Nyttig om helsehjelp til sårbar pasientgruppe

Personer med utfordringer knyttet til rusbruk har ofte komplekse psykologiske og sosiale utfordringer som kan påvirke behandlingen og samhandlingen med helsevesenet. Rusbehandling er et fagfelt som har endret seg de siste 15–20 årene – både hva gjelder selve behandlingen, men også de institusjonelle rammene den skjer under.

Helsehjelp til personer med rusproblemer er en artikkelsamling med forfattere fra ulike helsefaglige utdanninger samt fra antropologi og kriminologi. Dette gir boken et bredt faglig perspektiv på ulike sider ved behandlingen og oppfølgingen av pasientgruppen. Tverrfaglighet står sterkt innen rusbehandlingen. Da er det sunt med en fagbok som henter fra alle involverte faggrupper, slik som her.

Hovedmålgruppen er bachelor- og mastergradsstudenter i helse- og sosialfag, og boken gir et godt innblikk i rusfeltet. Artiklene strekker seg fra et overordnet teoretisk rammeverk til det helt klinikknære. Drøftingen av språklige og sosiokulturelle forestillinger rundt rusmidler og -bruk i åpningskapittelet er en hensiktsmessig introduksjon til et tema der innarbeidede fordommer kan prege selv tunge fagmiljøer.

At boken ikke kan favne absolutt alt, er forståelig, men samtidig som boken har fått inkludert viktige kapitler om rusproblemer i ulike aldersgrupper, er det påfallende at etniske minoriteter i liten grad diskuteres. Mer generelt savner jeg en tydeligere epidemiologisk gjennomgang av endringer i rusmiddelbruk.

I en bok som ellers etterstreber å presentere et så omfattende spekter som her, kunne jeg ønske at de rusavhengiges egne stemmer i større grad hadde vært mer direkte representert. Noe av utfordringen med denne pasientgruppen er at de har en erfaringsbakgrunn og livssituasjon som kan avvike ganske sterkt fra de fleste andre pasientgrupper og fra helsepersonellet selv.

En styrke med boken er imidlertid at den i tillegg til den brede innfallsvinkelen også gir en rekke konkrete råd og innspill til hvordan ulike situasjoner og utfordringer kan håndteres. Det er et viktig bidrag for å gjøre helsepersonell bedre i stand til å møte pasientgruppen på en god måte. Dette er ikke nødvendigvis en bok som skal leses fra begynnelse til slutt. Det anbefales å ha den stående på arbeidsplasser som jobber med denne pasientgruppen, og bruke den både som utgangspunkt for diskusjon i faggruppen og som oppslagsverk i forbindelse med behandling.