28.02.2000: På vegne av spesialitetskomiteen i anestesiologi takker jeg for innlegget og meningsytringen og håper på kommentarer fra flere anestesikolleger.

28.02.2000: Det er med en følelse av oppgitthet jeg har fulgt med i utdanningsfondenes skjebne. At det gikk som det gikk, var ingen overraskelse, og det er ingen grunn til å dvele ved det. Konsekvensene derimot gir rom for ettertanke. Jeg tilhører en generasjon middelaldrende sykehusleger som selv betalte alle kurs som var nødvendige for å få sin spesialitet. Riktignok kunne utgiftene mot kvittering, og ofte etter lang diskusjon med skattemyndighetene om nødvendigheten av kurset, trekkets fra i selvangivelsen. Kongresser måtte vi betale selv. Da ordningen med Fond III kom, syntes jeg det var fantastisk og...

28.02.2000: Situasjonen for allmennlegetjenesten inviterer ikke til jubelrop. Rekrutteringen er minimal de fleste steder. De yngre legene trekker til sykehusene, mye på grunn av mer ordnede arbeidsforhold. I denne situasjonen innføres en reform som går i motsatt retning, hvor tryggheten for regulert arbeidstid og mulighet for nødvendig helt eller delvis fri ved sykdom/uførhet/andre grunner virker vanskeliggjort. Man må være åpen for nye ting, men i en situasjon hvor det største problemet de fleste steder er legemangel og ikke behovet for fastere lege-pasient-forhold, virker reformen uheldig i dagens...

20.02.2000: I Tidsskriftet nr. 1/2000 har jeg med interesse lest om Psykiatrisk vakttjenestes erfaringer med innleggelse i de akuttpsykiatriske avdelinger i Oslo (1). Slike undersøkelser er viktige og hilses velkommen. Imidlertid fremkommer det en uklarhet i artikkelen. Det hevdes i sammendraget at mottakende lege ved 85 av 93 innleggelser konfererte med bakvakt før innleggelse ble avklart. Dette stemmer svært dårlig med min erfaring. Jeg tror dette er direkte feil. Videre er tabell 2 i presentasjonen for meg uforståelig. Jeg vil anta at det korrekte er som følger: Ved Ullevål sykehus ble seks av 36...

20.02.2000: Vi vil få komme med noen kommentarer til Steinar Hunskår & Nils Kolstrups redaksjonelle artikkel i Tidsskriftet nr. 1/2000: Allmennmedisinen ved tusenårsskiftet – nedtur eller ny giv? (1). Vi er enige i at dagens rekrutteringssvikt fordrer nytenkning, og vi er enige i at det å opprette utdanningsstillinger for allmennpraktikere vil være en riktig vei å gå (2). Derimot er vi meget fortørnet over at Hunskår & Kolstrup finner grunn til «å advare mot å tro at det nødvendige fagmiljø og den nødvendige fagkompetanse finnes hos allmennpraktikere» (1) – altså miljøet for og kompetansen til å veilede...

20.02.2000: Vi takker John Leer & Mette Brekke for kommentaren til vår lederartikkel i Tidsskriftet nr. 1/2000. Vi skrev i artikkelen at prosessen med å lage utdanningsstillinger «bør startes nå, og først i utkantkommuner med kompetente og motiverte leger. Likevel er det grunn til å advare mot å tro at det nødvendige fagmiljø og den nødvendige fagkompetanse finnes hos allmennpraktikerne per definisjon, eller at utdanningskandidater skal være avlastende assistenter». Det er for oss helt selvsagt at veilederne skal være allmennpraktikere. Vårt poeng understrekes av ordene «per definisjon», som Leer & Brekke...

20.02.2000: Metadon er en kompetitiv agonist til heroin og benyttes i substitusjonsbehandlingen for å fortrenge eller redusere effekten av heroin. En slik beskyttende effekt skal kunne oppnås ved serumkonsentrasjoner over 650 nmol/l. Konsentrasjoner over 1 950 nmol/l gir vanligvis bivirkninger uten bedret blokadeeffekt (1). I Veiledningsheftet for leger og helsepersonell i metadonassistert rehabilitering skriver Frogopsahl & Waal at «doseringsnivået har vært, men er ikke lenger særlig omstridt (2). Det terapeutiske vinduet er på 600 – 1 200 nmol/l». Den riktige individuelle dosen for pasienten skal...

20.02.2000: Øivind Larsens bilder har i en årrekke prydet forsidene på Tidsskriftet. Noen ganger er de rent dekorative, men som oftest gir de et utgangspunkt for en lun betraktning om medisinen, samfunnet eller livet i sin alminnelighet. Ikke sjelden gir de opphav til et øyeblikks refleksjon og ettertanke, i tillegg til gleden over den fotografiske og kunstneriske kvaliteten. Et slikt forsidebilde med tilhørende kommentar kan gjerne provosere og stimulere til debatt, men det er synd hvis noen føler seg direkte støtt, slik det åpenbart har vært etter Tidsskriftet nr. 28/1999 (1). Jeg kan imidlertid ikke se...

20.02.2000: I Tidsskriftet nr. 26/1999 (1) falt mine øyne på vedlagte annonse for et legemiddel. Som regel skjer registreringen ganske ubevisst, men denne gangen reagerte jeg – negativt: jeg rev den straks ut av bladet og planla å gjøre det jeg gjør nå: Sende den til redaksjonen. Som leger flest er jeg opptatt av at man kan oppnå bedre helse gjennom riktig livsstil, hvilket for de fleste blant annet kan innebære en løpetur i skog og mark med jevne mellomrom. Det er vel hevet over tvil at det kan være en stressreduserende aktivitet for de fleste. Vedlagte annonse indikerer – etter min oppfatning – at det...

20.02.2000: Vi beklager at Arild Tandberg har oppfattet vår annonse dithen at man heller skal ta en pille enn å løpe tur i skogen. Det er allment akseptert blant norske leger at intervenering med henblikk på livsstil alltid vil være første tiltak i behandlingen av hypertensjon. Dette støtter vi fullt ut, og det er naturligvis ikke vårt ønske å fremme medikamentbruk fremfor aktiv livsstil eller livsstilsendringer. Dessverre hender det at man ikke alltid når behandlingsmålet ved livsstilsendringer alene, men må benytte seg av forskjellige medisinske løsninger for å oppnå ønsket effekt. En slik medisinsk...

20.02.2000: Da jeg leste artikkelen Abort – eit familieplanleggingsmiddel og ein menneskerett av Mette Løkeland-Stai & Johanne Sundby i Tidsskriftet nr. 28/1999 (1), ble jeg såpass provosert at jeg velger å komme med en reaksjon. Overskriften er i seg selv en provokasjon og var sannsynligvis ment å være det. Det er noe selvmotsigende i at abort – det å ta livet av et foster – skal være en menneskerett. Man må stille spørsmål om hvilket menneskes rett det skrives om. Familieplanlegging bør være et ord som uttrykker planlegging i ordets rette betydning, altså at man legger en plan før man handler. Med...

20.02.2000: Primær trombocytemi er omtalt i Tidsskriftet nr. 23/1999 (1). Vi vil minne om et praktisk problem som kan oppstå ved laboratoriekontroller i denne pasientgruppen og andre pasienter med trombocytose. Økning av kaliumkonsentrasjon i en serumprøve til patologisk nivå kan oppstå i prøverøret når fullblod koagulerer fordi trombocytter, erytrocytter og leukocytter frigir intracellulært kalium under koagulasjonsprosessen in vitro. Tilstanden bør korrekt omtales som falskt forhøyet verdi av kalium i serum og ikke en reell hyperkalemi in vivo. I litteraturen brukes ofte uttrykket pseudohyperkalemi (2...

10.02.2000: Influensaen slo til for alvor ved årsskiftet 1999 – 2000. Det bør etterlyses hva som skjedde med beredskapsplanen for influensa, eller ”pandemiplanen” (1). Det var lagt ned mye godt arbeid i planen, med mange spesialister involvert og mye ressurser. Hvorfor ble ikke planen prøvekjørt i den situasjonen vi for eksempel hadde i Oslo? Det er viktig å lage beredskapsplaner, men det er også viktig å prøvekjøre dem. I alle tilfeller tror jeg ikke planen hadde fungert så godt, fordi den ikke tok høyde for en viktig faktor: Det at vi har med luft-dråpe-kontaktsmitte å gjøre (2 – 5). Smittevern overfor...

10.02.2000: Sentralstyret har anbefalt at leger ikke bør bidra til DNA-testing eller foreta røntgenundersøkelse for å avklare identitet, alder og slektskap hos asylsøkere i familiegjenforeningssaker. For å understreke alvoret i beslutningen opplyste Legeforeningens president ifølge NTB 16.11. 1999 at ”dersom noen av foreningens medlemmer ikke slutter opp om boikotten, kan de bli ekskludert”. Jeg har tidligere gitt uttrykk for uenighet i denne beslutningen og finner det legitimt å bruke DNA-test for avklaring av tvilstilfeller som ellers risikerer å bli avgjort av byråkrater på et usikkert grunnlag (1)...

10.02.2000: Medisinsk-etiske problem er kompliserte, og ei grundig drøfting av problema fører sjeldan fram til enkle og sikre svar (1). Det er ikkje etikken si oppgåve. Tvert imot, det er nettopp ved å drøfte flest muleg sider ved eit problem, å synleggjere dei ulike verdiane som står på spel, at etikken kan forsvare plassen sin. Derfor er eg ueinig med Haugen når han meiner at Rådet for legeetikk si behandling av DNA-testing og røntgenundersøkingar til bruk i vanskelege innvandringssaker kan tolkast som tilfeldig når vi brukte tre møter på saka og likevel delte oss i konklusjonen. Rådet har prøvd å...

30.01.2000: Noreg ligg langt framme på verdsbasis når det gjeld rettar og sjansar for kvinna til å kontrollere sin eigen reproduktivitet og til å få utført ein abort. Likevel heftar det framleis mange moralske vurderingar og lodd ved seksuallivet til kvinner. Retten til abort er ein ålment akseptert rett som få ynskjer å fjerne. Fleirtalet skjønar at 16-åringar tar abort, men får problemer med å akseptere at jenter i slutten av 20-åra vel det same. Då ser ein ofte på abort som ei ”bekvemmelighetsløsning”. Ofte vert desse kvinnene sett på som egoistiske, ”karrieristiske” og lite kvinnelege. I tillegg...

30.01.2000: Den samfunnsøkonomiske lønnsomhet ved mammografiscreening er bestemt av to hovedfaktorer: kostnadene ved undersøkelsene og reduksjon i dødelighet. Kostnadene ved undersøkelsene totalt sett for landet anslås til å ligge i området 59 – 83 millioner kroner (1). Kåresen og medarbeidere (1) viser også at alternative måter for beregning av omkostninger har relativt liten betydning for beregning av lønnsomhet ved mammografiscreening. Problemet ved beregning av lønnsomhet er imidlertid først og fremst knyttet til usikkerhet ved estimering av reduksjon i dødelighet. Kåresen og medarbeidere (1) anslår...

30.01.2000: Per-Henrik Zahl skriver at den samfunnsøkonomiske lønnsomheten ved mammografiscreening er bestemt av to hovedfaktorer: kostnader ved undersøkelsene og reduksjon av dødelighet. Et tredje aspekt er kostnadene som belastes det offentlige ved uorganisert screening. Ved å bygge ut den offentlige Mammografiundersøkelsen kan ressursene anvendes på en mer kostnadseffektiv måte. Fordi det er for tidlig å se noen endring i mortalitetsratene pga. Mammografiundersøkelsen, er resultatene fra første screeningrunde blitt evaluert med henblikk på en rekke tidlige indikatorer (1). De viktigste er...

30.01.2000: Spesialiteten i anestesiologi krever nå i alt fem års utdanning hvorav fire år anestesi. I tillegg er seks måneder indremedisin eller pediatri også en del av den obligatoriske hovedutdanningen. Dessuten er det seks måneder sideutdanning. Høsten 1998 fikk spesialitetskomiteen en henvendelse fra sekretariatet om at ett års forskning og helseadministrasjon burde telle som valgfri sideutdanning. Dette forslaget kom opprinnelig fra Nasjonalt råd. Komiteen gjorde oppmerksom på våre regler om bare seks måneders sideutdanning. Den fikk da beskjed om å kutte i hovedutdanningen, noe den motsatte seg...

30.01.2000: Optikere utgjør landets største øyehelsefaglige yrkesgruppe. Deres praksis er hjemlet i lov om godkjenning av helsepersonell, som videreføres i den nye helsepersonelloven. Om lag 1 000 optikere arbeider i privat praksis, ved øyeavdelinger og hjelpemiddelsentraler. De privatpraktiserende optikerne utfører om lag en million synsundersøkelser årlig. Av disse henvises nær 40 000 pasienter til annet helsepersonell, især øyeleger. Norges Optikerforbund har innført et tilbud om kontraktbundet etterutdanning for sine medlemmer. Etter sin høyskoleutdanning tilbys optikere en bred videreutdanning ved...

30.01.2000: Den største fare for freden er abort, for hvis en mor kan drepe sitt barn, hva skal da hindre meg i å drepe deg og deg i å drepe meg? Mor Teresa Mor Teresas ord ved mottakelsen av Nobels fredspris og kronikken til Løkeland-Stai & Sundby Abort – eit familieplanleggingsmiddel og ein menneskerett i Tidsskriftet nr. 28/1999 (1) viser spennvidden i denne problematikken. Undertegnede ivret for loven om selvbestemt abort med utgangspunkt i at abort dreier seg om en nødløsning for kvinner i en vanskelig livssituasjon. Møter med abortsøkende kvinner gjennom årene har imidlertid vist meg et mer...

20.01.2000: Legeforeningens president Hans Petter Aarseth har en interessant artikkel i Tidsskriftet nr. 28/1999 (1). Det dreier seg som behovet og forutsetningene for forskning som en del av spesialistutdanningen. Han viser bl.a. til ny lov om spesialisthelsetjenesten, der forskning er definert som en av sykehusenes fire hovedoppgaver. Landsstyremøtet har i den forbindelse vedtatt å anbefale spesialistreglene endret slik at forskning kan utgjøre ett år av spesialistutdanningen. Altså ikke et krav, men en mulighet. Ikke skal, men kan. Legers utøvelse av medisinsk virksomhet er spesiell i forhold til de...

20.01.2000: Vad gäller en eventuell behandling i hemmet med fototerapi delar vi helt Ruud Hansens uppfattning att behandling skall ske under kvalificerad observation. Detta behöver dock inte med nödvändighet innebära att barnet skall vistas på sjukhus under behandlingen. Vi rekommenderar inte att fototerapi skall ske i hemmet, men redan idag behandlas barn med fototerapi på barselavdelningar utan direkt övervakning av barnläkare. I Sverige sker idag även fototerapi i hemlik miljö på patienthotell. Mot bakgrund av en alltmer krympande sjukhusbudget och sannolikt även önskemål från föräldrar är det inte...

20.01.2000: Tromsø legevakt arrangerte 30.9. – 2.10. 1999 den årlige legevaktkonferansen. En av parallellsesjonene, som visstnok var myntet på sykepleiere, hadde titlene Sykepleierråd og dokumentasjon, Ansatt på legevakt – paneldebatt og Livskrisehjelpen – et prosjekt fra Stavanger legevakt , altså emner av interesse også for leger. Likevel ble det på den sesjonen lest opp en melding fra Legeforeningen om at leger som deltok på sesjonen, ikke ville få godkjent disse timene. Legene måtte derfor gå over til en annen sesjon med disse titlene Fremtidens legevakt, De nye helselovenes betydning for...

20.01.2000: I Djupesland og medarbeideres artikkel i Tidsskriftet nr. 27/1999 (1) Nitrogenmonoksid i nese og bihuler har de i sammendraget skrevet: ”Inhalasjon av NO fra nesen øker oksygenopptaket i lungene ved å bedre forholdet mellom ventilasjon og blodstrøm i lungene.” I hovedteksten gjentas utsagnet, dog i en noe moderert formulering. J.O. Lundberg oppgis som referanse for påstanden. Leseren blir sittende igjen med det inntrykk at det er vist at NO er viktig for matchingen av ventilasjon og gjennomblødning i lunger. De refererte forfatterne har imidlertid ikke vist dette – og det har meg bekjent...

20.01.2000: Kollega Morten Nissen Melsom kritiserer et utsagn i artikkelen Nitrogenmonoksid i nese og bihuler – luftveienes fysiologi i et nytt perspektiv (1), der jeg beskriver mekanismen for hvordan inhalering av egenprodusert nitrogenmonoksid (NO) i neseluft bedrer oksygenopptaket i lungene. Det er ut fra min vurdering av litteraturen på området godt dokumentert at NO er viktig for å optimalisere forholdet mellom ventilasjon og gjennomblødning i lunger. I en nylig publisert oversiktsartikkel fra juli 1999 (2) står det (min oversettelse); ”Inhalert NO anvendes i behandlingen av kardio-pulmonale lidelser...

20.01.2000: Jeg leste med glede i Tidsskriftet nr. 28/1999 om Wester og medarbeideres store materiale om pasienter med araknoidale cyster (1). Jeg savnet imidlertid omtale av glutarsyreuri type I som mulig årsak. Makrokefali og bilaterale temporallappscyster (araknoidale)/frontotemporal atrofi/agenesi er nemlig meget karakteristisk for glutarsyreuri type I (2 – 4). Tilstanden gir oftest lite symptomer initialt, før den ved 6 – 18 måneders alder forårsaker en alvorlig encefalopatisk episode med ødeleggelse av basalgangliene (mistolkes ofte som encefalitt) (4). Episoden utløses i katabole perioder, for...

20.01.2000: Vi takker for kommentaren fra Terje Rootwelt, som påpeker at bitemporale araknoidalcyster kan sees ved den meget alvorlige tilstanden glutarsyreuri type I. Vi har undersøkt hyppigheten av disse to tilstander i materialet fra Haukeland Sykehus. Per dags dato har vi sett i alt sju pasienter med bitemporale araknoidalcyster, fire barn og tre voksne. Alle disse pasientene er undersøkt på glutarsyreuri type I, men bare to barn hadde denne stoffskifteanomalien. Begge disse barna var kritisk syke, og den ene døde.

20.01.2000: Forekomsten av anafylaktoide reaksjoner under anestesi varierer fra land til land. Dette kan skyldes ulike melderutiner eller ulik anestesipraksis. Som ledd i bedret overvåking av medikamenter i alminnelig bruk må reaksjonen registreres, og pasienten må utredes for å identifisere utløsende agens. Haukeland Sykehus har siden 1992 hatt et tverrfaglig tilbud for å utrede pasienter med alvorlige allergiske reaksjoner under anestesi. Andre sykehus i Norge har også foretatt slik utredning. For å samordne og standardisere utredningen arrangerte arbeidsgruppen ved Haukeland Sykehus et strategimøte 12...

20.01.2000: Vi vil med dette protestere mot forsidebildet på Tidsskriftet nr. 28/1999. Det vekker kvalme og ubehag, i tillegg til sinne. En eldre mann, fullt påkledd, og i en maktposisjon, holder hjertet til en ung, avkledd kvinne som er død. Tidsskriftet bruker å ligge rundt oss hjemme til vi begge har fått lest det. Dette nummeret må vi gjemme så ikke barna våre eller venner og kjente blir påført det ubehaget det var for oss (som tross alt har vært leger siden 1985, en av oss har tidligere vært prosektor minor, nå jobber vi som henholdsvis gynekolog og radiolog) ikke skal påføres andre. En slik forside...