26.09.2022: I Tidsskriftet nr. 2/1950 finnes en artikkel om parasitten Diphyllobothrium latum, også kjent som bendelorm. Den hadde vært observert i nord, men nå hadde den også dukket opp hos en ung mann som aldri hadde reist utenfor Østlandet. Heldigvis påvises bendelormen fortsatt sjelden her i Norge, men den er utbredt i andre deler av verden. Under følger et utdrag av artikkelen (Tidsskr Nor Lægeforen 1950; 70: 38–9). Diphyllobothrium latum (syn.: Bothriocephalus latus) i Norge Av K. H. Torp (Fra Universitetets Institutt for Patologi, Oslo) (…) Den 1. oktober i år ble det imidlertid til Universitetets...

25.08.2022: Tidligere i år ble det i Spania fremmet forslag om at sterke menstruasjonsplager skal være gyldig grunn til sykefravær – en ordning som fra før kun finnes i Zambia, Japan, Sør-Korea og Indonesia. Problemstillingen var også oppe til diskusjon i Tidsskriftet nr. 10/1970, der en fabrikkdirektør ser ut til å mene at hans kvinnelige ansatte hadde for høyt fravær på grunn av dette. Under følger en lederartikkel og konklusjonen fra en vitenskapelig artikkel om temaet (Tidsskr Nor Lægeforen 1970; 90: 1010 og 1093–5). Dysmenoré som årsak til sykefravær Haakon Natvig En direktør ved en...

24.06.2022: I Tidsskriftet nr. 9/1901 kunne vi lese om ei lita jente som hadde funnet «erter» i hagen. Rundt en time etter at hun hadde spist dem, ble hun dårlig. «Ertene» viste seg å være belger fra alpegullregn (Tidsskr Nor Lægeforen 1901; 21: 467–8). Et tilfælde af guldregnforgiftning. Af C. Michelet, Kristiania Under den paa denne aarsens tid lidt overraskende overskrift tillader jeg mig at meddele et tilfælde af praktisk interesse saavel for læger som familier. En 5 aar gammel ellers frisk og sund pige begyndte pludselig at klage over mavesmerter, kastede op, følte sig mat og frøs. Da hun ca. 1 time...

13.06.2022: Før røntgenundersøkelser gjorde sitt inntog i helsevesenet, var det vanskelig å vite sikkert akkurat hvor brudd hadde oppstått. I Tidsskriftet nr. 7/1901, bare få år etter røntgenstråler ble oppdaget i 1895 av tyskeren Wilhelm Conrad Röntgen, forteller lege Reinhardt Natvig om viktigheten av å sette riktig diagnose tidlig ved håndrotsbrudd – og hvor mye enklere det kunne gjøres ved hjelp av røntgen. Under følger et utdrag av artikkelen (Tidsskr Nor Lægeforen 1901; 21: 339–43). Brud af haandrodsben. Af Reinhardt Natvig, Kristiania. Det er først de sidste aars radiografering, som har givet os...

02.05.2022: I Tidsskriftet nr. 18/1997 spør Finn Egil Tønnessen, dr.philos. i psykologi, om det faktisk er mulig å oppnå et smertefritt liv. Og er det egentlig et mål i seg selv? Under følger et utdrag (Tidsskr Nor Lægeforen 1997; 117: 2642–3). Livets smerte En av de mest kjente – og mest omdiskuterte – definisjonene av «helse» ble gitt av Verdens helseorganisasjon i 1946. «Helse er en tilstand av fullstendig fysisk, mentalt og sosialt velvære, og ikke bare fravær av sykdom eller svakhet». Hvis vi legger denne til grunn, er det vanskelig å se at smerte og ubehag kan ha noen plass i det sunne liv. Men hva...

04.04.2022: Historier om mennesker som spontant har tatt fyr, uten noen form for tennkilde fra utsiden, har blitt fortalt i flere hundre år. Tilstanden, kanskje best kjent under navnet spontaneous human combustion, har blitt beskrevet i 200–300 tilfeller, men man regner vanligvis med at det simpelthen fantes en ekstern tennkilde man ikke kjente til. I 1925 forsøkte en lege å ta knekken på denne «merkelige gamle overtroen» i Tidsskriftets spalter. Det skal sies at anekdoter har fortsatt å dukke opp helt opp til vår tid, så helt vellykket var det ikke. Under følger et utdrag fra artikkelens første del...

28.02.2022: I Tidsskriftets utgave 9/1925 ble en fransk artikkel sammenfattet i spalten Oversigter, referater og praktiske notiser. Her kunne vi lese om de første pasientene som ble fraktet med fly. Ikke overraskende var det snakk om soldater i krigsrammede områder. Skribenten hadde stor tro på at fly burde tas mer aktivt i bruk for å frakte pasienter (Tidsskr Nor Lægeforen 1925; 45: 461). P. Defosses: Flyvemaskiner til transport av saarede. Da Blériot 1910 (sic) gjorde det dumdristige forsøk at flyve over kanalen, nævnte den hollandske medicinaldirektør De Mooy, at man i fremtiden muligens vilde kunne...

27.08.2021: I utgave 2/1930 etterlyste en innsender at legene måtte være mer varsomme når de satt diagnoser, i dette tilfellet grå stær. Det kommer nemlig ingenting godt ut av å skremme pasientene unødig! Han sammenligner problemstillingen med å skremme ellers «vel tilfredse eldre mennesker» med «spøkelset» åreforkalkning (Tidsskr Nor Lægeforen 1930; 50: 71–2). Misbruk ikke diagnosen «grå stær». Bruk et evfemistisk uttrykk. Av Harald G. A. Gjessing, Drammen. I årenes løp har det ikke så sjelden hendt mig, at patienter i 50–60 års alderen er kommet aldeles vettskremt, fordi de av sitt hjemsteds læge har...

26.07.2021: Før internett viste seg å ikke være en døgnflue, ble artikler sendt inn på papir, noen av dem håndskrevet. I denne saken fra utgave 19 i 1929 beskriver redaksjonen hvordan artiklene best sendes inn – de skulle helst være maskinskrevet, håndskrift ble kun godtatt hvis det var tydelig skrevet med blekk. Hvis ikke ble det dyrt hos trykkeriet (Tidsskr Nor Lægeforen 1929; 49: 964). Du finner mer oppdaterte råd i vår forfatterveiledning på tidsskriftet.no. Om innsendte artiklers optagelse i «Tidsskriftet». Til våre ærede innsendere og medarbeidere! Da der ofte mottas manuskripter, som er utydelig...

28.06.2021: Kopper er en av historiens mest fryktede sykdommer. WHO erklærte sykdommen utryddet i 1980, etter en vellykket og omfattende vaksinasjonskampanje. I Tidsskriftet nr. 16/17 i 1925 kunne vi lese om situasjonen i Detroit i 1924, altså lenge før WHO-kampanjen kom i gang. Den amerikanske byen hadde i flere år vært hjemsøkt av utbrudd. Det var en tydelig sammenheng mellom manglende vaksinasjon og alvorlig sykdom og død (Tidsskr Nor Lægeforen 1925; 45: 842–4). Smallpox in Detroit 1924 H. F. Vanghan, C. E. Buck, B. Bernbaum, E. H. Boerth. City Health. Monthly Bulletin. Detroit Department of Health...

04.06.2021: Det å oppdage at man ikke passer inn i de heteronormative rammene kan være både skremmende og ensomt. I 2014 skrev Marion Arntzen ved Stensveen Ressurssenter om hvor viktig det er med åpenhet, kunnskap og det å skape et rom for folk å komme inn i når de forlater det metaforiske skapet (Tidsskr Nor Legeforen 2014; 137: 256). Skal du ut av skapet, trenger du et sted å komme inn Mange er redde for å vise at de skal til oss. Ofte må nær familie eller venner være med på å holde på hemmeligheten. Jeg jobber med transpersoner og ser daglig mennesker som lever i angst for å bli avslørt. Mange har følt...

12.05.2021: Motedietter er ikke noe nytt. I Tidsskriftet nr. 24/1929 kunne vi lese om Gerson-Sauerbruch-Herrmannsdorfer-dietten fra Tyskland, som visstnok skulle ha god effekt mot tuberkulose. Max Gerson skulle siden flytte til USA da nazistene fikk makten i Tyskland. Han fortsatte å utvikle dietten, og hevdet etter hvert også at den kunne kurere kreft og en rekke kroniske sykdommer. Metodene hans har blitt kalt både ineffektive og farlige. Ernst Ferdinand Sauerbruch var en velrennomert kirurg og opphavsmannen til Sauerbruch-kammeret. Han støttet visstnok nazistene, men var tilsynelatende motstander av...

19.04.2021: Tidsskriftet har hatt mange spalter gjennom tidene, og i den lettbeinte spalten Leger på langs ble det publisert utklipp fra aviser rundt om i Norge. I Tidsskriftets utgave 19/1994 kunne vi lese to legevitser (Tidsskr Nor Lægeforen 1994; 114: 2295). Norsk humor – I «Militærlækjaren skulle undersøkja ein rekrutt. – Set deg i stolen, sa han. Rekrutten lystra ordre. – Farvel, sa lækjaren. – Neste mann! – Men du har då ikkje undersøkt meg, mumla rekrutten. – Du høyrde eg bad deg setja deg. Altså er der ikkje noko i vegen med høyrsla. Du såg stolen. Dermed er synet i orden. Du lystra ordre. Meir...

19.04.2021: I Tidsskriftets utgave 17/1999 kunne vi lese en artikkel om den første gangen en epidemi med poliomyelitt ble beskrevet i Europa. Det var norske Andreas Christian Bull som beskrev utbruddet i sin Medicinalberetning fra Søndre Odalen for året 1868, og dette var hans første år som allmennpraktiserende lege. I artikkelen fortelles det at Bulls beretning var relativt ukjent før nevrolog og professor Christopher Leegaard (1851–1921) fant den og gjorde en innsats for at den ikke skulle forsvinne i glemmeboken igjen. Du kan lese Bulls beskrivelse av utbruddet under (Tidsskr Nor Lægeforen 1999; 119...

22.03.2021: I januar 2000 publiserte Tidsskriftet for første gang hele utgaven på internett, og temaet var passende nok «Fremtiden». I dette nummeret, som du selvsagt fortsatt kan lese i sin helhet på nett, kunne vi blant annet lese om fremtidens medisin, skreddersøm av legemidler, robotenes inntog i medisinen og mye mer. Men er økt bruk av medisinsk teknologi en god eller dårlig ting? Kirsti Malterud funderte på nettopp dette i teksten under (Tidsskr Nor Lægeforen 2000; 120: 71). Medisinsk teknologi – venn eller fiende? Kirsti Malterud De fleste av oss har et vennskapelig forhold til hverdagslivets...

08.03.2021: I Tidsskriftets utgave 16/1994 kunne vi lese en artikkel om behandling av skrivekrampe. I artikkelen presenteres blant annet to pasienter med stadig verre symptomer, der diverse annen behandling, som forskjellige medikamenter og psykoterapi, ikke hadde noen effekt. Begge pasientene opplevde stor bedring etter behandling med botulinumtoksin. Under følger et utdrag av artikkelen (Tidsskr Nor Lægeforen 1994; 114: 1830–1). Behandling av skrivekrampe med botulinumtoksin Av Karl-Friedrich Amthor, Mona Skjelland, Mona Skard Heier Skrivekrampe har vært kjent i over 100 år og er utførlig beskrevet...

01.02.2021: Sigmund Freud anonymiserte pasientene sine. Men måten han gjorde det på, var å gi dem pseudonymer, og i ettertiden har alle pasientene fra de fem store sykehistoriene hans blitt identifisert ved sine virkelige navn. «Lille Hans», i ettertiden identifisert som Herbert Graf, sønn av den kjente musikkteoretikeren og kritikeren Max Graf (1875–1958), var kun hos Freud én gang, på grunn av en plutselig oppstått angst for hester. I en artikkel i Tidsskriftets utgave 16/1986 kunne vi blant annet lese mer om han (Tidsskr Nor Lægeforen 1986; 106: 1424–7). Hvem var Lille Hans og Ulvemannen? Herluf...

20.01.2021: Kan månen påvirke fødselsfrekvens? Dette ble undersøkt i en studie over ett år fra Kvinneklinikken i Trondheim og publisert i Tidsskriftets julenummer i 1988. Forfatterne konkluderer med at slike påstander må karakteriseres som myter. Under følger et utdrag (Tidsskr Nor Lægeforen 1988; 108: 3183–5). Månefasens innflytelse på fødsler Bjørn Backe, Randi Hammervold, Harald Buhaug, Per Balstad, Karin Myrhaug Resultater Gjennomsnittlig antall fødsler pr. time for hvert døgn i månefasen er gjengitt i tabell 1. I figur 1 er fødselstallet pr. time gjengitt som prosentuelt avvik fra gjennomsnittet (0...