28.02.2020: Hva er det som gjør at mennesker foretrekker enkelte klanger (konsonans) over andre (dissonans), uavhengig av landegrenser og bakgrunn? Er det nedarvet i genene våre? Eller er det miljø? Det er vanskelig å teste, siden forsøkspersonene nødvendigvis vil være påvirket av begge deler uavhengig av hvilken gruppe de er i, men i Tidsskriftet nr. 6/1975 finner vi en artikkel der det ble undersøkt hva rotter foretrekker. Under følger et utdrag (Tidsskr Nor Lægeforen 1975; 95: 365–8). Musikalske akkordpreferanser hos mennesket belyst ved dyreforsøk Hans M. Borchgrevink Akkordpreferanser hos dyr Som...

24.02.2020: Er «forstyrret adferd» bare en naturlig del av å være ungdom? En artikkel i Tidsskriftet nr. 14/1973 undersøkte dette nærmere, blant annet ved å gå gjennom hvordan unge har gått fra å ikke ses på som noe annet enn små voksne, til at samfunnet behandler både barndommen og ungdomstiden som egne faser. Har de utbredte «farverike beskrivelsene av ungdomsårenes mangel på psykologisk stabilitet» faktisk noe for seg? Under følger et utdrag (Tidsskr Nor Lægeforen 1973; 93: 1000–7). Synspunkter på ungdomstiden som psykologisk utviklingsfase: Hva er normalt? Av Per Nyhus Disse forestillinger om ungdom...

12.02.2020: Blir man en god lege av å bare pugge på lesesalen, eller burde man også være sosial og ta seg en fest? Dette spørsmålet var allerede aktuelt i en debatt i 1930. Diskusjonen oppsto etter Medicinerforeningens (M. F.) beryktede 100-årsjubileum i 1929. Jubileet ble feiret med en fest som var så stor at den resulterte i en debatt om legers alkohol(mis)bruk og hva som burde være foreningens egentlige misjon (Æsculap 1930; 11: 1–2). Medisinerforeningen og „Æsculap". Den diskusjon som blev åpnet i siste nummer av «Æsculap» før jul, fortsetter også i dette nummer. Diskusjonen tok først og fremst sitt...

31.01.2020: I en originalartikkel i nr. 13/1973 påpeker forfatterne at bekledning også er et helsespørsmål, siden det påvirker vår arbeidskapasitet og vår helse. Men er ull eller nylon best på varmeisolasjon og evne til å gi fri passasje av fuktighet, når de blir testet under de samme forholdene? Under følger et utdrag av artikkelen (Tidsskr Nor Lægeforen 1973; 93: 907–10). Beskyttelse mot kulde En fysiologisk sammenligning av klær laget av ull og av nylonragg Av K. Rodahl, F. A. Giere, P. H. Staff og B. Wedin Fremgangsmåte Norsk Fiberpels A/S fremstilte på anmodning lignende raggstoffer av ulltråd og av...

27.01.2020: Konflikt mellom studentmassen og fakultetet er ikke nytt. De siste årene har fakultetsstyret ved Universitetet i Oslo vært i åpen konflikt med studentforeningene ved fakultetet etter avgjørelsen om å innføre karakterer på medisinstudiet. Bråk var det også i 1925, og Æsculaps redaksjon kom med kraftig kritikk av fakultetet, som ikke ønsket at kandidattjeneste (begynnerstilling for lege ved et sykehus) skulle kunne sidestilles med praktikanttjeneste (obligatorisk praksis i regi av fakultetet). Redaksjonen benyttet også anledningen til å se på de obligatoriske journalene under studiet med et...

03.01.2020: I Æsculap nr. 1/1920, den aller første utgaven, innleder daværende redaktør Eyvin Dahl med en oppmuntring til «hver eneste mediciner, fra de ældste ned til de yngste» om å abonnere og sende inn artikler (Æsculap 1920; 1: 1–2). Tiden til at tie er forbigangen, Tiden til at tale er kommen. – Medicinere. I dag ser første nummer av «Æsculap», organ for medicinere, dagens lys. Den er unnfanget, båret og født på »Verdens fineste fødselsklinik«. Om den også bærer fullbårenhetens tegn, får læseren avgjøre ved nærmere inspektion. Den første tid er altid en kritisk periode for et nyt foretagende. Dette...

02.01.2020: I år er det 100 år siden Æsculap utkom første gang. For å markere dette jubileet vil Tidsskriftet i hver utgave i 2020 publisere en tekst som tidligere har vært publisert i Æsculap. Da Æsculap ble etablert i 1920, ble det selvsagt også nevnt i Tidsskriftet. Leger som var nysgjerrige på hva som rørte seg i «medicinerverdenen», kunne med dette se frem til «megen glæde og underholdning». Se nyheten fra utgave 11/1920 under (Tidsskr Nor Lægeforen 1920; 40: 407). Ny studenteravis. Medicinerne har i disse dager faat sit eget organ: «Æsculap». Det vil utkomme med 1 numer i hver semestermaaned, 10...

09.12.2019: I Tidsskriftets 100-årsjubileumsnummer, nr. 1A/1981, skrev Ole Didrik Lærum en artikkel om humor i vitenskapen. Under følger et utdrag, blant annet med ufrivillig humoristiske eksempler fra pasientjournaler (Tidsskr Nor Lægeforen 1981; 101: 58–60). Humor i vitenskap og medisin Å snakke om medisinsk og vitenskapelig humor er ingen spøk. Det er tvert imot alvor. Humor er vanskelig å definere, men én brukbar definisjon er «alt som får et menneske til å le – unntatt kiling». I tillegg kommer at hva som betraktes som humor er sterkt subjektivt preget. Humor er for eksempel ikke det samme for den...

18.11.2019: Tidsskriftet var tidlig ute med sin podkast da vi først lanserte den i 2007. Men lenge før den tid, 30 år (!) før ordet «podkast» i det hele tatt eksisterte, hadde vi Tidsskriftkassetten. Fra 1974 var det mulig å abonnere på denne kassetten, som kom ca. en gang i måneden. Under følger en sak vi hadde på trykk i 1986, om hvordan Tidsskriftkassetten nærmest løftet en svensk lege ut av midtlivskrisen (Tidsskr Nor Lægeforen 1986; 106: 3019–20). Tidsskriftkassetten Av Børje Wallheden The Doctor is a student till death. When he ceases to be a student – he dies! I bilen till jobbet – En ny dag väntar...

22.10.2019: I Tidsskriftets utgave nr. 8/1946 ble det tatt til orde for at anestesiologien burde bli skilt ut som en egen spesialitet. Tre år senere, i 1949, skjedde nettopp det. Navnet på spesialiteten ble endret fra anestesi til anestesiologi i 1965. Under følger et utdrag fra artikkelen (Tidsskr Nor Lægeforen 1946; 66: 242–3). Anestesi som spesialitet Etter hvert som medisinen utvikles, utskilles stadig nye spesialfelter fordi en på hvert enkelt felt forlanger det best mulige, som bare kan ytes av spesialkyndige på vedkommende område. Det er flere slike spesialiteter som nå er modne for utskillelse og...

14.10.2019: Hva er det som gjør at noen mennesker er villig til å risikere liv og helse for moro skyld? En artikkel fra nr. 34–35–36/1986 forsøkte å gi noen svar. Forfatteren definerer dristig «som villig til å ta en betydelig fysisk risiko, som i verste fall kan medføre død». Under følger et utdrag (Tidsskr Nor Lægeforen 1986; 106: 2955–6). De dristige menns og kvinners psykologi Av Gunnar Breivik I 1985 var nordmenn for første gang på toppen av Mount Everest. Hvorfor overhodet beskjeftige seg med klatring? Hva slags mennesker er det som klatrer, hvordan er de konstruert? Hva er spesifikt for...

07.10.2019: Trachinus draco, bedre kjent som fjesing her til lands, er en fisk som vanligvis blir rundt 20–30 cm lang i norske farvann. Den liker å grave seg ned i sanden på grunt vann, slik at bare øynene stikker opp, og så snapper den opp uheldige byttedyr som kommer forbi. Den store piggen på gjellelokket er giftig, det samme gjelder de to første piggene på ryggfinnen. Og selv om den vanligvis ikke trives på grunt nok vann til å være et problem for badende, forekommer forgiftninger hos fiskere. I Tidsskriftet nr. 7/1966 finner vi en artikkel om temaet, under følger et utdrag (Tidsskr Nor Lægeforen 1966...

23.09.2019: Kefir er en type syrnet melk som har sine røtter fra området rundt fjellet Elbrus i Kaukasus. Den har lengre holdbarhet enn søtmelk, og den tykke konsistensen kommer av at melkeproteinene folder seg ut og fester seg til hverandre når melken varmebehandles. Når temperaturen senkes igjen, tilsettes etter hvert kefirkorn, som inneholder flere bakterietyper og gjær. Under følger en oppskrift Tidsskriftet hadde på trykk i nr. 12/1887 (Tidsskr Prakt Med 1887; 7: 205–6). Kefir. 5 Gram af Knollerne (Soppen, Diaspora Caucasica Kern) er nok til en Liter Melk. Man skyller dem i lunkent Vand før...

08.08.2019: Når antall undersøkelser ved et laboratorium øker, øker også antall papirer som skal skrives. Mer papirarbeid betyr blant annet større risiko for at noe skrives ned feil eller forveksles med andre papirer gjennom systemet. Ifølge en artikkel fra Tidsskriftet nr. 13/1969 kunne laboratoriepersonalet ved et middels stort sykehus regne med å skrive rundt 1 000 pasientnavn om dagen. Under følger et utdrag som viser hva slags system de hadde innført på Sentrallaboratoriet ved Fylkessjukehuset i Ålesund (Tidsskr Nor Lægeforen 1969; 89: 1092–3). Rasjonalisering av kontorarbeid og arbeidsgangen ved et...

24.06.2019: I Tidsskriftets utgave nr. 3/1919 finner vi et innlegg fra en legefrue som hadde sett seg lei av hvordan mannen hennes og andre leger ble behandlet av allmennheten. Hadde de enda blitt kompensert økonomisk for de uendelig lange arbeidsdagene og uendelig lange reiseveiene, men nei! Lønnen var ikke i nærheten av det den burde være. Dessuten ble de behandlet av sine pasienter på en måte som man ikke engang ville våge å behandle tjenestefolk (Tidsskr Nor Lægeforen 1919; 39: 105). Landslægerne og deres publikum. Der var engang en landslæge, som langt om længe hadde faat tak i en vikar, en ældre...

05.06.2019: Blågrønnalger (cyanobakterier) kan produsere giftstoffer, og kan være alt fra blågrønne og grønne til gulgrønne og rødbrune. Ifølge Folkehelseinstituttet er det ikke kjent at mennesker har blitt forgiftet av dette her i Norge, men dyr har dødd av å drikke det. Det anbefales derfor å holde både to- og firbente unna vann med et tydelig farget belegg på overflaten. Tidsskriftet hadde i nr. 12/1972 en artikkel om mulige konsekvenser av algens oppblomstring. Under følger et utdrag (Tidsskr Nor Lægeforen 1972; 92: 851–4). Blågrønnalger i norske vannforekomster, mulige konsekvenser av sunnhetsmessig...

23.05.2019: Perioden fra rundt 1915 og litt utpå 1930-tallet kalles ofte forbudstiden. Et knippe land, deriblant Norge, innførte i denne perioden forbud mot omsetning av alkoholholdige drikkevarer. Forbudene skulle redusere kriminalitet, bedre folkehelsen og løse sosiale problemer. Selv om et av resultatene var at annen kriminalitet, for eksempel smugling, eksploderte, førte det også til at alkoholinntaket sank. Under følger en sak om at forbudet er vedtatt i USA (Tidsskr Nor Lægeforen 1919; 39: 103). Alkoholforbud vedtat for hele Nordamerika. Ifølge telegrammer av 17de januar iaar til norske aviser, bl.a...

26.04.2019: Pardansen tango oppstod på slutten av 1800-tallet i de fattige strøkene langs elven Río de la Plata på grensen mellom Argentina og Uruguay. Ordet ble angivelig tidligere brukt om musikalske sammenkomster blant slaver, og dansestilen ble gjerne praktisert på bordeller og andre steder med et litt frynsete rykte. Dette bidro muligens til at dansen ble litt sterk kost for enkelte. Den som skrev den følgende beskjeden i Tidsskriftets utgave nr. 15/1914 virket i alle fall ikke spesielt imponert over den (Tidsskr Nor Lægeforen 1914; 34: 1095). «Tango-syken» er en ganske ny sygdom, som opstaar efter...

24.04.2019: Fra tid til annen dukker det opp historier i mediene om dyr som har blitt beruset. Elgen har for eksempel tilsynelatende en tendens til å gå på epleslang, for så å sjangle rundt i folks hager fordi eplene hadde begynt å gjære. For 100 år siden, i Tidsskriftets utgave nr. 2/1919, dukker det opp noen synlig berusede høns (Tidsskr Nor Lægeforen 1919; 39: 67). Fulde høner, rabarbravinrester og skjæve egg. I «Tidsskrift for fjærfæavl» meddeler en indsender følgende: I fjor da vi laget rabarbravin, blev alle de faste stoffer (stilker, rosiner) efter endt gjæring slaat ut til hønsene. Det var om...

08.04.2019: På allmøtet til Royal Medical and Chirurgical Society den 23. juli 1861 ble det enstemming vedtatt at det jevnlig skulle settes ned komiteer som skulle undersøke spørsmål med medisinskvitenskapelig relevans. Dermed ble det blant annet formet en komité som skulle gå gjenopplivningsmetoder i sømmene. Dr. Benjamin Howard fra New York var en av dem som hadde utviklet en slik metode. Under følger Tidsskriftets omtale av hvordan det skulle gjøres ifølge amerikaneren (Tidsskr Prakt Med 1881; 1: 159–60). Dr. Howards Behandlingsmetode af skindøde Druknede. Dr. Howard anvender hos skindøde Druknede...

19.03.2019: Russeren Jurij Aleksejevitsj Gagarin var det første mennesket som reiste til det ytre rom i 1961. Tre år tidligere, i nr. 5/1958, trykte Tidsskriftet i spalten Excerpta en tekst om de mange problemene mennesker vil støte på i forsøket på å erobre verdensrommet (Tidsskr Nor Lægeforen 1958; 78: 200–1). Mennesker i verdensrommet? Nå når satellittene svirrer om vår klode, har menneskenes gamle drøm om en tur ut i verdensrommet fått ny næring. I en nøktern lederartikkel peker imidlertid British Medical Journal (Brit. Med. J. II: 1041, 1957) på at det fremdeles er en lang rekke problemer som venter...

05.03.2019: På 1800-tallet ble det gjort en del forsøk på transplantasjoner fra dyr til mennesker. Under følger en sak vi hadde på trykk i nr. 14/1883, da vi fortsatt het Tidsskrift for Praktisk Medicin. En kvinne hadde gjennomgått en angivelig vellykket muskeltransplantasjon fra en hund (Tidsskr Prakt Med 1883; 3: 222–3). En lykket Muskeltransplantation fra en Hund til et Menneske I Archiv für klin. Chirurg. XXVIII, 3, p. 562, 1882 findes en Beskrivelse af et heldigt Experiment med at transplantere Biceps fra en Hund til et Menneske, hvoraf her leveres et Uddrag efter Schm. Jahrb. 1883. 3 H. P. 259. En...

21.02.2019: De to bakteriene Streptobacillus moniliformis og Spririllum minus kan forårsake rottebittfeber. Det er en relativt sjelden infeksjonssykdom som vanligvis smitter ved rottebitt. I en artikkel fra Tidsskriftet nr. 10/1946 nevnes det at det har blitt beskrevet tilfeller av smitte gjennom kontakt med markmus, hund, katt og gris, men forfatterne hadde ikke snublet over smitte fra rev. Helt til en mann i 30-årene skar seg i fingeren mens han flådde en nylig skutt rødrev. Under følger et utdrag om det vanlige sykdomsforløpet (Tidsskr Nor Lægeforen 1946; 66: 312–4). Rottebittfeber overført fra rev...

04.02.2019: P-pillen kom til Norge i 1967. I Tidsskriftet nr. 12/1972 sto en liten sak om at pakningsvedlegget ikke stemte overens med det Helsedirektoratet mente (Tidsskr Nor Lægeforen 1972; 92: 881). P-piller. Revurdering av advarselstekst Det er mange kvinner som er blitt skremt av den advarselstekst som har vært vedlagt P-pille-pakninger og har gjennomlevet 9 måneders unødig engstelse – eller har forsøkt å få abort av frykt for at barnet skulle bli misdannet. Saken er tatt opp med Institutt for Farmakoterapi av en legefrue som har lest Helsedirektoratets brosjyrer om P-piller og funnet at det ikke var...

25.01.2019: Utover 1800-tallet kom arbeiderbevegelsen i Norge skikkelig i gang. Behovet for å begrense arbeidstid hadde gjort seg gjeldende allerede under den industrielle revolusjon i Storbritannia, der arbeiderne slet med svært dårlig velferd, lav moral og arbeidsdager som kunne vare 16 timer. I Tidsskriftet nr. 13/1908 tok en lege til orde for at også leger har behov for regulert arbeidstid. Under følger et utdrag (Tidsskr Nor Lægeforen 1908; 28: 561–3). Bør lægernes arbeidstid begrænses? Av Th. Langaker, Kristiania. Det har til alle tider været erkjendt, at mennesket trænger et passende forhold mellem...

25.12.2018: Da andre verdenskrig endelig tok slutt i 1945, trakk mange ut i gatene for å feire i gledesrus. I tiden som fulgte viste det seg imidlertid at det ikke var alle som taklet overgangen fra krig og okkupasjon til fredstid (Tidsskr Nor Lægeforen 1947; 67: 83–4). FREDSPSYKOSER Av Carsten K. Nielsen (Fra Universitetets psykiatriske klinikk, Vinderen. Sjef: Prof., dr. med. Gabriel Langfeldt.) Da freden «brøt løs» i 1945, var gleden stor hos de fleste. De nazistiske elementer kunne av gjennomsiktige grunner ikke delta i gleden, men av større interesse er at en del individer ble syke i tilslutning til...

06.12.2018: «Det er en hvit hval, sier jeg,» fortsatte Akab og slengte fra seg mokkerten, «en hvit hval. Stirr øynene ut av hodet etter ham, karer, hold skarp utkikk etter hvitt vann; hvis dere ser så mye som en boble, så syng ut.» Det er ikke godt å si om det var Moby Dick fiskeren i den følgende artikkelen fra Tidsskriftet nr. 16/1950 fikk øye på, men det gikk galt da kanonen ble avfyrt. Da er det kjekt å ha en kreativ lege om bord (Tidsskr Nor Lægeforen 1950; 70: 541). Bandasjevest til behandling av ribbensfracturer. Som læge på Fl. K. «Thorshammer», sesongen 1947–48, fikk jeg til behandling et...

16.11.2018: I Tidsskriftet nr. 3/1972 finnes en artikkel om pendling. Forfatteren definerer en pendler som en som krysser minst én kommunegrense på vei mellom arbeids- og hjemsted, men skiller ikke mellom dag- og ukependlere. Materialet inneholder begge kjønn, men det var aldri slik at kvinnen var pendleren. Mannen pendlet, kvinnen var gift med en pendler. Hvordan påvirket dette deres psykiske helse? Under følger et utdrag av artikkelen (Tidsskr Nor Lægeforen 1972; 92: 157–61). Pendling og psykiske lidelser Av TOM SØRENSEN Pasientmaterialet besto av 272 personer. Opplysningene om pendling hos pasientene...

08.11.2018: På 1940-tallet ble en gravid pasient lagt inn på sykehus. Hun var midt i tyveårene, sunn, frisk og førstegangsfødende. Svangerskapet hadde vært uproblematisk, helt uten sykedager eller så mye som litt kvalme. Selve fødselen var riktignok litt utenom det vanlige. Under følger artikkelen, som sto på trykk i Tidsskriftets utgave nr. 4/1945 (Tidsskr Nor Lægeforen 1945; 65: 121). NORMAL FØRSTE GANGS FØDSEL UNDER TILSYNELATENDE NORMAL SØVN Av H. FR. HARBITZ Følgende kasus synes å måtte påregne noen interesse: (...) Hun har vært frisk under hele svangerskapet, ikke syk en dag, ikke kastet opp. Hun...

23.10.2018: De fleste av oss har vel opplevd at en tur til legekontoret kan føre med seg forsinkelser og unødvendig tidsbruk for både legen og pasienten. I Tidsskriftet nr. 5/1953 dukket det opp et forslag til hvordan hele prosessen kunne rasjonaliseres gjennom effektiv arkitektur (Tidsskr Nor Lægeforen 1953; 73: 201–2). Innredning av lægekontor. Fra arkitekt A r n e F o s s har Lægeforeningen fått oversendt nedenstående artikkel samt tegning av et lægekontor under oppførelse for dr. G r å b ø på Grefsen. I sitt oversendelsesskriv sier arkitekten at det prinsipp som ligger til grunn for den viste...