Viktigere enn hvem som utarbeider faglige retningslinjer og behandlingsråd, er hvordan disse retningslinjene og rådene utarbeides. Skal faglige råd og anbefalinger være av høy kvalitet og troverdighet må de være utviklet i samsvar med veldefinerte og anerkjente kriterier (1-5). Råd og anbefalinger av høy kvalitet og troverdighet kjennetegnes blant annet av tverrfaglighet; en systematisk gjennomgang av eksisterende evidens hvor søkestrategi og studieseleksjon er transparent og utførlig beskrevet; beskrivelser av studiene og resultatene anbefalingene og rådene er basert på; kritisk vurdering metodisk kvalitet og gradering av hvilken tillitt man kan ha til resultatene; redegjørelse for fordeler og ulemper ved anbefalingene og rådene; gradering av styrken til anbefalingene og rådene med flere.
Et godt og nylig eksempel på at det er viktigere hvordan anbefalinger og råd utarbeides, enn hvem som utarbeider dem, er Psykologforeningens konsensusdokument om psykoterapi (6). Selv om konsensusdokumentet er utarbeidet og vedtatt av profesjonsforeningen til den største yrkesgruppen som driver med psykoterapi, har dokumentet lav kvalitet og troverdighet fordi det ikke møter noen av kriteriene som må ligge til grunn for anbefalinger og råd av høy kvalitet og troverdighet som gjengitt over. Som så godt påpekt av Laake og Kvåle (7) tidligere her i Tidsskriftet: Konsensus tjener og fremmer sosial harmoni, men bidrar ikke nødvendigvis til sikker kunnskap og høyere faglighet – i særdeleshet ikke når kunnskapsstatus er forbundet med betydelig usikkerhet. Istedenfor å fokusere på hvem som skal utarbeide retningslinjer og råd, bør vi fokusere på hvordan vi utarbeider anbefalinger og råd av høy kvalitet som både yrkesutøvere, pasienter og helsemyndigheter kan ha rimelig tillitt til.
Litteratur: 1. Institute of Medicine. Clinical practice guidelines we can trust. Washington, DC: National Academies Press, 2011. 2. Helsedirektoratet. Veileder for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer. Oslo: Helsedirektoratet; 2012. 3. Jue JJ, Cunningham S, Lohr K et al. Developing and Testing the Agency for Healthcare Research and Quality's National Guideline Clearinghouse Extent of Adherence to Trustworthy Standards (NEATS) Instrument. Ann Intern Med 2019; 170(7): 480–7. doi: 10.7326/M18-2950. 4. Qaseem A, Forland F, Macbeth F et al. Guidelines International Network: Toward International Standards for Clinical Practice Guidelines. Ann Intern Med 2012; 156(7): 525–31. doi: 10.7326/0003-4819-156-7-201204030-00009. 5. World Health Organization (WHO). WHO handbook for guideline development: WHO; 2014. https://www.who.int/publications/i/item/9789241548960 Lest 14.1.2026 6. Liland KL. Enighet om hva som virker i psykoterapi. Norsk Psykologforening 7.11.2025. https://www.psykologforeningen.no/aktuelt/enighet-om-hva-som-virker-i-psykoterapi Lest 14.1.2026. 7. Laake JH, Kvåle R. Gir konsensus større faglig sikkerhet? Tidsskr Nor Legeforen 2025; 145. doi: 10.4045/tidsskr.25.0623.
Behandlingsråd: Hvordan de utvikles er viktigere enn av hvem.
Viktigere enn hvem som utarbeider faglige retningslinjer og behandlingsråd, er hvordan disse retningslinjene og rådene utarbeides. Skal faglige råd og anbefalinger være av høy kvalitet og troverdighet må de være utviklet i samsvar med veldefinerte og anerkjente kriterier (1-5). Råd og anbefalinger av høy kvalitet og troverdighet kjennetegnes blant annet av tverrfaglighet; en systematisk gjennomgang av eksisterende evidens hvor søkestrategi og studieseleksjon er transparent og utførlig beskrevet; beskrivelser av studiene og resultatene anbefalingene og rådene er basert på; kritisk vurdering metodisk kvalitet og gradering av hvilken tillitt man kan ha til resultatene; redegjørelse for fordeler og ulemper ved anbefalingene og rådene; gradering av styrken til anbefalingene og rådene med flere.
Et godt og nylig eksempel på at det er viktigere hvordan anbefalinger og råd utarbeides, enn hvem som utarbeider dem, er Psykologforeningens konsensusdokument om psykoterapi (6). Selv om konsensusdokumentet er utarbeidet og vedtatt av profesjonsforeningen til den største yrkesgruppen som driver med psykoterapi, har dokumentet lav kvalitet og troverdighet fordi det ikke møter noen av kriteriene som må ligge til grunn for anbefalinger og råd av høy kvalitet og troverdighet som gjengitt over. Som så godt påpekt av Laake og Kvåle (7) tidligere her i Tidsskriftet: Konsensus tjener og fremmer sosial harmoni, men bidrar ikke nødvendigvis til sikker kunnskap og høyere faglighet – i særdeleshet ikke når kunnskapsstatus er forbundet med betydelig usikkerhet. Istedenfor å fokusere på hvem som skal utarbeide retningslinjer og råd, bør vi fokusere på hvordan vi utarbeider anbefalinger og råd av høy kvalitet som både yrkesutøvere, pasienter og helsemyndigheter kan ha rimelig tillitt til.
Litteratur:
1. Institute of Medicine. Clinical practice guidelines we can trust. Washington, DC: National Academies Press, 2011.
2. Helsedirektoratet. Veileder for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer. Oslo: Helsedirektoratet; 2012.
3. Jue JJ, Cunningham S, Lohr K et al. Developing and Testing the Agency for Healthcare Research and Quality's National Guideline Clearinghouse Extent of Adherence to Trustworthy Standards (NEATS) Instrument. Ann Intern Med 2019; 170(7): 480–7. doi: 10.7326/M18-2950.
4. Qaseem A, Forland F, Macbeth F et al. Guidelines International Network: Toward International Standards for Clinical Practice Guidelines. Ann Intern Med 2012; 156(7): 525–31. doi: 10.7326/0003-4819-156-7-201204030-00009.
5. World Health Organization (WHO). WHO handbook for guideline development: WHO; 2014. https://www.who.int/publications/i/item/9789241548960 Lest 14.1.2026
6. Liland KL. Enighet om hva som virker i psykoterapi. Norsk Psykologforening 7.11.2025. https://www.psykologforeningen.no/aktuelt/enighet-om-hva-som-virker-i-psykoterapi Lest 14.1.2026.
7. Laake JH, Kvåle R. Gir konsensus større faglig sikkerhet? Tidsskr Nor Legeforen 2025; 145. doi: 10.4045/tidsskr.25.0623.