12.06.2012: Spørsmål rundt interessekonflikter og habilitet diskuteres både i regjeringskretser, i forskjellige fagmiljøer og blant publikum. Vurderingene hevdes ofte å være basert på skjønn og følelser. Når det gjelder effekten av interessekonflikter i form av samrøre med farmasøytisk industri, trenger vi ikke å synse – vi vet. Nå må vi bruke denne kunnskapen. Kommersielle aktørers investeringer i biomedisinsk forskning er fordoblet i løpet av de siste 30 årene, og utgjør nå mer enn 60 % av det totale finansieringsgrunnlaget (1). Den som betaler spillemannen, påvirker som kjent repertoaret, og den...

29.05.2012: Legemidler har gitt nye behandlingsalternativer som har økt livskvaliteten for mange. Sykeligheten har gått ned, og vi lever lenger. Samtidig påvirker all menneskelig aktivitet miljøet vi lever i, og det er viktig å tilpasse vår aktivitet slik at miljøet ikke tar skade. Legemidler i miljøet kan utgjøre et problem, spesielt for organismer som lever i vann. I Norge har vi svært god oversikt over forbruket av legemidler, da Nasjonalt folkehelseinstitutt utgir årlige oversikter over legemiddelforbruket, både som en skriftlig rapport og en søkbar Internett-side (1, 2). Forbruket av legemidler her i...

15.05.2012: Helseministeren ønsker seg pasienter med mer kunnskap om egen helse. Helsefremmende allmenndannelse, pasientopplæring og brukermedvirkning gir mer kunnskapsrike pasienter. Mange mener dette utelukkende er positivt, mens andre er mer skeptiske. Helseministeren vil ha mer kunnskapsrike pasienter som tar bedre vare på sin egen helse (1). Hennes ønsker er allerede realisert av de såkalt kunnskapsrike pasientene. Vi trenger derfor ikke vente til morgendagen for å få kunnskap om helseministerens fremtidspasienter. I denne kronikken støtter jeg meg til andre forskeres analyser og til min egen...

30.04.2012: Mange har beskrevet at livet ble snudd på hodet med ryggmargsskaden. Det representerer utvilsomt en betydelig påkjenning og utfordring når man i det ene øyeblikket er oppegående og i det neste stilles overfor en fremtid med alvorlig funksjonsnedsettelse. De fleste vil intuitivt forstå at dette kan medføre psykisk lidelse. Men er det alltid slik? Dødeligheten ved ryggmargsskader var helt frem til den annen verdenskrig svært høy – 90 % døde i løpet av det første året etter skaden. Bedret akuttmedisinsk behandling, forebygging, systematisk oppfølging og nye medisiner har siden den gang økt...

30.04.2012: Surrogati er forbudt ved norsk lov. Allikevel er det stadig flere norske kvinner og menn som velger å oppfylle sitt ønske om barn ved bruk av surrogatmor i utlandet. Dette utfordrer spørsmålet om juridisk foreldreskap. Surrogati reiser vanskelige etiske og rettslige spørsmål, og mye kan tale for at gjeldende rett bør videreføres. Ordet surrogat kommer fra latin og betyr erstatningsmiddel. I vår sammenheng betyr det «erstatningsmor». Surrogatmorskap innebærer at et foster bæres frem av en kvinne som ikke skal dra omsorg for barnet etter fødselen. Barnet overleveres til bestiller(ne) eller de...

17.04.2012: Ny reproduksjonsteknologi gir fantastiske muligheter, men også vanskelige valg. Grunnleggende roller som mor, far, familie og slekt utfordres. Det samme gjør oppfatninger av sæd, egg og embryoer. Med mulighetene følger spørsmål og ansvar Få former for helseteknologi er gjenstand for mer offentlig debatt og regulering enn reproduksjonsteknologi. Debatten er ofte preget av sterke oppfatninger, klare grupperinger og manglende reell dialog. Vi trenger en informert dialog med rom for nyanser og nye grensedragninger etter hvert som eksperimentelle metoder finner veien fra laboratoriet til klinikken...

27.03.2012: Fastlegeordningen har vært en suksess sett fra pasientenes, allmennlegenes og myndighetenes side. Helse- og omsorgsdepartementets forslag til ny fastlegeforskrift bygger i liten grad på faglige anbefalinger og vil føre til flere oppgaver og mer byråkrati. Det er åpenbart at primærhelsetjenesten vil trenge flere allmennleger om intensjonene i den nye forskriften skal bli realisert. Nylig kom Helse- og omsorgsdepartementet med forslag til ny fastlegeforskrift (1). En allmennlege har allerede mange arbeidsoppgaver. I tillegg til ordinære konsultasjoner kommer legevakt, møter med...

06.03.2012: Bruk av celler og cellelinjer i klinisk medisin og forskning er helt nødvendig for å utvikle ny kunnskap og bedre medisinsk behandling. Slik virksomhet må skje på en åpen og forutsigbar måte. Det bør utarbeides retningslinjer som tydeliggjør hvordan forskere skal forholde seg ved slik forskning. Humane celler benyttes ofte i medisinsk behandling og biomedisinsk forskning. I forskningssammenheng er det oftest udødeliggjorte celler som brukes. Helseforskningsloven regulerer bruk av humant biologisk materiale til forskning, men cellelinjer er ikke eksplisitt omtalt i loven eller i forarbeidene...

21.02.2012: Valgfrihet og pasientrettigheter er viktige idealer i dagens samfunn. I helsevesenet får legene og andre helseprofesjoner mindre å si, mens pasientene, juristene og administratorene får mer. Fordelingen av helsetjenester blir ikke mer rettferdig og folkehelsen ikke bedre av den grunn. Tidligere helsedirektør Karl Evang (1902 – 81) sto for et sterkt statlig ansvar i helsepolitikken. Han var kritisk til rettsliggjøringen og kravene om større rettigheter til pasientene. Evang, og flere med ham, mente at profesjonene, spesielt legene, var bedre forvaltere av folkehelsen enn folk selv var...

07.02.2012: Et viktig politisk mål er at alle norske borgere skal tilbys likeverdige helsetjenester av høy kvalitet, noe det har vært bred politisk enighet om. Et verktøy for å oppnå dette er riktig prioritering. I forlengelsen av dette ble Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten opprettet i 2007. Den ambisiøse målsettingen om likeverdige helsetjenester for alle har vært tilnærmet uforandret siden oppbyggingen av et offentlig helsevesen kom i gang etter den annen verdenskrig (1). Helseutgiftene var i 2009 på ca. 228 milliarder kroner (2), noe som gjør Norge til et av landene i verden...

24.01.2012: Det er en vanlig oppfatning at dersom man kan et fag, så er man også skikket til å forelese i det. Ny forskning viser imidlertid at den tradisjonelle monologforelesningen ofte gir et lavt læringsutbytte. Den tradisjonelle forelesningen i form av at man presenterer fagstoff gjennom monolog til studenter (monologforelesning) har vært en dominerende undervisningsform i høyere utdanning i mange generasjoner. Oppfatningen har vært at dersom man har den riktige fagbakgrunnen, er man også kvalifisert til selve undervisningsoppgaven. Etter å ha lest meg opp på forskningslitteraturen, har jeg begynt å...

24.01.2012: Bakgrunnen for de nye kriteriene for revmatoid artritt er et ønske om tidlig diagnose og behandling for å unngå utvikling av varige skader. I kriteriene har man satt søkelyset på biomarkører som kan være til stede tidlig i sykdomsforløpet. Ved mistanke om revmatoid artritt hos en pasient skal legen umiddelbart henvise til spesialist. Revmatoid artritt er en kronisk, progredierende betennelsessykdom i små og store ledd av ukjent årsak. Den medfører smerte, hevelse og redusert bevegelighet i ledd, etter hvert med varig brusk- og beinskade. Revmatoid artritt affiserer 0,5 – 1 % av befolkningen...

10.01.2012: Rusavhengighet er en lidelse som krever langvarig behandling og godt samarbeid. Selvhjelpsgrupper kan bidra til å løse noen kontinuitetsproblemer, men egner seg ikke for alle ruspasienter. Selvhjelpsmetodikken er basert på prinsipper som kan styrke behandlingen av rusmiddelavhengige generelt. På tross av rusfagfeltets retorikk om at rusavhengighet er en kronisk lidelse, gjenspeiles ikke det i de intervensjonene som settes inn. Det meste av rusbehandlingen som drives i dag, organiseres og drives som akutt, støtvis, tidsavgrenset innsats med en start og en stopp (1). Også langvarige...

13.12.2011: Oksygenbehandling har vært brukt ukritisk til for tidlig fødte barn og ved resuscitering av nyfødte og har ført til mange iatrogene skader. Mest kjent er epidemien med kuvøseblindhet i 1940-årene. Fortsatt er man usikker på hva som er den optimale oksygenmetningen til for tidlig fødte barn de første ukene etter fødselen. I nye internasjonale retningslinjer er det slått fast at det er best å starte med luft i stedet for 100 % oksygen ved resuscitering av nyfødte født til termin. Tilførsel av oksygen er en av de vanligste behandlinger av nyfødte, spesielt av dem som er født for tidlig. Etter en...

13.12.2011: H-indeks brukes i økende grad som et mål på en persons publiserings- og forskningsaktivitet. H-indeks er beregnet ut fra antall publiserte artikler og det antall ganger hver artikkel er sitert. Det er viktig å kjenne til h-indeks og ikke minst hvilke begrensninger det er i å samle et helt forskerliv i kun ett tall. Jeg velger å innrømme det med en gang og uten blygsel; min er 18. Denne åpenheten skyldes ikke uttalt ekshibisjonisme, men heller at det her er snakk informasjon som helt og fullt er offentlig tilgjengelig. Alle som ønsker det kan med få tastetrykk få innsikt i både min, sin egen og...

13.12.2011: For tiden pågår det en het diskusjon om sykehusfusjoner generelt og storfusjonen Oslo universitetssykehus spesielt. Diskusjonen er mer preget av følelser enn av fakta. Hvordan kan kunnskapsoppsummeringer bidra i denne sammenhengen? Nye medisinske intervensjoner fordrer at kunnskapsgrunnlaget er på plass. Vi ønsker å vite at den medisinske intervensjonen vil ha de ønskede resultater, noe vi kan få svar på gjennom mange og gjentatte gode randomiserte, kontrollerte studier. Grundige kunnskapsoppsummeringer av disse studiene kan gi oss presise svar på hvordan intervensjonen virker i praksis og...

13.12.2011: I løpet av de siste 30 årene har jeg som student, sensor, opponent, fagfelle, eller som en helt vanlig nysgjerrig leser av akademiske tekster sett en del pussige ting. Hva som er «pussig» er naturligvis avhengig av øynene som ser. Her skal jeg begrense meg til noe som de aller fleste, på en eller annen måte eller i en eller annen grad, vil oppfatte som rart: kildehenvisninger som ikke viser hvor kilden er hen, eller som ikke viser hvor man skal hen i kilden som det er vist til. Utgangspunktet for problemstillingen er ganske enkel: Når jeg leser et mer eller mindre vitenskapelig arbeid (A)...

29.11.2011: EU vedtok i 2011 et direktiv om pasientrettigheter for grensekryssende helsetjenester. Direktivet angår Norge gjennom EØS-avtalen og legger føringer for den norske helsetjenesten. Er direktivet et første skritt i utviklingen av et felles europeisk marked for helsetjenester? Formålet med EUs pasientrettighetsdirektiv av 9.3. 2011 er å fremme borgernes tilgang til trygge, grensekryssende helsetjenester av høy kvalitet (1). Direktivet stadfester pasienters rett til refusjon av utgifter til helsehjelp i andre EU/EØS-land. Direktivet omfatter ikke langvarige hjemmebaserte tjenester...

29.11.2011: Den obligatoriske kurspakken for leger i spesialisering i anestesiologi ble nylig revidert. Vi er arrangører for et av kursene, grunnkurs 2, hvor simulering og ferdighetstrening er sentrale pedagogiske virkemidler noe som gir deltakerne mulighet til å trene ikke-tekniske ferdigheter. Det er et kostbart og ressurskrevende kurs å arrangere, men vi mener gevinsten i form av økt læringsutbytte og inspirerte kursdeltakere langt overskygger de investerte midlene. Vi håper våre erfaringer kan motivere til økt bruk av ferdighetstrening og simulering i videre- og etterutdanningen i alle spesialiteter...

15.11.2011: Utviklingen av nye ortopediske produkter er avhengig av tett samarbeid mellom ortopedene og industrien. De siste årene er det imidlertid blitt avdekket en rekke tilfeller av økonomisk samrøre mellom industrien og deler av det ortopediske fagmiljø i USA. Dette har aktualisert spørsmålet om i hvilken grad ortopedirelatert forskning og utvikling kan ha vært påvirket av uheldige økonomiske incentiver. Interessekonflikter oppstår i det øyeblikk ortopeden, eller avdelingen vedkommende arbeider i, oppnår økonomisk fordel av å promotere eller ta i bruk ett bestemt produkt. I sin mest ekstreme form kan...

15.11.2011: Pasientene som utredes ved Hukommelsesklinikken ved Oslo universitetssykehus er unge, halvparten er under 65 år. De fleste har mild kognitiv svikt eller demenssykdom i svært tidlig fase, andre kommer for en annenhåndsvurdering. Utredningen tar 2 – 3 timer og utføres av lege og sykepleier. Den omfatter klinisk undersøkelse, kognitiv testing, MR-undersøkelse med måling av mediale temporallapp, spinalpunksjon og enfotonstomografi (SPECT av hjernen). Ifølge epidemiologiske studier har ca. 70 000 nordmenn en demenssykdom. I 2040 kan antallet bli det dobbelte fordi demens i hovedsak forårsakes av...

01.11.2011: Begrepene aktiv dødshjelp og passiv dødshjelp bør ikke lenger benyttes. De er upresise og har flere uheldige konnotasjoner. I stedet foreslår vi en kombinasjon av nederlandsk begrepsbruk og et nyere norsk begrep. Aktiv dødshjelp er et velkjent begrep. Det brukes i Legeforeningens Etiske regler for leger (1), i juridisk litteratur (2), og det forekommer i mediene. Det hersker imidlertid stor forvirring når det gjelder begrepene aktiv og passiv dødshjelp. Dette resulterer ikke sjelden i enten skinnuenighet eller skinnenighet (3). En åpenbar grunn til ikke å bruke begrepene er at aktiv og passiv...

18.10.2011: Essensielle legemidler er slike som tilfredsstiller de prioriterte helsebehovene til en befolkning. Tilgang til essensielle legemidler er en menneskerettighet. Hvorfor har disse legemidlene en pris som gjør dem uoppnåelige for en stor del av verdens befolkning? Ikke alle legemidler er like viktige. Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer essensielle legemidler som de «som tilfredsstiller de prioriterte helsebehovene til en befolkning» (1). Man mener at rundt 400 ulike substanser er tilstrekkelig for å forebygge og behandle de fleste vanlige sykdommer. WHOs liste over essensielle legemidler...

18.10.2011: Den fattige delen av verdens befolkning må få bedre tilgang til eksisterende kunnskap, vaksiner, diagnostikk og behandling. Samtidig må det utvikles nye vaksiner, legemidler og bedre helsetjenester for dem som bærer den største delen av verdens sykdomsbyrde. Økt satsing på global helseforskning vil være i tråd med nasjonale og internasjonale prioriteringer og forpliktelser og bidra med kunnskap som kan understøtte utformingen av norsk politikk og engasjement i internasjonale helsesatsinger. Forskning har bidratt til en rekke nyvinninger innen global helse. Vaksiner mot mange smittsomme...

18.10.2011: Mangel på helsepersonell begrensert fattige lands mulighet til å sikre folkehelsen og oppnå økonomisk utvikling. Migrasjon fra fattige til rike land er en medvirkende årsak, samtidig som tilstrekkelig utdanning av helsepersonell ikke har vært prioritert høyt nok. I Norge arbeider man med å utvikle en samsvarende innenriks og utenriks helsepersonellpolitikk og landet har påtatt seg en pådriverrolle internasjonalt. Verdens helseorganisasjon (WHO) beskrev i 2006 den kommende mangelen på helsepersonell globalt (1). I World health report 2006 «Working together for health» anslår WHO at det allerede...

18.10.2011: Retten til helse er inkludert i internasjonale konvensjoner. FN overvåker den nasjonale gjennomføringen, men statenes ressurser til helsetiltak er svært ulikt fordelt. Spørsmålet om globalt medansvar for å sikre grunnelementene i retten til helse for verdens fattige har fått økende oppmerksomhet. I det siste tiåret er viktige skritt tatt for å ivareta dette ansvaret . Retten til helse som universell menneskerettighet ble første gang uttrykt i 1946 av Verdens helseforsamling da den møttes for første gang etter den annen verdenskrig. Teksten, som senere ble innarbeidet i innledningen til WHOs...

18.10.2011: Ved kroniske symptomer uten objektive sykdomstegn risikerer pasienten å bli oppfattet som problematisk eller krevende, og legen risikerer å fremstå som inkompetent eller lite forståelsesfull. Sosiologiske perspektiver på roller og de maktstrukturer som legens praksis og pasientens helseplager er innvevd i, kan gjøre det lettere å forstå hva som står på spill for både pasient og lege. Mange pasienter med kroniske muskelsmerter forteller om negative opplevelser fra sine legekonsultasjoner. De rapporterer at de er blitt møtt med skepsis og manglende interesse eller at de blir bebreidet for ikke å...

18.10.2011: Med dagens legemiddelmarkeder er det vanskelig å få utviklet nye legemidler for sykdommer som først og fremst rammer befolkningen i utviklingsland. Det er behov for nye forretningsmodeller som kan bøte på dette. Her kan vi dels lære av erfaringene fra legemiddelutvikling for sjeldne sykdommer, men det er også behov for nye mekanismer som premiering, åpen og fri tilgang, forskningsfond og produktutviklingspartnerskap. Norge bør støtte slike mekanismer både internasjonalt og her hjemme. Nye legemidler utvikles først og fremst der markedet fungerer og innovatører blir belønnet for innsatsen sin...

04.10.2011: Giftinformasjonen fyller 50 år i 2011. I løpet av disse årene har både informasjonsvirksomheten, forgiftningsmønsteret og forgiftningsbehandlingen endret seg. Godt samarbeid mellom Giftinformasjonen og kliniske miljøer er en forutsetning for at informasjonstjenesten og forgiftningsbehandlingen i Norge skal holde et godt faglig nivå. Forgiftninger har vært beskrevet så lenge man har notater fra menneskehetens utvikling. I tidligere tider – som nå – er giftstoffer fra naturen blitt brukt og misbrukt til både drap, avretting og i rituelt øyemed. Senere er fremveksten av kjemisk fremstilte stoffer...

04.10.2011: Reproduktiv helse dreier seg om helseaspektene knyttet til kjærlighetsliv og seksualitet. Her finnes store sosiale helseforskjeller, og FNs tusenårsmål nr. 5, som omhandler reproduktiv helse, er det av tusenårsmålene der det har vært minst fremgang. Det er også et av de mest kontroversielle. Veien fremover går via større grad av sosial rettferd – ikke minst gjelder det tilgang til helsetjenester som alle har råd til å bruke. Uttrykket «reproduktiv helse» fikk sitt internasjonale gjennombrudd og global politisk tilslutning ved den internasjonale konferansen om befolkning og utvikling i Kairo i...