20.08.2002: Turnustjenesten for leger er i endring, og kvaliteten oppleves av mange leger å bli dårligere. Tredelt turnus, flere turnusleger i hver sykehusavdeling og hver kommune, kortere tjenesteplaner og redusert mulighet til å lære vaktarbeid både i sykehus og i allmennmedisinen, fører til at unge leger føler seg usikre på om tjenesten gjør dem tilstrekkelig skikket til å starte legegjerningen etter autorisasjon. Turnustjenesten for leger har eksistert i Norge fra 1955 og ble innført samtidig med at studiets lengde ble avkortet med ett og et halvt år. De utdanningsmessige målsettinger for...

20.08.2002: Bakke roste spesialitetskomiteene for det omfattende arbeidet som ble gjennomført i 2001: – Det står stor respekt av de anbefalinger og innstillinger som fagets fremste representanter står bak. Ingen andre organer i det norske samfunn kan stå frem med tilsvarende faglig tyngde. Det er min bestemte mening at utviklingen av legers videre- og etterutdanning fortsatt må være styrt av anbefalinger fra profesjonen, sa han. Opptatt av spesialistutdanningen Legeforeningen har hatt et meget klart syn på at man ikke finner det tjenlig med anbefalinger fra Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger...

20.08.2002: – Regelverket må også bidra til en mer målrettet etterutdanning og sikre et system for planlegging og evaluering, samt gi mulighet for at legen kan dokumentere sin etterutdanning, sa direktør i Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling, Harald Hauge under spesialitetsrådets seminar. – En formalisert etterutdanning vil også ansvarliggjøre arbeidsgiver og bidra til en bevisstgjøringsprosess om etterutdanningens betydning, sa han. – Hensikten med en formalisert dokumenterbar etterutdanning må være å fremme læring uten unødvendige, byråkratiske prosedyrer. Leger har store...

20.08.2002: Ragna Valen, avdelingssjef i Norges Forskningsråd, område Medisin og helse, viste til at Norge sammenliknet med de andre nordiske landene har de laveste utgiftene til forskning og utvikling innen medisin og helse både i forhold til innbyggertall og bruttonasjonalprodukt. – Forskere ved sykehusene gir uttrykk for at det går stadig mer tid til administrasjon og undervisning på bekostning av forskningen. Vitenskapelige publikasjoner er gått ned i forhold til andre land, gjennomslagskraften for norsk forskning er blitt dårligere, og det er en dramatisk svikt i rekrutteringen av medisinere til...

10.08.2002: Ny særavtale for leger i kommunehelsetjenesten ble forhandlet frem rett før sommerferien. Både for Kommunenes Sentralforbund og Legeforeningen lå hovedutfordringene i å rydde opp i den uklarhet som har rådet omkring øyeblikkelig hjelp-beredskap, hensynet til ny hovedtariffavtale med lokal lønnsdanning og utilstrekkelig etablering av interkommunale vaktsentraler. Etter innføring av fastlegeordningen har det i noen kommuner vært diskusjoner omkring den enkelte allmennleges plikt til å ivareta en beredskap for øyeblikkelig hjelp til egne listepasienter utenfor avtalt åpningstid. Det er nå i...

10.08.2002: Forslaget vil bli fremmet som en odelstingsproposisjon våren 2003, og lovendringen vil tidligst kunne tre i kraft 1.1. 2004. Legeforeningen var tidlig ute med krav om innføring av fullt røykeforbud på utesteder. Helsen til de ansatte må gå foran gjestenes behov for å røyke, påpekte Legeforeningen allerede våren 2001. – Det er et tankekors at det skal være så vanskelig å få gjennomslag for ansattes rett til vern mot passiv røyking, når det er den samme yrkesgruppen som har høyest forekomst av hjerte- og karsykdommer og enkelte krefttyper. Følgelig må regjeringen nå fremme forslag overfor...

10.08.2002: 18 % av sykehusene har innført røykeforbud i arbeidstiden, 25 % tillater ikke at ansatte røyker i arbeidsklær og ett av ti sykehus har innført røykeforbud for ansatte også ute. Norsk Kommuneforbund, Norsk Helse- og Sosialforbund, Norsk Sykepleierforbund og Den norske lægeforening er enige om at nå skal det tas et krafttak for å få de ansatte ved landets sykehus røykfrie. – Ansatte ved sykehus har svært god kunnskap om skadene ved røyking. De er rollemodeller for andre. Nettopp derfor er det viktig at det innføres forbud mot røyking i arbeidstiden, slik at ansatte og pasienter kan tilbys helt...

10.08.2002: – Mange av våre medlemmer er opptatt av røyking som en av flere livsstilsfaktorer. Røyking er en tosidig sak for oss arbeidsmedisinere, for vi har først og fremst oppmerksomheten rettet mot den del av arbeidsmil-jøet som går på helse, men ingen kan se bort fra de risikofaktorer som den enkelte arbeidstaker bidrar med selv, sier han. Alle monner drar – Selv om røyking er noe den enkelte styrer selv, vil det ligge innenfor det området som bedriftshelsetjenesten fanger opp. Egentlig bør hovedansvaret ligge hos fastlegen, men vi følger Legeforeningens policy og tar opp spørsmålet i de sammenhenger...

10.08.2002: Ifølge Ingunn Eck, prosjektleder for Røyksignaler, satses det på fire hovedområder: Røykesluttilbud til aldersgruppen 16–19 år Undervisningsprogram rettet mot elevene i videregående skole, fortrinnsvis mot yrkesfaglig studieretning da det viser seg at det er disse elevene, og spesielt elever på helse- og sosialfaglinjen, som har en stor andel røykere Konkurransen Quit & Win Don’t Start som er et felleseuropeisk tiltak for å få ungdom til å holde seg røykfrie Røykfrie skolegårder I konkurransen Quit & Win Don’t Start forplikter ungdommene seg til å være røykfrie i konkurranseperioden, enten ved...

30.06.2002: Helseminister Dagfinn Høybråten og generalsekretær i Verdens helseorganisasjon Gro Harlem Brundtland var prisutdelere. – Hotell- og restaurantarbeiderforbundet mottar prisen fordi dere gjennom deres krystallklare standpunkt bidrar til et røykfritt arbeidsmiljø, sa helseministeren under overrekkelsen. – Dette er den beste prisen jeg har mottatt, ja faktisk den eneste, sa Hoel. – Jeg har slåss for et røykfritt arbeidsmiljø i flere tiår og tror at den eneste måten å komme frem til dette på, er gjennom forbud. Egentlig er det du Høybråten som hadde fortjent denne prisen, sa han. Gerd Liv Valla var...

30.06.2002: Landsstyremøtet i Tromsø tidlig i juni rettet oppmerksomheten mot legeetikk og forholdet til legemiddelindustrien. Før landsstyremøtet gjennomførte Legeforeningen en opinionsundersøkelse der én hensikt var å belyse hvorvidt befolkningen mener det er bindinger mellom leger og legemiddelindustrien som påvirker legenes valg av medisiner. «I stor grad» svarer 34 % og 41 % svarer «i noen grad». Hvis vi slår disse kategoriene sammen, mener hele 75 % at det i stor eller i noen grad er bindinger mellom leger og legemiddelindustrien som påvirker legenes valg av medisiner. Dette er en alvorlig vekker...

30.06.2002: Landsstyret er valgt for perioden 1.1. 2002 –31.8. 2003 og består av 122 delegerte. I alt 63 av de 120 delegatene var nye. 79 delegater representerte avdelingene, 20 var fra yrkesforeningene, 12 fra spesialforeningene og ni var sentralstyremedlemmer. Studentene sterkt underrepresentert Norsk medisinstudentforening (Nmf) hadde fem delegater på landsstyremøtet, i tillegg har Nmf en representant i sentralstyret. Av de 12 fra spesialforeningene representerte to Eldre lægers forening. Medlemmer av Norsk medisinstudentforening utgjør ca. 17 % av Legeforeningens medlemmer, mens de har bare 5 %...

30.06.2002: Arne Refsum, kirurg ved Diakonhjemmet og representant for Norsk overlegeforening: – To saker er like viktige. Den etiske debatten er veldig nødvendig for å ivareta befolkningens tillit, men samtidig skummel fordi svært mye av legers etterutdanning faktisk er finansiert av legemiddelindu-strien. En slik debatt har nok lett for å ta prinsipielle overtoner mens den i praksis kan bidra til at de gir mindre støtte. Debatten er veldig viktig for integriteten. Jeg håper at industrien innser at vi ikke er ute etter verken å skade eller å hetse, men at vi ønsker veldig ryddige forhold. Industrien har...

30.06.2002: – Det vil være verdifullt at det i alle helseregioner blir etablert kontakt med regionale og lokale politiske myndigheter. Foretakene har stor frihet når det gjelder hvordan kontakten skal ordnes. Valg av løsninger må skje i de regionale og lokale miljøene, sier Høybråten. Han mener kontakten ikke nødvendigvis trenger å foregå gjennom tunge, formelle prosesser, men at kommunikasjonen bør utvikles ut fra lokale behov og forutsetninger. Helse Øst opplyser at de allerede i april tok initiativ til et møte med representanter fra kommuner og fylkeskommuner i regionen. – Fylkeskommuner og kommuner er...

30.06.2002: Det var to dokumenter Legeforeningen kommenterte: Stortingsmelding nr. 31 (2001–2002) Avslutning av handlingsplan for eldreomsorgen kalt «Fra hus til hender» og et privat lovforslag om å legge godkjenningsmyndigheten for bemanningsplaner ved sykehjem til Sosial- og helsedirektoratet. Fra Legeforeningen deltok president Hans Kristian Bakke, sentralstyremedlem Anette Fosse og Jorunn Fryjordet fra sekretariatet. Omsorgsboliger og sykehjem Legeforeningen reiste spørsmålet om eldreplanen har medført at vi har fått det antall sykehjemsplasser som trengs. Foreningen er bekymret når det gjelder...

20.06.2002: Et område av Legeforeningens virksomhet som ikke er så synlig for medlemmene, er foreningens internasjonale engasjement. Det utfolder seg på nordisk, europeisk og globalt nivå. Det nordiske sam ar bei det har lang tradisjon, og Legeforeningen har nett opp stått som vertskap for det nordiske legerådsmøtet som avholdes annet hvert år. På det europeiske plan er vi engasjert i Comité Permanent des Médecins Européens (CPME), som er å betrakte som paraplyorganisasjonen for de europeiske legeorganisasjoner. I CPME er alle EU- og EØS-landene representert. Legeforeningen er også med i den europeiske...

20.06.2002: Legeforeningen trakk i møtet med Stortingets sosialkomité frem hovedsynspunktene til den fremlagte stortingsmeldingen om evaluering av lov om bio tek no lo gi (1). Fra foreningen deltok president Hans Kristian Bakke, leder i Rådet for legeetikk, Reidun Førde, avdelingsoverlege Jarl A. Kahn, seksjonsoverlege Kjell Salvesen og informasjonssjef Ellen Juul Andersen. Forbud mot terapeutisk kloning Meldingen legger til grunn at terapeutisk kloning skal forbys og at dagens forbud mot forsk ning på befruktede egg skal opprettholdes. Dette forbudet skal også gjelde forsk ning på cellelinjer som er etab...

20.06.2002: Regionsutvalgene er hovedsakelig rådgivende overfor de foretakstillitsvalgte i regionen i spørsmål som angår medbestemmelse etter hovedavtalen, faglig på virk ning og helsepolitiske utspill og reaksjoner. Regionsutvalg Øst Regionsutvalget Øst jobber i forhold til flere prosjekter som er igangsatt i Helse Øst. Det er nedsatt sju prosjektgrupper, hvorav fire faggrupper og tre hovedområdegrupper. De fire faggruppene er psykiatri, akuttmedisin, intensivmedisin og kardiologi. Det er i tillegg nedsatt en prosjektgruppe for Helse Innlandet som igjen er inndelt i 11 arbeidsgrupper. Likeledes er det...

20.06.2002: Treffsikkerhet av pasientspørreskjema ved overaktiv blære (TREFF-undersøkelsen) Allmennmedisinsk forskningsutvalg har vurdert denne studien som vurderer treffsikkerhet av pasientspørreskjema ved overaktiv blære (OAB). studien er en nasjonal multisenterundersøkelse utgått fra fir maet Pharmacia. Det tas sikte på at fem leger deltar i Treff 1 som skal rekruttere 100 pasienter, og 30–40 leger i Norge deltar i Treff 2 som skal rekruttere 400 pasienter, både pasienter med overaktiv blære og kontrollpersoner. Ved be hand ling i utvalget fant man at studien i hovedtrekk tilfredsstiller de krav som...

20.06.2002: I slutten av mai hadde en gruppe tidligere sykehusdirektører møte i Legenes hus i Oslo. Gruppen består av åtte tidligere sykehusdirektører og en tidligere økonomisjef som møtes hver gang ett av medlemmene fyller 80 år. Denne gang var hedersgjesten Arne Finstad, tidligere direktør ved Sentralsykehuset i Akershus. Finstad feiret sin 80-årsdag 29. mai. Seks av gruppens medlemmer var til stede på møtet mens Jarle Øie, Ernö Hidas og Karsten Kopstad var forhindret fra å delta. Til tross for at gruppens medlemmer for lengst har avsluttet yrkeskarrieren som sykehusdirektører, er de fortsatt svært...

10.06.2002: Det er politisk enighet om at full sykehjemsdekning skal forstås som 250 sykehjemsplasser/plasser med heldøgns pleie- og omsorg per 1 000 personer over 80 år – eller 25 % dekningsgrad for alle over 80 år. Legeforeningen er enig i målformuleringen, men er sterkt kritisk til Sosialdepartementets påstand om at dette målet er nådd, slik det fremsettes i Stortingsmelding nr. 31 (2001–2002) Avslutning av handlingsplan for eldreomsorg «Fra hus til hender» . I stortingsmeldingen sidestilles nemlig sykehjem og omsorgsboliger, og departementet har i og for seg sitt på det tørre når de presenterer tall...

10.06.2002: Harry Martin Svabø er nylig hjemkommet fra WMAs rådsmøte i Frankrike hvor de to hovedsakene dreide seg om spørsmål knyttet til konflikten i Midtøsten og til endringene i Helsinkideklarasjonen. Sterk internasjonal reaksjon I spørsmålet om Midtøsten var WMAs interesse knyttet til den humanitære og menneskerettslige siden ved konflikten, og til arbeidssituasjonen for alt hjelpepersonell. – Vi var interessert i å få vite hvordan israelske kolleger hadde forholdt seg og hva den israelske legeforening hadde foretatt seg, for å påvirke sin regjering og sitt samfunn slik at humanitære...

10.06.2002: Allerede i dag er det en kraftig reduksjon i antall ubesatte legestillinger og flere søkere til utlyste stillinger, men Legeforeningens president Hans Kristian Bakke ser ikke mørkt på fremtiden. – Jeg tror problemet løser seg ved at leger som arbeider i Norge kommer til å reise til utlandet for å jobbe. Samtidig som vi får for mange leger, vil det bli legemangel i Danmark og Sverige. Vi skal ikke se bort fra at mange danske og svenske leger da vil flytte hjem, sier han. Det er i dag ca.15 % utenlandske leger i Norge. Bakke er mer bekymret for at de store medisinstudentkullene ikke skal få god...

30.05.2002: – Legeforeningen engasjerer seg i internasjonalt arbeid for å få innsikt i de utviklingstrekk som skjer i andre deler av verden og for å utvikle allianser som kan komme Den norske lægeforening til nytte i vårt arbeid, sa Magne Nylenna. – Vi har en beskjeden rolle når det gjelder å påvirke den internasjonale utviklingen, men vi har også noen plasser der vi har betydelig innflytelse, sa han. Legeforeningen er engasjert i flere internasjonale legeorganisasjoner. I World Medical Association (WMA) sitter Legeforeningens tidligere generalsekretær Harry Martin Svabø som leder for den etiske komité...

30.05.2002: International Federation of Medical Students’ Associations (IFMSA) er en idealistisk, upolitisk føderasjon av nasjonale medisinstudentorganisasjoner. Hovedoppgaver er å bidra til utveksling av studenter, ideer, erfaringer og kompetanse. IFMSA samarbeider med Verdens helseorganisasjon (WHO) og med World Medical Association (WMA), og er engasjert i internasjonale, nasjonale og lokale prosjekter over hele verden. Føderasjonen har over én million medlemmer fordelt på 85 land. Det arbeides innenfor seks hovedområder: klinisk utveksling og forskningsutveksling, medisinsk utdanning, flyktning- og...

30.05.2002: Sentralstyret bevilget i ­møte 10.4. 2002 én krone per med­lem til en egnet hjelpeorganisasjon for å hjelpe helsepersonell som er skadet under konflikten i Israel og de pale­stin­ske områder. Innsamlingsaksjonen med kontonummer 100, som er en felleskonto for ­Røde Kors og Norsk folkehjelp, er valgt som mottaker av midlene. Midlene fra denne kontoen gir hjelp til begge sider i konflikten. Legeforeningen fremholder som et grunnleggende prinsipp at alt medisinsk hjelpepersonell må få utføre ­sine plikter uhindret av de stridende parter. Det er tidligere gitt støtte til organisasjoner som driver...

30.05.2002: Regnskap Regnskap Regnskap Noter 2001 2000 1999 Driftsinntekter Kontingenter 38 466 461 35 767 030 34 936 625 Annonser 36 005 694 38 366 585 33 648 039 Abonnement 2 585 433 2 868 730 2 696 975 Salgsinntekter 914 038 1 244 442 1 191 441 Refusjoner fondene 2 27 385 000 26 400 000 25 190 000 Gevinst ved salg av aksjer 0 34 891 784 9 450 000 Andre inntekter 3 17 169 091 16 772 695 16 588 691 Sum driftsinntekter 122 525 717 156 311 266 123 701 771 Driftskostnader Produksjonskostnader 19 524 833 20 205 672 18 962 874 Personalkostnader 4, 5 58 343 153 59 668 572 49 890 723 Andre driftskostnader 6 34...

30.05.2002: Note 1 Regnskapsprinsipper og virkning av prinsippendringer Årsregnskapet er utarbeidet etter norske regnskapsprinsipper i samsvar med regnskapsloven av 1998. Samtlige kapitler i den nye regnskapsloven gjelder for Den norske lægeforenings regnskap. Dette har sammenheng med at foreningen har eiendeler over 20 millioner kroner og flere enn 20 ansatte. Full regnskapsplikt innebærer blant annet at den regnskapspliktige skal utarbeide årsregnskap og årsberetning som skal fastsettes senest seks måneder etter regnskapsårets slutt. Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som...

30.05.2002: 2001 2000 1999 Likvider tilført/brukt på virksomheten Tilført fra årets virksomhet¹ 5 741 302 -789 053 3 645 227 Endring kortsiktige fordringer 39 344 781 -39 832 990 1 699 564 Endring kortsiktig gjeld -5 895 055 5 352 486 -6 314 014 Endring pensjonsmidler 1 245 191 1 864 652 -2 153 700 Sum likvider tilført/brukt på virksomheten 40 436 219 -33 404 905 -3 122 923 Likvider tilført/brukt på investeringer Kjøp av varige driftsmidler -11 147 810 -1 149 136 -2 198 378 Salg av varige driftsmidler 284 000 0 55 000 Netto tilgang utlån 1 043 331 378 775 526 036 Innbetalinger ved salg av aksjer 0 34 991...

30.05.2002: Akademikerne anbefalte 1. mai et forslag til ny hovedtariffavtale med Kommunenes Sentralforbund (KS). Avtalen innebærer en kraftig systemendring i forhold til de tariffoppgjørene vi kjenner fra offentlig sektor, og betyr intet mindre enn et klart gjennomslag for Akademikernes lønnspolitikk i ett tariffområde bare fem år etter at sammenslutningen ble stiftet. Lønnsdannelsen for akademikere i KS-sektor skal heretter skje lokalt. Og den skal skje uavhengig av andre grupper, men uten streikerett. Med den erfaring man har med resultatet av streiker i offentlig sektor generelt og for Legeforeningen...