit/hyperactivity disorder) kan påvises hos anslagsvis 5 % av barn i skolealder (1) etter kliniske kriterier i DSM-IV (2). Tallene er imidlertid usikre, og forekomsten er 1 – 18 % i ulike studier (1, 3, 4). Denne variasjonen kan tyde på at de diagnostiske kriteriene anvendes ulikt. Diagnosen forutsetter at symptomene både fører til nedsatt funksjonsevne og at de ikke kan forklares av en annen sykdom (2). Barn med AD/HD får ofte diagnostisert søvnforstyrrelser og andre nevrologiske sykdommer (3, 5). Det er ved EEG...

12.11.2012: Barn med autisme har endret respons i hjernen når de skal takle noe uventet. Det viser foreløpige resultater fra ny norsk studie. Autisme er en vanskelig sykdom å studere, fordi barn med denne diagnosen har svært ulik funksjon og symptompresentasjon. Vi rekrutterer gutter i alderen 6 – 13 år med diagnosen autisme i Bergen og omegn. Studien startet i 2011 og vil fortsette til man har et tilstrekkelig pasientutvalg. Det gjøres MR-undersøkelse der omfattende kartlegging av hjernens struktur og funksjon inngår. Studien er et samarbeid mellom fMRI-gruppen i Bergen og radiologisk avdeling ved...

26.06.2012: Lovfestet selvbestemt abort ble innført i Norge i 1978. Årlig utføres det rundt 15 000 provoserte aborter, aborttallene har vært stabile (1). 35 – 40 % av alle norske kvinner vil begjære provosert abort minst en gang i løpet av livet (2, 3). Fordi slike inngrep foretas hyppig, er det satt inn store ressurser på å overvåke og forebygge uønskede svangerskap. Selv om mange i den offentlige debatten mener mye om senvirkninger hos kvinner som har gjennomgått provosert abort, er det publisert få studier om temaet, og vi har ikke identifisert noen studier om temaets forskbarhet. Norske studier har...

15.05.2012: Skolefrafall og dårlig helse i ungdomstiden gir dårligere integrering i arbeidslivet i ung voksen alder. Dette viser en ny norsk studie. Nesten 9 000 ungdommer i alderen 13 – 19 år i Nord-Trøndelag fylte ut et spørreskjema om egen helse (Ung-Hunt1, 1995 – 97) og ble fulgt med andre datakilder om mottak av langvarige trygdeytelser fra 19 – 28 års alder (1). Langvarige medisinske ytelser ble definert som mottak av sykepenger, rehabiliteringspenger, attføringspenger eller uføretrygd i mer enn et halvt år per kalenderår, mens ikke-medisinske ytelser var mottak av dagpenger eller sosialstønad. 17 %...

17.04.2012: Psykoser forbindes vanligvis med voksne, men forekommer også hos barn og unge. Det er viktig å komme tidlig til med behandling, og studier har vist at varighet av ubehandlet psykose har betydning for prognose, selvmordsrisiko og livskvalitet. Likevel er varigheten av ubehandlet psykose lengre hos unge enn hos voksne. Psykose hos unge er vanligvis preget av udifferensierte symptomer, høy grad av komorbiditet og snikende debut. Tilstanden kan være vanskelig å oppdage, og studier viser at varigheten av ubehandlet psykose (VUP) er lengre for ungdom enn for voksne (1) –  (3). Behovet for...

17.04.2012: En studie der tenåringer ble IQ-testet og MR-undersøkt med fire års mellomrom tyder på at hjernen er mer plastisk enn hittil antatt. Testes en person over tid, kan forskjellige resultater skyldes målefeil. Men målefeil blir mindre sannsynlig hvis variasjoner i IQ-skår samvarierer med endringer i hjernebarken, målt med strukturell og funksjonell MR. Spesielt plausible vil funnene være hvis endringene ses i barkområder der funksjon kan knyttes til typen IQ-test som benyttes: En person kunne for eksempel i løpet av noen år skåre bedre på en verbal IQ-test enn tidligere, og samtidig kunne det...

06.03.2012: Bruk av celler og cellelinjer i klinisk medisin og forskning er helt nødvendig for å utvikle ny kunnskap og bedre medisinsk behandling. Slik virksomhet må skje på en åpen og forutsigbar måte. Det bør utarbeides retningslinjer som tydeliggjør hvordan forskere skal forholde seg ved slik forskning. Humane celler benyttes ofte i medisinsk behandling og biomedisinsk forskning. I forskningssammenheng er det oftest udødeliggjorte celler som brukes. Helseforskningsloven regulerer bruk av humant biologisk materiale til forskning, men cellelinjer er ikke eksplisitt omtalt i loven eller i forarbeidene...