19.11.2009: Medisinaldirektør Karl Evang hadde i 1938 klare oppfatninger om hvordan «et moderne sundhetsapparat» burde utformes. Viktigst var å samordne Storting og Regjering med medisinsk ekspertise. Statlige ernæringsråd ble til mens forskning, byråkrati, landbruk, industri og handel inngikk i tettere samarbeid. Dette grunnleggende spørsmålet ble imidlertid aldri belyst: Hva er mennesket genetisk og evolusjonært tilpasset å spise? I 1945 ble Karl Evang (1902–81) landets første helsedirektør. Som leder av Statens ernæringsråd 1946–62 og helsedirektør til 1972 (1) utarbeidet Evang og statlige...

22.10.2009: Er norske leger og laboratorier for dårlige til å påvise borreliose, slik mediene gjentatte ganger i den senere tid har hevdet? Rekvirerende lege bør skjerpe indikasjonsstillingen ved prøvetaking – bare slik får vi optimalt prøveresultat. Det finnes ikke laboratorietester for påvisning av den såkalte postborreliosesykdommen. De mye omtalte testene fra tyske laboratorier er ikke internasjonalt anerkjent for diagnostisering av borreliose. Nyhetsmediene har i vår og sommer ofret mye spalteplass på Lyme-borreliose (1). Det har vært hevdet at norske leger og laboratorier er for dårlige til å påvise...

08.10.2009: For 40 år siden ble IgG anti-D tatt i bruk som profylakse mot Rh(D)-immunisering. Det er nå på tide å revidere programmet for forebygging og overvåking av immunisering mot blodtypeantigener i svangerskapet. Det er også mye som taler for at tilsvarende program bør utvikles for immunisering mot trombocyttantigener, især HPA-1a. Vi trenger en nasjonalt koordinert innsats i forskning, forebygging og klinisk arbeid. I svangerskapet kan mor immuniseres mot antigener på fosterets blodceller. Hvis antistoffene er av IgG-klasse, kan de passere placenta i det aktuelle eller senere svangerskap og...

24.09.2009: Flere forskere argumenterer for at befolkningens vitamin D-status bør bedres. Man hevder at økt inntak av vitamin D fra kosten eller økt egenproduksjon fra sollys kan gi lavere insidens av flere sykdommer, bl.a. kreft og hjerte- og karsykdom. Dokumentasjonen for dette er imidlertid mangelfull. Vi mener at tiltak som bidrar til å øke vitamin D-inntaket i befolkningen ikke bør iverksettes før det eventuelt foreligger mer dokumentasjon fra intervensjonsstudier. Flere epidemiologiske studier har vist en sammenheng mellom lavt nivå av kalsidiol og ulike sykdommer (1). Disse studiene bør av flere...

10.09.2009: En ny EU-lov skal bidra til bedre medikamentell behandling av barn. Dette er historisk. Siden 1997 har EU arbeidet med et nytt og omfattende lovverk. Det trådte i kraft i januar 2007. Loven har full gyldighet også i Norge gjennom EØS-avtalen, men etter mer enn to år har lite skjedd i vårt land. Den nye EU-loven slår fast at bruken av medisiner som ikke er godkjent for barn utgjør en trussel mot deres helse (1). Formålet med loven er å bidra til bedre helse for Europas barn. Loven omfatter tiltak og oppgaver fordelt mellom det europeiske legemiddelverket (EMEA) og de nasjonale myndigheter...

27.08.2009: En kjent internasjonal forsker har måttet trekke tilbake 21 av sine mye siterte artikler om medikamentell profylakse og behandling av postoperativ smerte. Hvilken betydning har dette for forskning og klinisk praksis? Under en rutinekontroll av forskningsformalia ved Baystate Medical Center i Springfield, USA, oppdaget man at anestesiologen Scott S. Reuben manglet institusjonens godkjenning forut for to av sine publiserte studier. Ved nærmere ettersyn viste det seg at også datagrunnlaget for studiene var fabrikkert, og at dette trolig i tillegg gjaldt flere andre studier. Reuben innrømmet skyld...

27.08.2009: Ferdighetssenteret ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo ble opprettet på nye Rikshospitalet i 2001. Det startet i det små med innkjøp av øvingsmodeller og produksjon av multimediaprogrammer på PC med bruk av lyd, tekst, bilder, animasjoner og video for å illustrere praktiske prosedyrer. Senteret har etter dette utviklet seg til å bli en viktig bidragsyter til aktiv innlæring av praktiske medisinske prosedyrer for medisinstudenter. Modellen er hentet fra Universitetet i Maastricht (1) og ble lansert med den nye studieplanen i 1996, Oslo-96 (2). Senteret er presentert også tidligere...

27.08.2009: Hva gjør smågruppelæreren hvis pasienten ikke orker å delta i studentundervisningen? Og hva gjør legestudenten som er syk og må bli hjemme? JournalWiki er en nyutviklet norsk nettressurs som supplerer undervisningen ved å demonstrere undersøkelsesteknikk og kliniske funn via Internett. MediaWiki-plattformen, best kjent gjennom Wikipedia, er brukervennlig og tillater alle å bidra med innhold og forbedringer. En fagredaksjon kan overvåke alle endringer og kvalitetssikre innholdet. Nettbaserte, multimedia læringsverktøy kan være et godt supplement til propedeutikkundervisningen i medisinstudiet...

13.08.2009: Psykiaterens rolle og identitet er et viktig tema for psykiaterne selv, men i høy grad også for pasienter, medarbeidere og samfunnet generelt. Hva slags psykiater vil vi ha i vår tids helsevesen? Hvilke helter har psykiaterne for sin virksomhet? Hvordan opplever unge kolleger psykiateren? Hva er psykiaterens kjerneidentitet når det gjelder kunnskaper, ferdigheter og holdninger, og kan den bestå i dag? Synet på hva det er å være psykiater varierer sterkt alt etter ståsted. Går vi til mediene, finner vi relativt ofte generelle, kritiske beskrivelser av psykiaterne som folk som sykeliggjør...

13.08.2009: Er fibromyalgi, kronisk tretthet og en rekke andre uforklarte tilstander uttrykk for samme syndrom? Smerter og andre såkalte diffuse symptomer er vanlige og kan gi betydelige plager og funksjonssvikt hos mange. Det vi her velger å kalle ett-syndrom-hypotesen fokuserer på fellestrekk ved disse tilstandene. Ulike påkjenninger kan gjennom sensitivisering gi multisymptombilder som i dag ofte gis ulike diagnostiske merkelapper. Befolkningsundersøkelser viser at mange mennesker rapporterer mange symptomer (1). Selv har vi funnet at rapportering av utbredte muskelsmerter er vanlig: 40 % av den voksne...

25.06.2009: Bioteknologiloven fra 2003 har forhindret et screeningprogram for Downs syndrom. Slik sett er intensjonen bak den innfridd. Men i økende grad får gravide tidlig ultralydundersøkelse som «medisin», med manglende veiledning og informasjon som konsekvens. Informerte gravide er i dag et glemt tema i den politiske striden om tidlig ultralyd mellom sorteringsmotstandere og nyttetilhengere. Med bioteknologiloven fra 2003 ble det trukket et skille mellom ultralydundersøkelse brukt i den alminnelige svangerskapsomsorgen og såkalt fosterdiagnostisk ultralyd (1). Politisk kan det forstås som et ønske om...

11.06.2009: Forskjellene i dødelighet og i selvrapportert helse mellom mennesker med kort og lang utdanning er forholdsvis store i Norge. Det viser en studie av sosiale ulikheter i sykelighet og dødelighet i 22 europeiske land. Den gir oss ny og overraskende kunnskap om et sårt tema. I 1997 vakte den nederlandske forskeren Johan Mackenbach og hans medarbeidere oppsikt med en artikkel i The Lancet der de viste store sosiale forskjeller i dødelighet og sykelighet i 11 vesteuropeiske land i 1980-årene (1). Særskilt stor oppmerksomhet fikk det at Sverige og Norge hadde de største helseforskjellene mellom...

11.06.2009: Ved transluminal endoskopisk kirurgi, eller NOTES (Natural Orifice Transluminal Endoscopic Surgery), bruker man naturlige kroppsåpninger som munn, vagina, urethra og anus som tilgang. Teknikken kan derfor omtales som kroppsåpningsbasert transluminal kirurgi. Ved denne type kirurgi uten hudincisjoner, unngår man arr, arrbrokk og sårinfeksjoner. Metoden bygger på minimalt invasive kirurgiske teknikker og endoskopi med fleksibelt skop. Den er lovende, men bør på det nåværende tidspunkt kun anvendes på pasienter innenfor godkjente kliniske studier. De siste 20 årene har laparoskopi erobret en stor...

28.05.2009: God kvalitet og fagutvikling må være tydelige mål for sykehusene. Innen stramme budsjetter reduseres kvaliteten mot «godt nok». Det tæres på humankapitalen. Legeforeningen vil snu utviklingen – styrke faglighet, kvalitet og godt arbeidsmiljø. Bare på den måten kan pasientene sikres god behandling. I oppdragsdokumentene fra Helse- og omsorgsdepartementet til de regionale helseforetakene beskriver man hvordan det skal satses på likeverdige helsetjenester til alle og sikres god kvalitet og pasientsikkerhet. Vi vet at engasjerte leger og annet helsepersonell gjør en kjempeinnsats for å gjennomføre...

28.05.2009: En ukritisk oppbygging av nye og fragmenterte tjenester i kommunehelsetjenesten uten å prioritere god tilgjengelighet til medisinsk behandling av høy kvalitet, vil ikke styrke samhandling og tjene folkehelsen, men føre til enda sterkere press på spesialisthelsetjenesten. Sjelden fører et bytte av en statsråd til så mye dynamikk som da helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad i juni 2008 ble erstattet med Bjarne Håkon Hanssen. Fra et langvarig søkelys på finansiering og budsjettoverskridelser i spesialisthelsetjenesten, fikk man nærmest over natten et kraftig fokus på manglende samhandling. Den...

28.05.2009: Kvalitet er et abstrakt og subjektivt begrep som stadig oftere anvendes i sammenheng med helsetjenester. Både uklarhet og et for omfattende innhold kan føre til at begrepet ikke har et substansielt innhold. I denne kronikken vil jeg beskrive hva en økonomisk forståelse av dette begrepet vil være – i motsetning til medisinske og «helsebyråkratiske» forståelser. Stadig flere initiativ, tiltak og reformer innenfor helsesektoren, både nasjonalt og internasjonalt, knyttes til begrepet kvalitet. Begreper som kvalitetsfremmende tiltak, kvalitetsstyring, systematisk kvalitetsarbeid, kvalitetskultur...

28.05.2009: Oppslag i mediene forteller om kreftpasienter som ikke kommer i jobb, men internasjonal forskning viser at flertallet kommer i arbeid etter primærbehandlingen. Vi vet lite om hvordan kreftpasienter i Norge tilpasser seg og hvordan det går med dem i arbeidslivet. Innen klinisk onkologisk forskning har man lagt hovedvekt på på behandlingsmetoder og overlevelsesprosenter. Økt oppmerksomhet omkring kreftpasienters tilpasning til arbeidslivet er viktig for å sikre dem god nok støtte og oppfølging. Ved utgangen av 2007 levde 183 000 nordmenn med en kreftdiagnose. Av disse hadde to tredeler overlevd...

14.05.2009: Sykehussektoren er i dårligere forfatning enn mange tror. Sykehusene drives med store underskudd, behandlingskøene vokser, vi har dårligere overlevelse for mange kreftsykdommer enn i sammenliknbare land og – kanskje det mest illevarslende – norsk helsevesen sikrer ikke likhet. Det finnes ingen klar oppskrift på løsning. Lite tyder på at problemet er mangel på ressurser. Knapt noe europeisk land bruker mer penger på helsevesenet enn Norge. Vi foreslår her en fempunktsplan for å rette på situasjonen. For brukerne er det viktigste kjennetegn på kvaliteten av helsetjenestene at de er tilgjengelige...

14.05.2009: Hvorfor ble alle barna ved Grefsen sanatorium bronkoskopert? Hvorfor fikk de i 1950-årene ikke besøk av foreldrene mer enn en gang i uken? Hvorfor protesterte ikke vi leger mot denne behandlingen? I denne kronikken diskuterer jeg disse ubehagelige spørsmålene. Det gjør vondt å lese Bjørn Oscar Hoftvedts barndomserindringer fra Grefsen sanatorium i dette nummer av Tidsskriftet (1). Hvorfor var forholdene slik – bare 55 år tilbake i tid? Vi må gå ytterligere 55 år tilbake for å komme på sporet. I 1900 kulminerte tuberkulosedødeligheten i Norge. Med tilsvarende dødelighet i dag ville vi hatt nær...

30.04.2009: Toppidrett handler om å presse grenser for kropp og sinn. Dette kan føre til at man innfrir toppidrettens mål og mening, at man vinner. Men å sette det grenseoverskridende i system, kan også bety risiko for psykiatriske symptomer. Denne kronikken belyser gjennom kasuistiske eksempler flere mulige sammenhenger mellom toppidrett og selvskading. Idrett representerer mestring, og det er velkjent at fysisk aktivitet kan være gagnlig for mental helse, eksempelvis ved depresjoner. Men idrett kan også representere merbelastninger og stress, og slik bidra til psykiske plager (1). I USA er...

16.04.2009: De siste 10 – 15 årene har psykiatrien blitt kritisert for ikke å gi et tilstrekkelig godt tilbud til psykiatriske pasienter. Opptrappingsplanen for psykisk helse (1998 – 2006) skulle rette på dette. Men ble målet om et bedre tilbud nådd? Mye tyder på at det har gått fra dårlig til verre for de aller dårligst stilte psykiatriske pasientene. Psykiatrien har lenge vært kritisert for at behandlingstilbudet til psykiatriske pasienter ikke har vært tilstrekkelig. Dette resulterte blant annet i stortingsmeldingen Åpenhet og helhet, der det ble rettet sterk kritikk mot flere områder i psykiatrien (1)...

16.04.2009: På tross av politikernes løfter om det motsatte i opptrappingsplan for psykisk helse (1998 – 2006), har antall senger i psykiatrien blitt betydelig redusert i den perioden planen omfatter. Dette får alvorlige konsekvenser for sikkerhetspsykiatrien, som også har fått nye oppgaver i samme periode. Konsekvensen er et dårligere tilbud til de dårligst stilte, som igjen fører til økt fare for samfunnet. Kanskje er det på tide at politikkens fagre løfter om psykiatriske og sikkerhetspsykiatriske sengeplasser endelig innfris? Det er gjennomført en betydelig reduksjon av sengeplasser i psykiatrien i...

26.03.2009: Prinsippet om resultatbasert finansiering av forskning over statsbudsjettet for både helseforetak og universitet er ukjent for mange, men av stor praktisk betydning for å oppnå ressurser til videre forskning. Nasjonalt publiseringsutvalg for medisinske fag ble opprettet i 2007. Vi ønsker på utvalgets vegne å informere om resultatbasert finansiering og om nivåinndelingen av publikasjoner innen medisinske fag og prinsippene som ligger til grunn for denne. Nasjonalt publiseringsutvalg for medisinske fag omfatter universitetene, helseforetakene og høyskolene. Hovedoppgaven er å utarbeide og...

26.03.2009: Sjukdomen kronisk utmattingssyndrom, eller myalgisk encefalopati (ME), som han underleg nok heiter i meir folkeleg tradisjon, har på grunn av sin invalidiserande karakter fått mykje merksemd. Spørsmålet om vaksinar kan utløyse syndromet har i det siste blitt debattert både i faglege fora og i massemedia. Så langt synest det dokumentert at vaksinasjon ikkje fører til kronisk utmattingssyndrom. Eg stiller meg tvilande til denne konklusjonen og freistar i artikkelen å grunngje kvifor. Når ein diskuterer handlingsrettleiande kunnskap, lyt ein stille seg tre spørsmål med omsyn til kva konklusjonar...

26.03.2009: Folkemedisinen har vunnet anseelse som ufarlig, uskadelig og godhjertet. Vi ser for oss grønne urter og varme hender, magi og guddommelig inngripen. Men i vår folkemedisinske arv finnes en rekke uttrykk for råskap og intoleranse. Jeg viser i denne kronikken eksempler på folkemedisinske råd som ble samlet inn på 1860-tallet. De dokumenterer at uhyggelige gjerninger er utført også av folkemedisinske helbredere. I bølgen av folkemedisinsk entusiasme knyttet til helbrederen fra Snåsa har både helseminister Bjarne Håkon Hanssen, SV-legen Olav Gunnar Ballo og Helse Nord-direktør Lars Vorland bekjent...

12.03.2009: Antall og andel eldre i befolkningen øker. Det nevnes imidlertid sjelden at majoriteten av eldre er kvinner. Helseutfordringene knyttet til en aldrende befolkning antas å sette inn for fullt fra ca. 2020. Hvilke tiltak er nødvendig, og hvorfor trengs kjønnsperspektivet for å møte dem? Statistisk sentralbyrå har laget flere alternative fremskrivninger av befolkningen (fig 1). Alle alternativene viser at vi vil få en betydelig eldre befolkning enn vi har i dag. Andelen av de «eldste eldre» (85 år og eldre) vil øke to til tre ganger. I denne gruppen er det betydelig flere kvinner enn menn (1)...

26.02.2009: Den norske legeforening utga i 2001 retningslinjer for lindrende sedering til døende. I samme dokument fremheves som svært viktig at retningslinjene evalueres etter to år. En slik evaluering har ikke funnet sted. I denne artikkelen diskuteres problematiske sider ved enkelte av retningslinjene, og det foreslås reformuleringer av disse. I 2000 sendte Helsetilsynet et skriv til landets sykehus med tittelen Sedasjon i terminal fase, som inneholder retningslinjer for denne typen behandling (1). Samme år hadde Legeforeningen satt ned en gruppe for å utarbeide retningslinjer for lindrende sedering...

12.02.2009: Fra 1.1. 2009 inneholder pasientrettighetsloven et kapittel som gir helsepersonell anledning til å bruke tvang for å sikre at personer uten samtykkekompetanse får den helsehjelpen de trenger. Før det kan ytes slik hjelp må tillitvekkende tiltak ha vært forsøkt. Det fremgår ikke hva dette innebærer. Jeg mener at de nye reglene har begrenset anvendelse, fordi man ofte kan komme til målet med god kommunikasjon. I § 4A-2 i det nye kapitlet heter det: «Kapitlet kommer til anvendelse når helsepersonell yter helsehjelp til pasienter over 16 år som mangler samtykkekompetanse [...] og som motsetter seg...

29.01.2009: Den norske vaksinen mot gruppe B-meningokokksykdom og utprøvingen av den er blitt kritisert i mediene og av det offentlige granskingsutvalget. Kritikken er dels feil, dels ensidig. Vaksinen er sikker. Vaksineforsøket ble stort sett gjennomført på betryggende måte. Vaksinen er etter vår mening en norsk forskningsbragd og er den eneste i verden med dokumentert effekt på gruppe B-meningokokksykdom. I oktober 1988 ble 171 800 ungdomsskoleelever innrullert i et forsøk som var planlagt som et dobbeltblindt, placebokontrollert beskyttelsesforsøk (fase 3-forsøk). Resultatene ble publisert i en...

01.01.2009: I de senere år har håranalyser fått økende aksept som et viktig supplement til analyser med blod og urin som prøvemedium. Påvisning av legemidler og rusmidler i blod og urin reflekterer som oftest et relativt nylig inntak, mens stoffer i hår i større grad vil kunne avspeile et inntak over tid. Håret vokser ca. 1 cm per måned, og segmentering av hårprøven før analyse kan gi viktig informasjon om tidspunktet for inntak. Håranalyser har en rekke kliniske anvendelsesområder, f.eks. i kontrollsammenheng og ved rettslige obduksjoner. Det gjøres stadig flere analyser for å avsløre bruk av legemidler...