Artikkel
Menneskelivet er skjørt. Det handler mange av artiklene i årets juleutgave av Tidsskriftet om. Vi lykkes ikke godt nok med sekundærprofylakse etter hjerteinfarkt, noe som gjør pasienter med økt risiko mer sårbare enn nødvendig, viser en av årets to siste originalstudier. Nobelprisen i fysiologi eller medisin 2025 gikk til oppdagelsen av regulatoriske T-celler, som regulerer den sårbare balansen mellom infeksjonsforsvar og autoimmunitet. Den nye helseforskningsloven fjerner personlig ansvar i forskerrollen, mener Befring og Sandset, og gjør dermed forskningsdeltagerne mer sårbare. Og uassistert hjemmefødsel gjør både mor og barn unødig sårbare for alvorlige komplikasjoner.
Årlig dør flere hundre av influensa, som regel de mest sårbare blant oss. Årets influensaepidemi gir grunn til økt årvåkenhet, skriver Aavitsland. Samtidig gjør kutt i amerikansk bistand millioner av mennesker mer sårbare.
Som leger er vi forpliktet til å beskytte det sårbare livet. Det var det som sviktet da Den danske legeforeningen nektet medisinsk hjelp til tyske sivile flyktninger, som Backe og Solbekken skriver om. I en annen historisk artikkel fortelles historien om da penicillin kom til Norge. Den bør minne oss på hvor sårbare vi blir uten tilgang på livsviktig medisin.
«Enn så lenge lever jeg, enn så lenge har jeg ord», skriver Tore Rem i et essay om å være alvorlig syk. «Det er også noe», avslutter han. Noe av julens budskap handler om å feire det skjøre menneskelivet og håpet. Ta vare på det i julen.