30.08.2024: Utbruddet i Sentral-Afrika av en ny subtype m-kopper har betydning for internasjonal folkehelse. Det pågående utbruddet har høyere dødelighet enn tidligere epidemier, smitter lettere fra person til person og ser ut til å ramme barn og gravide ekstra hardt. 14. august 2024 erklærte Verdens helseorganisasjon (WHO) at utbruddet av m-kopper (mpox, tidligere kalt apekopper), er en alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse (1). Utbruddet startet i Den demokratiske republikken Kongo. M-kopper skyldes et ortopoxvirus i slekt med koppeviruset (variola). M-kopper har hittil...

27.08.2024: Ressursmangel og uønsket variasjon i psykisk helsevern har vært en problemstilling i Norge i mange år. Gjentatte opptrappingsplaner har ikke endret på dette. Høsten 2022 nedsatte regjeringen et ekspertutvalg som skulle se på om en sterkere tematisk organisering kunne forbedre tjenesten. Utvalget leverte i september 2023 rapporten Forenkle og forbedre (1). Fokusområder i rapporten er samhandling mellom tjenestenivåene, inntak og utredning i psykisk helsevern, organisering av behandlingstilbudet og fagutvikling. Har noe endret seg det året som er gått siden rapporten kom? Fastlegene har en...

21.08.2024: Ytringsfriheten. Denne lovpriste rettigheten vi smykker oss med, og som bringer Norge til topps i internasjonale rangeringer av pressefrihet i verden. Hvordan står det i praksis til med denne friheten i arbeidslivet? Mye taler for at ytringsfriheten i norsk arbeidsliv er skrantende. Ytringsfrihetskommisjonen har uttrykt at arbeidstakere i «urovekkende» grad legger bånd på seg (1). Dette skyldes ikke rettsreglene. Det skyldes praksis og holdninger. I en undersøkelse fra 2021 fant Fafo at opptil 43 % av arbeidstakere opplever at ledelsen begrenser ytringsrommet av omdømmehensyn (2). Det står...

12.08.2024: 20 år med røykeloven har gitt en markant nedgang i andelen dagligrøykere i Norge. Det er likevel en stor gruppe hvor slike folkehelsetiltak ikke har hatt effekt. Den 1. juni i år var det 20 år siden røykeloven trådte i kraft. I motsetning til hva mange tror, er det ikke en egen lov, men et folkelig navn på § 25 i tobakksskadeloven. Bestemmelsen ble innført i 1988, og markerte et skifte fra kun å regulere produktet til også å regulere bruken (1). I 2004 ble det forbudt å røyke innendørs på alle serveringssteder. Lovendringen skapte debatt, selv om styresmakten har regulert adgangen til å røyke...

12.08.2024: Håndhilsing var vanlig mellom lege og pasient frem til mars 2020, da koronapandemien traff Norge. Fortsatt er det gode grunner til å unngå håndhilsing i helsetjenesten. Håndtrykk som tegn på inngått avtale og tillit er fremstilt i flere tusen år gammel kunst og litteratur fra både Egypt, Mesopotamia og Hellas (1), men også fra Norden i vikingtiden. Håndhilsing slik det praktiseres i vår kultursfære i dag, ble imidlertid først introdusert mye senere, muligens av kvekerne på 1600-tallet (1). Håndhilsing fikk etter hvert også sin naturlige plass i helsevesenet. Men dette endret seg med...

08.08.2024: Å undervise er tankeoverføring hvor noen tanker skal flyttes fra underviserens hode og over i studentenes hoder. «Den lengste reisen begynner med ett skritt.» Slik starter jeg min forelesning om regulering av genuttrykk til medisinstudentene. Sitatet kommer fra den kinesiske filosofen Lao Tzu, som levde for ca. 2 500 år siden (1). De samme bokstavene i setningen kan også bli til Beringstredet nedsmeltingen rynketeste, men det ville ikke gitt noen mening. Vi vet hvilke molekyler og bokstaver arvematerialet vårt, DNA-et, er skrevet med. Men det er kun når bokstavene kommer i riktig rekkefølge...

06.08.2024: Det er usemje om personar som vert dømde til tvunge psykisk helsevern, eigentleg høyrer heime i justis- eller helsesektoren. Nye forskingsfunn kan hjelpe oss til å tenkje klårare om problemstillinga. Dom til tvunge psykisk helsevern har vore omtalt som ei overføring av oppgåver og ansvar frå justis- til helsesektoren. Det vert hevda at «Justissektorens inntog i norsk psykisk helsevern har ført til at stadig flere døgnplasser beslaglegges» (1) og at «siktede og domfelte personer i økende grad beslaglegger døgnplasser i det psykiske helsevernet» (2). Omgrepet «beslaglagt» kan gje inntrykk av at...

01.08.2024: Virushepatitt skal elimineres som folkehelseproblem innen 2030. Hvordan ligger Norge an til å oppnå de globale eliminasjonsmålene? På verdensbasis har 254 millioner mennesker kronisk infeksjon med hepatitt B-virus (HBV) (1). Omtrent en fjerdedel av disse vil dø av levercirrhose og/eller hepatocellulært karsinom dersom de ikke får behandling. I Norge anslår Folkehelseinstituttet at omtrent 26 000 har kronisk hepatitt B-virusinfeksjon. De fleste av disse er innvandrere smittet under fødsel eller i tidlig barndom (2). Hepatitt B-vaksine ble innført i barnevaksinasjonsprogrammet i 2017, men...

25.06.2024: Beltelegging av psykiatriske pasienter kan være nødvendig for å hindre skade. Samtidig har leger en sentral rolle i å overvåke og begrense bruken av tvangsmiddelet. Sivilombudet har nylig uttrykt bekymring rundt bruken av beltelegging ved psykiatrisk avdeling ved Sykehuset Østfold, særlig at enkelte pasienter ligger lenge i belter (1). Som Sivilombudet påpeker, innebærer den omtalte praksisen høy risiko for krenkelse av forbudet mot umenneskelig og nedverdigende behandling i henhold til Den europeiske menneskerettskonvensjon. I Norge er det straffbart å begrense en persons frihet (2). Psykisk...

24.06.2024: Leger har et etisk ansvar for å varsle når stor helsefare truer. Ifølge The Lancet – og en overveldende majoritet av verdens klimaforskere – er global oppvarming den største trusselen mot verdens folkehelse. Klimaendringene vil rasere fremgangen vi har oppnådd de siste tiårene innen global helse (1). Leger er forpliktet til å informere om, advare mot og bidra til forebygging av kjente trusler mot liv og helse. Dette gjelder spesielt i situasjoner der behandling blir umulig dersom forebygging svikter. Hvis et nytt dødelig virus som SARS-CoV-2 dukker opp, vil en samlet medisinsk ekspertise – og...

24.06.2024: Eldrebølgen er på vei. Det må få konsekvenser for organiseringen av akuttmottakene våre. Studien til Nummedal og medarbeidere som nå publiseres i Tidsskriftet (1), bekrefter spådommer fra ulike nasjonale aktører om at antallet pasientkontakter i helsevesenet er økende. I deres retrospektive observasjonsstudie fra akuttmottakene ved Haukeland sjukehus og St. Olavs hospital vises en økning av pasientkontakter over en tiårsperiode. Antallet kontakter økte mest i aldersgruppen 67–79 år, og de vanligste kontaktårsakene var magesmerter, brystsmerter, tungpust og mistanke om hjerneslag. At studien er...

19.06.2024: Tidkrevende håndtelling ligger bak mange av tallene som informerer vår erfaring på forgiftningsfeltet. Hva skjer på forgiftningsfronten? Hvilke rusmidler er det som gjør at folk kommer til akuttmottak og legevakter akkurat nå? Spørsmålene stilles ofte, men vi kan som regel ikke gi så oppdatert informasjon som man skulle tro. Vi kan selvsagt hente ut aggregerte diagnosedata fra elektroniske pasientjournaler eller helseregistre, som kan gi verdifull informasjon om forekomst av forgiftninger generelt (1). For forgiftningsagens er imidlertid diagnosesystemene upresise og langt fra finmaskede nok...

27.05.2024: Behovet for invasiv koronar utredning og behandling synker. Det er imidlertid ikke tilrådelig å vurdere nedleggelse av velfungerende og høykompetente behandlingssentre nå. Norsk hjerteinfarktregister har vist at forekomsten av infarkt i Norge reduseres med 3 % per år (1). Rundt 11 000 behandles årlig for akutt hjerteinfarkt, og 30-dagersoverlevelsen er 92 %. Infarktbehandlingen kommer godt ut sammenliknet med andre vestlige land (1), og koronar angiografi og perkutan koronar intervensjon (PCI) utføres ved ti sykehus med mer enn 30 000 prosedyrer årlig (1). Håndtering av koronarsykdom er i stor...

21.05.2024: Ein banebrytande dom i den europeiske menneskerettsdomstolen gjer det umogleg å avvise koplinga mellom klimaendringar, menneskerettar og helse. Legeforeininga bør følge opp ved å ta til orde for stans i oljeleitinga. I byrjinga av april i år slo den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg for første gong fast at manglande klimahandling kan bryte med menneskerettar. Dette hende etter at 2 400 eldre kvinner gjekk til sak mot staten Sveits for manglande klimahandling. Kvinnene argumenterte med at dette trua deira rett til liv og helse og la særleg vekt på at eldre menneske er sårbare i...

21.05.2024: Sanering av konkrementer i galleblæren og gallegangen i én prosedyre kan spare tid og ressurser, både for pasient og helsevesen. Symptomatisk gallestein er en folkesykdom som årlig rammer flere tusen pasienter, og ofte kan konkrementer finnes både i galleblæren og gallegangen samtidig (1). Tilstanden kan gi sterke magesmerter og forårsake alvorlige tilstander, som kolecystitt og kolangitt. Innkilte konkrementer i gallegangen er den vanligste årsaken til pankreatitt og kan medføre betydelig tap av helse, livskvalitet og i noen tilfeller også leveår. Tradisjonelt har konkrementer i galleblæren...

13.05.2024: Felles henvisningsmottak kan gjøre det vanskeligere for leger å søke hjelp. Hogne Sandvik og medarbeidere har gjort en studie av fastlegers søking etter hjelp, som nå publiseres i Tidsskriftet (1). Studien er særlig verdifull fordi den sammenligner fastleger med en tilsvarende gruppe med hensyn til kjønn, utdanningsnivå og helse. Resultatene viser at fastlegene oppsøkte primærhelsetjenesten i betydelig mindre grad (22 %) enn sammenligningsgruppen (62 %). Derimot var bruken av avtalespesialist omtrent på samme nivå i de to gruppene (18 % versus 16 %). Blant fastlegene som søkte avtalespesialist...

30.04.2024: Å redusere de sosiale helseforskjellene i Norge har lenge stått høyt på den politiske dagsordenen. Likevel øker ulikheten. Sammenhengen mellom sosial bakgrunn og helse er godt dokumentert (1, 2). Jo høyere sosioøkonomisk status, desto bedre helse og høyere forventet levealder. Mønsteret ser ut til å gjelde i alle land. Det er som kjent bedre å være rik og frisk enn fattig og syk. Inntekt og utdanning varierer relativt lite i Norge sammenlignet med mange andre land. Likevel finner vi store sosiale helseforskjeller også hos oss. De som befinner seg i den høyeste inntektsfjerdedelen lever...

29.04.2024: Regjeringen hevder at fastlegeordningen snart kan friskmeldes. Men er det egentlig slik? Avtroppende helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol uttalte til Dagsavisen 18.4.2024 at «Regjeringens grep for å redde fastlegeordningen gir resultater. Fastlegekrisen er på hell» (1). Det er riktig at det har vært økt rekruttering til fastlegeordningen, og at dette kan forklares med en viss styrking av finansieringen i ordningen, kombinert med statlige tilskudd til oppstart og spesialistutdanning i allmennmedisin, med regionale ALIS-kontor. En rekke kommuner har også tatt økte kostnader, ved at mange...

26.04.2024: En lege i allmennmedisinsk spesialistutdanning får normalt eneansvar for pasientlisten fra dag én, med en arbeidsmengde og kliniske utfordringer som kan ligge langt utenfor komfortsonen. Det bør ikke være slik, og det må ikke være slik. For å praktisere som selvstendig allmennlege i Nederland, England og Skottland, må man være spesialist i allmennmedisin. Leger som skal bli spesialister, ansettes i utdanningspraksiser med delt pasientansvar og strukturert veiledning. I Norge er det ikke slik. Her har leger i spesialisering i allmennmedisin, ALIS-leger, også de med minimalt erfaringsgrunnlag...

11.04.2024: Rollen som kommuneoverlege er styrket med økt relasjonelt samarbeid og anerkjennelse, men dette er ikke tydelig forankret i organisatorisk struktur. Er det da en reell styrking? Under pandemien hadde de fleste kommuneoverleger en ledende rolle i den kommunale smittevernhåndteringen, og de befant seg både ved beslutningenes bord og i medienes søkelys (1). Dette sto i skarp kontrast til hvordan mange hadde opplevd rollen før pandemien, som mer usynlig i organisasjonen, med manglende tilgang på beslutningsarenaer og med en uklar rolleforståelse (2). Myndighetene har etter pandemien påpekt...

08.04.2024: Hvorfor har vaksinasjonsdekningen mot covid-19 vært lavere i noen grupper med innvandrerbakgrunn enn i befolkningen ellers? Vaksinasjonsdekningen mot covid-19 i Norge er høy, men lavere blant enkelte innvandrergrupper (1). Over én million innbyggere i Norge har innvandrerbakgrunn, noe som innebærer at én av fem enten er innvandrere selv eller har foreldre som er født i utlandet (2). Sosioøkonomiske faktorer har innvirkning på hvorvidt man tar vaksine, der høyere utdanning og høyere inntekt er assosiert med å ta covid-19-vaksine (3). I tillegg kan faktorer som integrering, botid og...

27.03.2024: Mange menn vet ikke at de kan få brystkreft. Dessverre venter de lenger enn kvinner med å søke lege ved kul i brystet. Det har vært en svakt økende insidens av brystkreft hos menn i Norge de siste 25 årene, men forekomsten er fortsatt mindre enn 1 % av alle brystkrefttilfeller. Åtte av ti menn er over 60 år når diagnosen stilles, og de har oftere større svulster og lymfeknutemetastaser enn kvinner. Ved fødselen er brystene like hos alle. Ved puberteten vil stimulering fra østrogen og progesteron føre til utvikling av melkeganger og kjertelvev hos jenter, mens androgener har en antagonistisk...

18.03.2024: Både pasienter og fastleger vet at sunt kosthold og normal vekt er viktig for helsen. Men snakker de om det? Usunt kosthold og utvikling av fedme er den viktigste årsaken til sykdom og tidlig død viser det globale sykdomsbyrdeprosjektet (1). Til tross for at vi har mye kunnskap om dette, fortsetter andelen i befolkningen med overvekt og fedme å stige både i Norge og internasjonalt. Nasjonale kostholdsundersøkelser blant barn, ungdom og voksne viser at nordmenn er langt fra å spise og leve i tråd med nasjonale anbefalinger om kosthold og fysisk aktivitet (2, 3). Det er altså åpenbart ikke...

18.03.2024: Kreftregisteret, Norsk pasientregister og Kommunalt pasient- og brukerregister er flyttet til Folkehelseinstituttet fra nyttår 2024. Det betyr at de sentrale helseregistrene nå har samme eier. Har det noen betydning hvem som eier og drifter registrene våre? Den helsefaglige og forskningsstrategiske betydningen av de nordiske helseregistrene kan neppe overvurderes. Registrene er uvurderlige datakilder for kunnskap om blant annet forekomst og risikofaktorer for sykdom, geografiske forskjeller, sjeldne bivirkninger, vaksiner og helsetjenestebruk (1, 2). HelseOmsorg21-strategien satte allerede for...

14.03.2024: Livets eksistensielle spørsmål blir ofte aktualisert i møte med sykdom, men får lite oppmerksomhet i helsevesenet. Derfor er det på tide å utvide den biopsykososiale modellen med et eksistensielt perspektiv. Den biopsykososiale modellen er på tross av kritikk fortsatt den klart dominerende forståelsesmodellen blant leger (1). Modellens premiss er at de fleste medisinske tilstander har flere potensielle årsaker og konsekvenser, både biologiske, psykologiske og sosiale. Hvilket aspekt man tillegger størst vekt, vil variere fra pasient til pasient, og ha stor betydning for hvilke løsninger man...

08.03.2024: Det vanlige er det vanligste. Jente (16) sovnet på fest. Våknet uten klær på underkroppen, fornemmer at det har «skjedd noe», husker følelsen av at noen dro av henne buksa. Følges til overgrepsmottaket av en god venninne, vil helst hjem og glemme hele hendelsen. Ønsker ikke at vi kontakter foreldrene, tenker hun skal klare å gå på skolen på mandag. 16 % av jenter og 4 % av gutter i videregående skole i Norge har blitt voldtatt (1). Antallet overgrep har økt, spesielt i den yngre delen av befolkningen (2). Ringer pasienten etter noen dager for å informere om positiv klamydiaprøve. Hun har ikke...

05.03.2024: Pippi sa at den som er veldig sterk, også må vere veldig snill. I eit helsesystem kan mange sjåast på som den sterke, og legar kan kjenne på både makt og avmakt. Makt kan definerast som «en aktørs evne til å få andre aktører til å gjøre noe som de ellers ikke ville gjort» (1). Som lege får me pasientar til å fortelje oss ting og gjere ting som hadde vore utenkeleg utanfor legekontoret. Legeutdanninga gjer oss forhåpentlegvis rusta til å forvalte denne asymmetriske maktrelasjonen med respekt og audmjukheit. Å vere lege kan gje ein kjensla av å vere heva over andre. Ein blir gjerne møtt med...

26.02.2024: Sepsis er ikke bare en alvorlig tilstand som ofte gir behandlingsutfordringer. Selv korrekt koding av diagnosen kan være komplisert i en travel klinisk hverdag. Men det er mange grunner til å benytte kodeverket riktig. Medisinske pasientregistre har betydning for medisinsk forskning og kvalitetssikring, for økonomer og ikke minst for offentlige beslutningstakere på mange nivåer. I Norge liker vi å tenke at vi er bedre stilt enn større nasjoner med mer uoversiktlige forhold. Når målet er høy grad av fullstendige data til registrene, er det sikkert riktig. Vi vet imidlertid lite om kvaliteten...

22.02.2024: Systemene for prioritering kan bli bedre, men å prioritere vil alltid være krevende, fordi det også innebærer å si nei til noe. De første norske utredningene om prioritering i helsetjenesten kom i henholdsvis 1987 (1), 1997 (2) og 2014 (3). Rapporten På ramme alvor: alvorlighet og prioritering fra 2015 vurderte bruk av alvorlighet som kriterium (4). I 2016 sluttet Stortinget seg til de tre prioriteringskriteriene nytte, ressursbruk og alvorlighet (5). Vi fikk deretter en utredning om prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten i 2018 (6), og i 2022 vedtok Stortinget at de tre...

20.02.2024: Alle venter, men få vet hva som kommer – og når. En felles oversikt over pasientens legemidler har vært etterspurt fra primær- og spesialisthelsetjenesten i flere år (1, 2, 3). I Bergen har det pågått et utprøvingsprosjekt mellom fastleger, Helse Vest, Bergen Kommune, Direktoratet for e-helse og Norsk Helsenett. Prosjektet har hatt betydelige forsinkelser, og det er bestemt endelig avsluttet ved utgangen av mars 2024. Formålet med Pasientens legemiddelliste er å øke kvaliteten og pasientsikkerheten, herunder færre dobbeltforskrivninger og mindre multifarmasi (4). Ordningen er også tenkt å...