I et tankevekkende debattinnlegg (1) skisserer Klara Døving bilde av et innsnevret arbeidsområde for psykiatere og barne- og ungdomspsykiatere i Norge. Vi er enige i at psykiatere trengs i alle fasetter av faget fra psykofarmakologi og nevrovitenskap til psykoterapi. De mangfoldige innfallsvinklene er en del av spesialistløpene i både voksenpsykiatri (VOP) og barne- og ungdomspsykiatri (BUP), men psykoterapi har vært og bør fortsatt være en viktig del av psykiateres praksis og kompetanse.
Med bakgrunn i forskning og klinisk praksis innen ulike anerkjente psykoterapiformer, deler vi Døvings bekymring. Det er solid forskningsmessig støtte for nytten av psykoterapi for et bredt spekter av psykiske lidelser (2). Det gjelder både innen VOP og BUP. De terapeutiske metodene som er del av spesialistløpene for leger (psykodynamisk psykoterapi, kognitiv atferdsterapi, gruppeterapi og familieterapi), er veletablerte og godt dokumenterte.
Kunnskapsbasert praksis (KBP) handler om å kombinere systematisk forskningsbasert kunnskap med klinisk erfaring samt brukerkunnskap og brukermedvirkning. Dette prinsippet sikrer at pasienter mottar behandling som er både effektiv og tilpasset deres individuelle situasjon.
For at pasientene skal få persontilpasset behandling, er det viktig at psykiatere er oppdaterte innen nevrobiologi og medisinering, men også har psykoterapeutisk kompetanse. Derfor må spesialisthelsetjenesten ha organisatoriske rammer for å legge til rette for videreutdannelse, i de evidensbaserte og velutviklede psykoterapeutiske metodene som inngår i spesialistutdanningene i BUP og VOP. For vedlikeholdelse av kompetanse, vil det også være viktig å legge til rette for psykoterapiveiledning av spesialister etter endt videreutdanning. Psykoterapeutisk praksis vil for mange være en spennende og berikende del av psykiaterrollen som også kan bidra til rekruttering til disse spesialitetene.
Litteratur: 1. Døving K. Har psykiateren abdisert? Tidsskr Nor Legeforen 2026; 146. doi: 10.4045/tidsskr.25.0644. 2. Cuijpers P, Miguel C, Ciharova M et al. Absolute and relative outcomes of psychotherapies for eight mental disorders: A systematic review and meta‐analysis. World psychiatry 2024; 23(2): 267-275. doi: 10.1002/wps.21203.
Psykoterapi må ha en sentral plass i psykiatrien
I et tankevekkende debattinnlegg (1) skisserer Klara Døving bilde av et innsnevret arbeidsområde for psykiatere og barne- og ungdomspsykiatere i Norge. Vi er enige i at psykiatere trengs i alle fasetter av faget fra psykofarmakologi og nevrovitenskap til psykoterapi. De mangfoldige innfallsvinklene er en del av spesialistløpene i både voksenpsykiatri (VOP) og barne- og ungdomspsykiatri (BUP), men psykoterapi har vært og bør fortsatt være en viktig del av psykiateres praksis og kompetanse.
Med bakgrunn i forskning og klinisk praksis innen ulike anerkjente psykoterapiformer, deler vi Døvings bekymring. Det er solid forskningsmessig støtte for nytten av psykoterapi for et bredt spekter av psykiske lidelser (2). Det gjelder både innen VOP og BUP. De terapeutiske metodene som er del av spesialistløpene for leger (psykodynamisk psykoterapi, kognitiv atferdsterapi, gruppeterapi og familieterapi), er veletablerte og godt dokumenterte.
Kunnskapsbasert praksis (KBP) handler om å kombinere systematisk forskningsbasert kunnskap med klinisk erfaring samt brukerkunnskap og brukermedvirkning. Dette prinsippet sikrer at pasienter mottar behandling som er både effektiv og tilpasset deres individuelle situasjon.
For at pasientene skal få persontilpasset behandling, er det viktig at psykiatere er oppdaterte innen nevrobiologi og medisinering, men også har psykoterapeutisk kompetanse. Derfor må spesialisthelsetjenesten ha organisatoriske rammer for å legge til rette for videreutdannelse, i de evidensbaserte og velutviklede psykoterapeutiske metodene som inngår i spesialistutdanningene i BUP og VOP. For vedlikeholdelse av kompetanse, vil det også være viktig å legge til rette for psykoterapiveiledning av spesialister etter endt videreutdanning. Psykoterapeutisk praksis vil for mange være en spennende og berikende del av psykiaterrollen som også kan bidra til rekruttering til disse spesialitetene.
Litteratur:
1. Døving K. Har psykiateren abdisert? Tidsskr Nor Legeforen 2026; 146. doi: 10.4045/tidsskr.25.0644.
2. Cuijpers P, Miguel C, Ciharova M et al. Absolute and relative outcomes of psychotherapies for eight mental disorders: A systematic review and meta‐analysis. World psychiatry 2024; 23(2): 267-275. doi: 10.1002/wps.21203.