28.02.2022: Når enøyde kan ha vanlig førerkort, bør toøyde med synsfeltutfall tilsvarende en fysiologisk blind flekk også kunne ha det. En mann i 70-årene ble trombolysebehandlet for et høyresidig oksipitalt infarkt. Han hadde akutte symptomer i form av et homonymt synstap mot venstre. Symptomene forsvant etter behandling, men i henhold til førerkortforskriften og Helsedirektoratets førerkortveileder måtte han gjennomgå perimetriundersøkelse med Esterman-programmet for å avgjøre om helsekravene til synsfelt var oppfylt etter infarktet (1). Undersøkelsen påviste et lite, sentralt synsfeltutfall mot venstre...

24.02.2022: Det er behov for retningslinjer for akutt nevrokirurgisk behandling av forhøyet intrakranialt trykk ved akutt bakteriell meningitt. Akutt bakteriell meningitt er en tilstand med høy dødelighet, der hjerneherniering er den vanligste dødsårsaken (1). Svenska infektionsläkarföreningen publiserte i 2020 oppdaterte retningslinjer for behandling av akutt bakteriell meningitt (2). Disse retningslinjene fremhever viktigheten av tidlig diagnostikk med lumbalpunksjon og gir anbefalinger for hvilke pasienter som bør tilbys nevrokirurgisk behandling ved forhøyet intrakranialt trykk. Drenasje av...

03.02.2022: Anbefalingene for antibiotikabehandling av sepsis diskuteres, særlig bruken av aminoglykosider. Utkast til reviderte anbefalinger er lagt ut til åpen høring. Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i sykehus er under oppdatering (1). Så langt er åtte reviderte terapikapitler publisert. Kapittelet med anbefalinger for antibiotikabehandling ved sepsis og mistenkt sepsis er nå sendt på høring, med høringsfrist 28. februar 2022 for innspill til Helsedirektoratet (2). Sepsis defineres etter sepsis-3-kriterier (3), som erstatter tidligere SIRS (Systemic Inflammatory Response Syndrome)...

27.01.2022: Demensomsorg er i hovedsak et kommunalt ansvar. I nytt forslag til tvangslov får ikke lenger kommunehelsetjenesten selv bestemme medisinering av pasienter med demens. Det er bra at Tidsskriftet i utgave 17/2021 har satt forslaget til ny tvangslov på lederplass (1). Det er et problem i seg selv at lovutkastet er så omfattende at det er vanskelig å gå i detaljer på alle områder. Legeforeningens høringsuttalelse er på tolv A4-sider (2). Selv i en så lang uttalelse berøres ikke alle konsekvenser av de mange foreslåtte endringene. Tidligere er det fra kommunehelsetjenesten uttrykt stor skepsis til...

22.12.2021: Manipulasjonsbehandling alene eller i kombinasjon med en annen behandling er effektivt ved akutte nakkesmerter. Bivirkningene er få, milde og forbigående. Nesten halvparten av verdens befolkning har nakkesmerter i løpet av et år, og rundt 40 % rapporterer om nakkeplager de siste 30 dagene (1, 2). Den globale punktprevalensen av aktivitetsbegrensende nakkesmerter av én dags varighet er beregnet til rundt 5 % av befolkningen (3). I to rapporter fra 2019 stipulerte man de totale kostnadene for muskel- og skjelettlidelser i Norge til henholdsvis 200 milliarder og minst 255 milliarder kroner per år...

16.12.2021: Legenes rolle i prioriteringssystemet Nye metoder er uklar og dårlig definert, og det mangler åpenhet om deres medisinskfaglige vurderinger. Dette er konklusjoner i en nylig offentliggjort evaluering av ordningen. Nye metoder er et prioriteringssystem som ble innført for spesialisthelsetjenesten i 2013. Ordningen innebærer at alle nye legemidler og enkelte utstyrstyper skal evalueres av Statens legemiddelverk eller Folkehelseinstituttet. Beslutningsforum, som består av de fire direktørene i de regionale helseforetakene, bestemmer på bakgrunn av evalueringene hvorvidt legemidler og utstyr skal...

13.12.2021: Sykehusprosjektet på Gaustad gir meg assosiasjoner til Bibelens beretning om Babels tårn: Mennesker som i sin halsstarrighet og arroganse tror de kan bygge seg inn i himmelen, til overmål med et tårn som ingen kan bruke. Halsstarrighet fordi en kontrabeslutning om å la være ville ha avdekket hvilken skivebom tiltaket er. Arroganse fordi man neglisjerer råd om at man ikke når Gud på dette vis. La meg raskt skyte inn: Å tro at beslutningen om et nytt sykehus på Gaustad likeledes dreier seg om Styrets guddommelige aspirasjoner, ville være å overvurdere beslutningstagerne i deres kommersielle...

13.12.2021: Dårlige valg og ubesluttsomhet er ikke vanlige symptomer på hjerneslag. I 2014 skrev jeg en artikkel i Tidsskriftets språkspalte om fotballtrener Tom Nordlie, som etter å ha tapt en fotballkamp sa at «tre hjerneblødninger senket oss» (1). Hjerneblødning ble brukt som en metafor for dårlig forsvarsspill. Artikkelen fra 2014 har blitt aktuell igjen etter Norges landskamp i fotball mot Tyrkia 8.10.2021. Om foranledningen til baklengsmålet uttalte landslagssjef Ståle Solbakken etter kampen at det var «hjerneblødning av Birger Meling å spille opp på markert midtstopper» (2). Det skal sies at...

13.12.2021: Mens vi krangler om den globale vaksinefordelingen, dør langt flere av andre sykdommer enn av korona. Er global helse-feltet på feil spor? For femti år siden mente eksperter i global helse at feltet fokuserte for mye på infeksjonssykdommer, på bekostning av arbeid for tilgang på mer grunnleggende ressurser som rent drikkevann og mat (1). Er det tilfellet fremdeles? Vertikale programmer Arbeid i global helse som kun dreier seg om enkeltsykdommer, kalles vertikale programmer. Det kan for eksempel være klinikker som kun tar imot og behandler pasienter med malaria, eller kampanjer for å utrydde...

07.12.2021: Befolkningen i Norge mottar dose tre, mens leger og helsearbeidere i lavinntektsland er uvaksinerte. Svikter vi våre kollegaer? Verdens helseorganisasjon estimerer at mellom 80 000 og 180 000 helsearbeidere har mistet livet som følge av covid-19 siden starten av pandemien (1). Så langt har ikke Legeforeningen vært en tydelig stemme i den offentlige debatten om rettferdig fordeling av vaksiner globalt. Det bør den være. Ubeskyttede helsearbeidere Vaksiner mot covid-19 er grovt skjevfordelt. Mens flere og flere vestlige land nå anbefaler oppfriskningsdoser til fullvaksinerte voksne, er...

22.11.2021: Utprøvinga av Pasientens legemiddelliste har starta. Kva er det, kvifor er det så vanskeleg, og kva må til for å gjere det enklare i framtida? Pasientens legemiddelliste (PLL) er ei oversikt over pasienten sin fullstendige legemiddelbruk, tilgjengeleg via dagens e-reseptsystem (1). Nasjonal innføring er planlagd i 2023, men allereie i oktober i år starta utprøvinga i bergensområdet. For å kunne forstå korleis dette fungerer, må vi ta det frå starten. Når vi bestemmer at herr Olsen skal ta acetylsalisylsyre 75 mg, éin tablett om morgonen, fast, har vi gjort ein ordinasjon. For at herr Olsen...

08.11.2021: Legeforeningen har innført en fossilfri investeringsstrategi. Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger må følge etter. Takk til redaksjonen i Tidsskriftet for en inspirerende lederartikkel 6.9.2021, som var resultat av et unikt internasjonalt samarbeid (1). Vi er helt enige i at helsepersonell bør handle raskt og være med på å begrense klimaendringer, naturtap og de enorme helsekonsekvensene dette vil medføre. Lederartikkelen oppfordrer spesifikt helseinstitusjoner til å flytte sine investeringer vekk fra fossile energiselskaper. Å trekke seg ut av et markedsområde er en kjent og effektiv...

04.11.2021: Høyringa om ny tvangslovgjeving og drapa på Kongsberg 13.10.2021 har ført til at ordskiftet om tvang i helse- og omsorgstenesta har blussa opp. Vi prøver her å gjere det klarare kva som ligg an til å verte nytt, og kva som ikkje ser ut til å verte endra. Helse- og omsorgsdepartementet har slutta seg til mange av framlegga frå Tvangslovutvalet om bruk av tvang i helse- og omsorgstenesta (1). I det nye høyringsnotatet spør departementet først og fremst etter kva som må på plass i tenestene for å gjennomføre ei så stor reform (2). Felles regulering og ny definisjon I dag har vi fire ulike lover...

22.10.2021: Nedtrappingen av antall døgnplasser i voksenpsykiatrien fører til at alvorlig psykisk syke pasienter får dårligere behandling. Bekymring over færre døgnplasser i psykiatrien var et tema allerede i 2009 (1). Tolv år senere er situasjonen ikke blitt bedre. Den siste offentlige utredningen av psykiatriens behov for døgnplasser ble gjort i 1996–97 med stortingsmeldingen Åpenhet og helhet (2). Denne førte til opptrappingsplanen, som trådte i kraft 1998 (2, 3). Opptrappingsplanen var planlagt avsluttet i 2008, og hensikten var at man på dette tidspunktet skulle ha 6 565 døgnplasser i...

11.10.2021: Norske helseregistre kan gi unik og viktig innsikt i sykdom og behandling. Vi presenterer her en enkel og lite benyttet metode for utvidet innsikt. Vårt inntrykk er at det i hovedsak søkes om data på to måter: enkle spørringer om tabell/statistikk fra ett register, eller søknad om datasett til forskningsformål. En fremgangsmåte som synes å være noe mindre kjent, er å søke data fra to ulike registre og få disse dataene koblet og utlevert som en avidentifisert tabell. Denne typen prosess er rask sammenlignet med mer komplekse og omfattende søknader om registerdata til forskningsformål. Med denne...

07.10.2021: Organiseringen av helsetjenesten må være basert på kvalitet, tillitsbasert behandlerautonomi og kontinuitet i behandler–pasient-forholdet. Helseforetaksmodellen ble innført på begynnelsen av 2000-tallet. Modellen vakte sterk motstand blant flere leger og andre klinikere. Det var dem som første merket hvilke følger modellen fikk for klinisk virksomhet og vårt forhold til pasientene. De protestene som kom, «støyen» som noen kalte det, ble avvist av myndighetene, og organisasjonsmodellen ble innført i stort tempo (1). Slik jeg ser det, skjedde dette uten forankring i helseprofesjonene. Det er...

17.09.2021: Antallet pasienter som får forskrevet opioider, har forandret seg lite det siste tiåret. Vi har ikke en opioidepidemi i Norge. Revisjonen av blåreseptordningen i 2008 åpnet for at pasienter med langvarige og sterke smerter, og medfølgende redusert livskvalitet og funksjonsevne, kunne motta opioider på blå resept (1). Smertenes årsak eller pasientens diagnose var ikke avgjørende for å få refusjonsvedtak. Uheldige avgrensninger De senere årene har helserelaterte ulikheter økt i takt med økende forskjeller mellom samfunnsgrupper i Norge (2). Blåreseptordningen er et godt eksempel på at...

14.09.2021: Nylig fikk en antistoffbehandling mot demens markedstillatelse i USA uten å ha demonstrert klinisk effekt. Kan dette bane vei for en praksis hvor vi godkjenner først og forsker etterpå? Legemiddelet aducanumab (Aduhelm™) ble i juni 2021 FDA-godkjent via accelerated approval, som tillater pasientutprøvning av legemidler som fyller et udekket medisinsk behov mot livstruende tilstander (1). Slik godkjenning benytter surrogatendepunkter som har som mål å predikere klinisk effekt, og er fortrinnsvis er brukt i kreftbehandling for små pasientgrupper med fremskreden sykdom (2). Ved å hurtiggodkjenne...

10.09.2021: Bedre støtteordninger må til for å gi sårbare pasientgrupper nødvendig tannbehandling. Tannhelse er en viktig del av den fysiske helsa. Selv om befolkningens tannhelse er blitt klart bedre de siste 30–40 årene, hovedsakelig på grunn av fluorinntak, bedret daglig munnhygiene og økt generell levestandard (1, 2), har enkelte grupper fortsatt større behov for tannhelsetjenester enn resten av befolkningen. Dette gjelder blant annet barn og voksne med funksjonshemning, kreftpasienter og pasienter med psykisk lidelse eller rusavhengighet. Sistnevnte gruppe har dårligere tannhelse enn befolkningen for...

09.09.2021: Fastlegeordningen bidrar til rettferdig fordeling av helsetjenester, fornuftig bruk av begrensede spesialistressurser og gir kontinuitet for pasienten. Å være fastlege kan mange ganger minne om å legge puslespill. Bildet trer frem med økende grad av nyanser og detaljer etter hvert som brikkene legges i møtene med pasienten gjennom et langvarig lege–pasient-forhold. Fastlegen ser puslebrikkene Det er mange brikker i en pasients liv. Noen ganger snur man en brikke av et symptom og husker at for noen konsultasjoner siden var det noe som kunne passe inn – som utslettet som gikk tilbake av seg selv...

26.08.2021: Stramt tungebånd hos spedbarn kan gi ammevansker. En ny kunnskapsbasert veileder for helsepersonell vil gjøre det lettere å få hjelp. Helsepersonell i Norge har lenge etterspurt en faglig veileder om stramt tungebånd hos spedbarn. Dersom stramt tungebånd gir ammeproblemer, tilbys først ammeveiledning. Dersom dette ikke fører frem, kan man vurdere å klippe tungebåndet. Kunnskapsgrunnlaget for denne hovedanbefalingen er tilstrekkelig og i tråd med UpToDate og andre internasjonale retningslinjer. Stramt tungebånd hos spedbarn kan gi ammevansker. Hos noen kan det føre til manglende vektoppgang hos...