03.06.2011: En 55 år gammel mann ble innlagt to ganger med hjerneinfarkt som antatt komplikasjon til cervikal arteriedisseksjon. Uventede funn ved en planlagt kontroll ga behov for å tenke nytt. Etter en mer omfattende utredning tror vi nå at pasienten har hatt to uavhengige, uvanlige årsaker til hjerneinfarkt. Pasienten, en 55 år gammel mann, ble innlagt i lokalsykehus etter 11 dagers sykehistorie preget av flere akutte episoder med varierende nevrologiske utfall. Han var ikke-røyker og hadde ingen familieanamnese for cerebrovaskulær sykdom. Tidligere i livet hadde han hatt en uklart beskrevet episode...

20.05.2011: Denne sykehistorien minner oss om at smerter i en ekstremitet kan skyldes infeksjon i spinale nerverøtter og meninger (meningoradikulitt). Meningoradikulitt er lett å overse fordi pasienten ofte mangler systemiske infeksjonstegn og MR av columna vil være normal. Spinalpunksjon er nødvendig for å stille diagnosen. Den flåttbårne bakterien Borrelia burgdorferi er et vanlig agens ved menigoradikulitt. Andre mulige agens er varicella zoster-virus, herpes simplex-virus type 2, flåttbåren encefalitt-virus (TBE-virus), Treponema pallidum og Cryptococcus neoformans. I Europa er meningoradikulitt den...

20.05.2011: Pasienter vi møter i allmennpraksis har av og til symptomer og funn som forvirrer oss. Denne pasienten hadde smerter som først ga mistanke om sykdom i muskel-/skjelettapparatet, men etter hvert ble det nærliggende å tenke på sykdom i nervesystemet. En mannlig konsulent i midten av 50-årene kom om vinteren til akuttime hos fastlegen på grunn av sterke smerter i høyre hofte og fremre del av høyre lår. Smertene hadde vart i fem dager, var verst om natten og økte etter fysisk aktivitet. Han hadde ingen allmennsymptomer, men på direkte spørsmål oppga han at han muligens hadde noe treg vannlating...

06.05.2011: En kvinne i 40-årene fikk diagnosen brystkreft og det ble planlagt å gjøre mastektomi og vaktpostlymfeknutediagnostikk. Under dette rutinemessige inngrepet fikk pasienten en livstruende komplikasjon. Kvinnen ble henvist til brystdiagnostisk senter med en palpabel tumor i høyre bryst. Det var kjent at hun hadde hypertensjon og hyperkolesterolemi. På bakgrunn av trippeldiagnostikk – klinisk undersøkelse, mammografi og ultralyd med finnålsbiopsi – ble diagnosen brystkreft stilt. Det var indikasjon for mastektomi og vaktpostlymfeknutediagnostikk. Ved brystkreft er vaktpostlymfeknuten(e) første...

06.05.2011: Vaktpostlymfeknuteteknikk er i løpet av det siste tiåret blitt standardmetode for å avklare om det foreligger metastasering til lymfeknuter i aksillen ved nyoppdaget brystkreft. Metoden benyttes hos anslagsvis 2 000 pasienter årlig her i landet og sparer nær 1 400 kvinner for et unødig aksilletoalett. Ved de fleste sykehus benyttes både isotopteknikk og injeksjon av fargestoff for å lokalisere lymfeknuten(e) i inngangsporten til armhulen. Lene Johnsen og medarbeidere rapporterer erfaringer med en pasient som fikk livstruende sirkulatorisk kollaps i forbindelse med vaktpostlymfeknuteprosedyren...

08.04.2011: En kvinne hadde kronisk ensidig hodepine som etter flere år endret karakter og gikk over til å bli anfallsvis og mer intens. Etter over 20 år fikk hun riktig diagnose og behandling. En kvinne i slutten av 50-årene som tidligere hadde vært plaget med kronisk ensidig hodepine i mange år, oppsøkte sin fastlege pga. anfallsvis og intens venstresidig hodepine. Hodepinen var ledsaget av konjunktival injeksjon, tåreflod og nesesekresjon på samme side. Etter å ha konferert med nevrolog ble fastlegens mistanke rettet mot migrene og klasehodepine, men til tross for behandling med sumatriptan nesespray...

08.04.2011: Få sykelige tilstander er mer utbredt enn hodepine. Ettårsprevalensen for hodepine for voksne er mer enn 50 % (1), og i en norsk befolkning er det vist en ettårsprevalens for kronisk hodepine på hele 3,7 % (2). Historisk sett har den diagnostiske og terapeutiske tilnærmingen til denne svært vanlige lidelsen vært som for all rasjonell medisinsk praksis: Det gjelder å identifisere årsaken og rette behandlingen mot denne. I det gamle Egypt mente man at hodepine var forårsaket av overnaturlige krefter. Følgelig måtte behandlingen rette seg mot disse. En krokodille av leire, med korn i munnen, ble...

18.03.2011: Da en for øvrig sprek, ung kvinne gradvis mistet kraften i ett bein, var det naturlig å mistenke at hun hadde arvet samme sykdom som hadde ført til gangvansker i flere slektsledd. Molekylær diagnostikk viste at dette var en annen sykdom enn antatt. En eksakt molekylær diagnose gir både muligheter og utfordringer. En tidligere frisk kvinne i slutten av 30-årene merket redusert kraft i venstre ankel under trening. Hun hadde ikke vært utsatt for noe relevant traume. Tilstanden progredierte gradvis, og etter to år var leggen blitt synlig tynnere, og hun var moderat hemmet ved gange og betydelig...

18.03.2011: Genetisk diagnostikk får økende betydning i dagens medisin, ikke minst i nevrologi der arvelige sykdommer forekommer hyppig. Holmøy og medforfattere beskriver en pasient med en arvelig form for forhorncellesykdom som belyser dagens diagnostiske utfordringer og viser hvor viktig genetisk diagnostikk er for å stille en eksakt diagnose. Kraftsvekkelse og muskelsvinn som rammer en legg vil ikke vanligvis reise spørsmål om arvelig amyotrofisk lateral sklerose. Nerverotsaffeksjon forårsaket av kompresjon eller affeksjon av nervus ischiadicus vil, som forfatterne skriver, være mer nærliggende å tenke...

04.03.2011: Mange alvorlige sykdommer debuterer de første to leveuker. Hos nyfødte er symptomer uspesifikke, og tidspunkt for sykdomsdebut varierer fra barn til barn også ved samme sykdom. Når de er alvorlig syke, vil man derfor ofte starte behandling både mot bakterier og aktuelle virus og utrede og eventuelt behandle med tanke på medfødte metabolske sykdommer. Mor var en frisk tredjegangsfødende. I uke 28 ble hun henvist gynekolog på grunn av avflatende symfyse-fundus-mål. Det ble ikke funnet patologi ved fosteret. Ved ny kontroll tre uker senere ble det påvist perikardvæske og kardiomegali hos fosteret...

04.03.2011: Medfødt cytomegalovirusinfeksjon (CMV) er en fryktet tilstand fordi den kan fremtre med et vidt spektrum av kliniske manifestasjoner – fra de milde til de alvorligste. Det er nyttig at Calisch og medarbeidere belyser problemstillingen med en kasuistikk. Denne den hyppigste medfødte infeksjon hos mennesker har en insidens på 0,2 – 2,5 % (1). Den største risikofaktor for smitte for en gravid kvinne er nærkontakt med barn under to år (2). I motsetning til smitte med de fleste andre herpesvirus er fostrene som er smittet av dette DNA-viruset symptomfrie eller har få kliniske symptomer ved fødselen...

18.02.2011: Anoreksi er en alvorlig tilstand som kan være svært vanskelig å behandle. Den betydelige underernæringen griper dypt inn i kroppens fysiologiske prosesser og påvirker alle organsystemer. Vi omtaler en ung kvinne med livstruende komplikasjoner til spiseforstyrrelse. En kvinne i 20-årene var blitt behandlet for alvorlig anoreksi, hypokalemi og depresjoner i to-tre år. Hun hadde kastet opp daglig siste år. Et halvt år etter sykdomsdebuten var hun blitt tvangsinnlagt i psykiatrisk sykehus pga. fallende vekt. Hun ble utskrevet etter fire måneder og fikk tett oppfølging i et samarbeid mellom...

18.02.2011: Artikkelen omhandler en ung kvinne med en aggressiv form for anorexia nervosa. Sykdomsutviklingen var rask og dramatisk. Allerede seks måneder etter sykdomsdebuten var det indikasjon for tvungen behandling, og det tilkom alvorlige og etter hvert livstruende somatiske komplikasjoner. Etter 2 – 3 års behandling var kvinnen fortsatt alvorlig syk – hun kastet opp, gikk ned i vekt og hadde elektrolyttforstyrrelser. De alvorlige somatiske komplikasjonene som beskrives er heldigvis sjeldne, men sykehistorien er en påminnelse, om hvor alvorlig anorexia nervosa kan være, og at kampen om kroppen – om...

21.01.2011: En kvinne var i mange år plaget av tilbakevendende urticaria ledsaget av feber, og senere ledd- og muskelsmerter. Noen bakenforliggende årsak ble ikke funnet. Etter 13 års sykdom ble det påvist en sjelden tilstand. En 52 år gammel, tidligere frisk kvinne oppsøkte sin fastlege på grunn av tilbakevendende generalisert utslett. Hun brukte ingen medisiner. Hun var ikke plaget av kløe, og utslettet etterlot ikke arr. Episodene varte den første tiden bare noen få timer, og imellom disse var hun helt frisk. Fastlegen henviste pasienten til privatpraktiserende hudlege som stilte diagnosen kronisk...

21.01.2011: Sykdommer bør ideelt inndeles etter årsak. Symptomer og objektive sykdomsmanifestasjoner som regelmessig observeres sammen, danner imidlertid grunnlag for sykdomsbilder, eller syndromer. Ofte bærer de personers navn, slik som Schnitzlers syndrom. Det siste året er ytterligere en slik sykehistorie rapportert i Norge (1). Sekvensiell utvikling av symptomer eller karakteristiske manifestasjoner fører ofte til at det tar tid å komme frem til riktig diagnose. Ulike manifestasjoner kan oppfattes som selvstendige diagnoser og tilsløre at det dreier seg om et samlet sykdomsbilde. Kombinasjonen...

07.01.2011: En 19-åring med mononukleose utviklet hevelse over høyre orbita. Han ble innlagt på lokalsykehus og etter hvert overflyttet til regionsykehus på grunn av økende symptomer trass i behandling med intravenøs antibiotika. En 19 år gammel mann ble innlagt ved sitt lokalsykehus etter at han utviklet hevelse over høyre øyeregion. Han hadde tre uker før dette fått positivt prøvesvar på hurtigtest for mononukleose og hadde vært i dårlig allmenntilstand uken før innleggelse. Ved innkomst var han høyfebril med temperatur 41 °C, sløv og trett. CRP var over 160. Han hadde forstørret lever og milt ved...

07.01.2011: Økt spesialisering preger moderne medisin. Dette gir mer spisskompetanse, men mindre breddekompetanse. En side av dette er mer revirtenkning. Faget blir delt opp i mitt og ditt. De som er gode på noe, får et eierforhold til akkurat det fagområdet og påberoper seg retten til å være de eneste som skal drive med det. Dette er ikke nødvendigvis en fordelaktig utvikling for den enkelte pasient. Også innen medisinen er det en økende erkjennelse av at alt henger sammen med alt. Det kan være et motsetningsforhold mellom dette og det at stadig flere kan mindre og mindre om mer og mer. Økt samarbeid...

04.11.2010: En 83 år gammel mann ble innlagt med sykehistorie og kliniske funn forenlig med akutt appendisitt. Årsaken til smertene var en uvanlig kirurgisk tilstand. En 83 år gammel mann ble innlagt med en sykehistorie på 18 timer med akutte smerter i buken. Fra tidligere hadde han fått digitalisering for atrieflimmer og var praktisk talt blind på grunn av sentralvenetrombose i begge øynene. Han var ikke tidligere operert i buken. Smertene startet nedenfor og til venstre for umbilicus og vandret etter hvert til høyre fossa iliaca. Han hadde ikke vært kvalm eller kastet opp og hadde ikke dysuri eller...

04.11.2010: Spontan hemoperitoneum defineres som blod i peritonealhulen av ikke-traumatisk årsak. Tilstanden debuterer oftest akutt med abdominalsmerter med eller uten tegn på blødning. Blod er en svak peritoneal irritant, og smerteintensiteten er relatert til hurtighet og volum på blødningen. Diagnosen mistenkes oftest ikke før man påviser blod ved computertomografi (CT). Eventuelt påvises blod uventet ved laparoskopi eller laparotomi. I litteraturen er tilstanden beskrevet gjennom kasuistikker eller mindre pasientserier (1, 2). De hyppigste årsaker til spontan hemoperitoneum er sykdomstilstander i lever...

21.10.2010: Hevelser i scrotum kan være tegn på en rekke alvorlige sykdommer. Videre utredning er derfor viktig. Denne kasuistikken illustrerer aktuelle differensialdiagnoser og beskriver sjeldne komplikasjoner til en vanlig sykdom. En tidligere frisk mann i 40-årene ble innlagt i sykehus med spørsmål om cancer testis. Han hadde kommet til Norge som asylsøker noen måneder før. Flere ganger hadde han oppsøkt legevakten pga. slapphet, nedsatt matlyst og et sår på høyre legg. Innleggelsesdagen klaget han i tillegg over smerter i begge lysker og en forandring i scrotum, uten at det hadde vært noe forutgående...

21.10.2010: Effektive medisiner og omfattende forebyggende tiltak ga i 1960 – 70-årene håp om at tuberkulosen var under kontroll. Både globalt og i Norge sank forekomsten, og insidensen her i landet var blant de laveste i verden. Flere faktorer førte imidlertid til økende forekomst fra midten av 1980-årene. I flere land har kontrollprogrammene brutt sammen på grunn av krig, overbelastet helsevesen og mangelfull forståelse for nødvendigheten av ulike tiltak (1, 2). Økningen i insidens globalt skyldes i hovedsak økt reaktivering og smittespredning på grunn av hivepidemien. Her i landet er det i stor grad...

23.09.2010: Feber og magesmerter uten klinisk sikker diagnose er en vanlig årsak til innleggelse i sykehus. Dersom kliniske symptomer og blodprøver indikerer at det kan være en bakteriell infeksjon, er det, etter at man har tatt blodkultur, naturlig å starte med antibiotika raskt. Av og til kan imidlertid symptomene skyldes noe helt annet. En 34 år gammel mann ble innlagt i gastrokirurgisk avdeling med spørsmål om kolecystitt. Med unntak av forbigående prostatittplager noen år tidligere hadde han vært frisk. Han brukte ingen faste medisiner og hadde ingen kjent allergi. Mannen hadde fått akutt innsettende...

23.09.2010: Kawasakis sykdom har ukjent årsak. En kraftig immunrespons genereres i personer som sannsynligvis er genetisk disponert for tilstanden. Sykdommen rammer først og fremst barn, men er beskrevet hos i alt 81 voksne (1). Immunresponsen er knyttet til vaskulitt i mellomstore arterier og gir symptomer fra en rekke organer. Det er først og fremst immunrespons og inflammasjon i koronararteriene som gir varig organaffeksjon i form av utvikling av aneurismer eller stenoser, med koronar iskemi som følge. Immunologisk er Kawasaksi sykdom interessant både med tanke på patofysiologien og med tanke på...

26.08.2010: Ødemer og hypoalbuminemi er en vanlig problemstilling i en indremedisinsk avdeling. Vi presenterer sykehistorien til en ung, tidligere frisk mann som ble innlagt pga. akutt oppståtte ødemer og hypoproteinemi. En tidligere frisk mann i slutten av 30-årene ble innlagt i sykehus på grunn av generelle ødemer og en vektøkning på ni kilo. Omtrent fem uker før innleggelsen hadde han hatt symptomer på halsbetennelse og fikk da penicillin. I de påfølgende ukene hadde han vært slapp og hatt feber og etter 2 – 3 uker lette epigastriesmerter i forbindelse med spising. Ved klinisk undersøkelse på...

26.08.2010: Engjom og medarbeidere beskriver en grundig og reflektert utredning av en ung mann med ødemer, der resultatet viste seg overraskende. Selv om tilstanden mannen led av ikke er dagligdags medisin, utgjøres de «sjeldne tilfeller» av helt ordinære pasienter. Kun en systematisk tilnærming med god kunnskap om patofysiologi kan føre til en sikker diagnose. I teorien kan en rekke tilstander føre til hypoalbuminemi, men flere av disse syntes helt uaktuelle (sepsis, brannskader, alvorlig underernæring m.m.). I fravær av slike åpenbare og/eller akutte mekanismer er det riktig å vurdere manglende syntese...

01.07.2010: Kardiogent sjokk er en livstruende tilstand som kan ha mange årsaker. Vi beskriver utredningen og behandlingen av en eldre mann som ble innlagt med kardiogent sjokk. En 75 år gammel mann ble regelmessig fulgt ved hjertesviktpoliklinikk på grunn av postinfarkt hjertesvikt med ejeksjonsfraksjon (EF) på 15 %. Han var i funksjonsklasse 2 – 3 NYHA (New York Heart Association), som vil si at han fikk dyspné ved moderat fysisk aktivitet. Elektrokardiogrammet (EKG) viste sinusrytme og venstre grenblokk. Han ble behandlet med vanlige hjertesviktmedisiner som inkluderte ACE-hemmer, betablokker og...

01.07.2010: Moderne hjertesviktbehandling baserer seg i økende grad på kombinasjoner av medikamenter som blokkerer nevrohormonelle mekanismer. Disse består av betablokkere, angiotensinkonverterende enzym (ACE) –hemmere, angiotensin II- reseptor (AII)-blokkere, reninhemmere og aldosteronantagonister. Alle disse medikamentene kan bidra til utvikling av hyperkalemi. Betablokkere reduserer cellulært opptak av K +, mens ACE-hemmere, AII-blokkere og reninhemmere, som alle er hemmere i renin-angiotensin-systemet, redusererer sekresjonen av aldosteron. I tillegg vil de i varierende grad kunne redusere glomerulær...

03.06.2010: Hypoglykemi kan gi bevisstløshet og kramper. I dette tilfellet ble mannen innlagt i medisinsk avdeling, men ble overført til intensivavdelingen som ortopedisk pasient med omfattende bekkenskader. Pasienten var 59 år. Han hadde alkoholbetinget leversvikt og insulinkrevende diabetes mellitus type 2. Han var i relativt god form, og fastlegen hadde ikke opplysninger om annen sykdom. Hele den aktuelle dagen hadde han vært sammen med sin mor for å kjøre henne i forskjellige ærender. Da han begynte å merke symptomer på hypoglykemi, stoppet de utenfor nærmeste kiosk slik at moren kunne løpe inn for å...

03.06.2010: Anfallsrelaterte skader er en av epilepsiens mange og kjedelige komplikasjoner. Epileptiske anfall kan gi direkte skader som følge av sterke muskelkontraksjoner under generaliserte toniske eller tonisk-kloniske anfall, eller føre til indirekte skader som følge av fall eller ulykker forårsaket av anfallet. En europeisk multisenterstudie viste at 25 % av alle uhell hos epilepsipasienter var anfallsrelaterte. De vanligste følgene var hodeskader, sårskader, brudd og hudavskrapninger – i den rekkefølgen (1). Nakken & Lossius rapporterte at 32 % av multifunksjonshemmede pasienter med epilepsi...

20.05.2010: En kvinne ble innlagt etter få ukers sykehistorie med episodiske nevrologiske symptomer. Hun hadde ved innleggelse afasi, ataksi og myoklonier, men CT caput og rutineblodprøver var normale. I en slik situasjon er en rekke differensialdiagoser aktuelle. Pasienten er en 66 år gammel kvinne, som tidligere stort sett har vært frisk. Hun har i en årrekke hatt svingende stoffskifteverdier. Ca. ett år før de aktuelle symptomene oppsto, fikk hun påvist behandlingstrengende hypotyreose. Ved en misforståelse ble planlagt substitusjonsbehandling igangsatt først ca. ti måneder senere. Ved senere kontroll...