20.02.2002: I 2000 ble det gitt markedsføringstillatelse for legemidlene celecoxib og rofecoxib i Norge. Disse cyklooksygenase-2-selektive ikke-steroide antiinflammatoriske legemidlene (COX-2-hemmere) anvendes peroralt ved artrose og revmatoid artritt. COX-2-hemmere har ikke bedre klinisk effekt enn eldre ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAID) ved disse lidelsene. Utviklingen av de nye substansene er likevel en lovende basalfarmakologisk nyvinning, da COX-2-selektiviteten muligens kan føre til færre alvorlige gastrointestinale bivirkninger. I motsetning til gamle NSAID-midler hemmer COX-2...

20.02.2002: Ved Rennesøy legekontor i Ryfylke var det enighet blant legene om at vi jevnlig skrev ut B-preparater på usikker og mangelfull indikasjon. Daglig signerte vi resepter for pasienter vi til dels ikke kjente, men som hadde fått skrevet ut slike medikamenter i årevis. For å få et mer objektivt mål på forskrivningsmengden inviterte vi nabokommunen Finnøy til en sammenlikning. Finnøy og Rennesøy er begge øykommuner med nokså lik befolkningssammensetning, og med liten pasientlekkasje til andre legekontorer. Mens Finnøy mangler fastlandsforbindelse, har Rennesøy hatt tunnelforbindelse til Stavanger...

20.02.2002: I 1998 kom en ny type antiastmatisk medikasjon, leukotrienantagonisten Singulair med det generiske navnet montelukast, på markedet i Norge. Internasjonalt finnes også leukotrienantagonistene zafirlukast og pranlukast. De tre preparatene virker alle ved å blokkere cysteinylleukotrienreseptor 1 (fig 1), og hemmer dermed effekten av cysteinylleukotrienene C4, D4 og E4. Cysteinylleukotrienene er svært potente substanser (tidligere kalt ”slow reacting substance A”), som bl.a. gir økt kapillær permeabilitet i bronkier og stimulerer til mucussekresjon. De er de mest potente bronkokonstriktorer som...

10.02.2002: Det mest betydelige fremskritt i lymfombehandling de siste årene er oppnådd ved å behandle Burkitts lymfom og akutt lymfatisk B-celleleukemi (B-ALL eller L3 etter FAB-klassifikasjonen) med blokker på minst fem dager med høyintensiv kjemoterapi med to til tre ukers intervall (1 – 10). Den tyske Berlin-Frankfurt-Münster (BFM)-gruppen har gjennomført flere store kliniske studier av barn og ungdom med Burkitts lymfom/B-ALL med imponerende resultater gjennom de siste 20 år (5, 8, 9, 11). Fraksjonert cyklofosfamid og ifosfamid samt høydose metotreksat med leukovorin redning synes å være av spesiell...

10.02.2002: Alvorlig post partum-blødning defineres av Verdens helseorganisasjon som mer enn 500 ml blødning innen de første 24 timer etter fødsel. Ifølge årsmelding fra Norsk fødselsregister forekom dette i gjennomsnitt hos 1,4 % av de fødende i 1998 (1). Fra Storbritannia er det rapportert 1,3 mødredødsfall per 100 000 levende fødte på grunn av post partum-blødning (2 – 4). Enkle medikamentelle og kirurgiske metoder vil i de fleste tilfeller stoppe en post partum-blødning (5 – 7). Ved de alvorligste formene hvor ikke disse metoder strekker til, har det vært vanlig å utføre uterusamputasjon. For den...

10.02.2002: Paroksystisk nattlig hemoglobinuri ble første gang beskrevet i 1882 av Strübing (1). Sykdommen er ervervet, og forekommer litt hyppigere hos kvinner enn hos menn. Det er ingen tendens til familiær opphopning. Paroksystisk nattlig hemoglobinuri er hyppigst hos yngre og middelaldrende voksne, men kan også sees hos barn og eldre (2, 3). Den klassiske presentasjonsformen er periodevis mørk morgenurin, som skyldes nattlig intravaskulær hemolyse med hemoglobinuri (4). Sykdommen skyldes en ervervet somatisk mutasjon på hematopoetisk stamcellenivå i genet fosfatidylinositolglykan A (PIG-A). PIG-A...

10.02.2002: Dystoni er en bevegelsesforstyrrelse forårsaket av ufrivillig økt muskulær aktivitet som gir vridende bevegelser eller unormale, låste kroppsstillinger. Dystoni kan være generalisert, segmental eller fokal. Doparesponsiv dystoni er et syndrom som uttrykker seg med dystoni i beina og påfølgende gangforstyrrelser, forverring av symptomer i løpet av dagen (diurnal variasjon) og en god og varig effekt av l-dopabehandling. Sykdommen debuterer vanligvis i 1 – 12 årsalderen, og arvegangen er hyppigst autosomalt dominant, med variabel penetrans. Den vanligste formen skyldes en defekt i genet GTP...

30.01.2002: Anorexia nervosa kjennetegnes ved vekttap, menstruasjonstap og opplevelse av fedme på tross av undervekt (kroppsbildeforstyrrelse). Anorexia nervosa har vært kjent i århundrer, men ble første gang beskrevet som en medisinsk tilstand i 1689 (1). Bulimia nervosa kjennetegnes ved hyppig overspising, opplevelse av tap av kontroll over spising og vektreduserende atferd som oppkast, trening eller annen atferd for å motvirke vektøkning av overspising. Også ved bulimia nervosa finnes kroppsbildeforstyrrelse selv om vekten er normal. Bulimiske symptomer har også vært beskrevet gjennom historien (2, 3)...

30.01.2002: Subaraknoidalblødning kan ramme personer i alle aldre, men barn affiseres praktisk talt aldri (1). Årsaken til subaraknoidalblødning er intrakranialt aneurisme (85 %), ikkeaneurismatisk perimesencefal blødning (10 %) og ulike sjeldne tilstander (5 %) (1). Aneurismeblødning er assosiert med høy morbiditet og mortalitet. Opptil 12 % av pasienter med aneurismeblødning dør før innleggelse i sykehus, 40 % dør i løpet av en måned etter hendelsen. Mer enn en tredel av dem som overlever, har alvorlige nevrologiske sekveler, slik som nedsatt hukommelse, lavt stemningsleie, talevansker og redusert...

30.01.2002: Endovaskulær stentgraftbehandling av abdominale aortaaneurismer ble første gang gjennomført i 1991 (1), og i Norge ved Regionsykehuset i Trondheim i 1995 (2). I løpet av 1995/96 ble metoden etablert ved de øvrige universitetssykehus i Norge (3). Metoden er miniinvasiv og basert på røntgengjennomlysning. Ved kirurgisk tilgang fra a. femoralis i lysken føres stentgraftet inn i aneurismet med det siktemål å ekskludere aneurismesekken fra blodstrømmen og dermed eliminere rupturrisikoen. Pasienten unngår laparotomi og avklemming av aorta og kan mobiliseres og utskrives raskt postoperativt. Initialt...

30.01.2002: Fenytoin brukes i behandlingen av epilepsi på indikasjonene partielle anfall, generaliserte tonisk-kloniske anfall og status epilepticus. Fenytoin metaboliseres i leveren av cytokrom P450-enzymene CYP2C9/10 og CYP2C19 (1). Det er store individuelle forskjeller i metaboliseringskapasitet. Gjennomsnittlig halveringstid er ett døgn, men det kan ta opptil 28 dager fra oppstart før man når stabilt nivå (2). Fenytoin gir enzyminduksjon og øker dermed sin egen og visse andre medikamenters metabolisme. Fenytoins metabolisme kan også hemmes av andre medikamenter. Alt dette bidrar til at fenytoin har et...

20.01.2002: I løpet av de første 20 årene etter innføring av folketrygden i 1967 ble andelen uføretrygdede i befolkningen fordoblet (1). Særlig vakte veksten i antall uførepensjonerte i slutten av 1980-årene bekymring. Dette førte i 1991 til innstramninger i de medisinske vilkårene for uførepensjon. Disse ble noe lempet i 1994, og senere kom det på ny sterk vekst i antall langtidssykmeldte og nye uførepensjonister (2). Økningen i antall uførepensjonister ble tidlig satt i sammenheng med mangelfull trygdefaglig oppfølging av sykmeldte (3). Allerede i 1983 startet Sosialdepartementet (nå Sosial- og...

20.01.2002: Sykmelding II etter åtte ukers sykefravær ble innført i 1988 for å gi trygdeetaten et bedre medisinsk grunnlag for å vurdere langtidssykmeldte (1). Fra 1993 kom det krav om at trygdekontorene skulle fatte et formelt vedtak om tilståelse av sykepenger utover 12 uker, noe som forutsatte enda mer utfyllende og oppdaterte opplysninger fra sykmeldende lege. Årlig skriver norske leger omkring 180 000 Sykmelding II-erklæringer (P.Ø. Gaardsrud, Rikstrygdeverket, personlig meddelelse). Undersøkelser viser at trygdekontorene fatter et negativt 12-ukersvedtak (avslag) i mindre enn 2 % av tilfellene, og...

20.01.2002: Basert på artikkel publisert i Anticancer Research (9) Non-Hodgkins lymfom er ei heterogen gruppe av lymfoproliferative lidingar der manifestasjonsform og respons på behandling varierer (1). I Noreg får 600 – 700 pasientar diagnosen kvart år (2). Av alle nye krefttilfelle i 1997 utgjorde non-Hodgkins lymfom 3,2 % (2). Non-Hodgkins lymfom blir no inndelt i undergrupper i samsvar med Real-klassifiksajonen (3). I denne artikkelen er den tidlegare Kiel-klassifikasjonen med inndeling i høggradige (HG-NHL) og låggradige (LG-NHL) former på grunnlag av histologiske karakteristika brukt. Dei høggradige...

20.01.2002: I 1879 beskrev von Winiwarter en pasienthistorie med perifer vaskulær iskemi og kalte sykdomsbildet for endarteritis obliterans (1). I 1908 beskrev Bürger 30 pasienter med en kombinasjon av kliniske og patologiske tegn på perifer vaskulær iskemi, yngre, mannlige røykere (2). Han kalte sykdomsbildet for thrombangiitis obliterans. I ettertid er dette blitt navnet på sykdommen, som ofte omtales som Bürgers sykdom. Histopatologisk er bildet i det akutte stadium preget av inflammatoriske tromber i små og middels store arterier med bibeholdt struktur av karveggen (3). Det siste skal skille...

20.01.2002: I 1989 beskrev Christensen og medarbeidere (1) en urinveispatogen bakterie kalt ALO (Aerococcus-like organism). Senere er det kommet rapporter både fra Europa og USA om denne bakteriens patogene betydning ved urinveisinfeksjoner (2, 3). Bakterien har fått navnet Aerococcus urinae og er en alfahemolytisk (grønn) streptokokk. Bakterien er også beskrevet som årsak til septikemi og endokarditt (4, 5). Det er flere arter i samme gruppe med klinisk relevans. Stomatococcus, Gemella og Aerococcus viridans forårsaker endokarditt, bakteriemi, meningitt og peritonitt. For Pediococcus er betydningen ikke...

10.01.2002: Afrikansk trypanosomiasis, som har meningoencefalitt som endestadium, er en parasittsykdom som overføres fra dyr til mennesker med tsetsefluer. I Vest-Afrika, hvor sykdommen skyldes parasitten Trypanosoma brucei gambiense, har sykdommen ofte et langsomt progredierende forløp, mens sykdommen gjerne har et akutt forløp i østlige deler av Afrika, hvor Trypanosoma brucei rhodesiense er årsaken. Figur 1 viser utbredelsen av trypanosomiasis i Afrika. Selv om det i de senere år av flere grunner har vært økende forekomst av sovesyke i en rekke afrikanske land (1 – 3), har det vært få rapporter om at...

10.01.2002: I midten av 1980-årene ble Nordic Clinic i Dar-es-Salaam etablert av de nordiske land. Hensikten var å gi allmennlegetjenester til statsborgere fra Norden og andre vestlige land som arbeidet innen utviklingshjelpen, men også til tilreisende og turister. Klinikken blir i dag drevet av et privat konsulentfirma i Uppsala, InDevelop, mens det medisinsk-faglige tilsynet utøves av en gruppe rådgivende leger utpekt av utenriksdepartementene i de nordiske land. To leger rekruttert fra de nordiske land arbeider ved klinikken, og disse har trening i diagnostikk av tropesykdommer. På årsbasis har...

10.01.2002: Den første vellykkede åpne operasjonen for infrarenalt abdominalt aortaaneurisme ble utført av Dubost og medarbeidere i Paris i 1951 (1). Pasienter med abdominalt aortaaneurisme er operert ved Regionsykehuset i Tromsø siden 1968. Resultatene fra tidligere perioder er presentert i Tidsskriftet (2, 3). Sykehuset er det eneste i Helseregion Nord som har et døgnkontinuerlig og helårig tilbud til disse pasientene. Som en del av Tromsø-undersøkelsen ble det i 1994 – 95 gjennomført en masseundersøkelse i Tromsø kommune for å identifisere personer med abdominalt aortaaneurisme (4). Abdominalt...

10.01.2002: Abdominalt aortaaneurisme er i all hovedsak en asymptomatisk tilstand som hos noen ender med ruptur. Når ruptur oppstår, er letaliteten svært høy. Tilstanden utgjør ca. 1 % av alle dødsfall i vestlige land (1). Prevalensen av abdominalt aortaaneurisme er høyere hos menn enn hos kvinner og øker med økende alder. 6 % av 80-årige menn har abdominalt aortaaneurisme (2). Patogenesen for abdominalt aortaaneurisme synes multifaktoriell. En arvelig faktor synes klar, i og med at tilstanden er 10 – 15 ganger hyppigere hos førstegradsslektninger av pasienter med abdominalt aortaaneurisme (3). Pasienter...

10.01.2002: Nasjonal luftambulanseplan trådte i kraft 1.1. 1988 (1), og luftambulansens virksomhet har etter hvert fått et betydelig omfang. Man har tatt for gitt at denne utviklingen bidrar effektivt til bedre helsetjeneste. Økende utgifter og tragiske ulykker under ambulanseoppdrag med tap av menneskeliv gjør det berettiget å stille spørsmålet om luftambulansen gir så stor gevinst som vi helst vil tro. Hovedregelen for bruk av luftambulanse er at det må foreligge sykdom eller skade som krever så rask medisinsk behandling at bruk av ambulansebil eller ambulansebåt vil kunne medføre fare for pasientens...

10.01.2002: I 1935 ble de første tilfeller av alvorlig encefalitt hos mennesker rapportert fra østre deler av Sovjetunionen (1). Videre studier viste at sykdommen forårsakes av et flåttbåret virus (Russian spring-summer encephalitis (RSSE)-virus) (2, 3). Etter 1948 kunne man vise at tilsvarende sykdom er utbredt i deler av Europa (3, 4). I Finland ble en form for aseptisk encefalitt først observert på øya Kumlinge nær Åland i 1940-årene (5). De første tilfeller av flåttbåren encefalitt i Sverige ble beskrevet i 1954, i Finland i 1956 og på Bornholm i Danmark i 1963 (4, 6 – 8). Skogflåttencefalitt...

10.12.2001: Gjennomsnittsvekten til vernepliktige økte med vel 3 kg fra årskull 1967 til årskull 1976, for deretter å flate ut med et gjennomsnitt på omkring 73 kg (1). Høyden var nærmest uforandret for de aktuelle årskull, slik at kroppsmasseindeksen var 0,92 høyere for årskull 1976 enn for dem som er født i 1967. I denne analysen er målet å avdekke eventuelle geografiske forskjeller i endringen av kroppsmasseindeks. Tidligere har interessen særlig vært konsentrert om utviklingen av menns høyde (2, 3). Med en nær uforandret høyde de senere år er oppmerksomheten i stigende grad rettet mot kroppsvekten...

10.12.2001: Internett har åpnet nye og effektive kanaler for kommunikasjon. Elektronisk post (e-post) er enkelt og billig i bruk, og har fått stor utbredelse i løpet av få år. Dette utnyttes i e-postlistene som er felles diskusjonsfora hvor meldingene automatisk distribueres til alle som har meldt seg på listen. Medlemmene av en e-postliste kan føre en kontinuerlig plenumsdiskusjon, helt uavhengig av geografi. I 1996 ble det etablert en norsk e-postliste for allmennpraktikere (1). Den fikk navnet Eyr etter den norrøne gudinnen for legekunst. Eyr var for øvrig også navnet på det første medisinske...

10.12.2001: Leger er pålagt å holde seg faglig oppdatert. I tillegg til å lese artikler i medisinsk-vitenskapelige tidsskrifter og annen faglitteratur, foregår legers etterutdanning ved veiledning og internundervising på sykehus og ved deltakelse på kurs, kongresser og andre typer møter. Nye pedagogiske læringsmodeller er under utvikling, bl.a. basert på Internett. Internett har bedret tilgangen til medisinsk informasjon, både for leger og pasienter. Søk i medisinske databaser på nettet letter identifiseringen av artikler relevante for spesifikke emner, og slike artikler er nå tilgjengelige i sammendrag...

30.11.2001: Anemi er en vanlig tilstand, og medisinsk utredning og behandling byr som regel ikke på spesielle problemer. Av og til blir den imidlertid både langvarig og omfattende og kan avdekke svært sjeldne sykdommer. Vi ønker å presentere en slik sykehistorie. Pasienten. En 64 år gammel mann ble henvist til medisinsk poliklinikk pga. anemi. Han angav generelt dårlig form, nedsatt matlyst og et ufrivillig vekttap på 5 – 6 kg i løpet av et par år. Han hadde ingen organspesifikke symptomer. Pasienten hadde fått påvist seronegativ revmatoid artritt 13 år tidligere. Han ble behandlet med klorokin (Ercoquin)...

30.11.2001: Pasienter med akutte blødningstilstander i øvre mage-tarm-kanal utgjør en betydelig del av øyeblikkelig hjelp-pasienter ved kirurgiske og medisinske avdelinger. Insidensen er ca. 100 per 100 000 personer per år, mortaliteten varierer fra 2 % til 15 % og er svært avhengig av alder, andre tilleggssykdommer og blødningsårsak (1 – 4). Bruk av tidlig gastroskopi er helt sentralt av tre årsaker: For å kunne identifisere blødningen, gi behandling og for å vurdere risikoen for reblødning (1 – 7). Endoskopisk hemostasebehandling reduserer behovet for kirurgi fem til ti ganger og reblødningsfrekvens og...

30.11.2001: ”Bosted avgjør bruk av tvang i psykiatrien” lød overskriften i Aftenposten 13.1. 2001 (1). Reportasjen viste til en tabell hentet fra rapporten Samdata Psykiatri , hvor ulike sykehus er presentert med svært forskjellig forekomst av tvangsinnleggelser (2). I denne artikkelen ser vi nærmere på temaet, og vi analyserer om ulik pasientsammensetning ved sykehusene kan forklare slike forskjeller. Tvangsinnleggelse forekommer relativt hyppig i Norge. I den grad man kan sammenlikne med andre land, ligger Norge høyt, både målt som andel av det totale antall innleggelser og målt som befolkningsbaserte...

30.11.2001: En av psykiatriens store utfordringer har vært å gi et allment akseptert tilbud til mennesker med alvorlig og langvarig psykisk lidelse. Hovedhensikten med oppfølgingen til denne gruppen pasienter er å legge til rette slik at flest mulig klarer å bo utenfor institusjon og får et bedre liv (1, 2). Internasjonal forskning har vist at dette er mulig å få til (3 – 7). Nedbyggingen av de store psykiatriske sykehusene begynte sent i Norge sammenliknet med andre vestlige land. Oppbyggingen av rehabiliteringstilbudet kom først i gang i begynnelsen av 1990-årene (8 – 10). Tilbudet er organisert...

30.11.2001: Hvorfor skulle vi tale om det? De, der ikke har været der, kan jo alligevel ikke forstå det . . . Det jeg har set, er der ikke en levende sjæl, som vil tro på . . . Elsa Morante (1) Der findes store kundskaber om tortur – formålet, metoderne og eftervirkningerne (2), men, det er mit indtryk, at norske lægers interesse er beskeden og deres viden begrænset. Solveig Dahl skrev nylig om de ”torturertes psykiske lidelser” og gør opmærksom på, at ”den somatiske helsetjenesten ikke har nok kunnskap”. Endvidere skriver hun: ”Det har blant leger i Norge lenge vært en interesse for de torturskadde, men...