09.09.2010: Neglisjering av kurative tilstander kan være et større problem enn unødvendige innleggelser. Samhandlingsmeldingens omgang med medisinske fakta er upålitelig Hvorfor legger vi pasienter inn i sykehus? Et generelt svar er at de bør innlegges dersom sykehusoppholdet muliggjør behandlingstiltak som har betydning for deres overlevelse, symptomer eller funksjonsnivå, og dersom det kan gi en diagnostisk eller prognostisk avklaring som er relevant i deres kliniske situasjon. De samme begrunnelsene gjelder innleggelser fra sykehjem (1). Uheldig innleggelsespraksis kan arte seg enten ved at pasienter...

26.08.2010: Dårlig kvalitetssikring av data i norske helseregistre gir et usikkert grunnlag for helsepolitiske beslutninger og medisinsk overvåking av befolkningen I kjølvannet av Hjernevask-programmene på NRK ble samfunnsforskere kritisert for ikke å benytte seg mer av registerdata. Det ble fortolket for mye og telt for lite (1). Kombinasjonen av en stabil befolkning og datateknologi har gjort norske databaser til et eldorado for registerforskning. Men resultatene av tellingen er avhengig av at grunndata er korrekt. Utsagnet «søppel inn gir søppel ut» mister ikke sin gyldighet ved at databasen blir...

12.08.2010: Alvorlige skader setter høye krav til teknologi og kompetanse. Traumesentrene må samarbeide Behandling av flerorganskader og andre alvorlige traumer står sentralt i befolkningens tanker om medisinsk nytte. Forventningen er at sterkt skadede blir tatt hånd om på best mulig måte av helsepersonell på skadestedet og via den prehospitale tjeneste kommer inn under sykehusenes spesialiserte diagnostikk, behandling og rehabilitering. Også i områder av Norge med store avstander og lav befolkningstetthet forventes det at behandlingen av store skader skal være på høyt nivå. I Nord-Norge innebærer de...

01.07.2010: The great variability in the processes that different journals use to ask about and report authors’ potential conflicts of interest creates confusion for authors, readers, and the public. To help lessen this confusion, the International Committee of Medical Journal Editors (ICMJE) developed an electronic uniform disclosure form and placed it in the public domain in October 2009. The ICMJE member journals piloted the form, encouraged other journals to use it, and invited feedback. We recognized that the reporting of competing interests is complex and nuanced and sometimes contentious, and thus...

01.07.2010: Anbefalingene for terapeutisk serumkonsentrasjon for digitalis er senket, selv om dokumentasjonen ikke er ideell. En samlet vurdering tilsier at det er riktig Digitalis ble introdusert i klinisk medisin i en tid da kravene til dokumentasjon av medikamenteffekter var mindre stringente enn i dag. Gjennom mange år ble spørsmålet reist om hjertesviktpasienter med sinusrytme hadde nytte av å bruke digitalis. DIG-studien som ble gjennomført tidlig i 1990-årene, var et randomisert kontrollert klinisk forsøk som viste at sammenliknet med placebo hadde pasientgruppen som fikk digoksin færre...

01.07.2010: Igjen tiltar røyking blant ungdom – er det forebyggende arbeidet blitt for slapt? 21 % av den voksne befolkningen (800 000) røyker fremdeles i Norge. Nedgangen i andelen ungdom som røyker daglig har flatet ut de siste årene, og har nå steget fra 15 % til 17 % fra 2008 til 2009. I tillegg snuser 14 % i aldersgruppen 16 – 24 år hver dag, 21 % blant menn og 7 % blant kvinner. Mens innsatsen mot røyking var høy i første del av 2000-tallet, tyder de seneste røyketallene på at innsatsen de siste årene har vært utilstrekkelig. I Norge erfarer vi ikke praktisk overvåkning eller kontroll av...

01.07.2010: Nesespray er enkelt å administrere, gir rask medikamentvirkning, og har et potensial innen akuttmedisinen. Det bør være en offentlig oppgave å utforme legemidler som ikke har umiddelbar kommersiell interesse Nesen har mange funksjoner: Luktesansen ligger der, og i nesen fuktes og tempereres luften som passerer. Luktesansområdet er lite og ligger dypt i nesen. Mesteparten av neseslimhinnen er respiratorisk epitel som er meget godt sirkulert av «tynnveggede» kapillarer med fenestrae vendt mot overflaten. Det ligger til rette for at medikamenter kan tas svært raskt opp i blodbanen og gi systemisk...

17.06.2010: Ved å få folk til å gjøre fysisk aktivitet til en del av hverdagslivet kan vi oppnå lavere dødelighet og sykelighet. Sykling til jobben er et tiltak som har vist seg å ha effekt Fysisk aktivitet har forebyggende effekt på mange forskjellige sykdommer, som for eksempel hjerte- og karsykdommer, diabetes, tykktarms- og brystkreft (1). Likevel har det vist seg vanskelig å få befolkningen til å endre vaner til en mer fysisk aktiv livsstil. Flere voksne og middelaldrende driver fysisk aktivitet og sport i fritiden, men dette gjelder en begrenset del av befolkningen, og primært de med høyere...

03.06.2010: Den pre- og postnatale behandlingen av premature er blitt dramatisk forbedret i løpet av de siste tiårene. Imidlertid har det ikke vært noen særlig endret overlevelse for de aller minste etter at det ble konsensus om en nedre behandlingsgrense i 1998. Det er derfor ennå ikke grunnlag for å endre dagens anbefalinger I 1998 deltok jeg som ung assistentlege på konsensusmøtet vedrørende behandlingsindikasjon ved ekstrem prematuritet på Soria Moria. Der ble det tatt et klart standpunkt om å sette en nedre grense for behandlingsintervensjon, noe som var viktig for at jeg kunne forsvare å fortsette i...

20.05.2010: Sosiale ulikheter i helse er et betydelig problem. Skal vi gjøre noe med dem, bør vi behandle like medisinske tilstander ulikt, dvs. prioritere pasientene med minst ressurser Hvordan klinikere forholder seg til pasientenes sosioøkonomiske status, er et viktig spørsmål som hittil er lite belyst empirisk. Derfor er artikkelen til Berit Bringedal & Kristine Bærøe i dette nummer av Tidsskriftet hjertelig velkommen (1). De gjengir ikke bare en spørreundersøkelse blant et representativt utvalg leger, men diskuterer også viktige etiske sider ved dette spørsmålet. Funnene er interessante og kanskje...

20.05.2010: Det er objektivt klanderverdig å konstruere studier ut fra hva man ønsker å vise og å unnlate å publisere viktige data. Legemiddelindustrien gjør begge deler Min allmennpraktiserende kollega Ingard Løge i Trondheim sa en gang at «Hvem som helst kan skrive resept. Det er alt det andre som er legekunst». Løge mente ikke å si at farmakoterapi alltid er enkelt, men at vi har et for sterkt fokus på legemidler – og for lite fokus på «alt det andre». Løges kloke ord reflekteres i Robin Holtedahls oversiktsartikkel om pregabalin ved fibromyalgi i dette nummer av Tidsskriftet (1). Holtedahls budskap er...

06.05.2010: Kirurgi er beheftet med mye komplikasjoner. Operasjonsindikasjonene må derfor vurderes nøye I dette nummer av Tidsskriftet omtaler Rushfeldt & Søreide kirurgiske behandlingsalternativer ved pilonidal sykdom (1), en vanlig tilstand som oftest rammer unge menn. Det finnes en rekke kirurgiske metoder, og kunnskapsgrunnlaget er svakt når man skal finne den optimale. I artikkelen presenteres alternativene, og ved elektiv operasjon er det sannsynlig at en asymmetrisk hudplastikk med primær lukning av såret gir minst risiko for residiv og best resultat. Denne sykdommen har kanskje ikke høy status i...

08.04.2010: En strøm av ny kunnskap innvarsler et medisinfaglig skifte i synet på mennesker og kropper: fra forklaringer av sykdom som er tuftet på den menneskelige biologien til en forståelse av syke mennesker som er forankret i den menneskelige biologien Tverrfaglig orienterte, medisinsk skolerte lesere kan for tiden følge med på fremveksten av en ny vitenskapelig forståelse av den menneskelige biologien. Den springer ut i grensesonene mellom endokrinologi, immunologi, nevrofysiologi, psykologi, genetikk og epigenetikk (1) –  (7) og favner i tillegg epidemiologiske studier fra en rekke kliniske fag...

08.04.2010: En moderne, optimalisert perioperativ behandling er i dag et kirurgisk domene. Hvis anestesilegene deltok i hele forløpet, ville kompetansen heves i begge faggrupper Kirurgene håndterte anestesien i hundre år etter oppdagelsen av eter i 1846. Først omkring den annen verdenskrig dukket den moderne anestesilegen opp, og i 1950 kunne norske anestesileger fortsatt telles på én hånd (1). Anestesispesialiteten er utviklet og formet i pilotenes, oljeingeniørenes og sikkerhetsrutinenes tid. Kirurgien er en hybrid av tradisjonell medisin og mesterfag der 120 år gamle operasjoner fortsatt nedlæres til...

08.04.2010: Nyere forskning tyder på at depresjon kan være risikofaktor for kardiovaskulær sykdom. Vi trenger imidlertid mer dokumentasjon før vi kan anbefale medikamentell intervensjon Erfarne klinikere har lenge hatt kjennskap til at det finnes mulig sammenheng mellom depresjon og kardiovaskulær sykdom. Den klassiske versjonen av denne sammenhengen er at det følger depresjon med plutselig innsettende alvorlig hjertesykdom, f.eks. hjerteinfarkt (1). Imidlertid har det i nyere studier av pasienter som har fått moderne hjerteinfarktbehandling vist seg at angst har vært mer fremtredende enn depresjon (2). I...

25.03.2010: Vaginal fødsel ved seteleie representerer en utfordring når det gjelder kompetanse og rutiner i en fødeavdeling. Bør kompetansen samles? 96 % av fødslene til termin skjer med fosteret i hodeleie. Et foster som ligger i seteleie til termin er altså en sjeldenhet. Hvilke mekanismer som initierer at fosteret spontant legger seg i hodeleie er fortsatt ukjent, men en rekke studier har vist at fostre som til slutt ender opp med å bli født i seteleie har flere fellestrekk. De fødes oftere for tidlig enn andre barn, og det er en økt forekomst av misdannelser. Fødselsvekten er lavere og navlesnoren...

25.03.2010: Å være lege handler om å ta avgjørelser og å gjøre prioriteringer. For å få det til på beste måte er det nødvendig med kunnskap både om kostnad og effekt av medisinske tiltak I dette nummeret av Tidsskriftet viser Melberg & Bringedal hva et utvalg norske leger tror en magnetisk resonanstomografi (MR) av et kne koster (1). Studien viser at en del leger overvurderte kostnaden, mens i overkant av en tredel kjente riktig nivå. Allmennlegene, som samlet sett antakelig er de største brukerne av denne tjenesten, kjente prisen oftere enn andre leger. Leger har ifølge lov om helsepersonell et ansvar...

25.02.2010: De siste 15–20 årene er det blitt svært annerledes å være kirurgisk pasient. Nyvinninger innen anestesien har vært avgjørende for denne utviklingen, i tillegg til endrede kirurgiske metoder og bedre pasientlogistikk For bare 15–20 år siden ble selv friske pasienter rutinemessig innlagt i sykehuset dagen før planlagte operative inngrep – for journalopptak, blodprøver og ofte EKG og røntgen thorax. Fullstendig faste også for drikke fra midnatt var regelen for alle, uavhengig av planlagt operasjonsstart. Pasienten ble fraktet i seng til operasjonsstuen av portør, både fordi sedvane tilsa det, men...

11.02.2010: Måling av hjertespesifikke troponiner står sentralt i diagnostikk av akutt hjerteinfarkt. Nye, forbedrede troponinanalyser med høyere sensitivitet vil paradoksalt nok føre til at den kliniske vurderingen blir enda viktigere for korrekt tolking av resultatene Erkjennelsen av hjertespesifikke troponiners høye sensitivitet og spesifisitet for myokardskade var en viktig foranledning til at en ekspertkomité nedsatt av European Society of Cardiology og American College of Cardiology i år 2000 utformet nye retningslinjer og kriterier for diagnostikk av akutt hjerteinfarkt. En endring i nivået av...

28.01.2010: Det er et magisk øyeblikk når en som har vært uten livstegn får hudfargen tilbake og begynner å puste igjen etter vellykket defibrillering Plutselig, uventet hjertestans utenfor sykehus rammer årlig ca. 2 500 mennesker i Norge, dvs. 50–60 per 100 000 personår (1). Bare i overkant av 10 % utskrives fra sykehus i live (2, 3). Enkel akuttbehandling avgjør – defibrillering ved letale arytmier og sikring av frie luftveier og ventilasjon ved drukning og kvelning. Tidlig defibrillering bedrer i vesentlig grad overlevelsen ved ventrikkelflimmer (4). Denne erkjennelsen ligger til grunn for utplassering...

14.01.2010: Intensivmedisinsk behandling er kostbart for sykehuset og belastende for pasientene. Både for pasienten og for samfunnet er det av vital betydning at organiseringen er god Intensivpasienten har truende eller manifest akutt svikt i en eller flere vitale organfunksjoner. Organsvikten må være helt eller delvis reversibel (1). I intensivenhetene er det døgnkontinuerlig beredskap med spesialkompetente leger og sykepleiere som kontinuerlig overvåker vitale funksjoner og gir avansert organunderstøttende behandling. Hva skiller intensivmedisin fra andre medisinske fagfelter? Slående for dem som...

17.12.2009: Selv om det er opprettet et nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet, er det institusjonene som har hovedansvaret for å behandle uredelighetssaker. Omfanget av slike saker er ukjent I forskningsetikkloven foreskrives tre organer (1). De nasjonale forskningsetiske komiteer skal primært forebygge uredelig forskning ved å informere og gi råd. Det skal være regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk. Forskning som omfatter forsøk på mennesker, må godkjennes av regional komité. De nasjonale og regionale komiteene ble opprettet i hhv. 1990 og 1985. Lovfestingen ble...

17.12.2009: Det finns påfallande stora regionala skillnader i cancerbehandling i Norge. Medan vi väntar på nya medicinska genombrott bör vi säkerställa att varje patient får bästa idag tillgängliga behandling I detta nummer av Tidskriftet visar två artiklar på skillnader i omhändertagande av cancerpatienter beroende på bostadsort i Norge: Kalagers och medarbetares analys indikerar en skillnad i överlevnad (1). Jetnes och medarbetares analys visar på en olikhet i utnyttjande av strålbehandling (2). Är skillnaderna bara registreringsartefakter? Andra studier av regionala skillnader i resultat av...

03.12.2009: Historien bak årets nobelpris er gammel, men langt fra ferdigskrevet. Oppdagelsen av telomerprinsippet har endret vår forståelse av mitosekontroll, stamceller og kreftutvikling og kan åpne for nye terapeutiske strategier Nobelprisen i fysiologi eller medisin for 2009 er tildelt Elizabeth H. Blackburn, Carol W. Greider og Jack W. Szostak for «oppdagelsen av hvordan kromosomene er beskyttet av telomerer og enzymet telomerase». Allerede i 1930-årene la cytogentikere merke til at kromosomer tenderte til å hefte seg sammen og nedbrytes hvis endestykkene manglet. Hermann Muller (nobelpris 1946) og...

03.12.2009: Fattigdom gir dårlig helse, og dårlig helse fører til fattigdom. En mer helhetlig bistandsinnsats er viktig for å bryte denne onde sirkelen Den norske bistanden til helseformål er tredoblet siden tusenårsskiftet (1) – til totalt vel 3 milliarder kroner i 2008. Norge har satt av en milliard dollar over en tiårsperiode for å bedre helsetilstanden for mor og barn (2). Dette er viktige tiltak som bidrar til bedre barnehelse og som vi håper på sikt også vil gi bedre helse for mødre i utviklingsland. Et økende antall programmer mot enkeltsykdommer eller for spesielle målgrupper har imidlertid ført...

19.11.2009: Internasjonale retningslinjer for artikkelstruktur bidrar til å øke kvaliteten på både publisering og forskning Det endelige mål med all medisinsk og helsefaglig forskning er å skaffe ny kunnskap til bruk i forebygging, diagnostikk og behandling av sykdom. Når forskingsresultater publiseres, er det for å dele dem med andre som kan benytte dem til dette formålet. Få enkeltundersøkelser fører i seg selv til endret klinisk praksis. Selv om helsepersonell, pasienter og publikum iblant kan omsette forskningsresultater direkte i konkret handling, er det andre anvendelser som dominerer. Nye...

19.11.2009: Pasienter med sykdom i perifere kar kan ha stor gevinst av tiltak for sekundærprofylakse, men mange får ikke behandling i henhold til retningslinjene Pasienter med perifer karsykdom har 2–3 ganger høyere risiko enn normalbefolkning med samme kjønn og alder for død, hjerteinfarkt eller hjerneslag (1). Prevalensen av slik sykdom hos voksne er 3–10 % – det angår mange mennesker (1, 2). Ved nyoppdaget sykdom har man en gyllen anledning til å initiere eller intensivere sekundærprofylakse hos pasienten. Sekundær profylakse er ikke bare viktig for å hindre videreutvikling av den perifere karsykdommen...

05.11.2009: Intravenøs trombolytisk behandling ved akutt hjerneinfarkt er effektivt, men gis i dag bare til et lite utvalg av slagpasientene. Hva må til for å gjøre denne behandlingen mer utbredt? Hver dag får 40 nordmenn hjerneslag. Hjerneslag er vår tredje hyppigste dødsårsak og den vanligste årsak til invaliditet hos eldre. Samleanalyser viser at intravenøs trombolytisk behandling med rekombinant human vevsplasminogenaktivator (alteplase) gitt innen tre timer etter symptomstart reduserer risikoen for å dø eller bli hjelpetrengende. For hver 1 000 behandlede pasient vil 140 færre dø eller bli avhengig...

22.10.2009: Det at det blir flere eldre, kommer til å gi økt forekomst av karsykdommer. Utredning, diagnostikk og behandling av disse pasientene krever tverrfaglig kompetanse I dette nummer av Tidsskriftet introduseres en temaserie der leserne gis en oppdatering i internasjonal og nasjonal karkirurgi. Serien inngår i en rekke begivenheter som markerer «karkirurgiens år» i Norge. Hensikten med dette «året» og denne temaserien er å sette søkelys på en pasientgruppe som hittil har fått liten oppmerksomhet og som øker i volum på grunn av at det blir flere eldre. I tillegg ønsker man å gi informasjon til...

22.10.2009: Bruken av hjemmerespiratorbehandling varierer betydelig helseregionene imellom. Årsaken til disse forskjellene bør avklares slik at man kan enes om felles retningslinjer Hjemmerespiratorbehandling har vært brukt i mer enn 60 år (1). For noen grupper, særlig pasienter med langsomt progredierende nevrologiske sykdommer og andre relativt stabile ekstrapulmonale tilstander, er det en godt dokumentert effekt av slik behandling på overlevelse og livskvalitet. Mye tyder på at dette gjelder også andre pasientgrupper der holdningen har vært mer restriktiv, for eksempel amyotrofisk lateral sklerose (ALS...