05.05.2015: Hvem drømmer vel ikke om en enklere og mer behagelig vei ut av sykdom og lidelse? For legene kan nye medisiner og ny teknologi føre til kortere konsultasjoner og mindre press fra krevende pasienter, og for pasientene og deres pårørende vil nye piller skape store forventninger til et nytt og bedre liv. Det var mange som fattet håp da legemiddelfirmaet Lundbeck lanserte alkoholpillen Selincro for nesten to år siden. Ifølge medieomtalen skulle denne vidunderpillen få alkoholtørste nordmenn til å miste lysten på alkohol etter noen glass, og den skulle få alkoholavhengige til å kunne drikke...

05.05.2015: Et EKG må tas riktig og tolkes korrekt for at undersøkelsen skal ha verdi. Vi foreslår et minikurs for allmennleger i spesialisering og et tettere samarbeid med spesialisthelsetjenesten om tolkingen. En EKG-undersøkelse er et nyttig verktøy ved utredning og oppfølging av pasienter med hjerte- og karsykdommer. Det er en billig og rask undersøkelse som passer godt i allmennpraksis, men den krever opplæring for å kunne brukes optimalt i den kliniske hverdagen. I en studie, publisert i Hjerteforum i 2014 (1), undersøkte vi omfanget av og kvaliteten på EKG-bruk blant allmennleger i Akershus. Dette...

05.05.2015: I oktober 2014 kom Helsedirektoratet med en anbefaling om at hele landet skal bruke én ultralydmetode, eSnurra, for bestemmelse av svangerskapsalder og termin. Vi mener at dette er en faglig uforsvarlig anbefaling og at direktoratet har håndtert prosessen uryddig. Høsten 2014 foregikk det en offentlig debatt om abortgrense og svangerskapsalder. Alderen kan bestemmes på flere måter, og ultralydmåling inngår som et viktig bidrag. I Norge er to metoder i bruk: Terminhjulet, som er utviklet i Bergen (Bergens-metoden) med deltakelse av flere av forfatterne av denne kommentarartikkelen, og eSnurra...

05.05.2015: Et blodplatekonsentrat kalt plateberiket plasma får stadig større plass i behandlingen av muskel- og skjelettlidelser. Hva vet vi egentlig om effekten? Den amerikanske fotballspilleren Hines Ward pådro seg en båndskade i kneet to uker før Super Bowl i 2009, men spilte kampen og ble kåret til banens beste. En lokal injeksjon med plateberiket plasma (platelet rich plasma, PRP), satt kort tid etter skaden, fikk æren for den raske returen. Laglegen ble genierklært, og den til da uvanlige behandlingsformen ble slått stort opp i amerikanske medier. Siden har metoden vært hyppig brukt innen...

21.04.2015: Det er alltid gledelig når norsk universitetsforskning kan bidra til utvikling av ny behandling – men hva er poenget hvis medisinen ikke når de som trenger den? Hvert år dør over ti millioner mennesker av sykdommer det finnes effektiv, medikamentell behandling for – bl.a. fordi medikamentene er for dyre (1). Å utvikle et legemiddel er en kostbar og risikabel prosess. Derfor har man en monopolsgaranti som belønning. Den internasjonale handelsavtalen Trade-Related Aspects of Intellectual Property Rights (TRIPS), gjør at det selskapet som har tatt kostnaden med å gjennomføre ressurskrevende...

21.04.2015: Inntil nå har det ikke eksistert noen landsomfattende oversikt over hvilke legemiddel- og rusmiddelanalyser som utføres ved norske laboratorier. Nå lanseres Farmakologiportalen, fagmiljøets egen oversikt over slike analyser. Kliniske farmakologer i Norge foretok i 2012/13 en landsomfattende kartlegging av den klinisk-farmakologiske analysevirksomheten. Kartleggingen omfattet både private og offentlige laboratorier, og alle analyser av eksogene substanser (hovedsakelig legemidler og rusmidler) i alle typer biologiske materialer (serum, fullblod, urin, hår og spytt m.m.) ble registrert (1, 2)...

21.04.2015: Det er stas å bli godkjent spesialist – det burde i hvert fall være det. Men det kommer ikke frem i godkjenningsbrevet fra Helsedirektoratet. Omstendighetene ville det slik at mine to legenevøer nylig ble godkjent som spesialister på samme tid – den ene i fødselshjelp og kvinnesykdommer i Australia, den andre i anestesiologi i Norge. Mens min nevø i Australia fikk et flott diplom (fig 1), måtte min nevø i Norge nøye seg med et to siders godkjenningsbrev. Brevet er svært byråkratisk i form og innhold, uten skriftlig signatur og ender slik: «I medhold av lov om helsepersonell m.v. av 2. juli...

21.04.2015: Legene må delta i debatten om legalisering og regulering av illegale stoffer, da temaet ligger innenfor deres ansvarsområde. Debatten handler ikke kun om å innføre legale, regulerte utsalgssteder eller om legeordinering av stoffene. Noen faktorer har i høyeste grad med legenes virke i samfunnet og deres forhold til pasienter som bruker illegale stoffer å gjøre. Medisinere har ansvar for å informere om positive og negative medisinske virkninger av illegale stoffer, på en nøytral måte. Dette trengs for å forbedre informasjonen om illegale stoffer i samfunnet vårt. Det forbudspolitiske klimaet...

24.03.2015: En verden uten atomvåpen er kanskje nærmere nå enn noen gang tidligere i de 70 årene disse inhumane masseødeleggelsesvåpnene har eksistert. Flere initiativer de siste årene gir grunn til optimisme. Kampen mot atomvåpen ble tung å fortsette da den kalde krigen tok slutt og folk trodde at faren var over. Men det var den ikke. Atomvåpenstatene har fortsatt voldsomme arsenaler som kan bli brukt, enten med vilje eller ved uhell. Ifølge Bulletin of the Atomic Scientists er faren for at atomvåpen kan bli brukt større i dag enn under den kalde krigen. Deres «dommedagsklokke» (Doomsday Clock), som...

24.03.2015: Fedmekirurgi er mer enn kirurgisk behandling av overvekt. Den gunstige effekten på fedmerelatert sykdom er sentral og blir stadig bedre kartlagt. Nasjonalt og internasjonalt diskuteres nå bruk av fedmekirurgi hos pasienter med metabolsk sykdom og mindre uttalt fedme. Økt fysisk aktivitet og kostholdsveiledning er første behandlingstilnærming til pasienter med sykelig fedme. Behandlingseffekt over tid er ikke godt dokumentert, men tilnærmingen synes for de fleste ikke å sikre langvarig vekttap (1). Dette kan til dels gjenspeile fysiologiske og kanskje individuelle mekanismer som beskytter mot...

24.03.2015: Når leger skal ordlegge seg overfor byråkrater, er jeg redd viktige ting kan gå byråkratene hus forbi. Som pårørende har jeg erfart at det brukes en mengde medisinske termer som i hvert fall jeg har måttet google for å finne ut hva er. Og det er da jeg blir betenkt. Forstår byråkrater som for eksempel sitter og fordeler sykehjemsplasser disse termene? De har muligens et medisinsk leksikon liggende, men jeg tviler sterkt på om de bruker det i særlig utstrekning. Hvor blir pasientsikkerheten av da? Jeg nevner i fleng en del av termene jeg har måttet finne ut av: hyperparatyreoidisme, meningeom...

24.03.2015: Om lag 9 000 personer i Norge får et brudd i øvre femurende hvert år. Denne pasientgruppen er sårbar – med mange komorbide tilstander, høyt legemiddelforbruk og høy prevalens av demens. Prognosen er alvorlig. Et strukturert samarbeid mellom spesialister i ortopedi og geriatri gir bedre behandlingsresultat for pasientene og nye vitenskapelige innfallsvinkler. Norge er på verdenstoppen i antall hoftebrudd (lårhalsbrudd, pertrokantære eller subtrokantære brudd). For personer over 50 år her i landet er den aldersjusterte insidensen av hoftebrudd estimert til 82 per 10 000 kvinner og 39 per 10 000...

10.03.2015: Nylig ble det publisert en artikkel i Science der det ble satt spørsmålstegn ved nytten av forebyggende tiltak mot mange kreftformer. Etter vår vurdering er det ikke vitenskapelig grunnlag for å trekke en så pessimistisk konklusjon. I en artikkel i Science diskuterer Cristian Tomasetti & Bert Vogelstein fra Johns Hopkins University i USA hvorfor noen kreftformer oppstår oftere enn andre (1). De har evaluert sammenhengen mellom kreftrisiko og antall stamcelledelinger i det respektive organet for 31 kreftsykdommer. Risikoen for å få kreft gjennom livet, livstidsrisikoen, ble hentet fra...

10.03.2015: Jeg har nettopp byttet hofteprotese. Erfaringene fra sykehus, rehabiliteringssenter og legesentre er at det ikke finnes høye stoler på disse stedene. Det må det gjøres noe med. Jeg lå fire timer på operasjonsbordet og tilbrakte fire uker på sykehus, to ved ortopedisk avdeling Ullevål og to ved rehabiliteringsavdeling Aker. Men det fantes ikke en eneste høy stol på oppholdsrommet på Aker, så der kunne jeg ikke sette meg ned. Ved avreise ble det bestilt høy taxi. Både den første og den andre som kom, måtte sendes tilbake grunnet for lave seter. Avdelingen skaffet deretter den tredje bilen, som...

10.03.2015: Diagnostikk av skjelettdysplasier hos barn kan være vanskelig. For å bedre det diagnostiske tilbudet etablerte vi våren 2011 en spesialpoliklinikk ved Barneklinikken i Bergen. Her presenterer og drøfter vi våre erfaringer etter tre års virksomhet. Skjelettdysplasier omfatter forskjellige tilstander som kjennetegnes av medfødte, generaliserte og hovedsakelig genetisk betingede endringer i skjelettet. Forekomsten er 6 – 9 per 10 000 fødte. Det er hittil beskrevet 456 ulike typer, som er delt inn i 40 grupper på grunnlag av molekylære, biokjemiske og/eller radiografiske funn (1). Innen hver av de...

24.02.2015: Konkrementer i urinveiene kan skyldes en rekke underliggende forstyrrelser eller sykdommer. Kjennskap til sammensetningen av urinveiskonkrementer er viktig for å kunne tilby steinspesifikk behandling, kartlegge årsaken til steindanningen og sikre optimal individualisert forebyggende behandling og dermed hindre danning av nye steiner. Nyresteinsanalyse anbefales i basisutredningen av steinsykdom. Infrarød spektroskopi anses som gullstandard for analyse av nyrestein. Steinsykdom i urinveiene (urolithiasis) er en vanlig lidelse. I Norge får 10 – 15 % minst ett steinanfall i løpet av livet. Menn...

24.02.2015: I Norge anbefales influensavaksine til gravide etter 12. svangerskapsuke. Mange gravide uttrykker imidlertid skepsis mot vaksinen. Informasjon og tilbud om influensavaksinasjon i forbindelse med svangerskapsoppfølgingen kan være viktige skritt i retning av høyere vaksinasjonsdekning. Her redegjør vi for bakgrunnen for Folkehelseinstituttets anbefalinger. Hvor mange som får influensa en gitt sesong, avhenger blant annet av egenskaper ved de sirkulerende virus og graden av immunitet i befolkningen. Man anslår at 5 – 10 % av befolkningen får influensa i løpet av en vanlig vintersesong. I sesonger...

24.02.2015: Läkemedelsverket i Sverige har foreslått å fjerne paracetamoltabletter fra butikkene fordi det har vært en økning i antall henvendelser om forgiftning. Det er imidlertid ikke vist at salg i butikk fører til flere alvorlige forgiftninger eller dødsfall. Legemiddelverket mener derfor at et slikt tiltak ikke er nødvendig i Norge. I Sverige ble det åpnet for salg av legemidler utenfor apotek i 2009 (1). Samme år ble størrelsen på reseptfrie pakninger med paracetamol redusert fra 15 g til 10 g (2). Forslaget om å fjerne paracetamoltabletter fra butikkene er basert på en økning i antall henvendelser...

24.02.2015: For å oppnå riktig legemiddelbruk hos eldre er vurderingsinstrumenter nyttige. Nå er den nye versjonen av START og STOPP, Europas mest brukte vurderingsinstrument på dette området, oversatt og tilpasset til norsk. Riktig legemiddelbruk hos eldre er et satsingsområde for helsemyndighetene og man anbefaler vurderingsinstrumenter til slik bruk (1). STOPP (Screening Tool of Older People’s potentially inappropriate Prescriptions) og START (Screening Tool to Alert doctors to Right Treatment) er utviklet i Irland og ble lansert i 2008 (2). Siden er det blitt oversatt og kommet i bruk i en rekke...

10.02.2015: Lindrende sedering til pasienter i livets sluttfase byr på mange medisinske, etiske og juridiske utfordringer. Som støtte til leger som yter denne behandlingen til pasienter som ikke kan hjelpes på annen måte, laget Legeforeningen retningslinjer i 2001. Disse er nå revidert og ble vedtatt av sentralstyret i juni 2014. Her presenteres arbeidet og noen viktige punkter i de nye retningslinjene. Behandlingsformen «lindrende sedering» ble kjent for mange i 1998 gjennom den såkalte Bærum-saken. En lege ved Bærum sykehus anklaget en kollega for å ha gitt straffbar eutanasi – tidligere misvisende kalt...

27.01.2015: Bisfosfonater er av de vanligste legemidlene til behandling av osteoporose. De siste årene er det rapportert om bivirkninger etter langtidsbehandling. Vi beskriver her en pasient som etter langtidsbehandling med alendronsyre fikk atypisk femurfraktur bilateralt og kjeveleddsdestruksjon. Så vidt vi vet er dette ikke beskrevet tidligere hos postmenopausale kvinner etter langvarig bisfosfonatbruk. år etter artroplastikk for hofteartrose. Forut for frakturene hadde hun hatt lårsmerter i noen måneder. Røntgenundersøkelse ga ingen holdepunkter for direkte proteserelatert årsak. På høyre side forelå...

27.01.2015: Siden 2007 har representanter for Legemiddelverket møtt opp på legekontorer og andre møter for å følge med på muntlig legemiddelreklame. Er kvaliteten på den muntlige informasjonen bedre enn for den skriftlige? Dessverre viser vår erfaring at det ikke står bra til. Fra høsten 2007 til og med 2013 var vi til stede på 79 møter mellom legemiddelindustri og leger, de fleste på allmennlegekontorer. Legemiddelforskriften stiller krav til reklamens innhold og form (ramme 1) (1). Vi bedømmer presentasjonene som gis ut fra disse reglene. Indikasjon, advarsler og forsiktighetsregler, kontraindikasjoner...

27.01.2015: Den medisinske journalen er det viktigste arbeidsdokumentet for leger, men mange journaler er så omfattende og uoversiktlige at det ikke er mulig å gjennomgå dem i løpet av en vanlig konsultasjon. Nå prøves det ut en nasjonal kjernejournal som skal bedre akuttmedisinsk behandling. Er det løsningen? Vi er vant til å betrakte journalen som den endelige dokumentasjonen og bedre enn pasientens, pårørendes og legenes hukommelse. Journalen er legens viktigste arbeidsverktøy (1) –  (3). Erfaringer med min egen journal og som sakkyndig og sjeflege viser at dette arbeidsverktøyet kan være problematisk...

27.01.2015: Forskning på eldres helse viser sprikende funn. Et lengre liv er ikke nødvendigvis et lengre liv med god helse. Vi lever lenger enn før. Men hvilken helsetilstand kan vi forvente oss i de ekstra årene (1, 2)? Dette spørsmålet er det overraskende vanskelig å finne noe entydig svar på (3, 4). Det er paradoksalt – fordi kunnskap om helsetrender hos eldre er viktig for utforming av helsepolitikk, for beregninger av fremtidige kostnader og behov innen helse- og omsorgssektoren og for planlegging og tilrettelegging av helsetjenester og behandling. Kompresjon, ekspansjon, ekvilibrium? Forandringer i...

27.01.2015: I dagene som fulgte 22. juli 2011 måtte Helse-Norge erkjenne at ingen var forberedt på den omfattende hjelpeoppgaven som krevdes. Helsevesenet i Norge møter tradisjonelt klientene individuelt. I enkelte situasjoner er det likevel et sterkt kollektivt aspekt. Jeg vil her beskrive erfaringene med Tromsø kommunes samlinger for overlevende fra Utøya. Våre samlinger var rettet til hele gruppen av ungdommer i nærområdet (n = 20), med 60 møter over tre år. Gruppen, som fikk stor oppslutning, ble startet etter ønske fra overleverne, parallelt med øvrige tiltak som individuell- og familiebehandling i...

13.01.2015: Pleie, omsorg, ro og verdighet samt symptomrettet og lindrende behandling bør i større grad vektlegges i håndteringen av eldre og alvorlig syke mennesker. Ofte vil den beste helhetlige behandlingen kunne administreres ved sykehjemmet heller enn i en spesialisert og travel sykehusavdeling. En sykehjemsbeboer i 90-årsalderen blir innlagt i medisinsk avdeling med diagnosen hjertesvikt og pneumoni. Hun har vært tiltakende dårlig de siste ukene og forsøkt behandlet ved sykehjemmet uten ønsket effekt. Hvordan skal man best kunne ivareta henne videre? Vil sykehusinnleggelse være beste alternativ...

13.01.2015: Mye medisinsk behandling er basert på erfaring. Denne erfaringen må videreformidles for at den skal komme den medisinske utviklingen til gode. På en WONCA-kongress i Stockholm for 15 – 16 år siden hørte jeg et innlegg av Per Fugelli om erfaringsbasert kunnskap i medisinen. Han pekte på hvor viktig det var at denne kunnskapen ble formidlet og ikke «døde» med de legene som mente at de hadde erfaring fra praksis som andre kunne ha nytte av. I allmennmedisinen blir det av og til brukt behandling som ikke følger oppsatte retningslinjer. Resultatene kan synes så gode at man velger å fortsette med...

13.01.2015: Pasienter med psykiske lidelser blir ofte behandlet med kombinasjoner av legemidler som ikke har dokumentert effekt, i doser som ikke er anbefalt og på ikke-godkjent indikasjon. De behandles etter «behandlingspraksis» og «klinisk skjønn», og oppfølgingen av den medikamentelle behandlingen er mangelfull. Dette fører etter vår mening til at noen pasienter overbehandles og andre underbehandles, med påfølgende terapisvikt og bivirkninger. Du er på legevakten fordi du har vondt i halsen. Etter å ha blitt undersøkt får du resept på et antibiotikum. En uke senere er du fortsatt like dårlig. Fastlegen...

09.12.2014: Avtalen om faste utdanningsstillinger på sykehus vil føre til en opphopning av hudspesialister på universitetssykehusene og stadig færre stillinger som kan brukes til å utdanne hudleger. Noe må gjøres, men hva? Legeforeningen og arbeidsgiverorganisasjonen Spekter har inngått avtale om at alle legestillinger på sykehusene, også utdanningsstillinger, skal være faste, dvs. uten tidsbegrensning (1). Unntak skal gjøres for å sikre leger ved mindre sykehus nødvendig tjeneste ved større sykehus og «for leger i spesialiteter utenfor sykehus» (2). Legeforeningen har med denne avtalen fått gjennomslag...

09.12.2014: R er et fritt tilgjengelig statistikk- og programmeringsspråk som blant annet kan benyttes til avansert simulering, modellering og grafisk presentasjon av data. Her viser vi hvordan R kan brukes til å analysere de over to millioner barnefødslene i Norge i perioden 1967 – 2012. Vi påviser en faseforskyvning i antall fødsler fra vår til sommer, spesielt utpreget ved starten av 2000-årene. R har åpen kildekode og kan lastes ned gratis (1). Det finnes en mengde tilleggspakker i R. Antallet er nå ca. 6 000, og stadig økende (2). Bioconductor, med ca. 930 programpakker basert på R, er et...