20.11.2008: Et vesentlig kjennetegn ved moderne medisin er at det telles og registreres. Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) ble opprettet i en periode da det for alvor var blitt klart at den farmasøytiske industri alene ikke kunne utrydde infeksjonssykdommene. Kullsviertroen man hadde hatt på at medikamentene ville holde tritt med mikrobene ble erstattet med økt vekt på forebygging av infeksjonssykdommer. «Vi må hensette oss til den preantibiotiske tid,» uttalte Arve Lystad på begynnelsen av 1970-årene. I egenskap av sjef for den nye epidemiologiske avdelingen ved det som da var Statens...

06.11.2008: Antibiotikaresistens var i begynnelsen først og fremst knyttet til sykehusinfeksjoner. Et av de første planmessige tiltak man igangsatte fra myndighetenes side for å bekjempe resistensproblemene, var etableringen av et systematisk smittevern i form av sykehushygiene. Dette fant sted i 1960- og 70-årene. Det nye faget sykehushygiene skulle systematisere alle ledd av smittevernarbeidet i et vitenskapelig grunnlag. Fra 1985 fikk man på plass et ettårig utdanningsprogram for hygienesykepleiere i Norge. Men de hadde vært aktive lenge før det. Den første hygienesykepleier ble ansatt ved...

23.10.2008: 1950-årene var optimismens tiår. Freden var sikret, gjenoppbyggingen i gang – og infeksjonssykdommene var beseiret. Sykdommer som tidligere hadde vært dødelige, ble helbredet i løpet av et døgn – med umiddelbar og synlig virkning. Ganske snart fikk man imidlertid øynene opp for at det fulgte en nisse med på lasset. Bruken av antibiotika var ikke uproblematisk, den ble fulgt av et økende resistensproblem. Epidemiene med penicillinresistente stafylokokkinfeksjoner som herjet sykehus over hele verden i 1950-årene gjorde dette synlig for alle. Dette er en oppfordring fra Johannes Bøe (1908 – 93)...

09.10.2008: På midten av 1800-tallet klassifiserte den tyske nevrologen Romberg nervesykdommer i henhold til hvorvidt de affiserte det sensoriske eller det motoriske system. Senere på 1800-tallet viste nevropatologiske studier at både akutte og kroniske inflammatoriske prosesser kunne involvere alle komponenter av perifere nerver. Termen «nevritt» ble introdusert for tilfeller der symptomene var kroniske og lokalisert til distribusjonen av en viss nervebunt som ble funnet smertefull og øm. «Nevritt» ble begrepsfestet som en forlengelse av ekstranevrale inflammatoriske prosesser. Midt på 1900-tallet ble...

25.09.2008: Hva gjør man med en død kropp? Ulike kulturer har hatt mange måter å håndtere dette problemet på. Som vi ser i sitatet nedenfor, beskrev Homer en kremasjon av helten Patrokles i Illiaden. Kristendommen tok sterkt avstand fra kremasjon, og fra år 400 e.Kr. hadde praksisen helt forsvunnet i Europa. På slutten av 1800-tallet ble imidlertid kremasjon et populært tema hos fremskrittsorienterte intellektuelle, vitenskapsmenn, leger og byråkrater. Hygieniske og sanitære forhold ble fremført som de viktigste grunnene, idet man antok at kremasjon minsket smittefaren og var et mer hygienisk alternativ...

11.09.2008: I 1860 omtalte distriktslege i Setesdalen Johan Christian Lund i sin årlige medisinalberetning en sykdom som hopet seg opp i enkelte familier, og som på folkemunne ble kalt setesdalsrykkja. Det var den første kliniske beskrivelsen av Huntingtons sykdom. I 1946 så Huntingtons sykdom ut som om den var i ferd med å dø ut i Setesdalen, men mot slutten av 1950-tallet tiltok sykdommen igjen. Alf L. Ørbeck, som hadde gjort undersøkelsen 15 år tidligere, skrev en artikkel i Tidsskriftet der han drøftet mulige årsaker til denne økningen (Tidsskr Nor Lægeforen 1960; 80: 95 – 6). Chorea Lund-Huntington...

28.08.2008: Medisinstudiet i Tromsø ble startet opp i 1971, med et helt nytt studieopplegg som representerte en ny måte å tenke rundt medisinerutdanningen på. Nøkkelbegreper var tidlig pasientkontakt, skriving av obligatorisk oppgave og integrasjon av biologi og klinikk. I den senere tid har man i Trondheim og Oslo endret studieopplegget i tilsvarende retning. I dag er det Bergen som skiller seg ut og sikrer mangfoldet, idet de er de eneste som har beholdt en tradisjonell studiemodell. Spørsmålet om hvordan man best skal utdanne fremtidens leger er viktig og har alltid skapt engasjert debatt. I...

14.08.2008: I 1980 ble rammefinansiering innført i spesialisthelsetjenesten, noe som varslet en ny periode der hovedmålene var kostnadskontroll og en geografisk mer rettferdig fordeling av ressursene. Det politiske slagordet var «mer helse per krone», og sykehusledelse ble et sentralt begrep i den offentlige forvaltning. I 1984 utarbeidet Legeforeningen publikasjonen «Ledelse av sykehusavdelinger». Direktør Erlend Tærud ved Tynset sykehus reagerte voldsomt på en uttalelse i heftet om at sykehusdirektøren ikke skulle ha noe med den medisinske virksomhet å gjøre. Han fikk svar fra generalsekretæren (Tidsskr...

26.06.2008: I 1995 var det 150 år siden Henrik Wergeland døde. Dette ble markert med en artikkel i Tidsskriftet (1995; 115: 3734 – 7). Per Holck lanserte her en hypotese om at Wergeland ikke døde av tuberkulose, som man hittil hadde trodd, men kanskje heller av metastaserende bronkialcancer. Henrik Wergelands sykdom og død Et 150-årsminne (…) Wergeland synes med sin folkelighet aldri å ha hatt noe godt forhold til embetsstanden, på tross av sin bakgrunn og utdanning. Hans skepsis til leger og sykehusvesen skulle også være vel kjent. Hans egen lege, dr. Frederik Schübeler (1815 – 92), har han åpenbart et...

12.06.2008: I 1972 beskrev psykiateren Rolf Berg-Larsen (1927 – 2001) noen inntrykk fra behandlingen av pasienter med hjerteinfarkt (Tidsskr Nor Lægeforen 1972; 92: 631 – 5). På denne tiden var hjerteinfarktets betydning som faktor i dødsårsaksstatistikken sentralt, mente han: «Av og til glemmer man at det er noen som overlever.» Behandling av pasienten med hjerteinfarkt For selv å få en foreløpig erfaring om noen av de problemer som kan oppstå, og om de vansker og opplevelser en hjerteinfarktpasient kan ha, gikk jeg i noen måneder på avdeling IV, Ullevål sykehus, hvor jeg mer eller mindre systematisk...

29.05.2008: I 1972 skrev Jak Jervell (f. 1932) en artikkel i Tidsskriftet om behandlingen av fedme (1972; 92: 485 – 8). Temaet er ikke blitt mindre aktuelt i dag. Behandlingen av adipositas I en serie om terapeutiske fremskritt føles det merkelig å skulle behandle emnet adipositas. Det er få nye behandlingsprinsipper og metoder, og iallfall tvilsomt om det nye virkelig representerer noen fremskritt. Jordens befolkning øker med stadig akselererende hastighet, uttrykket befolkningseksplosjon har med rette vært brukt. Klarer vi ikke på en eller annen måte å få temmet denne eksplosjonen, vil vår generasjons...

15.05.2008: Vet du hva en «hustruredder» er? I en artikkel i Tidsskriftet i 1972 lanserte psykiaterne Carl S. Albretsen (f. 1926) og Per Vaglum (f. 1938) dette begrepet – som de hadde funnet på selv (P. Vaglum, personlig meddelelse). Artikkelen hadde undertittelen: Et bidrag til forståelsen av hjelpens dynamikk ved visse ekteskapskonflikter (1972; 92: 489 – 93). Forfatterne beskrev flere tilfeller der kvinner utviklet psykiske plager samtidig med at det opptrådte en hjelper, som forfatterne kalte for «hustruredderen». Hustruredderen – en tvilsom hjelper (…) «Fru B – en 46 år gammel skilt kvinne – hadde i...

01.05.2008: 15. desember 1971 holdt pater Hallvard Rieber-Mohn (1922 – 82) et julekåseri i Det norske medicinske Selskab. Et par måneder senere kom foredraget på trykk i Tidsskriftet (1972; 92: 285 – 90). Han snakket bl.a. om tidspress for legene og konsekvensene av det – kanskje like aktuelt i dag? Legen som medmenneske Jeg skulle tro at tidspresset både i privatpraksis og i institusjoner allerede er nok til å gi svært mange leger denne grunninnstilling: Selv om jeg vil, og trodde jeg egnet meg for det, har jeg ikke reelle muligheter for å interessere meg for den sykes menneskelige situasjon og reaksjon...

17.04.2008: 15. desember 1971 holdt pater Hallvard Rieber-Mohn (1922 – 82) et julekåseri i Det norske medicinske Selskab. Et par måneder senere kom foredraget på trykk i Tidsskriftet (1972; 92: 285 – 90). Pateren la vekt på «et vesentlig redskap i legekunsten, hvis virkninger er uoverskuelige og i alle tilfeller vesentlige: Pasientens tillit. Det er et dyrebart og skrøpelig gode.» Legen som medmenneske «Når tillitsforholdet fungerer, både faglig og menneskelig, kan det føre til en helt spesifikk form for vennskap. Det vet selvfølgelig mange her – jeg vet ikke om de ofte tenker på det forbilde det har i...

03.04.2008: Distriktslege Jakob F. Johnsen (1868 – 1946) skrev i 1925 et innlegg om legebilen (Tidsskr Nor Lægeforen 1925; 45: 698 – 9). Han hadde i 1920 blitt beskikket til distriktslege i Frogn, med bopel i Drøbak. Samme år hadde han gått til innkjøp av en Fiat 501, som han var full av lovord om. Lægebilen. Av distriktslæge J. F. Johnsen, Drøbak. (…) — Da det er av ganske stor interesse for lægen at faa mest mulig nytte og glæde av det vidunderlige befordringsmiddel, bilen, og mindst mulig kluss og skuffelser efter anskaffelsen, kan et par gode raad ikke være av veien. Hvad maa vi da forlange av en god...

13.03.2008: Sommeren 1914 gikk Thorvald Dahle (1869 – 1929) av som direktør ved Blakstad asyl. Bakgrunnen var en bitter og langvarig strid, bl.a. med forvalteren ved asylet. «Blakstad-saken» ble rullet opp i sin fulle bredde i en serie med artikler og innlegg i Tidsskriftet i 1915. Saken inneholdt en «overvældende masse av dokumenter og detaljer». Sosialdepartementet måtte sette endelig strek (s. 697). Hr. Th. Dahles avskedigelse som direktør ved Blakstad asyl. Som det vil sees, er kommissionen kommet til det resultat, at baade direktøren og forvalteren maa tillægges skylden for det daarlige samarbeide...

28.02.2008: Residiverende aborter er et velkjent medisinsk problem. I 1915 beskrev distriktslege Otto Mejlænder (1865 – 1944) i Trysil et spesielt tilfelle (s. 157 – 9). En 28 år gammel kvinne, som hadde vært gift i fem år, hadde abortert tre ganger. Ved undersøkelsen fant legen en intakt hymen. Konception tre ganger med intakt hymen Hun forklarer, at hun i sit 5-aarige egteskap gjennemsnitlig 1 à 2 ganger ukentlig har havt kjønslig omgang med sin mand, som er 30 aar, men samleiet har altid foregaat med membrum inter crura eller ved gnidning paa og mellem hendes utvendige genitalia. Nogen indtrængen av...

14.02.2008: Bør man bruke åpne eller tettsittende solbriller på skiturer? Øyelegen Søren Holth (1863 – 1937) gikk inn for den åpne typen. Han hadde anbefalt dette til Roald Amundsen i 1910, og han beskrev de gode erfaringene i en artikkel i Tidsskriftet i 1915 (s. 153 – 6). Tætsluttende eller aapen indfatning i snebriller for skiløpere? Av S. Holth, Kristiania. (…) Da enhver norsk læge kan bli raadspurt av skiløpere om valg av snebrille, vil jeg her gi en kort fremstilling av erfaringerne paa dette omraade fra Roald Amundsens sydpolsfærd, som har lært os baade hvordan skiløperens snebrille bør være og...

31.01.2008: Pasienter som uberettiget innlegges for øyeblikkelig hjelp, er ikke nytt. I Tidsskriftet 1915 hadde Rikshospitalets direktør Chr. Sinding-Larsen (1866 – 1930) to indtrengende advarsler om dette (s. 96 og s. 502). Indlæggelse for «øieblikkelig hjælp» i Rikshospitalet. Rikshospitalets avdelinger er smaa og arbeider under et stadig pres av plassøkende, som man bedst mulig søker at hjælpe, i den rækkefølge deres tilstand krever. Specielt de kirurgiske avdelinger maa herunder gjøre regning paa fornuft og loyalitet fra de indlæggende lægers side; – disse maa ikke tiltvinge sine specielle klienter...

17.01.2008: I Tidsskriftet i 1915 presenterte Isak Kobro (1867 – 1953) statistikk over alder og dødsårsak for ca. 1 000 leger som var døde i årene 1800 – 1908 (s. 873 – 80). Tallene var basert på opplysninger fra verket Norges læger. Dødsfald blant norske læger Gjennemsnitsalderen for 1012 norske læger var 55,805 aar (..). Altsaa skulde den gjennemsnitlige tilbakestaaende levetid for en netop uteksaminert læge (27 aar gl.) være: 28,805. Til sammenligning kan anføres fra «Norges offic. statistikk, livs- og dødstabeller for det norske folk (1891 – 1901)», at den gjennemsnitlig tilbakestaaende levetid for en...

03.01.2008: Høsten 1914 ble direktørposten ved Gaustad asyl ledig «efter et længere interregnum». Norsk psykiatrisk forening sendte da et brev til departementet og ba om at direktørene ved statsasylene måtte få bedre lønn (nr. 6/1915. s. 309 – 15). Lønnen hadde nemlig vært den samme i 60 år! Direktørposterne ved statens sindsykeasyler, særlig posten ved Gaustad asyl. (…) Som følge av de faa stillinger har sindsykelægerne efter nogen aars asyltjeneste for det meste været nødt til at gaa over i anden virksomhet, indtil de igjen har kunnet komme ind ved et asyl. Er der saa blit en anledning hertil, har...

13.12.2007: Den medisinske diskusjon om psykoanalysen nådde et toppunkt i 1932. En av metodens skarpeste kritikere var kirurgiprofessor Johan Holst (1892 – 1953). I 1932-årgangen av Tidsskriftet pågikk debatten i flere numre mellom blant andre Holst og psykologiprofessor Kristian Schjelderup (1895 – 1974). Holst mente at psykoanalysen var «beslektet med mystisisme» (s. 1177 – 92). Psykoanalysen «Psykoanalysens grunnlag er usikre teorier, og allerede av den grunn må man anta at den, som behandlingsmetode, er farlig. Mine personlige inntrykk har bekreftet denne antagelse. Ved samtaler med psykoanalyserte...

29.11.2007: Hvordan var det å komme som ung lege til Medisinsk avdeling ved Rikshospitalet i 1915? Det var temaet for et foredrag Harald A. Salvesen (1889 – 1972) holdt i Norsk indremedisinsk forening 50 år senere. Året etter ble det publisert som artikkel i Tidsskriftet (Tidsskr Nor Lægeforen 1966; 86: 293 – 7). Sjefen ved avdelingen var professor Peter F. Holst, som gjerne ble omtalt som «Peter F». Refleksjoner omkring det medisinske miljø for 50 år siden «Det var en skarp disiplin på avdelingen. Presis kl. 8 kom Peter F., som hadde vært på avdelingen siden 1/28 – inn på ekspedisjonen og da reiste alle...

15.11.2007: Forholdet mellom leger og legemiddelindustri har vært omfattet med betydelig interesse gjennom årene. I 1961 publiserte Per Wetteland og Ivar Bjørge en artikkel der de ønsket å gi «et tallmessig bilde» av reklamen som i løpet av ett år ble sendt til norske leger (Tidsskr Nor Lægeforen 1961; 81: 423 – 7). De gikk analytisk til verks. Den farmasøytiske industris trykte reklame i 1959 «Den trykte lægemiddelreklame distribuert til den vanlige norske læge faller naturlig i to hovedgrupper, de separat tilsendte trykksaker («direkte reklame») og annonsene i Tidsskrift for Den norske lægeforening. (…)...

01.11.2007: I et leserinnlegg i Tidsskriftet nr. 3/1907 (s. 82) beskrives behandling av ileus med elektrisitet. Dette ble anbefalt der atropininjeksjoner, vannklyster og store doser belladonnaekstrakt ikke fungerte. C.J. Ellefsen beskriver i en kasuistikk: «At det her forelaa en tillukning af tarmen et eller andet sted, sandsynligvis i dens øvre del, var nu klart, og den sedvanlige terapi med store vandklysterer, injektioner af sulph. atropicus 1,5 mgr. 3 gange daglig blev derfor institueret. Da denne behandling, der forøvrigt taaltes godt efter at have været fortsat i to dage, ikke førte til noget...

18.10.2007: På begynnelsen av 1900-tallet var appendektomi utbredt ved mistanke om appendisitt, også i Norge. Pasientene, den gang som nå, oppsøkte likevel alternative behandlingsmåter for ulike «vondter». I en artikkel i Tidsskriftet nr. 24/1910 (s. 1063) beskrives et sjeldent funn i appendix fra Bodø sykehus. Sjeldent fund i appendix Av N. Friis, Bodø sykehus. 19de septbr. indkom paa Bodø sykehus en 36 aar gl. pike, som i løpet av de siste 6 aar har havt gjentagne anfald av akut appendicit; hun var nu av sin læge tilraadet at la sig operere. Patienten er noget blek og gir et nervøst indtryk. Underlivet...

04.10.2007: Hvem har det verst – prestefruene eller legehustruene? I en artikkel i Tidsskriftet nr. 7/1910 (s. 288) illustrerer distriktslege Stjernholm i Lenviken slitet og farene forbundet med legevirket i det nordnorske kystlandskapet. Lægers og lægehustruers kaar i Tromsø stift. Av S. Stjerneholm, distriktlæge i Lenviken. En prest skriver i «Norsk Kirkeblad», at prestefruerne blir «nervøse og søvnløse og forpinte av at sitte og vente paa presten, naar han er ute i mørke og snekav» i Nordland. Jeg har nu i snart 11 aar set, hvordledes det ialfald i mit lægesdistrikt forholder sig med læger og prester...

20.09.2007: I en artikkel i Tidsskriftet nr. 15/1920 (s. 528 – 530) tas legenes honorarer ved undersøkelse for livsforsikring opp til diskusjon. For høye honorarer kan føre til at flere velger «karensforsikring», noe som vil ha innflytelse på legenes lønn, sier forfatteren. Honorar for undersøkelse ved livsforsikring. Karensforsikring. Av I. Kobro, Kristiania. Paa lægemøterne i 1905, 1907 og 1913 blev spørsmaalet om takster for lægeerklæringer i anledning av livsforsikring indgaaende diskutert. Fra selskapernes side blev det den gang bl.a. hævdet, at hvis lægerne stillet krav, som vilde medføre altfor...

06.09.2007: I et leserinnlegg i Tidsskriftet nr. 6/1920 (s. 225) beskyldes skattevesenet for å legge hindringer i veien for legens utførelse av arbeidet i distriktet. Luksusskat paa automobiler for læger. I. Fra Emil Eriksen, Kragerø. Paa regning over luksusskat for min lægebil har jeg paategnet følgende: Tilbakesendes, idet jeg – i henhold til uttalelse av vedkommende statsraad under behandlingen i Stortinget om luksusskat at lægebiler (se «Tidsskrift for Den norske lægeforening» nr. 19 i 1919 s. 789) – protesterer mot at betale saadan skat. Det er ingen luksusbil jeg har – en «tosæder» – og utelukkende...

23.08.2007: Kristian Brandt (1859 – 1932) var en fargerik overlege og professor i fødselshjelp og kvinnesykdommer i årene 1906 – 30. I Tidsskriftet nr. 11/1961 beskrev Einar Onsum (1876 – 1963) noen minner fra sin studenttid hos Brandt 60 år tidligere (side 694 – 700). Streiflys over våre professorer ved århundreskiftet «Vi som studerte medisin omkring 1900, hadde Brandt som lærer i gynekologi. Han var da universitetsstipendiat, og professor Schønberg som den gang var omkring 70 år, ønsket avlastning i sitt fagområde. Brandt var da i begynnelsen av 40-årene og ikke så egosentrisk innstilt som han ble...