09.02.2016: Kliniske retningslinjer for eldre er i stor grad basert på ekstrapolering av forskning gjort på middelaldrende. Fysiologi, patogenese og farmakokinetikk er imidlertid endret hos eldre, men det mangler klinisk forskning på denne gruppen. Vi har identifisert enkelte suksessfaktorer for inklusjon av eldre i kliniske studier. Fravær av eldre pasienter i kliniske studier er ikke en ukjent problemstilling. På tross av klare føringer fra US Food and Drug Administration (FDA) i 1989 om at alder alene ikke er en god grunn til eksklusjon fra studiedeltakelse (1), er det fremdeles vanlig praksis å...

09.02.2016: Målet i dagens retningslinjer for behandling av hypertensjon er systolisk blodtrykk < 140 mm Hg. Forfatterne bak SPRINT-studien mener målblodtrykket bør senkes til < 120 mm Hg. Dette har vi innvendinger mot. Den amerikanske Systolic Blood Pressure Intervention Trial (SPRINT) ble nylig publisert og har vakt stor oppmerksomhet. Studien er finansiert av offentlige myndigheter i USA og ble startet i 2009. Til sammen 9 300 personer over 50 år med høyt blodtrykk ble randomisert til målblodtrykk < 120 mm Hg eller < 140 mm Hg av vel 100 medisinske sentre med ekspertkompetanse. National Heart, Lung and...

09.02.2016: Inntil 70 % av pasientene med kolorektalcancer som opereres med lavre fremre reseksjon blir rammet av lav fremre reseksjonssyndrom (low anterior resection syndrome, LARS). Det er utviklet et måleinstrument for kartlegging av plagene ved syndromet. Vi har oversatt det til norsk og anbefaler kolleger å bruke det. Pasienter som opereres med tarmreseksjoner der rectum klippes av og sys igjen langt ned mot analåpningen, får hyppigere anlagt anastomose nå enn for 15 år siden (1). Dette skyldes en systematisert operasjonsteknikk ved rektalcancer, der man preparerer langs mesorektalfascien til...

09.02.2016: Kravet om obligatoriske kurs går på bekostning av unge kirurgers læring og tvinger mer erfarne assistentleger på skolebenken av ren formalitet. For å bli spesialist i generell kirurgi kreves 210 timer med kurs. 160 er obligatoriske (1). Et av disse er Basic surgical skills course (basal kirurgisk teknikk), basert på pensum av Royal College of Surgeons. Det avholdes ved St. Olavs hospital, Oslo universitetssykehus og Universitetssykehuset Nord-Norge 1 – 2 ganger i året med 15 – 16 deltagere per kurs. Man lærer blant annet hudsutur, ligaturer og abscessdrenasje. 15 minutter er satt av for...

26.01.2016: I Norge behandles vitamin B 12-mangel nesten utelukkende med intramuskulære injeksjoner, på tross av at det flere ganger er vist at peroral behandling er like effektiv. I Sverige har vitamin B 12 i tablettform vært tilgjengelig siden 1965, og allerede i 2000 ble tabletter brukt av 73 % av dem som trengte B 12-behandling. Hva er grunnen til denne forskjellen? Døgnbehovet for vitamin B 12 er 1 – 2,5 μg (1). Normal absorbsjon skjer gjennom aktivt opptak, som fordrer saltsyre, pepsin og intrinsisk faktor i ventrikkelen, der vitaminet frigjøres og bindes til intrinsisk faktor. Komplekset absorberes...

12.01.2016: Røykere er utsatt for kirurgiske komplikasjoner. Behandlingen av den enkelte må likevel ikke være basert på grupperisikoen. På ortopedforeningens høstmøte nylig var blant annet postoperative komplikasjoner og resultater ved protesekirurgi hos røykere et tema. Det er hos dem som røyker vist økt forekomst av tidlige postoperative komplikasjoner (1) og ved hofteprotese flere dype infeksjoner, økt revisjonsrate og risiko for proteseløsning (2). Selv om dette er observasjonsstudier som ikke kan si noe sikkert om årsakssammenhenger, er det altså økende kunnskap om at røyking har negative...

12.01.2016: Skal apotekene kunne overprøve lovlig utstedte resepter? Det er nesten makabert å oppleve at apotekene nekter å godta resepter fra en nylig avdød kollega. Allerede dagen etter begravelsen fikk jeg beskjed fra et apotek om at min kollegas resept var ugyldig til tross for at resepten var utstedt med gyldighet ett år. Resepten var skrevet ut mens han var fullt arbeidsfør og hadde i behold sin gode dømmekraft. Det samme gjelder henvisninger til laboratorier. Fürst laboratorium mente at en henvisning for å måle INR-verdiene ikke lenger var gyldig og ble avvist fordi legen var død. På den annen side...

12.01.2016: Når personlige data innhentes og gjøres tilgjengelig for mange, må de være relevante. Kjernejournalen er helsevesenets nyvinning. Her skal alle deler av helsetjenesten få rask tilgang til viktige og oppdaterte opplysninger om hver og en av oss. Så langt er alt bra, men de gjør en feil: De har åpenbart ikke et bevisst forhold til hva de registrerer. Som mange andre tar de med sivilstatus, et dataelement som er beheftet med mange svakheter. Det påpekte Tande-P for mange år siden da han henviste til de offentlige papirskjemaene som hadde avkryssingsfelt for ugift, gift, separert og skilt. Han...

12.01.2016: Langtidsbivirkninger av medisiner kan overses i randomiserte, kontrollerte legemiddelutprøvninger fordi oppfølgingstiden er for kort. Vi har lenge visst at protonpumpehemmere gir magekreft hos gnagere, og det er ingen åpenbar biologisk grunn til at dette skulle være annerledes hos menneske. Når protonpumpen hemmes, synker H+-konsentrasjonen i ventrikkelen. Dette fører til gastrinfrigjøring. Gastrin er den viktigste regulatoren av surhetsgraden i magesekken. Den stimulerer syreproduksjonen indirekte ved å stimulere histaminfrigjøring fra ECL-cellen (enterochromaffin-like cells) (1). Gastrin...

15.12.2015: Regjeringen bør fjerne nikotinavhengighet fra «moralparagrafen» i legemiddelforskriften, slik at legemidler til hjelp ved røykeslutt kan skrives på blå resept. De første studiene som viste at tobakksrøyking skader helsen, kom allerede i 1950-årene (1, 2). Siden da har myndigheter i flere land kjempet en knallhard kamp mot røyking. I Norge ble tobakkskadeloven innført i 1973. Paragraf 12, eller røykeloven som den heter på folkemunne, ble tilføyd i 1988. I 2003 kom et forbud mot røyking på serveringssteder. Samme år vedtok Verdens helseforsamling tobakkskonvensjonen, som er juridisk bindende i...

15.12.2015: E-sigaretter kan være et godt alternativ til vanlige sigaretter, noe som kan spare mange tapte leveår og helsekroner. Dessverre ønsker helseministeren og sentrale helsemiljøer å begrense tilgangen. Jeg behandler daglig pasienter med alvorlig røykerelatert sykdom, gir råd om røykeslutt og reduksjon av sigarettforbruk, og har vært begeistret for muligheten for nå å kunne tilby nok et middel for røykereduksjon, e-sigaretten. Mitt inntrykk ut fra egen praksis er at e-sigaretter og snus er mer attraktivt for erfarne røykere enn plaster og nikotintyggegummi. Jeg undrer meg derfor over den betydelige...

15.12.2015: Flere studier har i 2015 vist at trombektomi ved akutt hjerneinfarkt gir bedre gevinst enn trombolytisk behandling. Store internasjonale organisasjoner har endret sine anbefalinger i tråd med dette. Også i Norge jobbes det nå med implementering av metoden som standardbehandling for pasienter med påviste okklusjoner i hjernearteriene. «Tid er hjerne». Det er ingen tvil om at tidligst mulig rekanalisering av en okkludert arterie er grunnleggende for å redusere hjerneskaden ved akutt hjerneinfarkt (1). Intravenøs trombolytisk behandling med alteplase ble i 2003 godkjent som basal akuttbehandling...

15.12.2015: Tradisjonelt har ulike helseprofesjoner blitt utdannet uavhengig av hverandre. I Stavanger har vi utviklet et simuleringsbasert treningsopplegg der lege-, sykepleie- og ambulansestudenter får trening i tverrfaglig samarbeid og kommunikasjon. Vi la merke til at lege-, sykepleie- og ambulansestudenter i Stavanger hadde hver sine fagdager med bl.a. simuleringstrening, og med vår kliniske bakgrunn så vi muligheter for en felles arena for læring som gjenspeilet hverdagens kliniske utfordringer i pasientbehandlingen. Samarbeid på tvers av profesjonene er i tråd med moderne syn på utdanning både...

15.12.2015: Utviklingen de senere årene gir en påminnelse om at infeksjonssykdommer med sin uforutsigbare karakter og sitt potensial for lokale og globale epidemier ikke hører historien til. Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) er et viktig verktøy for å overvåke den epidemiologiske situasjonen her i landet. I 2015 er det 40 år siden dette nasjonale helseregisteret ble opprettet. En modernisering av registeret vil gi bedre kunnskapsgrunnlag i arbeidet med å forebygge og håndtere smittsomme sykdommer. Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) startet som et prøveprosjekt i Nord-Trøndelag og...

01.12.2015: Helsedirektoratets retningslinjer for utredning av vedvarende mikroskopisk hematuri er mangelfulle og fører til omfattende unødvendig utredning med cystoskopi og CT. Helsedirektoratet har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet utarbeidet 28 ulike pakkeforløp og diagnoseveiledere for utredning og behandling av kreft. Et pakkeforløp for utredning av kreft i urinblæren initieres oftest pga. blod i urinen, enten mikroskopisk eller makroskopisk (1). Mikroskopisk hematuri oppdages ofte tilfeldig med urinstiks hos fastlege. Forekomsten varierer i betydelig grad (0,2 – 16 %) og er avhengig av...

01.12.2015: Papirbasert samtykkeskjema til én gangs bruk er ikke nødvendigvis den beste løsningen når forskningsdeltakere skal samtykke til genomsekvensering. Særlig der det kan være aktuelt å gi tilbakemelding om genetiske resultater til forskningsdeltakere, er en dynamisk samtykkeprosess som åpner for løpende interaksjon mellom forskere og forskningsdeltakere å foretrekke. Genomsekvenseringsteknologier gjør det mulig å kartlegge den fullstendige oppbyggingen av arvestoffet (DNA-sekvensen) til et menneske. Slike teknologier anvendes stadig mer i medisinsk forskning, blant annet for å studere kreft (1)...

01.12.2015: I Norge har anonym sæddonasjon vært brukt ved barnløshet frem til 2005. Nå vet vi at åpenhet omkring slik virksomhet er bedre. Som tidligere anonym donor gir jeg meg til kjenne, og oppfordrer donorkolleger til å gjøre det samme. Fra 1973 rekrutterte Kvinneklinikken ved Rikshospitalet sæddonorer blant medisinstudenter og elever ved Krigsskolen. Jeg ble rekruttert i 1985, og diskré leverte jeg mine bidrag til befolkningstilveksten gjennom en luke. Sykehusets beslutning om å hjelpe barnløse par i «full taushet» var basert på antakelsen om at «hvis befruktningsmåten ble kjent for barnet, kunne det...

01.12.2015: Norsk anestesiologisk forening har nylig kommet med et utkast til ny veileder for intensivvirksomhet i Norge. Det er kommet innvendinger mot de kvalifikasjonene for å lede intensivavdelinger som er foreslått der, siden veilederen i stor grad har et anestesiologisk perspektiv på definisjoner av kompetanse. En debatt om intensivmedisinske kvalifikasjoner bør hilses velkommen. Det er på tide at kravene til intensivmedisinsk kompetanse og utdanning formaliseres. Over 15 000 pasienter behandles i norske intensivavdelinger hvert år (1). Pasientene er ofte kritisk syke og har høy dødelighet...

17.11.2015: Alle helseforetak er siden januar 2015 pålagt å tilby rituell omskjæring av guttebarn. Det har ført til fornyet diskusjon i og utenfor de medisinske fagmiljøene. Diskusjonen i Norge de senere årene har dreid i retning av medisinske argumenter. En av de tydeligste kritikerne er barneombud Anne Lindboe. Hun hevder at inngrepet har få fordeler og betydelig risiko. Hennes konklusjon er at det ikke finnes medisinske grunner til å tillate omskjæring av små gutter (1, 2). Argumentene synes å være gode og vitenskapelig fundert. Omskjæring av gutter er i utgangspunktet fremmed for oss i Norge...

17.11.2015: I de nye faglige retningslinjene for AD/HD hos barn gis det anbefalinger om behandling og oppfølging med sentralstimulerende midler. Vi vil drøfte anbefalingene opp mot viktigheten av god etterlevelse for en bedre langtidsprognose. AD/HD (attention deficit/hyperactivity disorder) er en av de vanligste barnepsykiatriske tilstandene og finnes hos 3 – 5 % i barnealder (1). Etter utredning og oppstart med sentralstimulerende midler i spesialisthelsetjenesten overtar fastlegen ansvaret for medisineringen. Behandling med sentralstimulerende midler har betydning for langtidsprognosen (2, 3)...

03.11.2015: I løpet av de siste årene er det, uten forutgående faglig diskusjon, innført en ny definisjon av hva som er medikamenters bivirkninger. Den nye definisjonen går på tvers av innarbeidede faglige oppfatninger og kan vanskeliggjøre arbeidet for sikker legemiddelbehandling. Alle medikamenter kan ha bivirkninger. Bivirkningene er ofte milde, men kan også være svært alvorlige. På grunn av individuell variabilitet gir noen legemidler uforutsigbare bivirkninger, mens andre midler, som for eksempel flere cytostatika, konsistent gir alvorlige bivirkninger ved doser under de terapeutisk optimale. Vi er i...

03.11.2015: Postoperative sårinfeksjoner følges gjennom Norsk overvåkingssystem for antibiotikabruk og helsetjenesteassosierte infeksjoner. Om slike data skal være nyttige, bør de tidlig kunne påvise trender og være enkle å forstå. Folkehelseinstituttets verktøy for å fremstille slike data tilfredsstiller ikke disse kravene. Vi oppfordrer til bruk av kumulert sum, som har klare fordeler sammenliknet med dagens verktøy. Alvorlige postoperative sårinfeksjoner er sjeldne hendelser, og for at ledelsen ved sykehusene skal kunne ta riktige beslutninger om forbedringsarbeid og pasientsikkerhet, må dataene fra...

20.10.2015: I en artikkel om Giardia-utbruddet i Bergen i Tidsskriftet ble hundeavføring foreslått som en mer sannsynlig smittekilde enn kloakklekkasje. Vi mener at dette er usannsynlig og at hypotesen kan skape unødvendig bekymring. Basert på tilgjengelig kunnskap er Giardia-smitte fra mennesker fortsatt den mest sannsynlige årsaken til sykdomsutbruddet og langtidsplagene. I en nylig publisert artikkel om Giardia-utbruddet i Bergen 2004 (1) argumenterer Torgeir Landvik for to ulike hypoteser. Den ene er at feces fra hund var den mest sannsynlige kilden til smittestoffene som ble funnet i drikkevannet og...

20.10.2015: Poliklinisk telemedisinsk oppfølging kan legge forholdene til rette for en rask og vedvarende kontakt mellom pasienten og kommune- og spesialisthelsetjenesten. En nylig gjennomført pilotstudie om telemedisinsk oppfølging av trykksårpasienter ved Sunnaas sykehus indikerer flere positive effekter. Trykksår er hyppig forekommende i mange pasientgrupper, og pasientene vil ofte være i langvarig kontakt med helsevesenet i forbindelse med behandling og oppfølging (1) –  (4). Ved Sunnaas sykehus ble det i 2012 gjennomført et pilotprosjekt hvor en tverrfaglig, videokonferansebasert trykksårpoliklinikk...

06.10.2015: Tidligere ble overvektige anbefalt å oppsøke lege ved behov for nødprevensjon. Grunnen var at man mistenkte redusert effekt av nødprevensjon ved overvekt. Det europeiske legemiddelverket endret i 2014 anbefalingen til at nødprevensjon kan brukes uavhengig av kroppsvekt. Vi forstår ikke hvorfor anbefalingen er endret, og vi mener at man ikke kan utelukke at kvinner med høy kroppsvekt har redusert beskyttelse. Det europeiske legemiddelverket (The European Medicines Agency, EMA) publiserte i november 2013 informasjon om at levonorgestrel som nødprevensjon har redusert effekt hos kvinner med vekt...

06.10.2015: Nyoppståtte forandringer på kromosomer eller i gener forårsaker over halvparten av all utviklingshemning. Mange av forandringene er unike og tidligere ubeskrevne. Når blir dette forskning? Uventede funn er vanlig ved genetiske undersøkelser. Store deler av genetisk diagnostikk er nettopp en slik jakt på det uventede. Dette har man drevet med i 50 år, initialt ved å titte på kromosomer i mikroskop, deretter ved å studere kopitallsvariasjon på DNA-matriser (en mer nøyaktig kromosomundersøkelse enn mikroskopi), og i de senere år ved å sekvensere alle gener for å lete etter nyoppståtte genfeil...

22.09.2015: Kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati fører til arbeidsmessig og sosialt funksjonstap. Instrumenter som registrerer pasientens opplevde funksjon og helse og som måler endringene over tid, er en viktig tilnærming i diagnostikk og oppfølging av disse pasientene. Kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME) er en alvorlig, kompleks multisystemsykdom som ofte starter i de aktive årene for utdanning og jobb (alder 20 – 40 år) (1). Tilstanden kan være invalidiserende, og 35 – 69  % av pasientene er ute av arbeidsliv eller studier (2). Tidsperspektivet for fravær fra studier og arbeid er i liten...

22.09.2015: Norsk laboratoriekodeverk er et nytt felles kodeverk som skal sikre at alle norske laboratorier benytter likelydende navn og analysekoder ved rekvirering og svar på laboratorieundersøkelser. Norsk forening for klinisk farmakologi har nå utviklet en egen nettside for å ivareta oversikten over sine analysenavn og -koder. Helsedirektoratet arbeider for tiden med å utvikle og implementere et felles kodeverk for alle medisinske analyser og undersøkelser som utføres i norske laboratorier (1). Dette kodeverket, med navnet Norsk laboratoriekodeverk (NLK), skal sørge for at alle laboratorier benytter...

08.09.2015: Psykiatriske diagnoser er i stor grad basert på standardiserte skjemaer som diagnostiske verktøy. Skjemabruken forenkler bildet av en kompleks virkelighet og fører til overdiagnostisering. Psykiatrien strever med å forsvare sin plass som medisinsk spesialitet. I stedet for å akseptere at psykiatri og somatikk i sitt vesen er forskjellige, insisteres det på at psykiatrien er vitenskapelig fundert på samme måte som somatisk medisin. Et hovedpremiss er at utgangspunktet for all behandling skal være en såkalt korrekt diagnose. Psykiatriske diagnoser er en oppramsing av symptomer som fagfolk synes...

08.09.2015: Den omfattende rapporten om Giardia-utbruddet i Bergen i 2004 viste at sannsynlig smittekilde var en kloakklekkasje som forurenset drikkevannet. Flere forhold ved epidemien gir grunn til å vurdere en annen hypotese om smittekilden. Giardia-utbruddet i Bergen høsten 2004 var det første erkjente utbruddet av infeksjon med parasitter forårsaket av drikkevann i Norge. Utbruddet var svært omfattende. Anslagsvis 2 500 personer ble behandlet for giardiasis knyttet til utbruddet (1). Infeksjonen ble laboratoriemessig verifisert hos 1 252 individer, og disse er siden blitt fulgt opp årlig (2) –  (5)...