Feil om effekten av MS-behandlinger
Rogne viser til UpToDate som støtte for påstanden om at de tidligste sykdomsmodifiserende MS-behandlingene ikke reduserer funksjonsnedsettelse. Dette er feil. UpToDate understreker at behandlingseffekt avhenger av sykdomstype, tidspunkt for behandlingsstart og valg av legemiddel. Med dette utgangspunktet er det godt dokumentert at selv den første MS-medisinen – interferon β – bremser funksjonstap og reduserer dødelighet (3–5).
Rogne hevder også at nyere og mer effektive behandlinger har kun begrenset effekt, noe som ikke stemmer. Selv om ingen behandling kurerer MS, viser forskning tydelig at tidlig og høyeffektiv behandling forsinker overgangen til sekundær progressiv sykdom og reduserer permanent funksjonstap. Vi har selv dokumentert dette i studier der dagens strategi med tidlig høyeffektiv behandling ble sammenlignet med tidligere eskaleringsstrategier, hvor man startet med lavere effektive behandlinger og byttet til mer effektive ved sykdomsforverring (6). Tilnærmingen med tidlig høyeffektiv behandling reduserte risikoen for nye MS-attakker og lesjoner vist på magnetisk resonanstomografi (MR) med rundt 75–80 %, samtidig som funksjonstapet ble bremset (6).
Selv om ingen behandling kurerer MS, viser forskning tydelig at tidlig og høyeffektiv behandling forsinker overgangen til sekundær progressiv sykdom og reduserer permanent funksjonstap
Rogne har rett i at personer med MS har redusert forventet levetid, men det er misvisende å hevde at behandling ikke har innvirkning på levetiden. Det kreves riktignok lang oppfølgingstid for å kunne vurdere effekten av de nyeste behandlingene, men flere studier, inkludert våre egne, indikerer tydelig effekt også på overlevelsen (3–5, 7–9). Forskjellene i forventet levetid mellom personer med MS og normalbefolkningen blir mindre, særlig hos dem som får tidlig diagnose og høyeffektiv behandling.