20.05.2025: Helsetilbudet til pasienter med funksjonelle lidelser varierer rundt om i landet og er manglende eller utilstrekkelig flere steder. Det er på tide med en nasjonal opprydning. Funksjonelle lidelser er en internasjonalt anerkjent betegnelse på ulike kroppslige plager som ikke samsvarer med kjente sykdommer, for eksempel hodepine, magesmerter, ryggplager og slitenhet (1–3). Vanlige symptommønstre inkluderer irritabel tarm, fibromyalgi og kronisk utmattelse (1). Funksjonelle symptomer forekommer ofte sammen med angst og depressive symptomer, ved langvarig sykdom som nyre-, hjerte-, ledd- eller...

08.05.2025: Ved hjerteinfarkt med ST-elevasjon i EKG (STEMI-infarkt) må den okkluderte koronararterien åpnes så raskt som mulig. Det kan hindre myokardskade, komplikasjoner og død. Mange norske pasienter behandles for sent. Mange pasienter med STEMI-infarkt får ikke reperfusjonsbehandling med primær perkutan koronar intervensjon (PCI) eller trombolyse innen anbefalte tidsfrister (1, 2) (figur 1). Vi foreslår at primær PCI velges hvis pasienten kan ankomme invasivt sykehus innen 60 minutter etter at STEMI-diagnosen er satt. Ved lengre transporttid bør pasienten vurderes for trombolytisk behandling dersom...

06.05.2025: Nye retningslinjer for høyt blodtrykk anbefaler farmakoterapi ved blodtrykk > 130/80 mmHg og tiårsrisiko på mer enn 10 % for kardiovaskulære hendelser, uansett alder. Dette er ikke evidensbasert og bør etter vår mening ikke implementeres i Norge. Høyt blodtrykk er sammen med kolesterol og røyking dominerende risikofaktorer for hjerte- og karsykdom og demens. Diagnostisering av høyt blodtrykk og behandlingstrengende hypertensjon er derfor en oppgave med stor betydning for folkehelsen. De siste 50 årene har det i Norge vært en positiv utvikling for blodtrykksnivå, kolesterolnivå og røykevaner...

06.05.2025: Forventningskrisen i psykiatrien skyldes et økende gap mellom forventninger og ressurser. En forventningsavklaring må til for å hindre en ytterligere forverring av krisen. Vi har tidligere hevdet at psykiatrien står overfor en forventningskrise (1), og at det finnes minst tre komplementære strategier for å håndtere krisen: øke ressursene til psykiatrien, effektivisere tjenesten og redusere forventningene (2). Vi mener at det finnes et betydelig potensial for å øke effektiviteten i psykiatrien, blant annet ved å redusere overbehandling og prioritere ressursene bedre. Det er imidlertid nødvendig...

29.04.2025: Bør vi frykte slutten på det multilaterale helsesamarbeidet i en Verdens helseorganisasjon uten USA? Det var ingen stor overraskelse at USA trakk seg ut av Verdens helseorganisasjon (WHO) på den første dagen av Donald Trumps andre presidentperiode. USAs bidrag til WHOs budsjett er på 18 %, og allerede før uttrekkingen var det behov for en budsjettøkning for at organisasjonen skulle ha en bærekraftig økonomi. Som Norges ungdomsdelegat til WHO har jeg det siste året fått et innblikk i hvor organisasjonen er på vei og hvorfor det er viktig med solid norsk støtte. Min tro på multilateralt...

21.04.2025: Bedre kreftscreening er viktig for folkehelsen, men entusiasmen rundt MCED-tester – multi-cancer early detection tests – bør modereres. Prognosen for mange kreftpasienter har blitt betydelig bedre de siste årene, blant annet på grunn av forbedret forebygging og tidlig oppdagelse. Likevel står kreft fortsatt for mer enn 20 % av dødsfallene i mange vestlige land, også i Norge (1). Norge har befolkningsbaserte screeningprogrammer for brystkreft og livmorhalskreft for kvinner. Nylig startet screeningprogrammet for tarmkreft for både kvinner og menn (2), og det vurderes også å innføre...

19.04.2025: Fysisk aktivitet er forbundet med troponinstigning. Hva vet vi egentlig om treningsindusert troponinstigning? For de fleste leger er hjertemuskelproteinene troponin T og I forbundet med en blodprøve som påviser akutt hjerteinfarkt. Stigning og/eller fall i troponinkonsentrasjonen med minst én verdi over 99-persentilen er et obligat kriterium for å stille diagnosen akutt hjerteinfarkt (1). Med introduksjon av høysensitive analysemetoder har det imidlertid blitt klart at lave konsentrasjoner troponin T og I kan påvises i blodet hos friske personer, og at troponinkonsentrasjonen også stiger ved...

17.04.2025: Vi mener at menopausal hormonterapi bør vurderes tidligere og oftere hos kvinner med multippel sklerose. For kvinner som allerede er belastet med en kronisk nevrodegenerativ sykdom, bør gevinsten ved å lindre menopausale symptomer og å muligens bremse nevrodegenerasjon veie tungt. Overgangsalderen medfører en dramatisk reduksjon av det kvinnelige kjønnshormonet østrogen, noe som kanskje kan fremme nevrodegenerasjon (1). Likevel er vår erfaring at menopausal hormonterapi undervurderes hos kvinner med multippel sklerose (MS). Overlappende symptomer Multippel sklerose er en autoimmun sykdom...

01.04.2025: Rundt 250 barn fødes årlig i Norge med cytomegalovirusinfeksjon, og opptil 20 % får permanente sekveler. Forebyggende tiltak kan forhindre mange av disse tilfellene. Medfødt cytomegalovirusinfeksjon (CMV-infeksjon) har potensielt alvorlige konsekvenser for et barn. Kunnskapen om slik infeksjon i svangerskapet oppleves som lav, både blant helsepersonell og i befolkningen generelt. Få virker å være kjent med at CMV-infeksjoner i svangerskapet, som man tidligere ikke hadde noen form for behandling for, nå kan både behandles og forebygges. Det finnes effektive og veldokumenterte tiltak for å...

27.03.2025: Den vitskaplege evidensen tyder på at effekten av antipsykotika ved akutte psykosar er så svak at midla knapt kan forsvare namnet sitt. I januar 2025 publiserte Helsedirektoratet retningsliner for medikamentell behandling ved psykosar (1). Direktoratet skriv: «Erfaring viser at det oppleves uforsvarlig å ikke tilby antipsykotika». Når det står « oppleves uforsvarlig» og ikkje « er uforsvarlig», kan forklaringa vere at evidensen for behandlinga er svakare enn ein skulle tru. Sjølv om antipsykotika vert sett på som ein sjølvsagt, for ikkje å seie obligatorisk, behandling for akutte psykosar...

26.03.2025: Ketamin har en raskt innsettende antidepressiv effekt og fremstår som et trygt og effektivt behandlingsalternativ ved terapiresistent depresjon. Depresjon er en hyppig og alvorlig sykdom med stor belastning for den enkelte, pårørende og samfunnet. Kardinalsymptomer er nedstemthet, tap av interesse/glede og redusert energi. Blant psykiske lidelser er depresjon den viktigste risikofaktoren for selvmord (1). Til enhver tid er ca. 6 % av Norges befolkning rammet av depresjon, og omtrent 18 % får en depressiv lidelse i løpet av livet (2). I 2022 ble de samlede kostnadene for redusert helse- og...

24.03.2025: Ethvert inntak av bly, uansett mengde, er helseskadelig. Det fremstår derfor som et paradoks at bruk av blyholdig ammunisjon fortsatt er tillatt. Blyeksponering er rangert som den verste kjemiske trusselen for menneskeheten (1). Forekomsten av bly i miljøet er nå 1 000 ganger høyere enn det som var naturlig bakgrunnskonsentrasjon før vi startet utvinning og bruk av bly (2). Det finnes ikke noe «trygt» nivå for inntak eller blodkonsentrasjon av bly. Akutt blyforgiftning kan være dødelig, men kronisk, lavgradig blyeksponering er også assosiert med helseskade, som redusert kognitiv utvikling...

17.03.2025: Det finnes flere tusen mennesker uten gyldig oppholdstillatelse i Norge. Hva gjør du når du får ansvaret for helsehjelp for noen som ikke har papirene i orden? Uttrykket papirløse migranter er en samlebetegnelse på personer som ikke har gyldig tillatelse til å oppholde seg i Norge. Dette er en svært sammensatt gruppe mennesker. De kommer fra hele verden og er i alle aldersgrupper. Noen bor på asylmottak, andre hos familie eller bekjente, og noen bytter tjenester mot et sted å bo. De kan ha mistet oppholdstillatelsen sin eller fått endelig avslag på asylsøknaden, men har blitt værende i Norge...

13.03.2025: Norge ligger på europatoppen i kokainbruk, og antallet positive kokainprøver øker. En lavere nasjonal rapporteringsgrense for kokain kan føre til enklere samarbeid mellom laboratorier og flere positive prøver. De siste årene har beslag av kokain i Norge økt, og bruken ligger på europatoppen (1). Samtidig er renhetsgraden betydelig høyere enn tidligere, hvilket kan tilsi både økt bruk og større doser (2). Det hender at prøvegiver påklager et analyseresultat. Dette skaper et behov for at landets laboratorier har samstemte rapporteringsgrenser. Påvisningstiden avhenger av bruksmønster Hvor lenge...

27.02.2025: Økt produksjon av lovlig industrihamp i USA har ført til oppblomstring av semisyntetiske cannabinoider. Effektene ligner klassisk cannabis, men påvisning krever spesialmetoder. Det er viktig at helsepersonell har kjennskap til den nye rusmiddelgruppen av semisyntetiske cannabinoider. Dette er rusmidler som kan gi utilsiktede forgiftninger, også hos barn og dyr, men som ikke nødvendigvis påvises ved vanlige analysemetoder. Både i USA og europeiske land har bruken og tilgjengeligheten økt, og fortsatt tillater nærliggende land salg over disk. I 2018 ble en ny lov om hampproduksjon vedtatt i USA...

14.02.2025: Publikasjoner om lepra er ofte sentrert rundt den historiske konteksten med Armauer Hansen og oppdagelsen av leprabasillen eller på lepra som infeksjonssykdom, som fortsatt er et stort helseproblem i 120 land. Men lepra er også en «kirurgisk sykdom» som kan medføre betydelige helseplager. Lepra er en kronisk infeksjonssykdom som responderer godt på moderne antibiotika (1, 2). Men til tross for slik behandling vil mange pasienter likevel utvikle deformiteter i ansikt og ekstremiteter (3). Dette skyldes immunrespons mot leprabakterien. Slike leprareaksjoner er en viktig årsak til nerveskader og...

04.02.2025: Klager på markedsføring til Rådet for legeetikk tilsier at mange av medlemmene i Legeforeningen ikke er kjent med de regler og forpliktelser som ligger i medlemskapet. Lokketilbud, rabatter og bruk av ikke-eksisterende titler skal ikke markedsføre legetjenester. Samtidig kan tilsynsmyndighetene vurdere at én type markedsføring ikke representerer lovbrudd, mens Rådet for legeetikk kan vurdere samme annonsering som brudd på etiske regler (1, 2). Det kan framstå tilfeldig hvilke annonser vi behandler i rådet, og vi forhåndsvurderer ikke annonser. I saksbehandlingen forekommer det at innklagede...

30.01.2025: I Norge har vi tradisjonelt vært opptatt av blodsikkerhet. Nå blir situasjonen utfordret – særlig på fire viktige områder. Norske sykehus har god tilgang på trygt blod. Med få unntak dekkes pasientenes behov gjennom blodbankenes produksjon av blodkomponenter og ved import av blodprodukter. Denne gunstige situasjonen er oppnådd i en desentralisert, sykehusbasert blodbankvirksomhet med stor autonomi. Vi har nasjonale ordninger for eksport av plasma og import av plasmaderiverte legemidler. Systemet fungerte også under covid-19-pandemien, selv om det da var særlige vanskeligheter (1). Til...

20.01.2025: Det er et paradoks at vi bygger opp beredskapslager uten å ta hensyn til dets belastning på natur og miljø. Ekstremvær, hetebølger og pandemi viser oss at klimaendringer har konsekvenser for folkehelsen. Likevel krever vi ikke at beredskapen tar klimagassutslipp med i regnskapet. Er vi redde for å komme sist i et kappløp om utstyr, slik at vi står like uforberedt som når det gjaldt smittevernutstyr 12. mars 2020? Følger vi «flokken» i en sprint hvor hver nasjon skal sikre seg selv, og det er først til mølla? Tror vi at når behovet er viktig nok, trumfer investeringer på kort sikt konsekvenser...

10.01.2025: Subjektivitet er grunnlaget for utvikling, analyse og tolkning av data med kvalitative forskningsmetoder. Maskinlæring kan ikke erstatte eller reprodusere menneskelig subjektivitet. Kunstig intelligens (KI) er på full fart inn i samfunnet og i medisinsk forskning og praksis. Det er viktig å belyse både muligheter og begrensninger, slik at disse kraftfulle verktøyene kan komme til best mulig nytte, med færrest mulig uønskede bivirkninger. Mange diskuterer for tiden hvordan KI kan brukes i medisinsk forskning, og flere er opptatt av hvilken rolle KI kan spille når det gjelder kvalitative...

06.01.2025: Kunstig intelligens er et nyttig supplement i helsetjenesten. Erfaringer fra Vestre Viken viser at pasientene har fått de største gevinstene så langt, både gjennom redusert ventetid og frigjort kapasitet ved legevakt og akuttmottak. Ved Vestre Viken benytter vi en KI-applikasjon som støtteverktøy ved mistanke om bruddskader. KI-svaret foreligger for radiografen et drøyt minutt etter at bildet er tatt, og innebærer at pasienter med negativt funn, som ikke har behov for ytterligere behandling, kan reise hjem. En radiolog vil alltid se på bildene i etterkant, men kan som følge av KI-støtten...

19.12.2024: Presis klassifisering av epilepsi er nødvendig for å tilby riktig behandling og pasientinformasjon. Vi presenterer en ny epilepsisyndromklassifisering oversatt til norsk. Den internasjonale epilepsiorganisasjonen International League Against Epilepsy (ILAE) publiserte i 2022 fire artikler med oppdaterte diagnostiske kriterier og nye betegnelser på epilepsisyndromer (1–4). Denne nye syndromklassifikasjonen bygger på klassifikasjonen av epileptiske anfall, epilepsityper og årsaker fra 2017 (5–7). Den norske ILAE-grenen, Norsk epilepsiselskap, har satt ned en arbeidsgruppe som har oversatt den...

12.12.2024: Førekomsten av spiserørskreft i Noreg har auka parallelt med aukande forbruk av protonpumpehemmarar. Profylakse mot spiserørskreft er neppe ein god grunn til å anbefale desse medikamenta. Statistikk frå Legemiddelregisteret syner at talet på brukarar av protonpumpehemmarar aukar år for år. Nesten 12 % av alle i Noreg henta ut minst éin resept i 2023 (1). Om ein brukar slik medisin ut over 4–8 veker, vil mange utvikle forverra (rebound) hypersekresjon av magesyre om dei forsøker å trappe ned eller slutte. På grunn av dei ubehagelege symptoma dette fører til, blir mange ståande fast på...

12.12.2024: Forskere kan være viktige leverandører av kunnskap til tross for systematiske skjevheter i forskningen. Eksempler fra forskning på skilsmissefamilier illustrerer dette. Barne- og familiedepartementet har ute på høring et forslag til endringer i den nåværende barneloven. I arbeidet med ny barnelov må vi spørre oss om evidensen for helsetap er tilstrekkelig dokumentert for å rettferdiggjøre en lovendring som tar som utgangspunkt at det skal være likestilt foreldremyndighet og -omsorgstid etter et samlivsbrudd. At vitenskapen og folkehelsearbeidet bidrar til inkludering, anerkjennelse og...

05.12.2024: Medisinstudenters opphold i lav- og mellominntektsland må skje under gjensidig forpliktende og likeverdige partnerskap – og ikke som klinisk turisme. Vår tids største utfordringer er globale: klima- og miljøproblemer, antibiotikaresistens og infeksjonssykdommer. De har alle til felles at de ikke kjenner grenser og at de rammer skjevt. Globaliseringen knytter oss alle tettere sammen, og helse må forstås, håndteres og forebygges i et globalt perspektiv. Det er derfor vårt felles ansvar og i vår felles interesse å styrke undervisningen i global helse på de medisinske fakultetene. Mange studenter...

02.12.2024: Nye studier av pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) antyder at man nå for første gang kan påvirke dødeligheten av sykdommen medikamentelt. Vi presenterer disse studiene og setter dem inn i kontekst. Den viktigste, faste medikamentelle behandlingen av kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) har i mange år vært inhalasjon med langtidsvirkende beta-2-agonister (LABA), langtidsvirkende muskarinreseptorantagonister (LAMA) og inhalasjonssteroider (ICS). Tidligere var den medikamentelle behandling av kols bestemt av graden av obstruksjon ved spirometri (1). Nå er det graden av symptomer...

21.11.2024: Vi trenger en helhetlig tilnærming for å sikre at kunstig intelligens kommer både pasienter og helsepersonell til gode. Kunstig intelligens (KI) er i ferd med å endre helsevesenet globalt, og Norge er intet unntak. En studie publisert i International Journal of Environmental Research and Public Health viste at antallet artikler om KI innen medisin har mer enn fordoblet seg fra 2015 til 2022 (1). Denne veksten reflekterer ikke bare potensialet KI har til å transformere helsetjenester, men også de komplekse utfordringene knyttet til implementeringen av teknologien. Teknologiske fremskritt har...

12.11.2024: Medisinske fakulteter i Norge kan ikke lenger oppføre seg som om rasisme ikke foregår her. Vi trenger medisinske fakulteter som aktivt jobber mot rasisme og som utdanner antirasistiske leger. Vi er medisinstudenter på slutten av studiet ved Universitetet i Oslo. Nylig har vi vært med på å starte en arbeidsgruppe mot rasisme på fakultetet (1, 2). Basert på egne observasjoner og historier vi har hørt fra medstudenter ønsker vi å vise hvordan rasisme er et utbredt og systematisk problem ved medisinutdanningen i Oslo. Vi ser rasisme både i undervisningssammenheng, mellom studenter og i møte med...

12.11.2024: Rasisme finnes både i samfunnet og i helsetjenesten, også i Norge. Rasisme har ikke vært et prioritert tema innen verken medisinutdanningen eller forskningen i Norge. Vi står midt i et paradigmeskifte: Stadig flere anerkjenner at rasisme finnes i det norske samfunnet og i det norske helsevesenet. I denne artikkelen drøftes rasisme og helse i en norsk kontekst. Vi argumenterer for at universitetene og Den norske legeforening bør arbeide for å fremme antirasistisk utdanning, praksis og politikk. Hva er rasisme? Det finnes ikke en entydig definisjon av rasisme. Rasisme er et komplekst og...