Et føre-var-ansvar
Det er behov for å endre både regelverk og praksis. At et stoff med veldokumenterte biologiske effekter på tarmmiljøet fortsatt regnes som «nøytralt» i regulatorisk sammenheng, illustrerer svakhetene i dagens godkjenningssystem for mat og tilskudd. På regulatorisk nivå bør maltodekstrin ikke lenger behandles som en «nøytral» ingrediens, men vurderes på linje med tilsetningsstoffer, med krav til toksikologisk og fysiologisk sikkerhetsdokumentasjon. Mattilsynet bør be europeiske myndigheter om å igangsette en risikovurdering av maltodekstrin og oppfordre norsk matindustri til å unngå bruk av stoffet i mellomtiden.
Klinisk bør leger, ernæringsfysiologer og andre som jobber med ernæringstilstanden til pasienter, være oppmerksomme på at maltodekstrin forekommer i mange næringsdrikker og medisinske tilskudd. Stoffet kan være spesielt uheldig ved fordøyelseslidelser, autoimmunitet eller etter antibiotikabehandling.
Mattilsynet bør be europeiske myndigheter om å igangsette en risikovurdering av maltodekstrin og oppfordre norsk matindustri til å unngå bruk av stoffet i mellomtiden
Forbrukere bør informeres om at maltodekstrin er et syntetisk fremstilt stoff med egenskaper som kan påvirke tarmens mikrobiota og slimbarriere negativt. Lavgradig inflammasjon med opprinnelse i forstyrret tarmhomeostase er en felles mekanisme ved mange kroniske sykdommer (7). Å redusere inntaket av omfattende prosesserte industriprodukter med maltodekstrin vil derfor være et lavrisikotiltak med potensielt stor helsegevinst.
Vi foreslår at helsemyndigheter, industri og forskningsmiljøer samarbeider om å kartlegge trygge alternativer og redusere bruken av maltodekstrin i produkter til både pasienter og friske forbrukere.
Føre-var-prinsippet bør stå sterkere i møte med moderne matteknologi. Et stoff som tynner ut tarmens slimlag, svekker mikrobiell toleranse og forstyrrer vertens immunforsvar, bør unngås.