05.03.2013: Antigenspesifikke undergrupper av T-celler samarbeider for å bekjempe virusinfeksjoner. Ved kroniske virusinfeksjoner blir immunresponsen ofte ineffektiv, med «utslitte» og kortlivede immunceller. Immunsystemet prøver å kompensere dette med økt regenerasjon av antigenspesifikke lymfocytter, men reguleringsmekanismene er bare delvis forstått. I en studie med mus infisert med lymfocyttisk koriomeningitt-virus (LCMV) fant amerikanske forskere to transkripsjonsfaktorer med motsatte effekter på CD8-positive T-celler (1). Begge faktorene var avgjørende for å opprettholde en balansert pool av LCMV...

05.03.2013: Utendørstemperaturer over 20 °C innebærer økt risiko for hjerteinfarkt de første seks timene etter temperaturstigning. Høy temperatur utendørs er assosiert med økt korttidsdødelighet, men det er uklart om dette kan knyttes til økt risiko for hjerteinfarkt. I de fleste studier er det forskjeller i dagtemperaturer som er målt. Britiske forskere har nå sett på effekten av varme på risikoen for hjerteinfarkt ved å bruke temperatur målt hver time (1). Rundt 25 000 innleggelser for hjerteinfarkt i juni, juli og august i årene 2003 – 09 ble sammenholdt med temperaturmålinger fra samme periode...

05.03.2013: Norske data antyder dette, og funnene åpner for videre forskning. Studier tyder på at betablokkere kan ha gunstig effekt ved visse kreftsykdommer. Nå har forskere ved Oslo universitetssykehus undersøkt om slike legemidler kan ha effekt på prostatakreft. Man koblet data fra ca. 6 500 deltakere i Oslo II-studien fra 2000 med tall fra Kreftregisteret og folkeregisteret (1). Ved inklusjon rapporterte ca. 12 % av mennene at de brukte betablokkere, og 3,3 % var allerede diagnostisert med prostatakreft. I løpet av en median oppfølgingstid på rundt ti år fikk 7,1 % av mennene påvist prostatakreft (n =...

05.03.2013: Hos pasienter med ny økning i PSA-nivå etter strålebehandling av prostatakreft gir intermitterende hormonbehandling samme overlevelse som kontinuerlig behandling, men med mindre bivirkninger. Dette viser en større kanadisk studie. Androgen suppresjonsbehandling brukes mye mot prostatakreft. Behandlingen gir imidlertid bivirkninger, bl.a. hetetokter, impotens og tretthet. Studien omfattet 1 386 pasienter med ny økning av PSA-nivå over 3 ng/ml etter gjennomgått strålebehandling ved prostatakreft (1). Pasientene ble randomisert til kontinuerlig eller intermitterende hormonbehandling med en LHRH...

05.03.2013: Recessiv arvelig autisme med epilepsi kan skyldes en nylig beskrevet defekt i aminosyremetabolismen. Hos mus med denne defekten har diettbehandling god effekt. Forstyrret omsetning av aminosyrer, enten ved mangel eller patologisk høye nivåer, kan gi nevrologisk sykdom. Ved hjelp av genetiske undersøkelser i tre inngiftede familier fant amerikanske forskere en ny biokjemisk mekanisme som årsak til autisme og epilepsi (1). Alle pasientene hadde lave nivåer av de tre essensielle aminosyrene valin, leucin og isoleucin i blod. Disse aminosyrene brytes normalt ned til ketosyrer, som igjen degraderes...

05.03.2013: Fire av fem som får fjernet prostata er impotente ett år etter operasjonen. Risikoen for ufullstendig fjerning av svulstvev er mindre når kirurgen utfører mange operasjoner årlig. Prostatakreft uten spredning behandles med operasjon (radikal prostatektomi) eller strålebehandling. Aktiv overvåking kan gi bedre livskvalitet, men det kan være vanskelig å avgjøre hva som er rett behandling for den enkelte. – Operasjon og strålebehandling gir en del bivirkninger, som impotens, urinlekkasje og tarmproblemer. Det er også en risiko for at ikke alt svulstvevet blir fjernet, sier Anders Svaboe Steinsvik...

19.02.2013: Det er viktig at leger er bevisst på makt og avmakt i lege-pasient-forholdet når de skal veilede pasienter om livsstil. Sykdom som kan relateres til livsstil og usunne levevaner er en økende belastning for de som blir syke, for samfunnet og for helsetjenesten. En viktig oppgave for fastlegene er å veilede og påvirke sine pasienter til å etablere sunne levevaner. – Fastlegene ser på dette som en viktig, men vanskelig oppgave. Generelle råd passer ikke for alle. Legen kan møte motstand hos pasientene og må forhandle om løsninger, sier Eirik Abildsnes. Han har undersøkt holdninger, handlinger og...

19.02.2013: Norske pasientinformasjonsskriv er blitt mer omfattende de siste årene. En ny studie viser at innholdet i skrivene ofte ikke er tilpasset pasientene. Pasientinformasjonsskriv om kliniske studier er regulert av internasjonale retningslinjer, og krav til innhold er omfattende og skal være i pasientenes interesse. Likevel er det tenkelig at mye av innholdet ikke er til nytte for leserne. – Man kan spørre seg om skriv som etterfølger alle kravene blir så kompliserte at det blir vanskelig for leserne å sortere ut hovedbudskapet, sier Kari Sand. Ved å intervjue lungekreftpasienter fant vi at...

19.02.2013: Fordelene ved bruk av probiotika mot diaré er større enn ulempene, viser ny metaanalyse med norsk bidrag. Antibiotikabehandling kan gi kolonisering av bakterier i tarmen og resultere i alvorlige komplikasjoner, bl.a. Clostridium difficile-assosiert diaré. Flere metaanalyser av randomiserte, kontrollerte studier har vist positiv effekt av probiotika, men har konkludert med lav kvalitet på dokumentasjonen og ubesvarte spørsmål om bivirkninger, probiotikatype og dosering (1). I en ny systematisk oversikt og metaanalyse av 20 studier med 3 818 pasienter viste betydelig relativ reduksjon i...

19.02.2013: Rutinemessig EKG-måling er ikke nødvendig før og etter oppstart hos pasienter som skal behandles med metadondoser på under 100 mg/døgn, ifølge ny norsk forskning. Buprenorfin kan være et godt alternativ til metadon. Det er kjent at metadon i høye doser, dvs. over ca. 100 mg/d, kan øke QT-tiden og dermed øke risikoen for ventrikkelarytmier av typen torsades de pointes. Det er mer usikkert om doser på under 100 mg/d er assosiert med en signifikant økt forlengelse av QT-tiden. Norske forskere har tidligere undersøkt om det er den aktive (R)-enantiomeren eller den inaktive (S)-enantiomeren av...

19.02.2013: Melatonin gir forskyvning av døgnrytmen hos barn med nevrologiske utviklingsforstyrrelser. Barn med nevrologiske utviklingsforstyrrelser har ofte kroniske søvnproblemer. Studier har hittil ikke kunnet gi svar på om melatonin har gunstig effekt hos disse barna. I en britisk studie ble 146 barn (3 – 16 år) med nevrologiske utviklingsforstyrrelser og alvorlige søvnproblemer randomisert til behandling med melatonin eller placebo (1). Studien foregikk over tre måneder. Melatonin førte til en økning i total søvnlengde på 22,4 minutter (95 % KI 0,5 – 44,3 min), målt ved søvndagbok (n = 110), og på 13...

19.02.2013: Kvinner med polycystisk ovarie-syndrom hvis bryststørrelse ikke økte i graviditeten, var mer overvektige allerede i begynnelsen av svangerskapet og hadde flere tegn på metabolsk syndrom. Epidemiologiske studier viser positive effekter av amming, bl.a. lavere forekomst av overvekt og diabetes hos barna. Både alder, sosioøkonomisk status, utdanning og røykevaner er forhold som påvirker ammingen. Nylig er det rapportert at overvekt hos mor korrelerer med mindre amming. I noen studier har man også undersøkt om metabolske og hormonelle faktorer kan påvirke evnen til å amme. Det ser ut til at...

19.02.2013: Immunterapi mot malignt melanom hos mus gir først respons, men senere resistensutvikling. Årsaken er en nyoppdaget mekanisme som kalles reversibel dedifferensiering. I en musemodell har man benyttet transplantasjon av cytotoksiske T-lymfocytter rettet mot kjemisk indusert malignt melanom for å studere utvikling av behandlingsresistens. Slik ble det avdekket en ny mekanisme for dette (1). T-lymfocyttene var gjort reaktive mot tumorantigenet gp 100 ved hjelp av transgenmetodikk. Når melanomcellene som ble immunresistente, ble transplantert til nye mus, ble de igjen mottakelige for immunterapi...

19.02.2013: En nyoppdaget signalmekanisme knyttet til adhesjonsproteinet E-selektin kan påvirke beinmargsstamcellenes evne til å overleve cellegiftbehandling og bestråling. Stamceller finnes i cellulære nisjer, der nisjecellene regulerer stamcellenes celledeling, selvfornyelse og differensiering. Ved knoklenes indre overflate er stamcellene lokalisert nær osteoblaster og deler seg sjelden. Stamceller som er lokalisert nærmere margens blodårer, der de påvirkes sterkere fra andre nisjeceller, deler seg hyppigere. I omfattende museeksperimenter har man nå funnet at E-selektin på blodårenes endotelceller kan...

19.02.2013: Økt bruk av sengealarm ved et sykehus i USA førte ikke til færre fallhendelser eller færre fallskader. Studien ble utført vet et universitetssykehus med 349 senger (1). Antall fallhendelser ble først registrert gjennom åtte måneder. 16 sengeposter ble så klyngerandomisert på basis av antall fallhendelser. Ved de åtte intervensjonspostene ble det gitt opplæring, veiledning og teknisk støtte for å øke bruken av sengealarmer. Dette ble ikke gjort på kontrollpostene. I løpet av 18 måneder ble sengealarm brukt i 64,4 av 1 000 pasientdøgn ved intervensjonspostene, mot i 1,8 av 1 000 pasientdøgn ved...

05.02.2013: DNA-basert HPV-testing er tryggest når målet er å undersøke risiko for kreftutvikling hos kvinner som er behandlet for forstadier til kreft og ved oppfølging av uavklarte celleprøver. Livmorhalskreft skyldes vedvarende infeksjon med ulike typer humant papillomvirus (HPV-virus). Sykdommen utvikles via forstadier, og dette kan ta flere år. Celleforandringer i livmorhalsen kan være et forstadium til kreft. I Norge har alle kvinner i alderen 25 – 69 år tilbud om screening mot livmorhalskreft med celleprøve hvert tredje år. – Formålet med screeningen er å oppdage forstadier til kreft, slik...

05.02.2013: Hittil ukjente mekanismer for proteinregulering og immunsuppresjon kan være avgjørende for utvikling og overlevelse av kreft i tykktarm og endetarm. I dag er kreft i tykktarm og endetarm en av de vanligste kreftformene i Norge. Det er kjent at normale tarmceller gjennomgår flere stadier på veien mot å bli kreftceller. Derfor er forståelse av tidlige stadier av sykdommen viktig for å kunne forebygge og behandle den effektivt. – Proteinet β-catenin reguleres strengt i tarmcellen. Dersom reguleringen av proteinet feiler, kan det være det første skritt på vei mot å bli en kreftcelle forteller...

05.02.2013: Norske forskere har påvist økt ekspresjon av et immunrelatert gen hos pasienter med bipolar lidelse. Schizofreni og bipolar lidelse er komplekse sykdommer med opp mot 80 % arvelighet. Flere nye studier har vist økt sykdomsrisiko ved visse genvarianter innenfor immunkomplekset på kromosom 6, som inneholder mange immunrelaterte gener, deriblant NOTCH4 (1, 2). Proteinet NOTCH4 er involvert i T-cellemediert immunrespons, inflammasjon i vaskulært endotel og i makrofagaktivering. I tillegg har det en regulerende funksjon i utviklingen av nerveceller i sentralnervesystemet. Ekspresjon av NOTCH4-genet...

05.02.2013: Myokardremodellering kan forklare høye konsentrasjoner av troponin I og T i blodbanen hos pasienter med kronisk hjertesykdom, ifølge norsk studie. Målinger av hjertespesifikk troponin I og T i blodet brukes for å stille diagnosen hjerteinfarkt. Det er imidlertid usikkert om troponinnivået i blodbanen kan stige ved myokardiskemi som er antatt ikke å indusere celledød (reversibel iskemi). En studie fra Akershus universitetssykehus bidrar nå til å kaste lys over dette (1). Konsentrasjon av troponin I og T i blodbanen ble målt med høysensitive metoder hos 198 pasienter henvist til nukleærmedisinsk...

05.02.2013: Blodsukkersenkende behandling med sulfonylurea ved type 2-diabetes gir større risiko for alvorlige hjerte- og karhendelser enn metformin. Hjerte- og karsykdom er viktigste dødsårsak hos pasienter med diabetes, men det er uklart hvordan ulike antidiabetika påvirker kardiovaskulær sykdom og dødelighet. I en stor amerikansk kohortstudie ble flere enn 250 000 personer med type 2-diabetes, de aller fleste hvite menn, fulgt i 1 – 7 år etter at de hadde fått utskrevet sulfonylurea eller metformin som monoterapi (1). Pasienter med kronisk nyresykdom eller alvorlig sykdom var ekskludert. Samlet primært...

05.02.2013: Mange gravide er sykmeldt i kortere eller lengre tid under svangerskapet, men sykefraværet er kortere hos dem som har fått tilpasset arbeidsoppgaver. Vi har nylig gjennomført en studie om bruk av sykmelding blant alle gravide kvinner registrert ved Akershus universitetssykehus i en 18 måneders periode (1). Kvinnene besvarte to spørreskjemaer, ett ved ultralydundersøkelse i uke 17 og ett postalt i uke 32. 2 918 kvinner inngikk i studien, hvorav 2 197 (75 %) var eller hadde vært sykmeldt i løpet av svangerskapet. Sykmeldingene varte vanligvis 4 – 16 uker, gjennomsnitt åtte uker. 14 % var...

05.02.2013: Bruk av adrenalin ved avansert hjerte-lunge-redning øker sjansen for å nå sykehuset i live, men reduserer sjansen for å overleve med et tilfredsstillende nevrologisk resultat. Norske forskere har tidligere vist at bruk av adrenalin til pasienter med hjertestans øker overlevelsesraten frem til ankomst på sykehus, men ikke sjansen for å bli skrevet ut i live. I en post hoc-analyse av de samme dataene har de nå vist at pasientene som fikk adrenalin, hadde signifikant lavere sannsynlighet for å overleve med et tilfredsstillende nevrologisk resultat (1). I studien hadde 848 pasienter fått avansert...

05.02.2013: In utero-eksponering for bisfenol A hos mus har effekt på atferd og genekspresjon gjennom flere generasjoner. Bisfenol A brukes i bl.a. plast, lim og lakk og kan gjenfinnes i urinen hos de fleste mennesker. Kjemikaliet kan opptre både som østrogenagonist og østrogenantagonist og er i dyremodeller vist å ha effekt på hjernens utvikling. Amerikanske forskere har nå studert effekter av in utero-eksponering for bisfenol A hos mus i flere generasjoner (1). Hunnmus fikk bisfenol A i fôret både før paring og under drektigheten. Plasmanivåene hos avkommet var sammenliknbare med dem som er målt hos...

05.02.2013: Feil ved medisineringen er vanlig etter utskrivning fra sykehus. Tett oppfølging av farmasøyt førte ikke til færre feil i en randomisert studie i USA. I en randomisert studie ved to universitetssykehus i USA ble pasienter med akutt koronarsykdom eller akutt hjertesvikt randomisert til to grupper før utskrivning (1). I intervensjonsgruppen ble farmasøyt involvert i legemiddelvalg, de ga pasientene individualiserte råd og informasjonsmateriale, og ringte opp pasientene noen dager etter utskrivning. Kontrollgruppen fikk ordinær oppfølging. 30 dager etter utskrivning ble det påvist én eller flere...

22.01.2013: Sekvensering av genomet hos 78 islandske far-mor-barn-grupper viste at antall mutasjoner i det befruktede egget økte med fars alder, men ikke med mors. Ved å sammenlikne genotypen til far, mor og avkom i det store islandske DNA-sekvenseringsprosjektet fant man at et nyfødt barns genom gjennomsnittlig inneholdt 60 nye mutasjoner (1). Antallet var avhengig av fars alder på konsepsjonstidspunktet. Mens en 20-årig far gjennomsnittlig overførte 25 mutasjoner til barnet, overførte en 40-åring 65. Mor bidro med omtrent 15 nye mutasjoner – uavhengig av alder. I motsetning til spermieforløperne deler...

22.01.2013: Gynekologer misoppfatter risikoen for eggstokkreft og praktiserer ikke screening i tråd med anbefalingene, ifølge en amerikansk studie. To av tre tilfeller av eggstokkreft blir diagnostisert sent i forløpet – med utbredt spredning. Derfor har man hatt forhåpninger til screeningstrategier basert på vaginal ultralydundersøkelse og/eller Ca125, en svulstmarkør. Studier har imidlertid vist at disse strategiene ikke virker – mortaliteten blir ikke redusert. Samtidig har strategien vist seg å være skadelig pga. kirurgiske komplikasjoner hos kvinner med falskt positivt screeningresultat. Det er...

22.01.2013: Den forventede levetiden for kvinner som røyker, er over ti år kortere enn levetiden til kvinner som ikke røyker. Sammenhengen mellom røyking og dødelighet er best dokumentert hos menn. Røyking ble vanlig tidligere blant menn enn blant kvinner, og man har derfor ikke hatt samme mulighet til å studere langtidseffektene av røyking hos kvinner. I en britisk studie ble 1,2 millioner friske kvinner fulgt i gjennomsnittlig 12 år (1). Kvinnene ble rekruttert i perioden 1996 – 2001, da de i gjennomsnitt var 55 år gamle. Ved studieslutt var 6 % døde. De som røykte ved studiestart, hadde omtrent tre...

22.01.2013: Regelmessig alkoholinntak er assosiert med redusert forekomst av hjerteinfarkt hos personer som har trukket tenner pga. tanninfeksjon. Orale infeksjoner, spesielt marginal periodontitt, er assosiert med økt risiko for hjerteinfarkt og annen kardiovaskulær sykdom. Regelmessig alkoholinntak, derimot, synes å gi mindre kardiovaskulær sykdom. Vi har tidligere påvist en sammenheng mellom tannuttrekking pga. infeksjon og hjerteinfarkt (1). I Oslo II-undersøkelsen fra 2000 ble 12 764 gjenlevende menn fra Oslo I-undersøkelsen av 1972/73 invitert til en ny helseundersøkelse (2). Av 6 530 menn i alderen...

22.01.2013: Vi gjør av og til valg som tilsynelatende ikke bygger på erfaring. I hippocampus oppstår assosiasjoner automatisk uten at vi er oss det bevisst. Vi foretar ofte raske og sikre valg selv om vi ikke har erfaring med alternativene. Det har vært foreslått at slike avgjørelser skyldes assosiasjoner til tidligere opplevelser. Amerikanske forskere har nå studert mulige mekanismer for denne typen assosiasjoner (1). 28 personer ble fulgt med funksjonell hjerneavbilding i en studie der de ble eksponert for parvise visuelle stimuli. Halvparten av bildene ble så vist sammen med en pengeseddel. Når...

22.01.2013: Lesbiske kvinner utgjør en minoritet i samfunnet og utsettes for minoritetsstress. Hvordan den enkelte kvinnen mestrer stress påvirker hennes helse og identitet. – Lesbiske kvinner i Norge har stort sett like god helse som heterofile kvinner, men det er noe større hyppighet av depressive plager. Det er bred enighet om at disse plagene skyldes minoritetsstress, den økte belastningen det er å tilhøre en stigmatisert gruppe, forteller Mari Bjørkman. Hun har utført tre kvalitative studier der lesbiske kvinner forteller om betydningen av åpenhet overfor allmennlegen og erfaringer i møte med...