26.01.2016: Ordet førlighet bør unngås i akuttmedisinsk sammenheng. Det kan misforstås. Førlighet betyr ifølge ordboken «evne til full bevegelighet» (1). Ordet kommer av adjektivet før, fra norrønt fǿrr = «i stand til å fare; dugelig; farbar», på norsk før = «framkommelig; skikket, i stand til, sprek» (2). Det gjenfinnes i uttrykk som arbeidsfør og skrivefør. I medisinen handler redusert førlighet om nedsatt bevegelsesevne (dvs. evne til å føre seg) som følge av kraftsvekkelse av en del av kroppen, typisk armer eller ben. Vanførhet eller uførhet vil si invaliditet, å ha dårlig funksjonsevne (3). I Norge...

12.01.2016: Skal vi bruke stigmatiserende og diskriminerende ord som umenneskeliggjør pasienter og begrenser dem til sykdommer og diagnoser? Selvfølgelig ikke. Eller er det kanskje ikke så enkelt? Det var en gang en blindtarm, en hofte og et slag som kom til et akuttmottak. «Blindtarmen ligger på rom 27», sa sykepleieren til kirurgen. «Hoften på rom 37 trenger mer smertestillende», fortalte hun til ortopeden. «Slaget på rom 7 er utenfor trombolysevindu», ropte hun til nevrologen. Kunne dette ha blitt sagt i ditt akuttmottak eller på ditt fastlegekontor? Var det virkelig kun en blindtarm, en hofte og et...

12.01.2016: I 2010 blei ordet fedme godkjent på nynorsk, men det finst framleis ikkje i ordbøkene. «Det var særleg samfunnsfenomenet fedme som skapte behov for eit abstrakt substantiv på nynorsk», jamfør Språkrådet (1). Tidlegare, det vil seie før 2010, kunne ein til dømes nytte ord som feitleik, feite og fite/fete (1). Men i 2010 godkjende altså fagrådet for normering i Språkrådet å ta inn ordet fedme i nynorske ordbøker (1). I fagtekstar om fedmekirurgi finst eit språkleg mangfald på nynorsk: kirurgisk behandling for sjukleg overvekt, feiteoperasjonar og kirurgisk behandling ved feite er brukt om det...

15.12.2015: Har du hørt om vitenskapen som skal redde miljøet, gi mat til alle, utsette døden og sikre norsk økonomi etter oljen? Svaret er: livsvitenskap. «Livsvitenskap – ordet er unektelig rart», skrev Dagsavisen i 2010 (1). Noen trodde det hadde med alternativbevegelsen å gjøre (2) eller mente at det ga assosiasjoner til livsfilosofi (3). «I nasjonal sammenheng er det en viss reservasjon mot å bruke begrepet livsvitenskap», skrev de som skulle utrede nytt navn for universitetet på Ås (4). Bekymringene har visst gått over. De siste årene er livsvitenskap blitt etablert som norsk oversettelse for «life...

15.12.2015: I 1990 ble Tidsskriftets språkspalte lansert. Jubileet markeres med etableringen av en gruppe for norsk medisinsk fagspråk. «Tidsskriftet står sentralt i utviklingen av et norsk medisinsk språk. Som et uttrykk for dette, oppretter vi i dette nummeret en språkspalte», skrev redaktør Magne Nylenna ved etableringen i 1990 (1). Initiativet var vellykket, spalten lever i beste velgående. En gjennomgang av de første 20 årene viste at bidragene var svært varierte (2). Det samme kan sies også om den seneste femårsperioden. Vi har beveget oss høyt og lavt i den språklige geografien, 120 bidrag er blitt...

01.12.2015: Vi har kommet opp i en intens faglig diskusjon om noen medisinske termer og håper dere kan hjelpe oss. Et lyskebrokk kan beskrives som irreponibelt eller inneklemt. Er disse begrepene å regne som synonymer eller er det nyanser som vi bør vektlegge? Og hva med begrepet inkarserert – hvordan skiller det seg eventuelt fra inneklemt eller irreponibelt? Er det en gradsforskjell – er et inkarserert brokk en mellomting mellom et inneklemt og et strangulert? Strangulert er et begrep som vi oppfatter er relatert til endret blodsirkulasjon i et organ som er fanget i en snørefure eller brokk. Omfattes...

01.12.2015: Jeg skjønner godt at Øvrebø og hans kolleger kommer i tvil. Alt i 1886 sto det i et medisinsk leksikon om den rotete begrepsbruken. Inkarserert ble brukt på flere forskjellige måter på engelsk, «variously explained by authors», som det sto (1). Det er fire begreper i spill her: irreponibelt, inneklemt, inkarserert og strangulert. Det er særlig inkarserert som byr på problemer. Det første vi kan slå fast, er at inneklemt er norsk for inkarserert. På latin kalles et inneklemt brokk for hernia incarcerata – incarcerare betyr fengsle, innesperre (2). Det er ingen betydningsnyanser mellom det...

17.11.2015: En surrogatmor er en kvinne som bærer frem barn for andre. Men hva skal barnet hete? Et surrogat er en erstatning for noe annet. Ordet kommer fra det latinske surrogare, som betyr «å velge i stedet for en annen», men har en negativ klang i manges ører. I Bokmålsordboka er surrogat omtalt som en «(dårlig) erstatning» eller en erstatningsvare (1). Uttrykket har vært mest brukt om en billig vare når man ikke får tak i den ekte varen, slik som kaffesurrogat eller tobakkssurrogat under den annen verdenskrig (2). Vi kjenner ordet godt også i medisinen, der vi snakker bl.a. om surrogatmål i...

03.11.2015: Det bør være bindestrek etter en enkeltbokstav som står i begynnelsen av et sammensatt ord. Bruken av elektronisk kommunikasjon og informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i helsetjenesten er stor og økende. Det omfatter bl.a. nettbaserte helsetjenester og elektroniske journaler. Ofte brukes fellesbetegnelsen e-helse, selv om begrepet er uklart og har mange definisjoner (1). Første treff på «e-helse» i Retriever, en søketjeneste for aviser, tidsskrifter og andre medier, er fra 2000, så ordet kan sies å være etablert på norsk – selv om det ikke er kommet inn i ordbøkene ennå. Fra 2016...

20.10.2015: Demens er omtalt som vårt største helseproblem. Da gjelder det å ha orden på begrepene. Allmennspråket er mindre presist enn fagspråket. I dagligtale kan man si at en person er senil, men det man egentlig mener er at vedkommende er dement. Per Egil Hegge hevder i Aftenpostens språkspalte at man ikke legger noe nedsettende i det – senil er «bare et lettfattelig og enkelt uttrykk for at personens åndsevner var bedre tidligere», mener han (1). Vi har inntrykk av at denne feilaktige bruken av senil er på retur i dagligspråket. Mange bruker nå heller den korrekte termen demens – kanskje på grunn av...

06.10.2015: Seponere er et ord som ofte benyttes av helsepersonell – men brukes det korrekt? I en overskrift i Tidsskriftet står det Seponering av B-preparater – hvordan opplever brukerne det (1). Store norske leksikon har følgende forklaring på ordet seponere: innstille, holde opp med (om medisinsk behandling) (2). Jeg mener leksikonet har en korrekt definisjon, altså at man seponerer når man avslutter en medisinsk behandling. Seponeringen har med andre ord et tidsrom, den tiden det tar fra man starter nedtrappingen og frem til det tidspunktet da man gir siste pille. Og at man da oppfatter seponeringen...

06.10.2015: I Bokmålsordboka er ordet seponere definert som «avslutte bruk av medisin eller av medisinsk behandling» (1). Seponere trenger altså ikke å omfatte hele behandlingen. I praksis brukes ordet oftest om å slutte med et medikament. Jeg er nok heller ikke enig med Knut Nordstedt i at seponering må omfatte et visst tidsrom. Mange medikamentelle behandlinger kan avsluttes der og da, uten noen form for nedtrapping, og da seponeres legemidlet. Riktignok er leger ofte tilbakeholdne med å avslutte medikamentbehandling, selv om nytten av legemidlet er usikker og pasienten bruker mange legemidler samtidig...

22.09.2015: Ordet «dement» dukker med jevne mellomrom opp i Tidsskriftets spalter. Ved å bruke formuleringer som «han er dement», karakteriserer man mennesket gjennom sykdommen. Dette er umenneskelig, stigmatiserende og diskriminerende. Innen fagfeltet demens vil man nesten være tilbøyelig til å se på helsearbeidere som halvstuderte røvere dersom de omtaler en person som «dement». Vedkommende pasient er nemlig enten demenssyk, lider av en demenssykdom eller har en demenssykdom. Man bør også unngå å si at en person «har fått» en demenssykdom. Når man «får» noe, er det et verb som assosieres med det å «få...

22.09.2015: I forrige nummer av Tidsskriftet mente Jøran Hjelmesæth at vi bør unngå å skrive «sykelig overvektige personer» til fordel for «personer med sykelig overvekt» (1). Olav Aga argumenterer her for det samme: Vi bør droppe ordet «dement» og heller snakke om «mennesker med demens». Språkrådet ønsker ikke å gi en slik anbefaling (2, 3). Vi har denne gang spurt Finn-Erik Vinje, professor emeritus i nordisk språkvitenskap, til råds. Her er hans svar: Finn-Erik Vinjes vurdering Jeg skal fatte meg i korthet om dette interessante språkpsykologiske og språksosiologiske emne. Her følger noen...

08.09.2015: Det er lett å være enig i at vi bør unngå å bruke ord som virker «sterkt stigmatiserende og diskriminerende». Men bør vi følge våre amerikanske kollegers eksempel og skifte ut «fet(e)» med «fedme» eller skrive «personer med sykelig overvekt» i stedet for «sykelig overvektige personer»? Vi spurte Språkrådet og fikk svar fra seniorrådgiver Dag F. Simonsen. Språkrådets vurdering Språkrådet får ofte spørsmål om såkalt sensitive ord, og vi har formulert vårt syn i dokumentet Sensitive ord (1). Vi mener det er svært viktig å ta hensyn til mottakeren når en velger ord – tenke seg om og vise...

08.09.2015: Stigmatiserende og diskriminerende personkarakteristikker som «fet(e)» og «overvektig(e)» bør unngås i Tidsskriftet. Det er generell enighet om at folk ikke bør karakteriseres ved sin lidelse eller sykdom. Temaet har vært omtalt flere ganger i Tidsskriftet tidligere (1, 2). Man bør unngå merkelapper som epileptiker, diabetiker, funksjonshemmet og utviklingshemmet fordi slike karakteristikker kan virke både diskriminerende, stigmatiserende og støtende. Likevel bruker dessverre de fleste av oss, inkludert undertegnede, regelmessig betegnelser som «overvektige» eller «fete», både i...

25.08.2015: Det er ikke hodet, men kroppen som transplanteres. Nylig har en påstått planlagt hodetransplantasjon vært omtalt i mediene (1). Ifølge nyhetsartiklene skal man forsøke å gi en pasient en ny kropp. På sosiale medier ser jeg at flere kolleger omtaler prosedyren med stor iver. Bevissthetssenteret tatt i betraktning vil min organisme foretrekke en kroppstransplantasjon kontra en hodetransplantasjon når som helst. Kan vi ikke bli enige om at det skal hete kroppstransplantasjon istedenfor? Da kan mine kollegers kropp få beholde sitt bevisst-hetssenter og de slipper at hjertet styrer tankene. Så blir...

25.08.2015: Så er vi i gang igjen med medieomtaler av stormannsgale kirurger med ambisjoner om å ommøblere hoder og kropper (1). Det er ikke første gang. For noen år siden brakte avisene nyheten om at den amerikanske nevrokirurgen Robert White (1926 – 2010) hadde transplantert et apehode fra en kropp til en annen. «Jeg vet ikke om jeg vil kalle det hodetransplantasjon eller kroppstransplantasjon», uttalte nevrobiologen Steven Rose den gangen. «Uansett er dette et medisinsk og teknologisk blindspor», sa han (2). Øystein B. Tandberg skal ha ros for å ta tak i det (eneste) interessante aspektet ved tøvet –...

11.08.2015: Begrepene tennisalbue, golfalbue og epikondylitt er misvisende. Vi foreslår heller å bruke betegnelsene lateral og medial epikondyalgi. Som ivrige tennisspillere hører vi ofte at begrepene tennisalbue og golfalbue brukes om smerter i muskulatur på henholdsvis lateral- og medialsiden av albuen. I faglitteraturen er plagene tradisjonelt blitt omtalt som lateral og medial epikondylitt. Nyere studier har vist at aktiv inflammasjon sjelden er involvert i tilstandene, og derfor er lateral og medial epikondyalgi bedre betegnelser (1) –  (4). Plager i albuen har lenge vært et kjent problem blant...

30.06.2015: Bør ordet «tarmflora» lukes bort fra vår språklige hage? På samme måte som i maleriet Lystenes hage (fig 1) av Hieronymus Bosch (1450 – 1516) er det i fordøyelseskanalen et myldrende mangfold av liv. Både bakterier, virus, sopp og parasitter inngår i dette komplekse økosystemet, som ved en fellesbetegnelse ofte benevnes «tarmfloraen». Det er imidlertid ikke opplagt at dette mikrobesamfunnet tilhører planteriket. Anton van Leeuwenhoek (1632 – 1723), den første som observerte og beskrev mikroorganismer, oppfattet dem faktisk som små dyr – «animalcula» (1). I dag klassifiseres mikrobene verken...

16.06.2015: Høyaktiv antiretroviral behandling mot hivinfeksjon bør kalles bremsemedisin. Nærmere 15 millioner mennesker behandles i dag for hivinfeksjon. Medisinene kurerer ikke sykdommen, men har gjort at hiv i dag er en kronisk sykdom. I tillegg til å bremse utvikling av immunsvikt og langtidskomplikasjoner er medisinene meget effektive for å forebygge smitte. I Norge har vi ikke hatt noe godt ord for disse medisinene. I Tidsskriftet har man brukt HAART (highly active antiretroviral therapy, fornorsket til høyaktiv antiretroviral terapi), mens man internasjonalt i dag bruker forkortelsene cART...

02.06.2015: Norsk oversettelse av nye medisinske begreper på engelsk kommer sjelden av seg selv, men er resultat av en bevisst og målrettet prosess. Biotilsvarende legemidler er et eksempel på det. De siste årene er det kommet en lang rekke nye legemidler som virker på spesifikke punkter i den inflammatoriske prosessen ved sykdommer som revmatoid artritt, psoriasis og inflammatorisk tarmsykdom. Slike legemidler kalles gjerne biologiske legemidler, fordi de er produsert ved bruk av biologisk materiale og avansert DNA-teknologi. De kan også omtales som selektivt immunmodulerende legemidler (1, 2). Disse...

19.05.2015: I løpet av få år er big data blitt et etablert uttrykk. Fenomenet vil trolig få stor medisinsk betydning. På norsk kalles det stordata. Bruken av begrepet big data har eksplodert i takt med den massive veksten i tilgjengelig datamateriale og datakraft. Amerikanske informatikere brukte betegnelsen allerede i midten av 1990-årene for å beskrive datamengder som ikke kunne bearbeides av vanlige datamaskiner. Selv om big data brukes hyppig som engelsk lånord i norske tekster, finnes det flere eksempler på oversettelser. Uttrykket kjempedata er brukt på regjeringens hjemmesider (1). Språkrådet...

05.05.2015: Utviklingen i medisinsk genetikk skjer hurtig og krever nye ord og begreper. Faget er et eksempel på at man ofte har klart å finne gode norske avløserord. Normal genetisk variasjon kalles polymorfisme. Den mest kjente polymorfismen er antakelig blodgruppetypene ABO. Genetisk polymorfisme innebærer tilstedeværelse av to eller flere alternative utgaver (alleler) av et bestemt gen, der den mest sjeldne utgaven forekommer hos minst 1% av befolkningen (1). Den enkleste polymorfismen består av en variasjon i ett enkelt nukleotid og kalles enkeltnukleotidpolymorfisme (single nucleotide polymorphism...

21.04.2015: Endoskopisk undersøkelse av tykktarmen utføres vanligvis ved hjelp av en bøyelig fiberoptisk slange som føres inn i tarmen via endetarmsåpningen. I medisinsk litteratur bruker man både begrepet «koloskopi» og «kolonoskopi» om undersøkelsen. Hva betyr imidlertid disse ordene, og kan de kalles synonymer? I engelsk litteratur er betegnelsen «colonoscopy» (kolonoskopi) betydelig mer utbredt enn «coloscopy» (koloskopi). Ifølge Tidsskriftets ordliste skal imidlertid undersøkelsen omtales som «koloskopi» (1). Søk i PubMed (1.2. 2015) gir hele 29 971 treff på «colonoscopy» og sparsomme 403 på...

24.03.2015: Å bli gammel er et naturlig mål for mange av oss, og en stadig voksende del av befolkningen er å anse som eldre. Hvordan brukes egentlig disse begrepene? De eldste blant pasientene våre utgjør en så kompleks og utfordrende gruppe at geriatri omtales som et fag bare for de tøffeste i klassen (1). Adjektivet gammel (positiv) bøyes eldre (komparativ) og eldst (superlativ). I manges ører vil nok allikevel en gammel dame oppfattes som eldre enn en eldre dame. Mens eldst kan være en hedersbetegnelse i visse sammenhenger, oppfattes gammel gjerne som mer negativt. Begrepet gammel og god brukes for...

24.03.2015: Det er ikke nødvendig å bruke blodtransfusjon når transfusjon er dekkende. I julenummeret er det der igjen: Blodtransfusjon (1). Ordet er brukt i en tekst som oppsummerer en artikkel fra New England Journal of Medicine (2). Transfusjon er et begrep som entydig betegner overføring av blod eller derivater av blod og plasma. Alt som transfunderes, stammer fra humant blod. Andre væsker infunderes, og organer transplanteres. Derfor er blodtransfusjon smør på flesk. I den omtalte artikkelen fra New England Journal of Medicine (NEJM) (2) fikk pasientene leukocyttreduserte erytrocyttkonsentrater, ikke...

10.03.2015: Ordet akademia brukes gjerne som betegnelse på den akademiske verden. Hva er egentlig forskjellen på akademia og akademiet? I Tidsskriftet nr. 7/2014 hadde Ragnar Stien en artikkel om Ardis Storm-Mathisen (1912 – 2000), den kvinnelige nevrologen som fikk underkjent sin doktoravhandling og som kan ha blitt forbigått ved flere ansettelser (1). Artikkelen hadde tittelen Kvinner i akademia – en trussel mot menn? Da vi i redaksjonen skulle omtale artikkelen i spalten Les mer om valgte vi å skrive: Var hun en trussel for menn i akademiet? Tanken var at akademia kunne erstattes med den mer «norske»...

10.02.2015: Mage er et mangetydig begrep. Det kan omfatte alt fra mellomgulvet til underlivet. At mennesket har to mager, har ikke vært allment kjent – før nå. Ole Didrik Lærum fortjener derfor stor takk for å ha redegjort for dette i Tidsskriftets kuriosaspalte (1). Dessertmage er særlig hyppig forekommende hos barn, ifølge Lærum, uavhengig av om barna har spist opp den øvrige maten eller ikke (1). Artikkelen fikk meg til å reflektere litt over ordet mage. Vi snakker om å ha vondt i magen, og da er det et temmelig omfattende område av kroppen det kan være tale om. I et helseopplysningsprogram i NRK ble...

27.01.2015: Samvalg anbefales som norsk avløserord for «shared decision making», det å involvere pasienter aktivt i avgjørelser om behandling og andre tiltak i helsetjenesten. Samvalg føyer seg inn i en lang rekke av sam-ord i helsetjenesten. Samtidig som særskriving, deling av sammensatte ord, brer om seg i norsk språk, skapes jevnlig nyord ved hjelp av sammensetninger. Ofte gjenbrukes forstavelser (prefiks) i slike sammensetninger. Forstavelsen sam-, som brukes om interaksjoner og fellesskap, inngår i en rekke ord og begreper knyttet til medisin og helsetjenester. Begrepet samsykdommer ble ifølge...