01.11.2011: I Språkspalten i Tidsskriftet nummer 3/2011 etterlyste vi i redaksjonen en norsk oversettelse av termen «forest plot» (1). Et «forest plot» er et diagram som fremstiller til dels kompliserte statistiske sammenhenger på en visuelt enkelt forståelig måte, som regel i forbindelse med metaanalyser (fig 1). Slike diagram har også vært i bruk i Tidsskriftet (2). Engasjerte lesere Det er tydelig at både statistiske problemstillinger og norsk medisinsk fagspråk er noe som engasjerer, for etterlysningen har gjennom flere måneder avfødt en lang rekke kreative forslag fra Tidsskriftets lesere. Flere har...

18.10.2011: E-postadresser bør helst være lette å oppfatte, huske og formidle videre. Leger og forskere har behov for å kommunisere med hverandre. E-post har gjort denne kommunikasjonen mye lettere. Med noen få tastetrykk kan man være i forbindelse med kolleger ved andre sykehus og i andre land og utveksle synspunkter, forskningsresultater og manusutkast. Svært mange institusjoner har en logisk og konsistent måte å lage e-postadresser for sine ansatte på. Noen anvender den første eller de to eller tre første bokstavene i fornavn og etternavn foran @-tegnet. Vanligst er nok likevel å bruke fornavn og...

04.10.2011: Hva driver leger med: foreskrivning eller forskrivning? Svar: begge deler, men begrepene omfatter ulike ting. En gjenganger i spørrespalter om språk er forvirringen rundt verbene foreskrive og forskrive (1) –  (5). Grunnen til sammenblandingen er først og fremst at de to ordene er så like. Den lydlige og grafiske forskjellen mellom foreskrive og forskrive er ubetydelig, så det er forståelig at mange blander de to ordene sammen (3, 6). Allmennord og fagord Allmennordet med betydningen bestemme, befale eller ordinere er foreskrive (av tysk vorschreiben). Men fra gammelt av har leger brukt...

20.09.2011: Betegnelsen beskriver sorgen man er tynget av når et dødsfall er «ventet». Det er et nyord i norsk. Organisasjonen Ja til lindrende enhet og omsorg for barn ble stiftet og grunnlagt i november 2009 (1). Vi ønsker å sette søkelys på palliativ behandling og omsorg for barn med livstruende og livsbegrensende diagnoser og deres familier. Som organisasjon har vi tatt i bruk ordet «ventesorg». Det ble til i en prosess over mange år. Vi visste ikke at det allerede var definert på engelsk. Da vi snakket med vår partnere i The International Children’s Palliative Care Network (ICPCN) og Children’s...

06.09.2011: Av og til bidrar Tidsskriftet med nyord til det norske språket. Den siste tilveksten er papegøyokrati. Fire ganger i året kommer bladet Språknytt i postkassen. Har det interesse for flere enn språknerdene? Jeg har sett igjennom nr. 1/2011 og fant mye av interesse også for leger. Nyord I spalten «Nyord» presenteres nykomlinger i språket. «Når et ord er ført opp i denne spalten, betyr det bare at vi har registrert at det er i bruk. Det betyr ikke at Språkrådet går god for ordet», står det. Blant nykommerne denne gang finnes «papegøyokrati». Det er hentet fra et leserbrev i Tidsskriftet av...

23.08.2011: Narkotika er det vi forskriver på A-resepter. Eller? Ordet narkotika (flertallsform av narkotikum) er avledet fra det greske ordet narce, som betyr bedøvelse. Et narkotikum er altså et bedøvende middel – eller, mer presist, et middel som kan indusere stupor, koma og analgesi (1). Hvis man tar utgangspunkt i denne definisjonen, hvilket man gjør både i engelskspråklig litteratur (« narcotics») og medisinskfaglig sammenheng, er begrepet synonymt med morfinliknende bedøvende midler (1). Med andre ord: Narkotika er det samme som opioider. Denne betydningen synes over tid å ha blitt erstattet av en...

09.08.2011: Leger marevaniserer og pasienter blir marevanisert. En språklig tendens blir stadig vanligere. Det dukker ofte opp nye ting man kan irritere seg over. Særskriving og (for mange) apostrofer er gjengangere. I det siste, av mangel på andre irritanter, har jeg ergret meg over antikoagulasjon, nærmere bestemt Marevan. Stadig oftere ser jeg journalnotater og epikriser hvor preparatnavnet (substantiv, egennavn) blir transformert, enten til et fellesnavn eller til et verb, både i aktiv og passiv form. Legene skal marevanisere eller har marevanisert, mens pasientene blir marevanisert eller er blitt...

01.07.2011: I både medisinsk og allmenn litteratur benyttes ordene opioid og opiat ofte vekselvis, som om de var synonyme begreper. Det er de ikke. Ordene «opioid» og «opiat» stammer fra ordet «opium». Opium er navnet på den melkehvite plantesaften (av gresk: opos = saft) som siver ut når man skjærer et snitt i en moden opiumsvalmue (fig 1). Hva er et opiat? Definisjonen på et opiat er et legemiddel fremstilt fra opium (1) –  (2). Vi skiller mellom naturlige og semisyntetiske opiater. De naturlige opiatene (morfin, kodein, tebain, noskapin og papaverin) er bestanddeler i plantesaften opium, mens de...

17.06.2011: I dag oppfattes begrepene medisinhistorie og medisinsk historie nærmest som synonymer. Men strengt tatt er det en forskjell. Medisinsk historie favner videre. Legene var lenge enerådende som produsenter av den medisinhistoriske kunnskapen. Dette farget også navnet på fagfeltet, medisinens historie. Medisinhistorie handlet først og fremst om den medisinske vitenskaps- og profesjonshistorien. Pionerer i faget ble derfor også omtalt som medisinhistorikere (1). Til et godt stykke ut på 1900-tallet brukte man gjerne formen medisinalhistorie (jf. medisinalvesen, medisinalkontor). Det er forklaringen...

03.06.2011: Syfilis er ofte blitt omtalt som «den store imitator» fordi sykdommen kan ha mange uspesifikke symptomer. Imidlertid er begrepet i årenes forløp blitt brukt om en rekke ulike sykdommer. Vi foreslår derfor at man ved imitatortilstander heller bruker uttrykket «en stor imitator». Mange tror at den kanadiske koryfeen sir William Osler (1849 – 1919) var den første til å omtale syfilis som «den store imitator». Nærmere undersøkelser har vist at dette sannsynligvis ikke stemmer. Det var trolig den engelske kirurgen sir Jonathan Hutchinson (1828 – 1913) som brukte imitatorbegrepet om syfilis første...

20.05.2011: Både fatal og letal betyr noe som fører til døden. Fatal er mest brukt, men letal er mest presist. Ordet «fatal» kan bety to ting: «uheldig, skjebnesvanger» eller «som fører til døden». Den første betydningen tilhører dagligspråket, den andre er medisinsk (1). Når man i dagligspråket snakker om fatale feil eller fatale misforståelser, er det uheldige hendelser man tenker på – resultatet er som regel ikke så ille. Hvis medisinere snakker om det samme, er det katastrofer. Fatal kommer fra latin fatalis «skjebnesvanger», som er avledet av fatum «skjebne» (2). Vi kjenner det igjen på engelsk fate...

06.05.2011: Noen ganger er apostrofen oppklarende. Jeg er polsk innflytter med over 25 års botid her i landet. Jeg kan en del norsk, men føler meg aldri utlært. Jeg leste derfor Språkspalten i Tidsskriftet nr. 5/2011 om genitivs-s med stor interesse (1). Som forholdsvis godt språkutdannet ga jeg fra starten av et språklig korrekt navn til min praksis: Dr. Sypulas spesialistkontor – uten apostrof. Effekten ble at jeg ofte hørte innfødte nordmenn omtale meg som dr. Sypulas. Det var irriterende for en som heter kun Sypula. Jeg forsøkte derfor å skifte skrivemåte til Dr. Sypula’s spesialistkontor – med...

08.04.2011: Mange leger er opptatt av språk. Det gjenspeiles også i Tidsskriftets spalter. I 1915 fastslo reservelege Johan Scharffenberg at kverulant skal skrives med e. Selv om Tidsskriftets språkspalte bare er 20 år (1), har språk vært diskutert i spaltene siden starten i 1881. Johan Scharffenbergs innlegg fra 1915 er verdt å hente frem igjen (fig 1) (2). Wiborgsaken I 1915 var Johan Scharffenberg (1869 –  1965) og Ragnar Vogt (1870 – 1943) «medicinske sakkyndige» i den såkalte Wiborgsaken (3). Saken vakte stor oppmerksomhet og var uhyggelig nok. I juni året før hadde iseksportør Axel Wiborg avfyrt tre...

18.03.2011: Det er mange veier til fornorsking. I Språkspalten i nr. 1/2011 skriver Karl O. Nakken & Caroline Lund underholdende om fornorsking av termen «spike-wave»-mønster i visse encefalogrammer (1). Tidsskriftets forslag om «pigg-bølge» eller «tagg-bølge» ble møtt med munterhet blant epileptologer og nevrofysiologer. Men gi ikke opp! Her trengs det nok en fornorsking som likner mer på det etablerte «spike-wave» og derfor lyder mindre uvant. To muligheter peker seg ut, nemlig «spiss-bølge»- og «spir-bølge»-mønster. Spiss-bølge er umiddelbart selvforklarende, men «spiss» er også et adjektiv og kunne...

18.03.2011: Godt innarbeidede engelske faguttrykk bør brukes også på norsk. Jeg har med største fornøyelse lest artikkelen i Tidsskriftet nr. 1/2011 om Lennox-Gastauts syndrom (1). Den gir leseren en grundig innføring i de ulike årsaker som kan ligge bak dette sykdomsbildet og de to figurene viser de EEG-forandringer som er så typiske for syndromet. Alle som har arbeidet innen dette feltet, både som kliniker og som tyder av EEG, vil vite at disse pasientene har et langsomt «spike-wave»-mønster i EEG. Jeg har den største respekt for Tidsskriftets språklige medarbeidere og har mange ganger fått gode...

04.03.2011: Homans’ tegn og Simmonds’ syndrom skal skrives med apostrof etter s-en fordi opphavsmennene het John Homans og Morris Simmonds. Sigurd H. Seim i Bergen har gjort meg oppmerksom på en feil i anmeldelsen av Medisinsk ordbok. Jeg skrev der at Homans’ tegn og Simmonds’ syndrom skal skrives uten apostrof (1). Grunnen var at det i ordboken står at opphavsmennene het John Homan og Morris Simmond. Seim forklarer at dette er feil. Både John Homans og Morris Simmonds skrev navnet med s til slutt. Riktig skrivemåte på norsk skal derfor være Homans’ tegn og Simmonds’ syndrom. John Homans John Homans (1877...

18.02.2011: Adverbene lurer oss ofte. Når vi bruker dem galt, endrer uttrykkene betydning. Det lille ordet falskt er joker i uttrykk som falskt positive resultater. Men hvorfor skal det hete falskt og ikke falske i dette uttrykket? I vår tid tilbys myriader av undersøkelser. Disse kan brukes for å fastslå både det ene og det andre. For eksempel kan man la seg teste med beintetthetsundersøkelse eller med mammografi. Eller man kan levere en prøve som undersøkes ved et mikrobiologisk laboratorium. Felles for alle undersøkelsene er at de gir resultater som vi kan stole på i større eller mindre grad – både når...

18.02.2011: Innsenderen tar opp et viktig tema og gir mange gode eksempler på feilaktig og riktig språkbruk. Konklusjonen er i tråd med praksis i Tidsskriftet, men feil kan jo ha forekommet. Emnet ble omtalt i Språkspalten i nr. 28/1990 (1), og «falskt positiv» har vært oppført i Tidsskriftets ordliste siden 1993 (2, 3). En oppfriskning av riktig bruk av adverbet falskt er bare av det gode.

04.02.2011: Det er vanlig å presentere resultater fra metaanalyser grafisk i form av et «forest plot» (fig 1), et diagram som fremstiller til dels kompliserte statistiske sammenhenger på en visuelt enkelt forståelig måte. Vi kan se flere eksempler på dette i Larun & Malteruds artikkel i dette nummer av Tidsskriftet (1). Et slikt diagram kan i engelskspråklig litteratur av og til også kalles «blobbogram» (2). Opprinnelsen til uttrykket «forest plot» er usikker. Skogen som det refereres til, kan ha å gjøre med diagrammets «skog av linjer» (3) eller, i overført betydning, at diagrammet er nyttig når vi ikke...

21.01.2011: Tider kommer, tider går – så også med ord og uttrykk. Petter Schjerven Nostalgisk ordbok 328 s, ill. Oslo: Vega forlag, 2010. Pris NOK 399 ISBN 978-82-8211-108-9 Jeg er en ivrig leser av ordbøker, men det er nok første gang en ordbok har fått meg til å skoggerle. Skoggerle? Ja visst, ordet har fått plass i Nostalgisk ordbok, som er en samling av ord med nostalgisk klang. Boken er skrevet av Petter Schjerven, kjent fra TV-seriene Typisk norsk og Tingenes tilstand. En uordinær ordsamling En ordbok er vanligvis et autoritativt oppslagsverk. Det er denne ikke. Tvert om, den er subjektiv både i...

07.01.2011: Vi er helt på linje med redaksjonen i Tidsskriftet når de søker å demme opp for den økende anglifiseringen eller amerikaniseringen av fagspråket vårt. I en artikkel om epilepsi hadde vi skrevet «spike-wave» om den spesielle bølgeformen i EEG som er typisk for epileptiform aktivitet (1). Redaksjonen ønsket at vi fornorsket denne termen og foreslo «pigg-bølge»- eller «tagg-bølge»-mønster i EEG. Selv om dette hørtes uvant ut, syntes vi forslaget var ganske spenstig. Vi forhørte oss med med toneangivende epileptologer og nevrofysiologer og fikk følgende reaksjoner: Hvaforno? Neivettduhva...

16.12.2010: Vibeke Roggen Jo visst kan du gresk og latin! 243 s, tab. Oslo: Pax, 2010. Pris NOK 349 ISBN 978-82-530-3275-7 Oskar Fjeld Klassiske røtter Greske og latinske ord i norsk. 155 s. Fredrikstad: Faglitterært Forlag, 2010. Pris NOK 300. Kan bestilles fra forlaget: pertlars@online.no ISBN 978-82-998370-1-9 Interessen for språk er stor i vårt lille land. Fjernsynsserien Typisk norsk ble en suksess. Radioprogrammet Språkteigen sendes ukentlig på NRK P2. Per Egil Hegges språkspalte i Aftenposten leses av mange, og den nylig avgåtte språkrådsdirektøren Sylfest Lomheim er blitt rikskjendis. Og...

02.12.2010: Det kan være mange grunner til at sykehus skifter navn: ny eier, ny organisasjonsstruktur, ny status eller et ønske om en ny start. Et navneskifte er en god anledning til å skape et godt merkevarenavn. Helsereformene i 2001 – 02 medførte dramatiske endringer i sykehusstrukturen i Norge. Fylkeskommunene var ikke lenger sykehuseiere, og betegnelsene lokalsykehus, fylkessykehus, sentralsykehus og regionsykehus var utdaterte. Mange sykehus måtte skifte navn (1). Noen sykehus benyttet anledningen til å finne et navn som formidlet et viktig budskap, og som posisjonerte sykehuset på en fordelaktig...

18.11.2010: Er det urimelig å forvente at avdelingsnavn er riktig skrevet i brevhoder og stillingsannonser fra landets største universitetssykehus? Oslo universitetssykehus består av de tidligere sykehusene Rikshospitalet, Radiumhospitalet, Ullevål sykehus og Aker sykehus. Sykehusfusjonen i 2009 innebar en full gjennomgang av organisasjonsstrukturen og opprettelse av helt nye klinikker og avdelinger. En av avdelingene i Klinikk for kirurgi og nevrofag er Avdeling for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi. Dette navnet viser hva avdelingen driver med: plastikkirurgi og rekonstruktiv kirurgi. Tilsvarende...

04.11.2010: Dette er noen skrekkens eksempler. Men jeg registrerer mye ukorrekt språkbruk, både muntlig og skriftlig. Språkpolitiet i Tidsskriftet er flink til å passe på at forfatterne skriver korrekt norsk. Ved latinske ord er man åpenbart mindre kritisk. Et søk på «antidepressiver» med søkefunksjonen på Tidsskriftets nettside gir hele 288 treff (1). Den korrekte formen «antidepressiva» (flertallsformen til «antidepressivum») gir bare ti treff (2). Feilbruk av latinske ord, spesielt bruk av flertallsformen til intetkjønnsord som om den var entallsformen, er dessverre blitt vanlig i norsk dagligtale og...

04.11.2010: Det er mange valgfrie former i norsk, men helt uten regler er språket ikke. De tre ordene i tittelen er ikke korrekte ifølge rettskrivningen. De rette formene finner vi i ordbøkene. Hvis vi for eksempel slår opp på antidepressivum, ser vi at det på norsk heter antidepressiv, -et; – el. -er, -a el. -ene (1). Her har vi sidestilte former i ubestemt og bestemt form flertall. Det er altså like riktig å skrive flere antidepressiv som flere antidepressiver, likedan alle antidepressiva som alle antidepressivene. Tidsskriftet bruker antidepressiver og antidepressivene, slik vi ser det i bl.a...

21.10.2010: Vedlikehold av et levende norsk medisinsk fagspråk krever et bevisst forhold til oversettelse og bruk av nye fremmedspråklige faguttrykk. Terapiformen «habit reversal training» (HRT), som på norsk er oversatt med ticskontrollerende trening, er en kognitiv atferdsterapi som brukes for å behandle flere ulike former for repetitive atferdsforstyrrelser. Metoden går ut på å øke pasientens oppmerksomhet på den repeterende atferden, for deretter å forsøke å utvikle en alternativ respons på trangen til å utføre den. En amerikansk studie viser at denne terapiformen kan gi signifikant mindre tics hos...

07.10.2010: Vi har ikke noe norsk ord som dekker alle dimensjoner i begrepet «mindfulness», og heller ikke det engelske begrepet er dekkende. Jeg foreslår at «mindfulness» kalles «oppmerksomt nærvær», og at «mindfulness training» benevnes «trening i oppmerksomt nærvær» eller «oppmerksomhetstrening». Kort beskrevet er «mindfulness» en tilstand der personen er fullt oppmerksom og tilstedeværende, med «et åpent sinn og et åpent hjerte», i forhold til det som oppstår i hvert øyeblikk. Man erfarer, anerkjenner og aksepterer det som skjer uten å bli fanget i tankene og følelsene omkring det. I dette ligger at...

23.09.2010: Legemidler med selektiv effekt på molekylære prosesser ved inflammasjon og kronisk sykdom bør ikke omtales som biologiske legemidler. En slik betegnelse er lite dekkende, sier intet om virkningsmekanismer og tilslører risikoen for bivirkninger. Økt innsikt i molekylære og immunologiske prosesser ved sykdom og moderne bioteknologiske produksjonsmetoder har ført til en lang rekke nye legemidler mot bl.a. autoimmune inflammatoriske sykdommer og kreft. Mest kjent er ulike TNF-α-hemmere, bl.a. infliximab og etanercept. Slike midler hemmer selektivt spesifikke reaksjoner i den inflammatoriske...

09.09.2010: Navnet «Radiumhospitalet» er drøftet i Stortinget tre ganger de siste par årene. Politikerne ønsker at navnet skal bevares. Men det skjer ikke uten sverdslag. Navn er viktig, vanskelig og vekker følelser. Historien startet i 2005 da Radiumhospitalet og Rikshospitalet ble slått sammen til ett sykehus: Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF. To år senere ble navnet endret til Rikshospitalet HF. Dermed forsvant Radiumhospitalet som merkenavn fra 1. oktober 2007 (1) – 75 år etter at sykehuset ble etablert (2). Saken kom første gang opp i Stortinget året etter. En enstemmig helse- og omsorgskomité ba...