30.03.2000: Årsaken var Regjeringens negative holdning til biobanker og EUs patentdirektiv. Jostein Holmen som er leder for helseundersøkelsen, opplyser at HUNT har vært i kontakt med Glaxo Wellcome et års tid med tanke på et forskningsprosjekt som i store trekk skulle studere sammenhenger mellom arv og miljø. – Legemiddelfirmaet ville gjerne ha satt i gang prosjektet i løpet av året, men vi trengte noe mer tid. Vår databank forvaltes av Statens institutt for folkehelse, og det er vanskelig for instituttet å inngå en så omfattende avtale med et firma før Regjeringens biobankutvalg har avgitt sin...

20.03.2000: Ved Telemark sentralsjukehus har barn ned til 13 år vært innlagt blant voksne med alvorlige sinnslidelser. – Situasjonen er svært bekymringsfull. Jenter helt ned i 13 års alder er blitt akuttinnlagt ved voksenavdelingen der det hovedsakelig er urolige og alvorlig syke pasienter, opplyser klinikksjef Egil Waldenstrøm ved Telemark sentralsjukehus til Tidsskriftet. Stort behandlingsbehov Sykehuset hadde i fjor 25 akuttinnleggelser i aldersgruppen 14–18 år, åtte flere enn året før. Ifølge Waldenstrøm er dette pasienter som både kan være seksuelt misbrukt og ha spiseforstyrrelser eller rusproblemer...

20.03.2000: Får brukeren alltid det legemidlet som legen har ordinert? Er dosen rett? Er det samsvar mellom opplysningene behandlende lege og hjemmesykepleien har om legemiddelbruk? Hvilke kommunikasjonsrutiner finnes mellom behandlende lege og hjemmesykepleier? Verre enn fryktet Disse spørsmålene ønsket farmasøytisk tilsynsleder Nina Carstens ved Fylkessjukehuset i Haugesund å få svar på i en kartlegging av hjemmesykepleien i kommunene Karmøy, Suldal og Sauda i Rogaland høsten 1999. Kartleggingen tok for seg faste medisiner som skal legges i dosett, med unntak av Marevan. Målet med undersøkelsen var å...

20.03.2000: Til tross for pressestormen i fjor høst, da Legevakten i Oslo ble refset for et udugelig køsystem samt mangelfull prioritering av de sykeste pasientene, kan legevaktsjef Jan-Henrik Pederstad og hans kolleger koste på seg et jubileumssmil. Ikke bare fordi lokalene er nyoppusset og ominnredet og nytt utstyr er kommet på plass, men fordi institusjonen kan vise til solide produksjonstall, en balansert økonomi og få klagesaker. Pederstad forteller at Legevakten hadde 145 000 konsultasjoner i 1999, en økning på nesten 30 % i forhold til 1995. Jubilerende overleger ved Legevakten i Oslo: Knut Melhuus...

20.03.2000: – Bakgrunnen var å avlaste telefonsystemet, og vi ser det som en gevinst at folk kan nå oss uten å måtte vente i telefonen, sier Roger Kahn. – Dette er et tilbud som er forbeholdt våre faste pasienter som på denne måten kan oppnå kontakt med legen eller med resepsjonen om fornyelse av faste resepter, diverse rekvisisjoner, spørsmål m.m. På reseptbestillingen kan pasientene krysse av for om de vil hente selv, få sendt resepten hjem eller om den skal fakses til apoteket. Enkle medisinske spørsmål besvares per e-post, medisinske opplysninger besvares av sikkerhetsmessige grunner per brev eller...

10.03.2000: Det sier filosofen Lars Johan Materstvedt, som er postdoc.-stipendiat ved Det medisinske fakultet i Trondheim. Han tror at fremtidens hovedutfordring ligger i å håndtere all informasjon som den medisinske teknologien fører med seg: – Er det fullt informerte liv alltid det gode liv? spør han. Særlig er han opptatt av dilemmaene knyttet til overskuddsinformasjon: – Dette er informasjon som vi ikke ber om, men likevel får. Hva overskuddsinformasjon gjør med oss og hvordan vi skal forholde oss til den, vil bli stadig viktigere spørsmål i den etiske diskusjonen rundt medisinsk teknologi, sier han...

10.03.2000: – Målet med kompetansesenteret er å samle, systematisere, utvikle og formidle kunnskap om rehabilitering innen revmatologi, sier ergoterapeut Ingvild Kjeken som er rådgiver ved senteret. – Vi skal bidra til det brukerne ber om, gi drahjelp i prosjekter og tilrettelegge for kurs og undervisning. Vi tenker på oss selv som «muliggjørere» og skal ikke finne opp noe nytt, men fungere som en kunnskapsbank. Etter hvert vil vi reise rundt for å fange opp hva som skjer av små og store prosjekter ute i miljøene. Vårt håp er at det skal være en lav terskel for å henvende seg til oss og bruke oss, sier...

10.03.2000: Det sa professor Aidan Halligan som leder arbeidet med å bygge opp et system for klinisk styring og ledelse i England, da han innledet på Legeforeningens årlige kvalitetssikringsseminar i januar. Nasjonalt system Temaet for årets seminar var kvalitetsregistre i helsetjenesten og kvalitetssikring gjennom klinisk styring og ledelse. I statsbudsjettet for 2000 er det satt av 1,5 milliarder kroner til å etablere et nasjonalt system for medisinske kvalitetsregistre innen alle viktige fagområder. Debatten ved Legeforeningens årlige seminar om kvalitetssikring dreide seg om hvordan datakvaliteten i...

10.03.2000: Kvalitetssikringsfond I: Den norske lægeforenings fond for kvalitetssikring av legetjenester utenfor sykehus For å få støtte fra fondet må prosjektet det søkes for, være i samsvar med de vedtekter og satsingsområder som fondsutvalget har lagt til grunn, ha et klart kvalitetssikrings/forbedringsaspekt, ha allmenn nytteverdi, føre til erfaringer som kan tas i bruk av andre og at dokumentasjon som utvikles stilles til allmenn disposisjon og distribueres til selvkost. Kvalitetssikringsfond II: Den norske lægeforenings fond for standardisering og kvalitetssikring i spesialisthelsetjenesten Fondet...

10.03.2000: Bedre blodtrykksmåling Kontam-studien står for «kontorblodtrykk og ambulatorisk blodtrykk». Prosjektleder Audun Dyrdal sammenlikner blodtrykk målt ved legekontoret med 24-timers automatisk ambulatorisk blodtrykk. Målet er å få bedre kunnskap om blodtrykksmåling. – Med bedre kunnskap kan både den enkelte pasient og samfunnet spares for kostnader, og vi kan unngå unødig bruk av medikamenter, sier Dyrdal som er stipendiat ved Institutt for allmennmedisin og samfunnsmedisinske fag ved Universitetet i Oslo. Han ønsker også å finne ut hva som gjør at blodtrykk målt ved legekontoret kan avvike fra...

10.03.2000: Helseminister Dagfinn Høybråten delte ut «Det nytter»-prisen som ble innstiftet i 1989. Førsteprisen gikk til prosjektet Glad oppvekst i Ringsaker, et samarbeidsprosjekt mellom flere etater i kommunen som satser på forebyggende og helsefremmende tiltak blant barn og unge. Prosjektet begynte i 1994 og hadde som mål å forebygge psykiske og fysiske lidelser blant barn og unge fra 0–10 år. Barn i kommunen ble intervjuet om hva som gjorde dem glade. Det førte til svar som gjorde at ni delprosjekter ble satt i gang i kommunen. Juryen berømmer kommunen for å ha satset helhetlig på forebyggende og...

10.03.2000: Videoen består av tre deler. Først demonstreres normale lungelyder, deretter de vanligste fremmedlydene og så presenteres ni pasienteksempler. Videoen gir gode forklaringer av terminologien knyttet til stetoskopi, og den demonstrerer hvordan lungelydene samsvarer med spektrogrammer og spirometriske kurver. Det er lagt inn 26 stopppunkter med spørsmål som danner grunnlag for diskusjon og refleksjon. Det betyr at man må sitte klar med fjernkontrollen og bruke pauseknappen når videoen kommer til et stoppunkt. Ny kunnskap Bakgrunnen for produksjonen er de positive erfaringene med et tidligere...

10.03.2000: Mer om østrogener En artikkel i JAMA (2000; 283: 485–91) belyser flere aspekter ved bruk av postmenopausal hormonterapi og risikoen for brystkreft. Fra tidligere vet man at langvarig hormonsubstitusjon øker brystkreftrisikoen, og at østrogenbehandling uten progesteron øker risikoen for endometriekreft. I denne studien så man på oppfølgingsdata hos 46355 kvinner som ble fulgt fra 1980. 2082 av disse utviklet brystkreft etter 1995. Det var en sterkere sammenheng mellom bruk av kombinasjonspreparat (østrogen og progestin) og brystkreft (oddsratio etter fire år 1,4) enn østrogen alene (oddsratio 1...