Kommentarer
27.06.2025:
Både Johnsen mfl. og Weibell mfl. er rause med karakteristikkar, men gjerrige på fagleg argumentasjon. Eg får høyre at eg er «unyansert», «selektiv», at eg fremjar «misforståelser», «feilslutninger», «selektiv bruk av forskning», at eg «bommer grovt» og no sist er «primært retorisk» og «ignorant». Med dette legg både Johnsen mfl. og Weibell mfl. seg på eit retorisk nivå eg ikkje kan gå inn på, av respekt for meg sjølv og motdebattantane mine. Hovudargumentet til Weibell mfl. er at punkt 33 i Helsinkideklarasjonen seier at «… a new intervention must be tested against those of the best proven...
26.06.2025:
God praksis handler om vilje til å involvere pasienter og pårørende. Hvis psykiatrien skal tilby god hjelp må behandlere lytte til brukerens innsikt og erfaring og forsøke å forstå hvilke ønsker og mål de har for sin egen behandling. Artikkelen leser jeg som observasjoner fra et snevert perspektiv. Leger, psykiatere og forskere observerer pasientgruppen med mistanke om psykose sett med utenfor-perspektivet. Behandlere avgjør hvilke medisiner som skal gis og det er også behandlerne som vurderer effekten. Pasienter og pårørende blir ikke spurt. Dette gir et skjevt bilde for forskningen og ikke...
26.06.2025:
Takk til Lena Kjempengren-Vold for hennes kommentar til min artikkel publisert i Tidsskriftet 10. juni 2025. For lesere som ønsker å fordype seg i bakgrunnen for og statusen til diagnosen utmattningssyndrom, vil jeg anbefale boken Utmattningssyndrom, utgitt i 2024 (1). Boken er redigert av professor emerita i psykiatri, Marie Åsberg, som spilte en sentral rolle i arbeidet med å utvikle diagnosen i Sverige i 2005. Det er verdt å merke seg at studien omtalt i Legelivet-artikkelen (2), ikke har selve diagnosen som fokus, men undersøker hvordan pasienter har opplevd møtet med helsetjenesten (3)...
24.06.2025:
Kronikken «Bruk-Spar-Reserve» rydder godt i sentrale begrep i kategorisering av antibiotika. Som forfatterne påpeker, kan en norsk versjon av AWaRe bidra til å tydeliggjøre hvordan ulike antibiotika kan ha uheldige konsekvenser for normalflora, miljø og resistensutvikling. Vi kunne imidlertid ønske oss en tydeligere referanse til Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i primærhelsetjenesten, som legger føringer for mer enn 90 % av all antibiotikaforskrivning i Norge (1). I kronikkens tabell 1 (sammenligning av dagens norske antibiotikakategorisering og AWaRe) havner amoksicillin...
23.06.2025:
Dette er en underkommunisert og viktig problemstilling å diskutere. Jeg savner at denne tematikken belyses i kampsporter som for eksempel boksing, der jeg selv har bakgrunn som landslagsutøver. Til tross for at boksing og andre kampsporter deler mange av risikofaktorene som ligger til grunn for anbefalingene om målrettet hjertescreening som omtales her, nevnes disse idrettene verken i den faglige debatten eller i nasjonale tiltak. Kampsport innebærer høyintensiv fysisk belastning, med arbeid i intensitetssone 4–5 og en start/stopp-dynamikk som ligner den man finner i fotball (som er grunnen...
23.06.2025:
Det er betryggende å høre at direktøren for FHI, Guri Rørtveit, deler bekymringen for e-sigaretter, men denne holdningen er svært vanskelig å gjenfinne i rapportene og uttalelsene fra instituttet. Ved å tjene som kunnskapskilde for befolkningen, og premissleverandør for beslutningstakere i landet, har FHI både stor makt og stort ansvar. Holdningene til e-sigaretter, presentert i den siste rapporten fra 2024 (1), viser at FHI ikke tar dette ansvaret alvorlig. Det hevdes at «e-sigaretter vil kunne fungere som et skadereduserende, men ikke risikofritt, alternativ til tobakkssigarettene» (s.9-10)...
20.06.2025:
Trond Aarre kritiserer bruken av antipsykotika ved akutt psykose og stiller spørsmål ved gjeldende behandlingsretningslinjer. Samtidig er argumentasjonen hans primært retorisk og bygger på en snever tolkning av forskningsgrunnlaget og en tilsynelatende ignoranse av empiriske studier og kliniske realiteter. Når Verdens helseorganisasjon (WHO) i 2023 (1) gir en sterk anbefaling om å tilby antipsykotika til voksne med psykoselidelser, er det fordi disse medikamentene har vist seg å være blant de mest effektive tiltakene vi har. At de er inkludert på WHOs liste over essensielle legemidler (2)...
20.06.2025:
Takk for svar på mine innspill. Johnsen med flere påpeker metodologiske problem ved de få studiene som har undersøkt medikamenteffekt ved førstegangspsykose. Det er helt riktig at gruppene «vannes ut» ettersom pasienter slutter med hhv medisiner og placebo, og en betydelig andel bruker på et senere tidspunkt antipsykotika, noe som nok også gjenspeiler at slik behandling er det dominerende hjelpetiltaket ved slike vansker. Det fremgår at man i studien til Francey bevisst har hatt lav terskel for å seponere randomisert medikasjon/placebo og tilby annen medikamentell behandling (1). Men studiene...
19.06.2025:
Hvor mange barn og unge vil Opplysningskontoret for nikotinprodukter ofre? Bjørn Magnus Bjørnstad vil vise vitenskapelig grunnlag om e-sigaretters skadebegrensning. Slikt grunnlag finnes ikke. I e-sigaretter er det er påvist 107 kreftfremkallende stoffer (referanse 15 i vår kronikk), mens siste oppdatering viser at det i vanlig tobakk er funnet 83 slike stoffer (1). Økende bruk av e-sigaretter hos barn og unge ser ikke ut til å bekymre Bjørnstad. Han representerer en industri som tjener grovt på salg av varer som globalt medfører at det dør mennesker tilsvarende tre jumbojeter som styrter hver...
16.06.2025:
Takk for din interesse for og kommentarer til vår artikkel. Dine spørsmål er høyst relevante og til dels ubesvarte. Vår hensikt har i første omgang vært å sette hjertescreening av idrettsutøvere på dagsorden. Vi vil i neste runde diskutere tematikken i et bredere medisinsk miljø, samt med idrettsorganisasjonene. Målet er å komme opp med klare råd for når og hvordan screening skal foregå, og å publisere en «kokebok» hvor dine spørsmål forhåpentligvis vil bli besvart. Hjertescreening av idrettsutøvere er et tema som knapt har blitt utredet eller diskutert i Norge tidligere. De fleste spørsmål...
16.06.2025:
Takk for din kommentar og ditt syn på den komplekse screening-problematikken. Etter å ha jobbet i fire år i en bredt sammensatt gruppe som i utgangspunktet var både positive og negative til screening, og etter drøftelser også med mange av verdens ledende eksperter for å lære av deres lands’ erfaringer, har vi kommet frem til at temaet er mer nyansert enn som så. Screening av utøvere i privat regi vil uansett foregå, også innenfor idrettslag. Vår erfaring er også at mange som er screenet blir henvist unødig til det offentlige helsevesen fordi funn blir tolket som patologiske uten å være det...
12.06.2025:
Min bakgrunn for å stille dette provoserende spørsmål er følgende: Jeg har 39 år fartstid som spesialist i psykiatri, både som overlege på forskjellige sykehusavdelinger, som avtalespesialist i psykiatri, nylig som vikaroverlege ved flere avdelinger i et av landets universitetssykehus, og til sist som sakkyndig i psykiatri hos Norsk Pasientskadeerstatning (NPE). Jeg mener at det er et tegn på dårlig faglighet når man nesten utelukkende bruker antipsykotika ved behandlingen av manier, når man ofte kommer raskere, rimeligere og mer skånsomt til målet ved bruk av litium. Så og si alle verdens...
12.06.2025:
Innlegget etterlater et uklart bilde av hva som menes med «utmattelsessyndrom», og risikerer å bidra til faglig forvirring – særlig i en norsk kontekst der begrepet verken er en etablert diagnose eller en anerkjent medisinsk kategori. Bååthe omtaler «utmattelsessyndrom» som en psykiatrisk, klinisk diagnose i Sverige siden 2005, og viser til at den skiller seg fra «utbrenthet» som ifølge ICD-11 regnes som en arbeidsrelatert tilstand. Han nevner imidlertid ikke at utmattningssyndrom (ICD-10-kode F43.8A) er en nasjonalt innført svensk diagnose, som kun finnes i Sveriges versjon av ICD-10, og som...
12.06.2025:
Medlemmer i styret i Norsk psykiatrisk forening skriver «Antipsykotika virker» og kritiserer et solid fundert innlegg av Trond Aarre (1): «Det kommer stadig innspill i media der antipsykotika fremstilles som ineffektive, unødvendige og skadelige. Disse fremstillingene er ikke bare faglig ubalanserte, men også ofte potensielt skadelig...». Aarres artikkel setter derimot fokus på «obligatorisk» bruk i forhold til evidens. Det medisineres for mange med diagnose psykose i for lang tid når effektene fra studiene legges til grunn. Den dramatiske økningen av tvangsmedisinering (2) som er doblet fra...
12.06.2025:
Det er veldokumentert at nikotinholdige e-sigaretter kan være et effektivt hjelpemiddel for røykeslutt. En stor Cochrane-gjennomgang fra 2024 konkluderer med at e-sigaretter med nikotin hjelper flere til å slutte å røyke enn både nikotinerstatningsprodukter og e-sigaretter uten nikotin. For hver 100 person som bruker nikotinholdige e-sigaretter for røykeslutt, vil 8–10 lykkes, sammenlignet med 6 av 100 som bruker nikotinerstatning, og 4 av 100 som kun får rådgivning eller ingen støtte (1). Dette er et viktig folkehelsepoeng, ettersom røyking fortsatt er en av de største årsakene til sykdom og...
12.06.2025:
Jeg takker Andreas Nydal for en grundig og innsiktsfull analyse om hvordan vi alle, både leg og lærd strever med forståelsen av psykisk lidelse og psykisk sykelighet. Det er fristende å si «som jeg skulle sagt det selv», men det blir feil. Jeg synes du beskriver «utfordringsbildet» og budbringer nye innsikter på en måte som både bekrefter men også utfyller mine erfaringer. Det jeg leser som et hovedbudskap er at det er sterke samfunnsmessige og strukturelle drivere i et komplekst samspill som i siste instans ender med en individualisering av sivilisatoriske fenomener til hvert enkelt individ...
12.06.2025:
Vi viser til kommentar fra Trond Velken på vår debattartikkel om effekt av antipsykotika ved psykoselidelser, og ønsker å kommentere noen av Velkens utsagn. Innledningsvis er vi undrende til påstanden fra Velken om at metaanalysen fra Leucht og medarbeidere fra 2017 (1) ofte trekkes frem «som nettopp den største og beste oversikten på området». En nyere og langt mer omfattende systematisk oversikt, som også refereres til i de nye nasjonale faglige retningslinjene for legemiddelbehandling av psykoselidelser, er metaanalysen fra Huhn og medarbeidere (2). Der inngår også analyser av klozapin, med...
10.06.2025:
Styret i Norsk psykiatrisk forening (NPF) proklamerer at «antipsykotika virker» og påstår at eg framhevar «svakere funn med metodiske svakheter, mens den samlede evidensen og hovedstrømmen i psykiatrisk forskning utelates». Eg undrar meg på korleis styret har kome fram til denne konklusjonen når eg støttar meg til den til då største metaanalysen som kunne uttale seg om spørsmålet om effekten av nevroleptika ved akutt forverring av schizofreni. Kva NPF meiner er den samla evidensen og «hovedstrømmen i psykiatrisk forskning», får lesaren aldri vite. Dei legg ikkje fram nokon vitskapleg...
09.06.2025:
Johnsen mfl. trekk mine konklusjonar i tvil fordi dei strir mot behandlingsretningslinene. Føremålet mitt var å undersøkje det vitskaplege grunnlaget for retningslinene. Saka gjeld ikkje personlege synspunkt, men vitskaplege funn. Av referansar valde eg dei som har størst utsegnskraft – metaanalysar av randomiserte, kontrollerte studiar. Kvifor vil ikkje Johnsen mfl. vise oss studiane som tyder på at eg tek feil? Vi er samde om at studiar har undersøkt effekten av nevroleptika ved fyrstegangspsykose. Til liks med Folkehelseinstituttet (1) og den nasjonale retningslina som Johnsen sjølv var med...
08.06.2025:
Hei og takk for tekst. Emnet har nylig vært diskutert lokalt. Jeg hadde satt stor pris på om det kunne komme konkrete råd om hva som skal sjekkes, er det ekko, genetikk, EKG eller annet? Hvordan skal dette prioriteres i et ellers presset helsevesen, skal det tas offentlig eller privat? Og hvis privat, hvordan dekkes utgiften, familien eller klubben? Frister?
08.06.2025:
Vårt felles solidariske offentlige helsevesen har mange utfordringer, og flere vil det bli fremover. Å screene friske idrettsutøvere er ikke noe vi bør bruke tilmålte ressurser på.
04.06.2025:
Erik Johnsen mfl retter sterk kritikk mot Trond Aarre for å «selektivt trekke frem studier som passer med hans narrativ». Som eksempel vises det til Aarres bruk av Leucht mfl sin store metaanalyse fra 2017 som ser på effekt av medisiner ved «Acute Schizofrenia». Johnsen mfl. synes å mene at denne oversikten ikke er relevant siden klozapin ikke var inkludert. Vel, denne metaanalysen trekkes ellers ofte fram som nettopp den største og beste oversikten på området, og i de nylig reviderte norske retningslinjene for medikamentell behandling ved psykoselidelse, er denne metaanalysen hovedreferanse...
04.06.2025:
Når Legeforeningens landsstyre nå skal ta stilling til spørsmålet om aktiv dødshjelp, kan det være verdt å løfte frem den franske forfatteren Michel Houellebecqs perspektiv, slik han nylig presenterte det i essayet The European Way to Die (1). Hans kritikk av eutanasi er ikke først og fremst teologisk, men eksistensiell – og er et korrektiv til en debatt som ofte reduseres til spørsmål om autonomi og selvbestemmelse. Houellebecq hevder at ønsket om assistert selvmord springer ut av en moderne fornektelse av livets grenser – en slags infantil tro på at også døden må kunne kontrolleres og...
03.06.2025:
Dette er velkjent kunnskap i det anestesiologiske fagmiljøet som er beskrevet i BMJ i en evidensbasert retningslinje fra 2018 (1). Litteratur: 1. Rochwerg R, Almenawer, SA, Siemieniul, RA et. al. Atraumatic (pencil-point) versus conventional needles for lumbar puncture: a clinical practice guideline. BMJ 2018;361:k1920. doi: 10.1136/bmj.k1920.
01.06.2025:
Direktør Rørtveit nevner ikke at prosessen frem til høringsuttalelsen det refereres til møtte motstand og var konfliktfylt innad i FHI. Joda bekymring om e-sigaretter finnes nok i FHI, men de er få, lavmælte og ikke lette å finne for utenforstående. Referansene 6 og 7 i vår kronikk viser til medieoppslag som «Helsedirektoratet slår alarm» og at flere organisasjoner krever tiltak. Hvorfor har ikke omverden hørt noen alarm fra FHI? Hvorfor er ikke FHI på listen over de som krever tiltak? Hvorfor er de som jobber med barn og unge frustrert over det de (ikke) finner om de nye nikotinproduktene hos...
28.05.2025:
I et innlegg i tidsskriftet skriver Steinar Solberg, Marianne Aanerud, Frode Gallefoss, Inger Torhild Gram og Maja-Lisa Løchen at «…det er bemerkelsesverdig at Folkehelseinstituttet ikke er bekymret» (1). Ja, det ville det vært om de hadde et poeng. Det har de dog ikke. Vi har formidlet vår faglig baserte bekymring for e-sigaretter i en rekke arbeider og leveranser, inkludert i egen forskning, i kunnskapsoppsummeringer og i høringer til lovendringer. I instituttets høringsuttalelse (2) fra i fjor om forslag til endringer i tobakksskadeloven med forskrifter (forbud mot fjernsalg og...
23.05.2025:
Kronikkforfatterne etterlyser et bedre og mer helhetlig behandlingstilbud for pasienter med funksjonelle lidelser. Det er prisverdig at de løfter frem utfordringene med fragmentert oppfølging, manglende ansvar og svake strukturer i dagens helsetjeneste. Samtidig er det et alvorlig problem at forfatterne ikke tydeliggjør behovet for å skille mellom ulike pasientgrupper som i dag havner under samlebetegnelsen funksjonelle lidelser. Kronisk utmattelsessyndrom (ME) og long covid med anstrengelsesutløst symptomforverring (post-exertional malaise, PEM) utgjør to sykdomstilstander der det i...
20.05.2025:
Tidsskriftets podkast hevder at kovid-vaksinen «hos noen få» unge kan gi myokarditt, men det er feil. Den gir myokarditt hos mange, og jeg viser det med utgangspunkt i den franske studien (1) podkasten kommenterer, gjennomført blant aldergruppen 12-49 år over tre semestre, våren 2021, høsten 2021 og våren 2022. Vaksinasjonen begynte i praksis høsten 2021 for gruppen, og hvis vi konservativt antar at raten med minst en dose mellom juli og oktober økte jevnt til 90%, og deretter var konstant, blir det like mange person-år blant vaksinerte og uvaksinerte i de tre semestrene. Samtidig viser...
16.05.2025:
Undersøkelsen til Magelssen og medarbeidere viser en tydelig utvikling, der flere leger enn før er positive til dødshjelp. Det er ikke overraskende, i et samfunn der normer endres, skranker bygges ned, og vi blir generelt mer liberalt innstilt. Men hovedfunnet er likevel den store gruppen (40-50 %) leger i en mellomposisjon; de som ser argumenter både for og mot legalisering av dødshjelp. Det er et sunnhetstegn at mange leger inntar en slik nyansert posisjon. Men, dersom dødshjelp skal bli en realitet i Norge, vil også disse legene måtte komme ned fra gjerdet og ta et mer polarisert standpunkt...
Å være fagfelle har både positive og negative sider