06.01.2020: Nøytrofile granulocytter i mus danner «feller» i gallestein som fungerer som «lim». Rundt halvparten av den voksne befolkningen i Skandinavia skal angivelig ha gallestein. De aller fleste av disse har ingen symptomer, men hos noen kan steinene forårsake kolecystitt. Den vanligste steintypen består av kalksalter og kolesterol, eventuelt med innslag av bilirubin. I overmettet galle kan kalsium-kolesterolkrystaller felles ut og vokse til gallesteiner ved hjelp av en ukjent aggregeringsfaktor. En ny studie tyder på at et derivat av nøytrofile granulocytter, omtalt som nøytrofile ekstracellulære...

02.01.2020: Delprotese er like bra som totalprotese ved lårhalsbrudd med feilstilling hos eldre. Dette viser en stor randomisert studie med et betydelig norsk bidrag. Bør oppegående eldre pasienter med lårhalsbrudd opereres med totalprotese eller delprotese? Gjeldende oppfatning er at totalprotese vil gi et bedre funksjonelt resultat sammenlignet med delprotese. I en stor multisenterstudie ble 1 495 pasienter over 50 år som fra tidligere var mobilisert uten manuell støtte, randomisert til behandling med totalprotese eller delprotese. Snittalderen på pasientene var 79 år, og 70 % var kvinner. Kun erfarne...

09.12.2019: Alvorlig difteri byr på diagnostiske og behandlingsmessige dilemmaer i en situasjon med begrensede ressurser. Vi behandlet flere alvorlig syke barn under et difteriutbrudd blant rohingyaer fra Myanmar i en flyktningleir i Bangladesh, der flyktningene levde i provisoriske telt med jordgulv og hadde begrenset helsetilbud. Våre erfaringer kan være relevant ved flere utbrudd. Omtrent halvannen måned etter at man registrerte de første tilfellene av difteri i flyktningleirene i Bangladesh, ankom vi Cox's Bazar-provinsen romjula 2017 (1). Vårt difterisykehus skulle erstatte provisoriske...

09.12.2019: Amerikanske forskere har prøvd en ny GABA-reseptormodulator mot depresjon. I henhold til teorien om at kjemisk ubalanse i hjernen bidrar i patogenesen ved depresjon, har en forsøkt å utvikle legemidler som modulerer nivåer av nevrotransmittere som serotonin, noradrenalin og dopamin. Den kliniske effekten er rapportert å komme innen fire–åtte uker, men med store variasjoner fra pasient til pasient. Mange ønsker seg derfor legemidler med raskere og bedre effekt. I en randomisert studie som nylig ble publisert i New England Journal of Medicine ble et medikament med betegnelsen SAGE-217 prøvd ut...

09.12.2019: Enteral ernæring til premature barn kan økes noe raskere enn det som er vanlig i Norge. Dette viser en britisk studie. Svært premature (gestasjonsalder < 32 uker) eller små (vekt < 1 500 g) nyfødte barn får gradvis økende enteral tilførsel av melk inntil fullt volum er oppnådd. En raskere daglig volumøkning reduserer risikoen for sepsis, fordi perioden med parenteral ernæring blir kortere. Men observasjonsstudier har gitt mistanke om at rask volumøkning kan føre til nekrotiserende enterokolitt i spedbarnas umodne tarm. I en britisk studie ble rundt 2 800 spedbarn (< 32 uker eller < 1 500 g) på...

09.12.2019: Norske retningslinjer anbefaler ti dagers behandling ved tonsillitt. Nye funn tyder på at behandlingstiden kan halveres. En svensk multisenterstudie som nylig er publisert i tidsskriftet The BMJ, tyder på at man kan oppnå like godt klinisk resultat av behandling av tonsillitt selv om man reduserer behandlingstiden til fem dager (1). Pasienter med sår hals ble vurdert for inklusjon i studien. Inklusjonskriteriene var alder over seks år, minst tre positive Centor-kriterier (feber > 38,5 °C, hovne lymfeknuter, purulent tonsillært eksudat og fravær av hoste) og positiv streptokokk-hurtigtest...

09.12.2019: Forskere har lyktes med å bygge opp en E. coli -stamme med færre kodoner ved å kombinere biter av DNA. Et kodon består av en sekvens på tre nukleotider langs en mRNA-tråd og definerer 20 essensielle aminosyrer. Totalt finnes det 64 kodoner, inkludert kodoner for start- og sluttsignal. En forskningsgruppe i Cambridge har klart å bygge et bakteriegenom med redusert antall kodoner som holder liv i bakteriestammen Escherichia coli (1). Bakteriegenomet ble gjennomgått, og antall kodoner ble redusert fra 64 til 61 kodoner ved at to kodoner for aminonsyren serin og ett for sluttsignal ble fjernet...

09.12.2019: Norske forskere har ledet arbeidet med å utvikle en standard for kvalitetsvurdering av studier om biologisk variasjon. En arbeidsgruppe ledet av Aasne K. Aarsand ved Norsk kvalitetssikring av laboratorievirksomhet (Noklus) og Haukeland universitetssjukehus har utviklet en standard for kvalitetsvurdering av studier på biologisk variasjon og hvordan slike studier bør utføres. Arbeidet ble i 2018 publisert i tidsskriftet Clinical Chemistry (1). Forfatterne mottok nylig en prestisjetung pris fra European Federation of Laboratory Medicine and Clinical Chemistry (EFLM). – Data på biologisk variasjon...

04.12.2019: De fleste medikamenter som tas peroralt, blir trolig metabolisert av bakterier i tarmen. Medikamenter virker ofte forskjellig på pasienter. Dette kan skyldes individuelt ulike medikamentmetaboliserende leverenzymer. Men også tarmmikrober kan spille en viktig rolle: Prontosil, et antibiotikum, må aktiveres av tarmmikrober til sulfanilamid for å gi klinisk effekt, og levodopa, som brukes mot Parkinsons sykdom, kan inaktiveres i tarmen. I en bredt anlagt studie ble påvirkningen fra hver av 76 tarmbakteriearter på 271 ulike medikamenter analysert (1). Mikrobe og testsubstans ble inkubert sammen...

18.11.2019: En hurtigtest for sigdcellesykdom hos nyfødte er et godt alternativ til ordinær screening i lavinntektsland. Sigdcellesykdom skyldes en medfødt genfeil som påvirker dannelsen av hemoglobin. Sykdommen inngår ikke i nyfødtscreeningen i Norge, men på verdensbasis er det ingen annen diagnose som stilles oftere gjennom screeningprogram for nyfødte. I lavinntektsland er nyfødtscreening basert på tørket blod på filterpapir vanskelig å gjennomføre, fordi det forutsetter at man har logistikk for forsendelse av prøver, laboratorier som kan analysere prøvene og et system for å kommunisere prøveresultatet...

14.11.2019: Halvparten av studiene for nye, godkjente legemidler mot kreft hadde høy risiko for systematiske skjevheter. Forfatterne av en ny artikkel publisert i BMJ analyserte dokumenter fra de europeiske legemiddelmyndighetene, registre over registrerte legemiddelforsøk, publiserte artikler og appendiks for nye kreftlegemidler godkjent i perioden 2014–16 (1). I perioden ble 32 nye kreftlegemidler godkjent, bl.a. midler mot myelomatose, melanom og lungekreft. Godkjenningene var basert på 54 studier, hvorav tre firedeler var randomiserte, kontrollerte studier. Resten var enten ikke-randomiserte eller...

11.11.2019: Kjønnsbekreftende kirurgi reduserer psykiske helseplager knyttet til kjønnsinkongruens. Mange personer som opplever kjønnsinkongruens, dvs. personer som har fått tildelt et annet kjønn ved fødselen enn det de identifiserer seg med og lever ut, ønsker kjønnsbekreftende behandling. Slik behandling, som kan bestå av hormoner og kirurgi, har bl.a. som mål å redusere dysfori knyttet til kjønnsinkongruens. Hva er langtidseffekten av slik behandling? En ny registerstudie publisert i tidsskriftet American Journal of Psychiatry omfattet alle personer som søkte kjønnsbekreftende behandling i Sverige i...

06.11.2019: Er det en sammenheng mellom alder i årskullet og psykisk lidelse? En ny studie fra USA tyder på det. Flere tidligere studier har vist at barn født sent på året oftere får en ADHD-diagnose og at de presterer dårligere på skolen. Tidsskriftet JAMA Pediatrics publiserte nylig en kohortstudie som understøtter disse funnene, og som i tillegg finner mer depresjon hos de yngste (1). Kohortstudien analyserte data om flere enn en million barn i alderen 4–15 år og så på sammenhengen mellom relativ alder og insidens av psykisk utviklingshemning, ADHD og depresjon før fylte 16 år. Man delte inn barna i...

04.11.2019: Overvektige pasienter med type 2-diabetes som gjennomgår fedmekirurgi, har lavere risiko for kardiovaskulære hendelser enn de som ikke fedmeopereres. I en retrospektiv kohortstudie ble ca. 2 300 amerikanske overvektige personer med type 2-diabetes som gjennomgikk fedmeoperasjon, sammenlignet med ca. 11 000 kontrollpersoner (1). I løpet av oppfølgingstiden på åtte år var 385 pasienter i kirurgigruppen og over 3 243 i kontrollgruppen døde eller rammet av koronarsykdom, cerebrovaskulær hendelse, hjertesvikt, nefropati eller atrieflimmer, dvs. en kumulativ insidens på hhv. 30,8 % og 47,7 % (p < 0...

04.11.2019: Proteiner i ungt museblod motvirker aldersforandringer i humane nevroner i cellekulturer. Man har lenge visst at kryss-sirkulering av blod mellom unge og gamle mus, såkalt parabiose, er en foryngelseskur for den gamle partneren. Kognitiv svekkelse med alderen skyldes i hovedsak redusert cellefunksjon i form av nedsatt antall synapser og dendrittiske spinae samt forgrening av dendrittene, og ikke nevrondød i hjernen. Noe i ungt blod antas å motvirke disse aldersforandringene. I en ny studie ble serum fra unge og gamle mus tilsatt en cellekultur av nevroner, laget ved å differensiere humane...

28.10.2019: Sykdommen midtøstluftveissyndrom – ofte forkortet MERS – har høy dødelighet. En vaksine er under utprøving. Midtøstluftveissyndrom, på engelsk Middle East Respiratory syndrome (MERS), ble beskrevet første gang i 2012 og har siden blitt diagnostisert basert på laboratoriefunn hos flere enn 2 400 personer. Sykdommen skyldes et coronavirus og har høy dødelighet; rundt hver tredje pasient dør. De fleste tilfellene er registrert i Saudi-Arabia, men sykdommen er påvist i 27 land, bl.a. Sør-Korea, der et utbrudd med nesten 200 smittede ble sporet tilbake til én person. Dette viser at sykdommen kan...

21.10.2019: Ved maternell arv av mitokondrielt DNA blir skadelige mutasjoner identifisert og selektert bort. I en nylig publisert studie ble en fluoriserende DNA-probe spesifikk for mitokondrielt DNA (mtDNA) brukt for å visualisere seleksjonsprosessen av skadelige mutasjoner in vivo (1). MtDNA med en temperatursensitiv punktmutasjon i enzymet cytokrom C-oksidase-subenheten ble transplantert til Drosophila-fluen, slik at man fikk en heteroplasmisk modell med både villtype mtDNA (dvs. uten mutasjon) og mutant mtDNA. Ved lav temperatur var enzymaktiviteten upåvirket, med lite eller ingen seleksjon av mtDNA...

14.10.2019: Slik går det når verdens mest folkerike land endrer fødselspolitikk. Da Kina mot slutten av 1970-årene nærmet seg én milliard innbyggere, forbød kommunistpartiet under ledelse av Deng Xiaoping folk å få mer enn ett barn. Dette var den såkalte ettbarnspolitikken. Fra 2016 førte redusert befolkningsvekst og en aldrende befolkning til at den politiske ledelsen endret kurs: Nå kan kinesere få to barn. I en ny studie publisert i BMJ undersøkte forfatterne hvordan den nye politikken har påvirket fødselsraten (1). Fra januar 2014 til desember 2017 ble det registrert 67,8 millioner fødsler. Antall...

11.10.2019: Tilskudd forhindret ikke utvikling av diabetes hos pasienter med normalt nivå av vitamin D. Vitamin D er viktig for skjelettet, men andre helseeffekter er mindre klare. Observasjonsstudier har gitt mistanke om at lavt vitamin D-nivå øker risikoen for diabetes. For å teste dette randomiserte amerikanske forskere 2 434 pasienter til å motta vitamin D-tilskudd eller placebo. Alle pasientene hadde prediabetes, det vil si forhøyet nivå av blodglukose eller HbA 1c, men under grensene for diabetes. Både pasienter med og uten vitamin D-mangel ble inkludert (1). Etter median oppfølgingstid på 2,5 år...

07.10.2019: Både livsstilsfaktorer og genetikk er av betydning for risikoen for å utvikle demens, viser en ny studie. I en nylig publisert britisk studie ønsket man å kartlegge om livsstilsfaktorer var koblet til demensrisiko uavhengig av genetisk risiko (1). Dataene ble hentet fra et britisk pasientregister og biobank. Omtrent 200 000 personer ble fulgt i rundt åtte år (median). Basert på deres svar på spørreskjema ble livsstilen kategorisert som fordelaktig (68 %), noe uheldig (intermediate) (24 %) og uheldig (8 %). Genetisk risiko for demens ble kategorisert som lav (20 %), intermediær (60 %) og høy...

02.10.2019: Lange romferder gir økt risiko for DNA-endringer og mulig økt risiko for kreft og arteriosklerose. Ved eventuelle romferder til Mars og andre planeter vil astronautene bli utsatt for mikrogravitasjon, ioniserende stråling og andre stressorer, som støy, isolasjon og avbrutt døgnrytme – kanskje i årevis. Hittil har få astronauter oppholdt seg ute i verdensrommet i over ett år, men én av dem var med i NASAs tvillingstudie (1). Hans genetisk identiske tvillingbror var kontrollperson i et 25-måneders pilotprosjekt, der astronauten oppholdt seg på den internasjonale romstasjonen i ett år. Begge ble...

02.10.2019: Kirurgiske inngrep fører ikke til stor svekkelse av kognitive funksjoner. Dette viser en stor britisk studie. I en studie som omfattet flere enn 7 500 pasienter ved britiske sykehus, ble undersøkelser av kognitive funksjoner koplet med opplysninger om sykehusinnleggelser for kirurgiske eller medisinske tilstander i perioden 1997–2016 (1). Pasientene ble i snitt fulgt i ca. 13 år og kognitive funksjoner undersøkt i snitt 3,8 ganger per person. Kirurgiske inngrep var assosiert med kun en liten svekkelse av kognitive funksjoner sammenliknet med medisinske tilstander. Hjerneslag var assosiert med...

23.09.2019: Det er knyttet stor forventning til polygen risikostratifisert kreftscreening, men undersøkelsene kan ha uheldige følger. Persontilpasset medisin innebærer bl.a. å identifisere genvarianter som er assosiert med sykdom. Dette skjer ved hjelp av genomvide assosiasjonsstudier. Genvariantene kan så benyttes i screeningundersøkelser for kreft, f.eks. for å unngå overdiagnostikk forbundet med tradisjonelle befolkningsbaserte screeningundersøkelser. Slik polygen risikostratifisert kreftscreening forutsetter imidlertid innhenting av store mengder genetiske data fra befolkningen. Hvordan endrer denne...

20.09.2019: Antiretroviral behandling av alle hivpositive uavhengig av CD4-tall reduserer virusmengden, men reduserer ikke forekomsten av nye hivsmittede personer. Den globale forekomsten av hiv er nedadgående, men fremdeles lever omkring 37 millioner mennesker med viruset og ca. 1,8 millioner blir smittet hvert år. Det er derfor behov for ytterligere tiltak. I tre nylig publiserte studier fra høyendemiske områder i Afrika har man vurdert regelmessig testing for hivinfeksjon og antiretroviral behandling av alle hivinfiserte uavhengig av CD4-tall, såkalt universell behandling (1–3). I den ene studien ble...

16.09.2019: Over halvparten av nye legemidler godkjent for bruk i Tyskland har ingen tilleggseffekt sammenliknet med allerede tilgjengelige legemidler. Kun halvparten av nye kreftlegemidler godkjent av europeiske legemiddelmyndigheter har dokumentert effekt på pasienters overlevelse eller livskvalitet (1). Nå viser en ny studie publisert i tidsskriftet BMJ at mer enn halvparten av nye legemidler godkjent av tyske myndigheter ikke hadde noen tilleggseffekt sammenliknet med andre tilgjengelige legemidler (2). Når nye legemidler blir godkjent for det tyske markedet, må legemiddelfirmaet sende inn en rapport...

16.09.2019: For å begrense uheldige helseeffekter har WHO et mål om redusert alkoholinntak, men det globale inntaket øker. Alkoholinntak er en viktig risikofaktor for funksjonstap og død. Risikoøkningene for de enkelte sykdommene er små, men alkohol har uheldige effekter på så mange tilstander at resultatet for folkehelsen blir betydelig. Et av utviklingsmålene til Verdens helseorganisasjon (WHO) er at skadelig alkoholbruk skal reduseres med 10 % innen 2025. En ny studie har kartlagt alkoholforbruket globalt, regionalt og over tid (1). Studien baserte seg på indikatorer på alkoholforbruk hos voksne i 189...

09.09.2019: Risikoen for spontanabort øker med mors alder og med tidligere spontanabort og svangerskapskomplikasjoner. Dette viser en ny norsk studie. Over 400 000 svangerskap i perioden 2009–13 var med i en studie basert på data fra Medisinsk fødselsregister og Norsk pasientregister (1). Av disse endte 12,8 % i spontanabort. Andelen var lavest blant kvinner i alderen 25–29 år (10 %) og økte kraftig etter fylte 30 år – over halvparten av svangerskapene hos kvinner eldre enn 44 år endte med spontanabort. Gjentagelsesrisikoen var høy. Sammenlignet med førstegangsgravide økte risikoen for ny spontanabort med...

09.09.2019: Musestudier viser hvordan muskelstamceller, dvs. satellittceller, kan stimuleres til reparasjon av muskelskade. Stamceller påvirkes av andre celler i deres umiddelbare nærhet, som utgjør en såkalt stamcellenisje. I en ny studie fant man at fibroadipogene progenitorceller i denne nisjen utskiller et velkarakterisert protein, WISP1, som trengs for at satellittcellene skal dele seg og noen av dem differensiere og smelte sammen med tverrstripede muskelceller når skader på muskelvev skal repareres (1). Gamle mus hadde både flere muskelskader og færre fibroadipogene celler enn de yngre musene og...

02.09.2019: Fedmekirurgi hos tenåringer førte oftere til normalisering av blodtrykk og glukosenivå enn hos eldre, men antallet reoperasjoner var høyere. Dette viser en studie fra USA. Vektreduserende kirurgi utføres oftest på 30- og 40-åringer. Disse pasientene har dermed levd med forhøyet kardiovaskulær risiko i lengre tid. Ved å operere pasienter tidligere i livet kan man se for seg at den akkumulerte risikoen blir mindre. I en amerikansk studie ble 161 tenåringer som ble operert med gastrisk bypass, sammenlignet med 396 voksne som sa at de som 18-åringer hadde en kroppsmasseindeks (BMI) på over 30, men...

28.08.2019: Kikkhullskirurgi gir like gode resultater som åpen kirurgi ved ventrikkelcancer, viser en ny studie. I en randomisert klinisk studie i Kina ble noe over 1 000 pasienter med lokalavansert kreft i nedre del av magesekken randomisert til enten laparoskopisk kirurgi eller åpen kirurgi (1). Alle pasientene fikk deler av magesekken fjernet. Tre års sykdomsfri overlevelse var den samme, dvs. henholdsvis 77 % og 78 %. – Resultatene er ikke overraskende og støtter bruken av laparoskopisk tilgang som onkologisk likeverdig med åpen kirurgi, sier Tom Mala, som er overlege ved Avdeling for gastro- og...