25.06.2013: Skal barn informeres om de er blitt til ved donasjon av kjønnsceller? En rapport fra Nuffield Council on Bioethics konkluderer med at det ikke foreligger noe absolutt informasjonskrav overfor donorbarna. De finner at retten til å vite må veies opp mot andre forhold og interesser. I Storbritannia er donasjon av kjønnsceller (sædceller, eggceller og embryoer) regulert fra 1991, og donors mulighet til å forbli anonym ble opphevet i 2005 (1). I perioden 1992 – 2009 er det født over 35 000 barn som resultat av donerte kjønnsceller ved godkjente klinikker (2). I tillegg kommer en lang rekke...

25.06.2013: Synkope er et komplekst symptom med flere potentielle ætiologier. De største diagnostiske forhindringer er den periodiske og uforudsigelige karakter samt den spontane remission. Implantering af en loop recorder giver mulighed for en lang overvågnings periode og kan lette diagnostikken af synkopen. En kvinde i starten af tresserne havde gennem tredive år haft tendens til synkope, der forekom i både hvile og ved fysisk aktivitet. Anfaldende kom cirka en gang om året, uden prodromer. Der var ingen ekskretafgang eller tungebid, patienten vågnede hurtigt op efter synkoperne og var klar og relevant...

25.06.2013: Pasient- og brukerrettighetsloven angir at legen må rådføre seg med de pårørende om hvilke medisiner pasienten skal ha når pasienten ikke lenger kan samtykke selv. Er slik medbestemmelse gunstig for pasienten? For ikke lenge siden fikk vi et trist gjensyn med den profilerte professoren og hudlegen Ole Fyrand på Dagsrevyen på NRK. Hele Norge fikk del i Fyrands demenstilstand i beste sendetid. Bakgrunnen for innslaget var at Fyrand hadde fått beroligende medikamenter på sykehjemmet uten at de pårørende var tatt med på råd. De vanlige politikerne var som alltid «sjokkert», de ansvarlige for...

11.06.2013: 27. januar 1945 gikk soldater fra Den røde armé inn i Auschwitz. Årsdagen for innmarsjen er valgt som internasjonal holocaustdag til minne om utslettelse av millioner av jøder, sigøynere og homofile. Vi kan forenes i avsky, men det er viktigere å legge vekt på at holocaust har gyldige budskap i dagens verden. Utviklingslinjer i moderne medisin og i det moderne samfunn vekker bekymring. For å lære trenger vi å skjønne. Utviklingen mot holocaust gikk i stadier. Det begynte med tvangsmessig sterilisering. Deretter kom utryddelsen av nyfødte med funksjonsavvik, og noe senere funksjonssvake voksne...

11.06.2013: Det kan være vanskelig å skille mellom malignt melanom, pigmentnævus og seboreisk keratose. Bruk av kyrette og stanseeksisjon er enkle prosedyrer som kan utføres i allmennpraksis for å avklare diagnosen. Diagnostikk av malignt melanom kan være vanskelig. Spesielt kan seboreiske keratoser (talgvorter eller gammelmannsvorter) og pigmentnævi (føflekker) forveksles med malignt melanom. Vi presenterer her, med tekst og video, tre enkle prosedyrer som allmennlegen kan utføre for å gi pasientene raskere diagnose, og – ved malignt melanom – tidligere behandling og bedre prognose. Seboreiske keratoser...

11.06.2013: På verdensbasis er det nå flere tilfeller av gonoré enn av klamydia. I nye europeiske retningslinjer for behandling av gonoré anbefales en kombinasjon av ceftriakson intramuskulært og azitromycin peroralt. Ifølge Verdens helseorganisasjon er det nå flere tilfeller av gonoré enn av klamydia; i 2008 var estimatene henholdsvis 106,1 millioner og 105,7 millioner tilfeller (1). I Norge ble det i 1975 rapportert flere enn 14 000 tilfeller av gonoré, men mye grunnet effektiv diagnostikk, screening, smitteoppsporing og behandling var sykdommen nesten utryddet i 1998, da det ble meldt kun 166 tilfeller...

11.06.2013: Fastleger opplever i økende grad et press fra pasienter og eksterne instanser. Disse møter legen med forventninger som kan gå på tvers av legens egen oppfatning av hva som er faglig og moralsk rett. Nav forventer at legen fyller ut attester, hvor innholdet er gjengivelser av pasientenes egne beskrivelser. Barnevernet bestiller ukentlige urinprøver for påvisning av rusmidler. Skoler forsøker å disiplinere elever ved å kreve legeattester ved fravær. Dette er bare noen av svært mange eksempler på forventninger til hva fastleger skal befatte seg med. Felles for eksemplene er at fastlegens egen...

11.06.2013: Om det innføres et nasjonalt screeningprogram for kolorektal kreft, vil behovet for endoskopører øke. Norsk gastroenterologisk forening er svært skeptiske til å la jobbglidning bli løsningen på en slik utfordring. På forespørsel fra Legeforeningen diskuterte Norsk gastroenterologisk forening i 2012 muligheten for at sykepleiere kan utføre endoskopier. Vi konkluderte med at det fra et faglig synspunkt ikke var tilrådelig at gastroenterologisk endoskopi utføres av andre yrkesgrupper enn leger. Muligheten for at sykepleiere skal utføre koloskopier diskuteres på nytt i forbindelse med et...

11.06.2013: Medikalisering av hverdagsplager er ikke noe nytt fenomen, men drives i økende grad frem av legemiddelindustrien. Jakten på nye «diagnoser» er god butikk, og nå er også våre vonde rygger blitt gjenstand for industriens klamme omfavnelse: de er blitt nevropatiske. Hjelpen er imidlertid ikke langt unna, skal vi tro produsenten av Lyrica. Det synes å være en økende tendens i tiden til å utstyre pasienter som har diffuse smertetilstander med spesifikke diagnostiske merkelapper. En mulig tolking av fenomenet kan være at det foreligger drivkrefter, både på individ- og samfunnsnivå, i retning av å...

11.06.2013: Potensielt uhensiktsmessig medisinering av eldre pasienter er utbredt i sykehus. Vurderingsinstrumentet STOPP kan påvise uheldig medikamentbruk, og bør benyttes på norske sykehus. Legemidler gjør stor nytte hos eldre, men kan også gi uheldige konsekvenser. Vanlige plager hos eldre, som fall, forvirring, dehydrering og redusert allmenntilstand, kan skyldes bivirkninger av enkeltlegemidler, interaksjoner mellom legemidler, og interaksjoner mellom sykdommer og legemidler. Uønskede effekter av legemidler forårsaker minst 10 % av alle innleggelser i medisinsk avdeling (1, 2). Legemiddelbivirkninger...

11.06.2013: Legevakten og ambulansetjenesten utgjør sammen den lokale akuttmedisinske beredskapen. De senere år har organiseringen av legevaktene endret seg, og ambulansetjenesten er blitt mer avansert. Vi har gjennomført en studie som viser at legevaktlegen i liten grad involverer seg i akuttmedisinske hendelser prehospitalt. Dette er også vår erfaring fra flere års arbeid i ambulansetjenesten i Trondheim. Skal legevaktlegen fremdeles bidra i det prehospitale arbeidet, eller er det ønskelig at ambulansetjenesten overtar dette ansvaret alene? Når AMK mottar en henvendelse, blir denne kategorisert i...

11.06.2013: Flere rapporter har vist at fastlegeordningen fungerer dårligere for rusmisbrukere enn for den øvrige befolkningen. Likevel er flertallet av rusmisbrukere fornøyd med fastlegen sin. I en kommentarartikkel i Tidsskriftet like før fastlegeordningen trådte i kraft i 2001, stilte Göran Sundin seg kritisk til hvordan ordningen ville fungere for rusmisbrukere (1). Han argumenterte med at gruppen er svært sammensatt med tanke på somatiske, psykiske og sosiale forhold. Dessuten hevdet han at rusmisbrukere generelt har vanskeligheter med å samarbeide med det offentlige helsevesenet og blir møtt med...

28.05.2013: Aminoglykosider er potente antibiotika som er spesielt godt egnet til bruk ved alvorlige infeksjoner. I kombinasjon med et celleveggsantibiotikum har det fortsatt en viktig plass i empirisk behandling av sepsis i Norge, til tross for økende resistensutvikling. Escherichia coli og Klebsiella pneumoniae utgjør rundt en tredel av funnene i blodkulturer i Norge, og empirisk sepsisbehandling må dekke disse mikrobene. Siden 2003 har vi sett en foruroligende stigning i gentamicinresistens, og i 2011 var henholdsvis 4,4 % og 3,9 % av E. coli og Klebsiella spp. fra blodkultur resistente mot gentamicin...

28.05.2013: I disse dager foreligger de nye retningslinjene for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. Vi oppfordrer alle norske leger til å følge dem. Arbeidet med å fremme en forsvarlig bruk av antibiotika og forhindre ytterligere resistensutvikling har økende prioritet på den helsepolitiske agendaen. European Centre for Disease Prevention and Control (ECDC) har nylig fastslått at om lag 25 000 dødsfall i Europa hvert år kan tilskrives antibiotikaresistens (1). Det er flere enn antall trafikkdødsfall. Helsedirektøren i Storbritannia uttalte nylig i et møte i vitenskapskomiteen i parlamentet at...

28.05.2013: Hvordan skal et stort medisinsk fagmiljø innrette seg når nasjonale faglige retningslinjer er uforsvarlige og det ikke er tatt hensyn til våre høringsuttalelser? Dette er spørsmål intensiv- og infeksjonsmiljøet ved Rikshospitalet tvinges til å stille seg selv når Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus er ferdigstilt fra arbeidsgruppen og Helsedirektoratet går i gang med å legge ut anbefalingene (1). Aminoglykosider og nyrefunksjon Fra intensivmiljøet har vi vært særlig kritiske til retningslinjenes brede anbefaling av aminoglykosider ved alvorlig pneumoni og sepsis...

28.05.2013: Ved gjennomgang av arkivdata fra en tidligere publikasjon har vi oppdaget at bakterien Candidatus Neoehrlichia mikurensis (CNM) finnes i norske skogflått. Human sykdom med denne bakterien er nylig beskrevet i andre land. Det er nærliggende å tro at denne sykdommen forekommer også blant norske pasienter. I dag kjenner vi til fem sykdommer her i Norge som kan overføres til mennesker gjennom flåttbitt: borreliose (1), tularemi (2), human granulocytær anaplasmose (3), flåttbåren encefalitt (tick-borne encephalitis, TBE) (4) og babesiose (5). Vi vet at flåtten Ixodes ricinus kan overføre også andre...

28.05.2013: Vesentlig informasjon kan gå tapt ved oversetting eller omgjøring av tekst. Både i skjønnlitteratur og faglitteratur kan elementer i teksten rett og slett bli borte i oversettelsen, slik som tiden i FAST. Hjerneslag er en av de hyppigste årsakene til død og den vanligste årsaken til varig uførhet og funksjonstap i vestlige land (1). Grunnet en aldrende befolkning er det forventet at insidensen vil bli doblet i løpet av de neste 20 årene (2). Ved mistanke om hjerneslag bør pasienten innlegges i sykehus raskest mulig og vurderes for intravenøs trombolytisk behandling. Slik behandling kan gis...

28.05.2013: Jeg ønsker å dele noen tanker om forholdet mellom alternativmedisinen og skolemedisinen. Placebo er ikke bare en passiv effekt, men en helbredelseskraft som må tas på alvor. Forståelse og søken etter forståelse er viktige redskaper for en forsker. Jeg er selv en skeptiker og tilhenger av vitenskap. Jeg er utdannet massør – dermed er jeg plassert som alternativbehandler. Det aller meste av min kunnskap om menneskekroppen og helbred bygger allikevel på skolemedisin og vitenskap. Vitenskapen kan dokumentere at selv en liten berøring vil øke utskillingen av kroppens eget «helbredelseshormon»...

28.05.2013: Rådet for legeetikk, Norsk barnelegeforening, Legeforeningen og Barneombudet mener at omskjæring uten medisinsk indikasjon hos et menneske uten samtykkekompetanse bryter med grunnleggende medisinsk-etiske prinsipper. Aktuelle religiøse grupper bør utfordres til å finne alternative ritualer som kan ha generell aksept i vår kulturkrets. American Academy of Pediatrics (AAP) publiserte i 2012 et «policy statement» som konkluderer med at de medisinske fordelene ved omskjæring er større enn ulempene (1). Rapporten er brukt til å forsvare omskjæring av gutter, også i Norge (2). 38 leger fra 16...

28.05.2013: Artrosebehandling er ikke bare operasjon. Trening for å bevare bevegelsesutslag samt opprettholde og styrke muskulatur og leddsans er viktig og må ikke glemmes. Tilstanden er kronisk, behandlingen bør derfor være så enkel at pasienten kan gjøre den jevnlig på egen hånd. For ti år siden fikk jeg besøk av en pasient med store plager fra artrose i det ene kneet. Han hadde tatt røntgenbilde av kneet og fått vurdering av ortoped, som konkluderte med at det var så stor artrose at protese var eneste aktuelle behandling. Pasienten var fysisk svært aktiv, både på ski og med fotturer i fjellet, og var...

07.05.2013: Gir leger omsorg, eller er omsorg noe som kun hører til pleiefag? Legers omsorg for pasienten er lite beskrevet og undersøkt. Det er på tide å få omsorgen frem i lyset. Begreper som empati, pasientsentrering og motoverføringer blir flittig benyttet for å beskrive forholdet mellom lege og pasient. Omsorg, derimot, er knyttet til pleiefag. Men gir ikke leger omsorg? Når en pasient søker behandling for et kutt i hånden, stiller han med en forventning om en faglig vurdering og riktig behandling, men ønsker han ikke samtidig at behandlingen blir utført på en hensynsfull måte? For meg er omsorgen...

07.05.2013: En kamp mot de store styringsideologiene tar blikket bort fra det man faktisk kan gjøre noe med. Helsevesenet reformeres best nedenfra. I dag lider helsevesenet av uhensiktsmessige tilpasninger og manglende ledelse i klinisk virksomhet. Vegar Bruun Wyller og hans legekolleger har skrevet en spennende kronikk om dagens styringsideologi i helsetjenesten (1). Dette er en etterlengtet diskusjon, og det er alltid prisverdig når noen ser skjevt på rådende styringsideologier – særlig de som fremstår som tverrpolitiske. New public management (NPM) har hatt en rekke negative effekter som har påvirket...

07.05.2013: De siste årene er indikasjonene for thyreoideascintigrafi betydelig endret. Spesielt gjelder dette for knutediagnostikk i thyreoidea hvor ultralyd med finnålsbiopsi har tatt over fullstendig. Undersøkelsen er fremdeles indisert ved mistanke om autonomt thyreoideaadenom samt tyreoiditt med hypertyreose. Scintigrafi har i mange år vært brukt som ledd i utredning av forskjellige thyreoidealidelser. Etter hvert har ultralyd med finnålscytologisk prøve (FNAC) overtatt mange av de indikasjonene som scintigrafi tidligere hadde, spesielt innen knutediagnostikk. At enkelte internasjonale retningslinjer...

07.05.2013: Henvisning og epikrise er den vanligste kommunikasjonsformen mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Kompliserte sykdomsforløp og psykososiale forhold lar seg vanskelig beskrive grundig nok i en henvisning til barne- og ungdomspsykiatrien. Mangelfull informasjon gir frustrasjon og uheldige utslag i inntaksvurderingene. I Indre Salten har vi utviklet et alternativ til tradisjonelle henvisninger: Samarbeidsmøter der familien, lokale instanser og spesialisthelsetjenesten sammen klargjør problemstillinger og treffer beslutningene. En god henvisning forutsetter at legen har nært...

07.05.2013: Hvordan skal du som lege møte den tabloide pressen, når du har fått medienes kritiske søkelys rettet mot deg? Avisa Nordland (AN) er i tingretten dømt til å betale erstatning til kirurg Rastislav Kunda på grunn av avisens omtale av legen i forbindelse med den såkalte kirurgskandalen i 2010. Dommen er ikke rettskraftig, da Avisa Nordland har anket dommen. Selv om legen i dette tilfellet har vunnet frem over avisen, reiser saken et relevant spørsmål for leger: Hvorfor ble kirurgskandalen en så stor mediesak i 2010? Svaret er enkelt: Leger som gjør feil, er godt forsidestoff. Fra helt til skurk...

23.04.2013: Integrerte studieplaner, hvor undervisningen er organisert med utgangspunkt i organsystemer og overordnede temaer, fører til et større behov for koordinering enn tradisjonelle studieplaner, hvor hvert enkelt fag undervises for seg. Integrasjon mellom basalfag, kliniske fag og samfunnsmedisinske fag kan fremme læring og skape relevans i medisinstudiet, men det kan være krevende å endre en studieplan med betydelig grad av faglig integrasjon. Høsten 1996 innførte Universitetet i Oslo en ny studieplan for medisinstudiet – Oslo 96. Viktige kjennetegn var faglig integrasjon, økt vekt på...

09.04.2013: Nye europeiske retningslinjer for diagnostikk og behandling av akutt og kronisk hjertesvikt er nylig publisert. Hva er de viktigste endringene? De nye europeiske retningslinjene for diagnostikk og behandling av akutt og kronisk hjertesvikt er et omfattende dokument på 61 sider og er nylig publisert i European Heart Journal (1). Dokumentet er for tiden under vurdering i de norske kardiologiske fagmiljøene med tanke på tilpasning til norske forhold. De viktigste endringene i retningslinjene kan likevel være av interesse for Tidsskriftets lesere. Definisjon av hjertesvikt For å stille diagnosen...

09.04.2013: Statens helsetilsyn skal føre tilsyn med medisinsk og helsefaglig forskning og bidra til å sikre at forskningen er etisk og juridisk forsvarlig. Vel så viktig er ansvarsbevisste forskningsinstitusjoner og forskere. Med utgangspunkt i sentrale krav i helseforskningsloven (1) gjennomførte nylig Helsetilsynet en vurdering av sårbarheten i medisinsk og helsefaglig forskning (2). Tilsynet har i samarbeid med et fagpanel sett nærmere på ulike risikoområder innen forskningen der svikt og skadefølger kan oppstå. Ved siden av å fremme god forskning er lovens primære formål å sikre at deltakerne ikke...

09.04.2013: Psykiske lidelser som depresjon, angst og demens er vanlig hos eldre, men vi har mangelfull kunnskap om både diagnostikk og behandling av denne pasientgruppen. For å bedre kvaliteten på helsetilbudet til alderspsykiatriske pasienter er det nå etablert et forskningsnettverk og et kvalitetsregister. De vanligste psykiske lidelsene i eldre år er depresjon, angst og demens. I Norge er ca. 150 000 – 170 000 personer over 70 år rammet av en av disse tilstandene. Av disse har om lag 40  % en alvorlig depressiv lidelse, 25  % har demens med alvorlige atferdsforstyrrelser, mens de resterende pasientene...

19.03.2013: Norsk forskerutdanning gjennomgår store endringer, og temaet kommer stadig høyere på den politiske agenda. Politikken spriker imidlertid i flere retninger. Forskerutdanningen ble nylig evaluert (1). Mye har skjedd siden den gang doktorgraden nærmest ble ansett som et livsverk – som med stor forutsigbarhet ledet videre til professorstilling. Dagens ph.d.-grad er mer å anse som en grunnutdanning i forskning, og de færreste ender opp i akademiske stillinger. Denne redefineringen av doktorgraden henger sammen med den generelle samfunnsutviklingen hvor både forskning og høyere utdanning har blitt...