10.01.2017: Adhesjon av de små kjønnsleppene hos jenter trenger sjelden behandling. I dette nummer av Tidsskriftet har S. Knudtzon og medarbeidere en informativ artikkel om diagnostikk og behandling av adhesjon av de små kjønnsleppene (1). Selv om tilstanden er ganske vanlig, er den ikke særlig godt kjent hos foreldre og helsepersonell, kanskje fordi et flertall av jentene ikke har symptomer (1) –  (6). Insidensen er i enkelte studier så høy som 20 – 40 %, og én forfatter spør om ikke adhesjon av de små kjønnsleppene bør oppfattes som et normalfunn hos prepubertale jenter (4)? Tilstanden anses å være...

20.12.2016: I dette nummer av Tidsskriftet presenteres to artikler med data fra Norsk pasientskadeerstatning – en ressurs for læring som bør utnyttes bedre. Norsk pasientskadeerstatning (NPE) er en statlig etat som sikrer at pasienter kan få erstatning etter feil i helsevesenet. Feilen må ha ført til pasientskade, som igjen må ha resultert i økonomisk tap. Pasienter kan også i enkelte tilfeller få erstatning uten at det er begått feil hvis skaden er spesielt uventet eller stor (1). I dette nummer av Tidsskriftet presenteres to artikler som reiser spørsmålet om hvordan data fra Norsk pasientskadeerstatning...

06.12.2016: I Norge er vi blant de beste i verden på trafikksikkerhet. I mange andre land stiger tallene på drepte og skadede. I Norge har vi skiftende vær- og føreforhold, og det går vei til de mest utilgjengelige steder. Mer enn 2,6 millioner nordmenn har førerkort, det er 5,2 millioner biler med norske skilter og det kjøres 45 milliarder kilometer hvert år (1). I fjor ble likevel kun 117 personer drept og 693 skadet på norske veier (1). Til sammenlikning var det samlede tallet over seks ganger så høyt i 1970 (1). Denne nedgangen speiler i hovedsak den systematiske innsatsen fra ulike aktører innen...

06.12.2016: Autofagi beskytter oss mot kreft og nevrodegenerative lidelser. Autofagi betyr «selvspising» på gresk og betegner cellens nedbrytning og resirkulering av egne bestanddeler. Nobelprisen i fysiologi eller medisin for 2016 ble tildelt Yoshinori Ohsumi (f.1945) for hans oppdagelser av mekanismer for autofagi i gjær. Ved induksjon av autofagi vil deler av cellens cytoplasma omsluttes av membraner (autofagosomer) som fusjonerer med lysosomet, cellens nedbrytnings- og gjenvinningsstasjon. Nedbrytningsproduktene blir så resirkulert som byggemateriale eller brukes til energiproduksjon for cellen...

08.11.2016: Byttet fra digitoksin til digoksin ble risikofylt. Unødig risikofylt. Etter ti år med omhyggelige studier publiserte den engelske legen William Withering i 1785 monografien On the foxglove and some of its medical uses, with practical remarks on the dropsy, and some other diseases. Siden er behandling med ekstrakter fra revebjelle ( Digitalis purpurea) og etter hvert renfremstilte digitalispreparater blitt brukt ved hjertesvikt og supraventrikulære takyarytmier. Det mer enn 230 år gamle terapiprinsippet er omdiskutert: En placebokontrollert studie fra «the digitalis investigation group» (DIG)...

25.10.2016: Er stråle- og kjemoterapi effektiv immunterapi ved kreft? Heilt sidan oldtidas Egypt har medisinske skrift omtala spontan regresjon av kreft som resultat av det vi i dag vil tolke som tilfeldig immunstimulering (1). Med nye immunmodulerande medikament kan vi no målrette behandling mot biologiske mekanismar vi tidlegare ikkje har nytta terapeutisk – eller har vi det? Etter mitt syn vil slike medikament finne sin plass i multimodal kreftbehandling, altså kombinert med stråle- og kjemoterapi. Dette vil utvide indikasjonsområda til å femne store onkologiske pasientgrupper. Onkoimmunologiske...

25.10.2016: En av syv nordmenn er smittet, men lite gjøres for å forhindre det. Globalt er hepatitt E et stort folkehelseproblem. Hvert år smittes minst 20 millioner mennesker, mer enn tre millioner blir syke (1) og rundt 50 000 dør (2). Eksistensen av et nytt virus med mange av de epidemiologiske og kliniske kjennetegnene til hepatitt A-virus ble først foreslått etter et vannbårent utbrudd i Kashmir-dalen i India i 1978 (3). Noen år senere demonstrerte den sovjetiske legen Mikhail S. Balayan at smitteveien var fekal-oral, ved selv å drikke et avføringsekstrakt fra syke soldater i en militærleir i...

11.10.2016: Forskerens vei til helseregistrene er kronglete, tidkrevende og kostbar. Dette gir unødvendig risiko for befolkningens helse. Norske helsedata omtales gjerne som en gullgruve for forskere. Norge har i dag 16 sentrale helseregistre. I tillegg regnes opplysninger fra de befolkningsbaserte helseundersøkelsene, biobanker og kvalitetsregistre som helsedata. Sammen med våre unike personnumre gir disse datakildene muligheter til å avklare medisinske spørsmål på en måte som er mulig i få andre land. Norske forskere er gode til å belyse problemstillinger med slike data, med kunnskap formidlet gjennom...

11.10.2016: Økt blødningsrisiko er en alvorlig bivirkning – kan anvendelse av terapikontroll ved bruk av de nye antikoagulasjonsmidlene bidra til økt legemiddelsikkerhet? I Reseptregisteret og annen legemiddelstatistikk (1) ser vi at stadig flere pasienter behandles med de nye antikoagulasjonsmidlene kalt «non-vitamin K oral anticoagulants», NOAK, eller «direct oral anticoagulants», DOAK. I dette nummer av Tidsskriftet gir Henriette Johansen og medarbeidere (2) nyttig informasjon om blødningsrisikoen ved samtidig bruk av disse midlene og platehemmere, mens Halvor Lundgaard og medarbeidere diskuterer...

11.10.2016: Stadig flere rapporter viser økende forekomst av rabdomyolyse utløst av trening. Er det farlig å ta seg en «rabdoøkt»? I dette nummer av Tidsskriftet rapporterer Christian Aalborg og medarbeidere fra Akershus universitetssykehus (1) og Hilde Fardal & Lasse G. Gøransson fra Stavanger universitetssjukehus (2) om økt forekomst av treningsutløst rabdomyolyse. Tallene er overbevisende. Noe av den økte forekomsten kan skyldes økt oppmerksomhet om tilstanden i mediene. Dette gir en lavere terskel for å kontakte lege ved muskelsmerter etter trening og bidrar ikke minst til at legene oftere tar i bruk...

27.09.2016: Oppmerksomheten om vitenskapelig uredelighet har økt, og mottiltakene er blitt flere. Men publiseringspresset i forskning er ikke blitt mindre. Det er ikke lenge siden forskning i sin alminnelighet og norske forskningsmiljøer i særdeleshet ble betraktet som immune mot uredelighet i alle former. Da Norges allmennvitenskapelige forskningsråd oppnevnte et eget utvalg for vurdering av uredelighet i helsefaglig forskning i 1992, ble det av enkelte sett på nærmest som en fornærmelse mot forskerne. Riktignok var det beretninger om kuriøse skandalesaker i fjerne utland, og temaet fikk gradvis større...

27.09.2016: Skal friske barn testes for genetisk sykdomsdisposisjon? Vi tenker oss følgende situasjon: En seks år gammel jente får påvist trombocytopeni etter en uvanlig stor neseblødning. Som nyfødt hadde hun anemi og hyperbilirubinemi, og utskiftningstransfusjon ble vurdert. Hennes tre år gamle søster hadde mild forbigående trombocytopeni i forbindelse med en luftveisinfeksjon. Begge jentene og en yngre bror er alminnelig friske. Moren er 15 uker gravid. Foreldrene er friske. De har funnet frem til artikkelen om ADAMTS13-assosiert kongenital trombotisk trombocytopenisk purpura av Anne Sophie von Krogh...

13.09.2016: Bruken av snus synes å øke blant yngre gravide, men tobakksrøykingen dominerer fortsatt. Gir økt snusing grunn til bekymring? I omgang med jevngamle kolleger har jeg tenkt på hvilken faglig utvikling som har gjort sterkest inntrykk på meg i min tid. Som allmennlege og samfunnsmedisiner holder jeg gjerne frem endringen i tobakksskadeloven (røykeloven) fra 2004 (1) som det mest betydningsfulle tiltak for folkehelsen. Dette håper jeg gjenspeiles i min anmeldelse av biografien til sir Richard Doll (1912 – 2005) (2). Der påpekte jeg unnlatelsessynden Kungliga Vetenskapsakademien gjorde seg skyld i...

13.09.2016: Legers kompetanse og arbeidstid er en viktig ressurs som bør brukes på best mulig måte. Legeforskningsinstituttet har siden 1994 gjennomført regelmessige spørreundersøkelser hos et representativt utvalg norske leger og har derfor unike data om legers arbeidstid. Studien til Rosta & Aasland i dette nummer av Tidsskriftet (1) viser at omfanget av det pasientrettede arbeidet hos overleger og leger i spesialisering er redusert fra 61 % i 1994 til 46 % i 2014. Forfatterne finner store variasjoner i tidsbruk på tvers av spesialitetene. Fastleger og privatpraktiserende leger bruker til sammenlikning...

13.09.2016: Et hjerneslag kan endre livet på en dramatisk måte. Reorganisering av akuttkjeden vil gi flere tilgang til skadebegrensende behandling. Hjerneslag skyldes en plutselig endring av blodstrømmen til hjernen. Prisen for hjernens store kapasitet er en total avhengighet av kontinuerlig blodstrøm. Et hjerneslag gir derfor et umiddelbart bortfall av hjernefunksjon, et bortfall som ofte medfører død eller varig funksjonsnedsettelse. Et liv uten evne til språk og selvstendig tenkning, eller med betydelig immobilitet, er noe ingen ønsker. Et hjerneinfarkt oppstår grunnet tromboembolisk okklusjon av en...

23.08.2016: Skal fremtidens behov for legetjenester utenfor sykehus dekkes, må strategien legges nå. Og det må koste penger. Hvorfor ønsker så mange dyktige og dedikerte unge mennesker å studere medisin? Når jeg opp gjennom årene har spurt studentene om dette, har jeg fått to svar: interesse for naturvitenskap og/eller ønske om å jobbe med mennesker. Som leger kan de realisere begge deler. På hjemmesiden til Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet kan vi lese at «Medisin er studiet av den menneskelige organisme, fra den minste celle til større organer. Du vil lære om hvordan kroppen fungerer...

23.08.2016: Tilbud om utredning av akutt hjerteinfarkt avhenger av pasientens bosted og kjønn. Slik bør det ikke være. Med ferske tall fra Norsk hjerteinfarktregister bringer Jortveit og medarbeidere oss ny kunnskap om utredning og behandling av akutt hjerteinfarkt (1). Forfatterne fremhever kjønnsforskjellene, og selv om det finnes noen begrensninger i materialet, er det liten grunn til å betvile hovedbudskapet: Hjerteinfarkt rammer flere menn enn kvinner, og menn er gjennomgående yngre når de får infarkt. Kvinner med ikke-ST-elevasjonsinfarkt fikk utført koronar angiografi sjeldnere enn menn. Samtidig...

23.08.2016: For første gang publiseres det en artikkel om et dødsfall i Norge på grunn av antibiotikaresistens. Hennig Onarheim og medarbeidere beskriver i dette nummer av Tidsskriftet en pasient som døde fordi man ikke hadde virksomme antibiotika (1). All antibiotikabruk kan føre til resistens og spesielt bruk av bredspektrede antibiotika. De siste 4 – 5 årene har det vært en rask økning av resistens i Norge (2), især av ekstensiv betalaktamaseproduserende (ESBL) Klebsiella og E.coli (3). Disse bakteriene kan ikke behandles med betalaktamantibiotika. I stedet brukes karbapenemer, som i sin tur kan føre...

05.07.2016: Færre enn før deltar i helseundersøkelser. Mange forskere synes å ha erfaring med at de må tilby potensielle deltagere mer enn en oppfordring om samhold og ansvar. Dugnad er et velkjent norsk fenomen: en felles innsats der den enkelte mer eller mindre uegennyttig bidrar til et felles gode. Som forskere har vi ofte opplevd at frivillige begrunner sin deltagelse med at bidraget deres kan komme andre til nytte. Deltagelsen i epidemiologiske studier har imidlertid vært fallende de siste 30 – 40 årene (1). Dersom dette skyldes synkende dugnadsånd i befolkningen, burde tiltak som øker deltagernes...

05.07.2016: Norsk medisin var i begynnelsen av 1800-tallet preget av høy dødelighet og marginale levekår. Som et ledd i folkehelsearbeidet og utviklingen av en nasjonal medisin kom også psykiatrien inn. Men hvordan? I tiden fra 1814 og frem til midten av århundret foregikk det i Norge en nasjonsbygging uten sidestykke. Selvstendige nasjonale institusjoner og en nasjonal infrastruktur skulle bygges opp på alle felter, helst på én gang. I dette landskapet vokste det frem en norsk psykiatri hvor to personer var toneangivende: legen Herman Wedel Major (1814 – 54) og hans eldre kollega Frederik Holst (1791 –...

05.07.2016: I europeiske retningslinjer anbefales rask invasiv koronarutredning ved akutt koronarsyndrom uten ST-elevasjon. Nytten av slik utredning hos de eldste har inntil nylig vært dårlig dokumentert. I flere randomiserte placebokontrollerte studier er det dokumentert gunstig effekt ved tidlig perkutan koronar intervensjon (PCI) ved akutt koronarsyndrom uten ST-elevasjon. Derfor anbefaler European Society of Cardiology i sine retningslinjer at pasienter med akutt koronarsyndrom uten ST-elevasjon raskt utredes med koronar angiografi. Men anbefalingen for eldre pasienter er svakere, blant annet fordi...

21.06.2016: Barn og unge med synshemning er en sammensatt gruppe med stort behov for helsehjelp. Bare et landsdekkende kvalitetsregister kan gi oss oversikt over hvor mange de er og om alle får den hjelpen de trenger. I dette nummer av Tidsskriftet etterlyses et kvalitetsregister for barn og unge med synshemning, slik alle andre nordiske land har (1). Det finnes i dag to nasjonale registre som omfatter barn som kan ha synsvansker: Norsk nyfødtmedisinsk kvalitetsregister (2), der man registrerer behandling av nyfødte innlagt i sykehus, og Cerebral pareseregisteret i Norge (3). Ingen av disse inneholder...

21.06.2016: Årsak til sykdom kan sjelden med sikkerhet påvises med epidemiologiske metoder. Men ved hjelp av alternative forskningsdesigner kan man komme et stykke på vei. Hensikten med epidemiologiske studier er å finne årsaker til sykdom – for så å etablere en vitenskapelig basis for forebygging. Faget er pluralistisk og pragmatisk. Som andre empiriske vitenskaper er epidemiologien avhengig av tankemodeller som prøves ut mot faktiske observasjoner. Fortolkning av funnene står sentralt. Kan sammenhengene mellom eksponeringer og sykdom fortolkes som årsakssammenhenger og dermed komme til nytte i praktisk...

24.05.2016: En ny arbeidskontrakt som yngre leger i England mener vil svekke pasientsikkerheten, har ført til streik. Også i Norge ser vi en utvikling mot tøffere arbeidsvilkår Den London-baserte legen Joanne Evans la ut et bilde på Facebook-gruppen Junior Doctors Contract Forum en lørdag morgen. Bildet var tatt kl 0715 og viste en folketom t-banestasjon i London sentrum. Under sto det: #I’matworkjeremyhuntwhereareyou (I’m at work Jeremy Hunt, where are you?). Hun siktet til Englands helseminister, Jeremy Hunt, som vil tvinge igjennom en ny tariffavtale for yngre leger. Forslaget har fått legene ut i...

15.03.2016: I dette nummer av Tidsskriftet er det en artikkel om oppfølging av pasienter med diabetes. Den er resultat av en ny samarbeidsmodell og publiseres samtidig med en mer omfattende rapport Det er alltid risikabelt å fatte beslutninger på bakgrunn av én enkelt undersøkelse, enten det dreier seg om organisatoriske eller pasientrettede tiltak. Tilfeldigheter, feil eller andre omstendigheter kan føre til misvisende resultater selv i store og solide studier. På områder der det finnes mange gjennomførte og publiserte undersøkelser, er det dessuten fare for at man baserer seg på enkeltstudier som ikke...

15.03.2016: Den grunnlovfestede ytringsfriheten er truet i offentlig sektor, så også i helsetjenesten. Hva kan vi gjøre med det? Har foretaksreformen utspilt sin rolle? Liv-Ellen Vangsnes har en viktig lederartikkel i Tidsskriftet nr. 3/2016 der hun beskriver flere problematiske sider ved dagens sykehusdrift (1). I fortsettelsen av hennes bidrag er det naturlig å drøfte hvor alvorlig situasjonen kan bli om ikke pasientene og faget står sentralt for ledere i helsetjenesten. Et sykehus er ikke en produksjonsbedrift med mål om å selge varer i et marked. Helsetjenesten består av kunnskapstunge, problemløsende...

26.01.2016: Screening skal gi informerte og samtykkende pasienter bedre prognose, med akseptable bivirkninger og til en rimelig kostnad Bakterien Mycoplasma genitalium smitter ved samleie og kan forårsake uretritt og cervisitt, tilstander som kan ha milde eller ingen symptomer. Vi kjenner ikke infeksjonens naturlige forløp, men det ser ut til at kvinner med påvist M. genitalium-infeksjon har om lag dobbelt så høy risiko for bekkeninfeksjon, spontanabort, for tidlig fødsel og infertilitet som kvinner uten slik infeksjon (1). Det er usikkert om infeksjonen gir komplikasjoner hos menn...

15.12.2015: Klarer vi å ta oss av alle som trenger vår hjelp når de kommer så plutselig og er så mange? Tilstrømningen av mennesker som søker beskyttelse mot krig og ufred ser ut til å fortsette i de nærmeste årene. Nesten daglig opprettes det nye både akutte og ordinære mottak. I akuttmottak skal asylsøkerne kun oppholde seg i få dager i påvente av overføring til ordinære mottak. I ordinære mottak bor de i lang tid mens de får søknaden om asyl behandlet, og deretter mens de venter på permanent bosetting i en kommune. Mange kommuner kan fra den ene dagen til den andre få ansvaret for helsetjenester til...

15.12.2015: En reform som gir kortere ventetid for psykiatrisk behandling i spesialisthelsetjenesten er isolert sett bra. Men den kan ha noen bivirkninger «Jeg ser du er forsinket, så jeg skal være rask. Jeg kommer bare for å få en henvisning til psykolog. Jeg trenger noen å snakke med!» Fastleger i de større byene vil gjenkjenne denne bestillingen – som ikke er enkel. For det står ingen psykolog klar og venter. Kompetente fastleger kan selv avklare og hjelpe mange pasienter med psykiske plager. Men av og til trenger de å henvise videre. Mange distriktspsykiatriske sentre tilbyr bare en kort diagnostisk...

01.12.2015: Er fastlegeordningen for rigid? Bør listene reduseres og basistilskuddet fjernes? Nordmenn er gjennomgående fornøyd med fastlegene og den kontinuiteten de representerer. Det er vanlig å anta at kontinuitet er et kvalitetskriterium og at stabile primærleger er et gode. Evaluering av fastlegereformen viste da også at kontinuitet var et hovedkriterium for pasientene da de skulle velge fastlege (1). Styringsdata for fastlegeordningen viser at gjennomsnittlig listelengde var 1 175 da fastlegeordningen ble innført i 2001 (2). Først i 2012 var den så vidt under 1 170. De ti første årene skjedde det...