Vår gode kollega Øystein Førre døde den 9. februar 2026, 89 år gammel. Med hans bortgang har norsk medisin, særlig revmatologien, mistet en av sine mest sentrale og nyskapende skikkelser.
Øystein Førre vokste opp i Skiftun ved Boknafjorden, tok artium ved Bryne gymnas og studerte medisin ved Universitetet i Bergen, hvor han ble cand.med. i 1967. Han tok medisinsk doktorgrad ved Universitetet i Oslo i 1977 og ble utnevnt til professor i generell revmatologi i 1989 og i barnerevmatologi i 2000. Han var godkjent spesialist i medisinsk immunologi, revmatologi og indremedisin. Fra 1987 og frem til pensjonering i 2007 var han overlege og avdelingsoverlege ved Oslo universitetssykehus.
Han var blant de første som implementerte moderne immunologisk kunnskap i forståelsen av revmatologiske sykdommer, og han ledet banebrytende forskning på genetiske forhold og molekylære signalveier ved slike sykdommer. Sammen med medarbeidere bidro han til å identifisere en rekke gener som disponerer for blant annet revmatoid artritt, juvenil idiopatisk artritt og ankyloserende spondylitt.
Som kliniker påpekte Øystein Førre betydningen av tidlig og målrettet antirevmatisk behandling, og han var blant de første til å introdusere biologisk behandling for revmatiske sykdommer. Dette la grunnlaget for dagens rutinebehandling som har endret hverdagen for mange pasienter, ikke minst for barn med revmatisk sykdom.
Betydningen av systematisk klinisk forskning gjorde at han etablerte flere pasientregistre til bruk for forskning og kvalitetssikring. Forskningsinteressen hans strakte seg også til kroniske smertesyndromer som fibromyalgi, der prosjekter under hans ledelse ga en dypere forståelse av smertemekanismer ved kronisk sykdom.
Øystein Førre var en produktiv forsker, med 354 registrerte vitenskapelige artikler, og han veiledet totalt 30 doktorgradskandidater. De fleste norske revmatologer kjenner ham som foreleser og samarbeidspartner. Han var leder i Norsk revmatologisk forening, president i Scandinavian Society for Rheumatology og hadde en rekke andre nasjonale og internasjonale verv.
Som formidler var han en engasjerende og ofte benyttet foredragsholder med en unik evne til å gjøre kompliserte sammenhenger forståelige – både for kolleger, studenter, pasienter og allmennheten. Omtanken for pasientene var gjennomgående med mange møter i pasientforeninger over hele landet. Utenfor fagfeltet hadde han stor spennvidde i sine interesser, særlig innen kunst, musikk og teater. Ikke minst vil han bli husket for sine morsomme historier og gode latter.
Med Øystein Førres bortgang har norsk medisin mistet en pioner og inspirerende lærer som har satt dype spor.
På vegne av Revmatologi, Oslo universitetssykehus og Norsk revmatologisk forening.