Hans Petter Brinck

Vår tidligere kollega og gode venn Hans Petter Brinck døde 20. januar 2026. Han ble født på Hamar 29. mars 1943, vokste opp som odelsgutt på Nes, men valgte studier fremfor å bli bonde. Etter videregående skole på Hamar reiste han til Strasbourg i Frankrike for å studere medisin. Han fullførte studiene i Oslo i 1971 og hadde turnustjeneste på Bærum sykehus og i Sør-Odal distrikt. Spesialistutdanningen i øyesykdommer tok han på Haukeland universitetssjukehus, og han ble godkjent øyelege i 1977. Etter arbeid som overlege på Vest-Agder sentralsykehus i Kristiansand kom han i 1982 til Tønsberg, som eneste øyelege til nyopprettet øyeavdeling ved Vestfold sentralsykehus. Midlertidig arbeidssted var St. Olavs klinikk, som tidligere hadde vært et privat sykehus drevet av tyske nonner. Der var han alene øyelege i flere år før det kunne opprettes flere overlegestillinger.

I påvente av ny øyeavdeling i det fremtidige hovedsykehuset var det sparsomt med økonomiske midler. På tross av det gjorde Hans Petter en stor innsats for å bygge opp en fullverdig øyeavdeling for innbyggerne i Vestfold. Ikke minst skyldtes dette hans gode evner til samarbeid, både faglig og sosialt, med kolleger og andre samarbeidspartnere innen øyefaget. Den rolige og sindige væremåten gjorde ham verdsatt av pasientene. Han nedla et stort arbeid med de grunnleggende planene for en ny øyeavdeling, selv om det nok måtte være frustrerende at de overordnede planene ble endret flere ganger. Innflyttingen i hovedsykehuset fant først sted i 1999 –årevis etter at han hadde etablert seg i en privat øyespesialistpraksis i Tønsberg. Han ble pensjonist i 2014 og var deretter et aktivt og produktivt medlem av Medisinsk historielag på sykehuset, hvor han skrev flere artikler om øyefagets utvikling i Tønsberg og bidro til at mye gammelt arkivmateriale og utstyr ble bevart.

Hans Petter var familiekjær. Ikke minst engasjerte han og hans kjære kone Trine Lise seg aktivt i oppfølgingen av eldstedatteren Cecilie og svigersønnen Kim Rygels store sportslige bragder innen konkurransedans, der de vant flere gullmedaljer i EM og VM. Med sine seks barnebarn fant Hans Petter også stor glede i å kunne følge deres utvikling, og gleden var gjensidig. Etter å ha blitt pensjonist fikk han og Trine Lise også bedre anledning til å utvikle sine felles interesser for golf og hagestell.

Som familien, som nå har mistet sin kjære, vil også vi andre som fikk lære Hans Petter å kjenne, gi uttrykk for vårt savn og vår takknemlighet.