12.11.2013: En mann i 50-årene fikk påvist hydrocephalus sekundært til en araknoidalcyste. I de påfølgende årene ble han flere ganger innlagt med ulike nevrologiske symptomer og systemisk inflammatorisk respons-syndrom. Han utviklet etter hvert hypernatremi, og det bidro til at riktig diagnose ble stilt. En mann i 50-årene ble innlagt på lokalsykehus etter hodetraume. Han hadde kjent adipositas, hypertensjon, søvnapnésyndrom, gjennomgått hjerteinfarkt, hypotyreose og langvarig inkontinens. Alkoholkonsumet hadde periodevis vært høyt. De siste månedene hadde han hatt et funksjonstap med svimmelhet og...

12.11.2013: Anders Svare og medarbeidere beskriver en sykehistorie som spenner over 25 år, der korrekt diagnose og adekvat behandling ble betydelig forsinket, med alvorlige konsekvenser for pasienten. Pasientens symptomer ble tolket isolert fra helheten. Det ledet til «vanlige og sannsynlige» diagnoser som hjerneslag, primær hypotyreose og sepsis, men pasienten led av hydrocephalus og hypofysesvikt. Kasuistikken illustrerer, slik jeg ser det, flere uheldige utviklingstrekk i helsevesenet. Pasienten hadde hydrocephalus sekundært til en araknoidalcyste. Han hadde gradvis økende funksjonstap med gangvansker...

29.10.2013: En kvinne i 30-årene kom til legevakten med akutte magesmerter og vaginalblødning. Ved magesmerter hos kvinner i fertil alder må gynekologiske akuttdiagnoser stå høyt på listen over differensialdiagnoser. En negativ graviditetstest ble i dette tilfellet avgjørende for videre håndtering og valg av sykehus. En kvinne i begynnelsen av 30-årene kom til legevakten med magesmerter som hadde vart i omtrent ti timer. Smertene debuterte akutt som takvise smerter i nedre del av abdomen og spredde seg etter hvert til hele høyre side av abdomen, med utstråling til høyre kravebein. Hun fortalte at hun...

29.10.2013: Magesmerter utgjør en stor andel av årlige besøk til legevakt og akuttmottak. Tall fra Trondheim viser at pasienter med abdominalsmerter står for 13 % av kontaktene, mens brystsmerter (13 %) og dyspné (9 %) utgjør de to andre største gruppene (1). Akutte magesmerter er også en vanlig årsak til at pasienter oppsøker allmennlege. I en norsk studie kunne rundt 75 % av dem som oppsøkte allmennlegen for akutte magesmerter håndteres av legen selv eller sendes hjem uten videre tiltak, mens en firedel behøvde innleggelse og videre utredning i sykehus (2). De vanligste diagnosene i denne begrensede...

20.08.2013: Elektrisk storm er et av kardiologenes verste mareritt. Pasientene må gang på gang sjokkes ut av ventrikkelflimmer, og det er vanskelig å vite hva man skal gjøre. Stian Ross og medarbeidere rapporterer om et lærerikt tilfelle. Inntil midten av 1990-årene ble det brukt mer antiarytmika enn man bruker nå. Medisinene ga proarytmier, og seponering var viktigste og vanligste behandling ved elektrisk storm. I dag er det å redusere iskemi (revaskularisering og betablokade), redusere veggstrekket (optimal sviktbehandling) og korrigere acidose og elektrolyttforstyrrelser (især hypokalemi) det...

20.08.2013: En mann i 50-årene uten tidligere hjertesykdom ble innlagt med akutt hjerteinfarkt. Det videre forløpet var komplisert og krevde avansert behandling. Pasienten ble innlagt i lokalsykehus etter at han i en uke hadde hatt flere episoder med press i brystet og ledsagende dyspné. Innleggelsesdagen fikk han akutte, vedvarende brystsmerter. Han var døv, men hadde for øvrig god helse og ingen kjent hjertesykdom. Ved ankomst til lokalsykehuset var han smertepåvirket. Det ble tatt et EKG, som viste sinusrytme, inkomplett høyre grenblokk og ST-elevasjon på 2 – 3 mm i avledningene V1 – V3. Det ble gitt...

06.08.2013: Utredning av sjeldne medfødte nevromuskulære sykdommer kan være vanskelig. Selv om muskelbiopsi og nevrofysiologisk utredning gir viktig informasjon, kan det være genetiske undersøkelser som gir fasiten – noen ganger etter pasientens død. Tidlig i 1990-årene fikk et ubeslektet foreldrepar en datter. Moren hadde et friskt barn fra et tidligere forhold. Svangerskap og fødsel var normale, fødselsvekt 3 010 g. Jenta hadde litt sitringer i beina etter fødselen, men var for øvrig klinisk upåfallende. Seks uker gammel ble hun akutt dårlig og innlagt i den lokale barneavdelingen med rask og hvesende...

25.06.2013: Opptil halvparten av dem som innlegges med spørsmål om hjerneslag, har helt andre diagnoser (1). For å kunne avklare diagnosen er både anamnese og nevrologisk undersøkelse nødvendig i tillegg til radiologiske undersøkelser. Med den kliniske undersøkelsen sorteres ofte andre diagnoser raskt ut, men CT/MR er nødvendig for å skille infarkt fra blødning. I en del tilfeller er også blodprøver nødvendig før beslutning om behandling kan tas. Den største utfordringen er at dette må foregå svært raskt for at man skal kunne gi effektiv behandling. Ved akutt hjerneinfarkt er intravenøs trombolytisk...

25.06.2013: En mann i 60-årene ble innlagt med akutte bryst- og nakkesmerter og omfattende nevrologiske utfall. Han hadde uttalte pareser i alle ekstremiteter og utslukkede reflekser bilateralt, men ingen hjernenerveutfall. Det hastet med igangsetting av behandling, men årsaken til pasientens symptomer viste seg å være uvanlig. En mann i 60-årene våknet av akutt innsettende bryst- og nakkesmerter. En halv time etter smertedebut utviklet han uttalte pareser i venstre arm og bein og like etter også uttalte pareser i høyre arm og bein. Ved innkomst på sykehuset hadde han blodtrykk på 90/44 mm Hg både på...

09.04.2013: Beate Horsberg Eriksen og medarbeidere beskriver to søsken med diagnosen føtal/neonatal alloimmun trombocytopeni (FNAIT). Sykdommen er betinget i blodplateuforlikelighet mellom mor og barn og forårsakes av en antistoffmediert destruksjon av fosterets blodplater. Den første pasienten hadde utbredte petekkiale hudblødninger og grav trombocytopeni ved fødselstidspunktet. Det ble ved MR-undersøkelse påvist multiple intrakraniale blødninger, sannsynligvis oppstått i eller nær fødselstidspunktet. I det påfølgende svangerskapet var risikoen for føtal/neonatal alloimmun trombocytopeni erkjent og...

09.04.2013: Akutt sykdom hos nyfødte krever rask og korrekt behandling. Visse sykdommer i nyfødtperioden er forbundet med svært høy gjentakelsesrisiko ved kvinnens senere svangerskap og fødsler. I slike tilfeller må man vurdere målrettede forebyggende tiltak. To friske, ubeslektede foreldre fikk sitt første barn etter et ukomplisert svangerskap. Fødselen skjedde ved svangerskapslengde 39 uker og to dager. Barnet ble født etter akutt keisersnitt pga. occiput posterior, langtrukket fødselsforløp og risvekkelse. Barnet var slapt og blekt ved fødselen, veide 2 740 g og fikk apgarskår 2, 6, 7 etter henholdsvis...

19.03.2013: En gutt i tenårene ble innlagt i en hudavdeling med utslett, feber og nedsatt allmenntilstand. Han hadde sår hals, hovne og sprukne lepper, erosive forandringer i munnslimhinnen, røde øyne, smertefullt utslett genitalt og kløende utslett på kroppen. Det ble et komplisert sykdomsforløp. En tidligere stort sett frisk gutt i tenårene ble innlagt som tiltrengende øyeblikkelig hjelp i en hudavdeling. De siste to årene hadde han hatt 4 – 5 episoder med små sår i munnslimhinnen i etterkant av forkjølelse. Uken før innleggelsen hadde han fått gradvis økende sårhet i halsen samt hevelse, sprekker og...

05.03.2013: Pasienter med psykogene ikke-epileptiske anfall beveger seg i grenseland mellom nevrologi og psykiatri. Ifølge dagens praksis stilles diagnosen av nevrolog, som deretter overlater behandlingen av pasienten til psykolog eller psykiater. I denne prosessen er det flere potensielle vansker. Mange pasienter opplever anfallene som fysiske, de føler seg ikke psykisk syke, og kan ha problemer med å forstå og godta diagnosen (1). Videre kan det ta lang tid mellom diagnose og tilbud om behandling. Mange pasienter uten åpenbare psykiatriske problemer får ikke tilbud om behandling i det hele tatt, fordi...

05.03.2013: En mann i 40-årene hadde de siste 15 årene gjentatte ganger vært innlagt til utredning ved nevrologiske avdelinger og spesialiserte epilepsisykehus – alle med konklusjonen psykogene, ikke-epileptiske krampeanfall (psychogenic non-epileptic seizure – PNES), men uten forslag til behandling. Han hadde frem til aktuelle behandling også flere ganger vært utredet psykiatrisk, hvor krampeanfallene ble oppfattet som dissosiative og forenlige med psykogene ikke-epileptiske krampeanfall. Psykoterapeutiske og medikamentelle tilnærminger hadde ikke vært effektive. Pasienten hadde sitt første anfall i...

19.02.2013: En tidligere frisk jente utviklet progredierende lammelser og sensibilitetsforstyrrelser. Hun responderte ikke på behandling, og differensialdiagnosene var mange. Årsaken til pasientens symptomer skulle vise seg å være langt fra vanlig. En jente i begynnelsen av tenårene fikk smerter i tennene og kjeven. Hun kontaktet tannlegen, som konkluderte med friske tenner. Få dager senere utviklet jenta også ryggsmerter. Hun kontaktet fastlegen som oppfattet smertene som muskulære. Behandling i form av smertestillende medisiner gjorde jenta smertefri allerede samme dag og effekten vedvarte i et par...

19.02.2013: Denne kasuistikken demonstrerer en god og systematisk tilnærming til en pasient med progredierende nevrologiske utfall. Klinisk undersøkelse viste hjernenerveutfall og etter hvert utfall fra perifere motoriske og sensoriske nerver og fra sentralnervesystemet. Høyt celletall og proteinnivå i spinalvæsken tydet på meningeal inflammasjon, og funn ved MR og nevrografi tydet på affeksjon av nerverøtter i hjernestamme og spinalt. Til sammen passet dette med arbeidsdiagnosen meningoencefaloradikulitt, og videre utredning og behandling kunne rettes mot dette. Det er ofte vanskelig å skille mellom...

27.11.2012: En mann i 80-årene hadde over lengre tid blitt behandlet for hjertesvikt som man trodde skyldtes arteriell hypertensjon. Da symptomene økte, ble det imidlertid påvist en annen bakenforliggende sykdom. En mann i 80-årene ble innlagt ved medisinsk avdeling på lokalsykehuset grunnet raskt økende plager med tung pust. Han var nylig tilflyttet distriktet og hadde fått diagnosen hjertesvikt ved et annet sykehus. I innleggelsesskrivet ble det opplyst at han fra tidligere også hadde paroksysmal atrieflimmer, lett nyresvikt, lett aortastenose og ubehandlet kronisk obstruktiv lungesykdom (kols). Han...

27.11.2012: Pasienter med dyspné er ofte en utfordring for klinikere selv når andre årsaker enn hjertesvikt er ekskludert. Tradisjonelt har diagnosen hjertesvikt (1) vært stilt på bakgrunn av sykehistorie, kliniske funn med ødemer, lungestuvning, halsvenestuvning og eventuelt bilyd over hjertet. Dette suppleres med røntgen thorax og EKG. Blodprøve med analyse av pro-hjernenatriuretisk peptid er de senere årene blitt et verdifullt supplement. Vi kommer således ved hjelp av relativt enkle metoder langt på veien til å få en sikker hjertesviktdiagnose og videre til å kunne skjelne mellom årsaker som...

12.11.2012: Kasuistikken fra Power og medarbeidere gir en påminnelse om at reise og opphold i varmere strøk medfører risiko for en rekke eksotiske infeksjoner. Ved malaria, tyfoidfeber og andre bakterielle infeksjoner har vi gode behandlingsmuligheter. Import av slike infeksjoner medfører allikevel dødsfall (1) –  (4), noe som ofte skyldes mangelfull diagnostikk. Ved virale infeksjoner er behandlingsmulighetene dårligere, men de fleste går over av seg selv. Smitte overføres oftest via insekter (arbovirusinfeksjoner) eller fra dyr som gnagere, flaggermus og ofte via syke aper (ramme 1). Hyppigst ser vi...

12.11.2012: Håndsmerter er vanlig, og diagnosen kan ofte stilles klinisk. Hos en som har vært utenlands kan forklaringen vise seg å være mer eksotisk enn det man først tror. En kvinne i 30-årene ble henvist til medisinsk poliklinikk grunnet smerter og stivhet i fingre og tær. Hun var opprinnelig fra Vest-Afrika, men flyttet til Europa som barn. Pasientens mormor hadde revmatoid artritt og mor var kjent heterozygot bærer av sigdcelleanemi. Hun oppga selv ingen tidligere sykdom utover perioder med «innvendige smerter» i begge armer, men dette hadde hun ikke vært plaget med de seneste sju årene. Dessuten...

30.10.2012: En mann i 70-årene ble innlagt med magesmerter, spisevegring og uttalt vekttap. Han hadde over flere år vært innlagt gjentatte ganger med bryst- og magesmerter. Ny utredning ga uventede funn og regranskning av tidligere CT-bilder førte til at man endelig kom på sporet av riktig diagnose. Pasienten var storrøyker med kjent kronisk obstruktiv lungesykdom, hypertensjon og diabetes mellitus type 2. Han brukte lisinopril 10 mg og doxazosin 8 mg mot hypertensjon samt acetylsalisylsyre 75 mg på grunn av generell arteriosklerose og forebyggende mot blodpropp. Ved den aktuelle innleggelsen anga han...

16.10.2012: En eldre mann med kjent myasthenia gravis ble innlagt som øyeblikkelig hjelp etter et par dager med nedsatt allmenntilstand, surklete respirasjon og tung pust. Dette ble innledningen til et langt og komplisert sykdomsforløp med uttalte respirasjonsproblemer. Pasienten var en mann i 70-årene som utviklet symptomer på myasthenia gravis i form av varierende ptose, diplopi og tyggeclaudicatio. Blodprøve viste forhøyet nivå av acetylkolinreseptorantistoff på 6,8 nmol/l (0,0 – 0,4 nmol). Han var tidligere blitt behandlet med kirurgi og stråleterapi for cancer recti Dukes klasse B og hadde...

16.10.2012: Myasthenia gravis er en autoimmun sykdom som rammer den nevromuskulære synapse. Sykdommen forårsakes i de fleste tilfellene av antistoff mot nikotinerg acetylkolinreseptor (AChR) på den postsynapstiske muskulære del av synapsen. I sjeldne tilfeller er sykdommen forårsaket av antistoff mot muskelspesifikk tyrosinkinase (MuSK) eller mot lipoproteinrelatert protein 4 (LRP4). Myasthenia gravis er en relativt sjelden sykdom, med en prevalens på ca. 150 tilfeller og en insidens på rundt 10 – 15 nye tilfeller per million innbyggere per år. Sykdommen manifesterer seg med okulære symptomer som diplopi...

02.10.2012: En ung, tidligere frisk kvinne ble innlagt i medisinsk avdeling med hematemese og ustabil sirkulasjon. Hemoglobinnivået var lavt, og det var nødvendig med rask tilførsel av væske og blod. Ved første gastroskopi ble det ikke påvist noe sikkert blødningsfokus. Tilstanden forverret seg, noe som skapte en krevende situasjon på intensivavdelingen og gastrolaboratoriet – for så å resultere i en overraskende diagnostisk avklaring. En ung kvinne ble innlagt i medisinsk avdeling etter å ha kastet opp små mengder med friskt blod iblandet koagler, og med hemoglobinnivå på 7,7 g/100 ml (referanseverdi 11...

02.10.2012: Psykiatriske symptomer kombinert med nevrologiske forstyrrelser bør alltid vekke mistanke om organisk årsak. Vi beskriver en ung pasient hvor utredningen avslørte en nylig beskrevet tilstand det finnes presis diagnostikk og i mange tilfelle effektiv behandling for. En jente i skolealder ble innlagt etter partielle krampeanfall i venstre side av ansiktet og venstre arm, ledsaget av redusert bevissthet. Hun hadde i løpet av de siste tre ukene før innleggelsen fortalt foreldrene at hun følte seg «rar». Foreldrene og skolen hadde observert tiltakende personlighets- og atferdsforandringer i form av...

02.10.2012: Øvre gastrointestinal blødning er et vanlig og alvorlig medisinsk problem med høy morbiditet og mortalitet. Årlig legges ca. 100 pasienter per 100 000 innbyggere inn på sykehus for denne lidelsen. Mortaliteten er over 8 % (1), avhengig av alder, komorbiditet og blødningsårsak. Massiv blødning krever sirkulatorisk stabilisering og ofte blodtransfusjoner. Snarlig gastroskopi bør deretter utføres. Det gjør man for å finne blødningsårsak og lokalisasjon, og for å gi initial behandling og vurdere faren for reblødning. Oftest er blødningsårsak og lokalisasjon lett å finne ved gastroskopi, og...

02.10.2012: Denne sykehistorien illustrerer på en forbilledlig måte hvordan utvikling av moderne nevroimmunologisk diagnostikk kan sette oss i stand til å forstå, klassifisere og behandle tilstander i grenselandet mellom nevrologi og psykiatri. Grenseoppgangen mellom disse fagfeltene har en interessant og omvekslende historie. Fra å ha en stor felles arena der nevrologen Sigmund Freud (1856 – 1939) la grunnlaget for ny forståelse i psykiatrien, har fagene utviklet seg i ulik retning der to helt ulike kulturer tidvis har hatt problemer med å forstå hverandres dynamikk. Kunnskapseksplosjonen innen klinisk...

18.09.2012: En gutt som ved fødselen hadde en mindre lungepunktering, døde knapt fire uker gammel etter langsom vektoppgang, mistrivsel, oppkast og dårlig strålekraft ved vannlating. Gutten ble født etter 37 ukers svangerskap med en fødselsvekt på 4 030 g tilsvarende 75-prosentilen. Ved ultralydundersøkelse i svangerskapsuke 17 fikk jordmor mistanke om forstørret urinblære, men mistanken ble avkreftet ved sykehuskontroll senere i svangerskapet. Etter fødselen var gutten kortvarig innlagt i lokal nyfødtavdeling grunnet pressende åndedrett. Det ble påvist en mindre lungepunktering. I nyfødtperioden merket...

18.09.2012: Myelodysplastisk syndrom er en samlebetegnelse for flere klonale, premaligne eller maligne beinmargssykdommer med modningshemmet hematopoese og cytopeni i perifert blod (1). Medianoverlevelsen avhenger av hvilken undergruppe pasienten tilhører og av risikoskår. Dødsårsaken er ofte utvikling av akutt leukemi eller direkte komplikasjoner til beinmargssvikt (1). Multitransfusjon og modningshemmet erytropoese kan føre til jernakkumulering (2). Kiarash Tazmini og medarbeidere gir en lærerik beskrivelse av alvorlige kliniske manifestasjoner av dette. De omtaler en pasient med en prognostisk relativt...

18.09.2012: Urosepsis i løpet av de første levemånedene er ikke helt uvanlig og forekommer hyppigst hos gutter, først og fremst pga. urogenitale misdannelser (1). Urethraklaffer, som kun forekommer hos gutter, manifesterer seg på ulike måter, og ved påvisning i fosterlivet kan uttalt hydronefrose gi grunnlag for avlasting prenatalt (2). Postnatalt vil en urosepsis kunne være det første symptomet – om da ikke noen allerede har reagert på at gutten har en svak urinstråle. Obstruksjonen kan i enkelte tilfeller være såpass beskjeden at tilstanden først avklares etter flere år når barnet henvises pga...