Bøen har mottatt forelesningshonorar fra Lundbeck. Koht har mottatt forelesningshonorar fra Novartis. Andreassen har aksjeopsjoner i Precision Health AS og Cortechs.ai, han har mottatt forelesningshonorar fra Lundbeck, Sunovion, Janssen-Cilag og Eisai og konsulenthonorar fra SAB Ledidi AS. Elvsåshagen har mottatt konsultenhonorar fra Sunovion og BrainWaveBank og forelesningshonorar fra Lundbeck og Janssen Cilag.
Alv A. Dahl anser vår tilnærming til funksjonell nevrologisk lidelse (FNL) som mangelfull og blind. Vi kan kanskje ikke endre hans oppfatning, men ønsker likevel å utdype tematikken omkring nevrotisisme som han er spesielt opptatt av.
Som vi skrev i vårt forrige tilsvar til Dahl, er nevrotisisme funnet å være forhøyet ved funksjonelle lidelser generelt. Det foreligger imidlertid få studier av nevrotisisme ved funksjonelle nevrologiske lidelser, og resultatene er sprikende: «Overall, while elevated neuroticism has been identified in some FND cohorts, characterization of the Big Five personality traits remains only a research topic at the present time» (1). Videre kan det finnes innbyrdes forskjeller mellom ulike former for FNL, eksempelvis fant én studie høy nevrotisisme hos pasienter med funksjonelle anfall, men ikke hos pasienter med motorisk FNL (2). Sist har vi omfattende klinisk erfaring fra Rikshospitalet for at mange pasienter med FNL svarer tilsvarende middels eller lave skårer på nevrotisisme.
Vi anser at det kan være i hvert fall tre årsaker til disse funnene og erfaringene. For det første kan det tenkes at pasienter med FNL som gruppe ikke har høy nevrotisisme. For det andre kan det tenkes at pasienter med FNL, som ofte har følt seg mistrodd i helsevesenet og fått høre at «dette sitter bare i hodet», tenderer mot å underkommunisere psykologiske faktorer i håp om å bli tatt på alvor. For det tredje kan det tenkes at pasienter med FNL reelt sett har mye av det trekket man søker å undersøke ved spørreskjemaer for nevrotisisme, men at øvrige faktorer forbundet med tilstanden påvirker deres svar på slike spørreskjemaer. Vi beskrev i patofysiologiavsnittet i vår artikkel hvordan endret interosepsjon og emosjonsbearbeiding kan tenkes å bidra til fenomener som panikkanfall uten subjektiv angstopplevelse (3). Tilsvarende kan det tenkes at fenomener som av mange mennesker oppfattes som nervøsitet og uro, av FNL-pasienter i stedet oppfattes som hjertebank, svette, skjelving og andre somatiske symptomer. På bakgrunn av internasjonal oppdatert kunnskap om FNL samt egen erfaring har vi en sterk mistanke om at denne tredje faktoren er høyst reell og viktig, men vi kan per i dag ikke underbygge denne mistanken med forskningsfunn.
I første svar til Dahl uttrykte vi enighet med ham om nevrotisismes betydning for uhelse generelt. Vi argumenterte likevel for at nevrotisisme ikke nødvendigvis skulle framheves i denne kliniske oversikten, blant annet fordi «trekket kan være vanskelig å måle pålitelig ved FNL». Dette svaret kan betraktes som en utdyping av våre argumenter.
Litteratur: 1. Perez DL, Aybek S, Popkirov S et al. A Review and Expert Opinion on the Neuropsychiatric Assessment of Motor Functional Neurological Disorders. J Neuropsychiatry Clin Neurosci 2021; 33: 14–26. doi: 10.1176/appi.neuropsych.19120357. 2. Ekanayake V, Kranick S, LaFaver K et al. Personality traits in psychogenic nonepileptic seizures (PNES) and psychogenic movement disorder (PMD): Neuroticism and perfectionism. J Psychosom Res 2017; 97: 23–9. doi: 10.1016/j.jpsychores.2017.03.018. 3. Jungilligens J, Paredes-Echeverri S, Popkirov S et al. A new science of emotion: implications for functional neurological disorder. Brain 2022; 145: 2648–63. doi: 10.1093/brain/awac204.
E Bøen og medarbeidere svarer A. A. Dahl
Alv A. Dahl anser vår tilnærming til funksjonell nevrologisk lidelse (FNL) som mangelfull og blind. Vi kan kanskje ikke endre hans oppfatning, men ønsker likevel å utdype tematikken omkring nevrotisisme som han er spesielt opptatt av.
Som vi skrev i vårt forrige tilsvar til Dahl, er nevrotisisme funnet å være forhøyet ved funksjonelle lidelser generelt. Det foreligger imidlertid få studier av nevrotisisme ved funksjonelle nevrologiske lidelser, og resultatene er sprikende: «Overall, while elevated neuroticism has been identified in some FND cohorts, characterization of the Big Five personality traits remains only a research topic at the present time» (1). Videre kan det finnes innbyrdes forskjeller mellom ulike former for FNL, eksempelvis fant én studie høy nevrotisisme hos pasienter med funksjonelle anfall, men ikke hos pasienter med motorisk FNL (2). Sist har vi omfattende klinisk erfaring fra Rikshospitalet for at mange pasienter med FNL svarer tilsvarende middels eller lave skårer på nevrotisisme.
Vi anser at det kan være i hvert fall tre årsaker til disse funnene og erfaringene. For det første kan det tenkes at pasienter med FNL som gruppe ikke har høy nevrotisisme. For det andre kan det tenkes at pasienter med FNL, som ofte har følt seg mistrodd i helsevesenet og fått høre at «dette sitter bare i hodet», tenderer mot å underkommunisere psykologiske faktorer i håp om å bli tatt på alvor. For det tredje kan det tenkes at pasienter med FNL reelt sett har mye av det trekket man søker å undersøke ved spørreskjemaer for nevrotisisme, men at øvrige faktorer forbundet med tilstanden påvirker deres svar på slike spørreskjemaer. Vi beskrev i patofysiologiavsnittet i vår artikkel hvordan endret interosepsjon og emosjonsbearbeiding kan tenkes å bidra til fenomener som panikkanfall uten subjektiv angstopplevelse (3). Tilsvarende kan det tenkes at fenomener som av mange mennesker oppfattes som nervøsitet og uro, av FNL-pasienter i stedet oppfattes som hjertebank, svette, skjelving og andre somatiske symptomer. På bakgrunn av internasjonal oppdatert kunnskap om FNL samt egen erfaring har vi en sterk mistanke om at denne tredje faktoren er høyst reell og viktig, men vi kan per i dag ikke underbygge denne mistanken med forskningsfunn.
I første svar til Dahl uttrykte vi enighet med ham om nevrotisismes betydning for uhelse generelt. Vi argumenterte likevel for at nevrotisisme ikke nødvendigvis skulle framheves i denne kliniske oversikten, blant annet fordi «trekket kan være vanskelig å måle pålitelig ved FNL». Dette svaret kan betraktes som en utdyping av våre argumenter.
Litteratur:
1. Perez DL, Aybek S, Popkirov S et al. A Review and Expert Opinion on the Neuropsychiatric Assessment of Motor Functional Neurological Disorders. J Neuropsychiatry Clin Neurosci 2021; 33: 14–26. doi: 10.1176/appi.neuropsych.19120357.
2. Ekanayake V, Kranick S, LaFaver K et al. Personality traits in psychogenic nonepileptic seizures (PNES) and psychogenic movement disorder (PMD): Neuroticism and perfectionism. J Psychosom Res 2017; 97: 23–9. doi: 10.1016/j.jpsychores.2017.03.018.
3. Jungilligens J, Paredes-Echeverri S, Popkirov S et al. A new science of emotion: implications for functional neurological disorder. Brain 2022; 145: 2648–63. doi: 10.1093/brain/awac204.