Skrøpelighet i alle alderskategorier var i en ny engelsk studie assosiert med lengde på sykehusopphold, dødelighet og kostnader.
Illustrasjonsfoto: SolStock/iStock
Befolkningen i Norge blir eldre og skrøpeligere, men skrøpelighet forekommer også hos yngre pasienter. Hvordan påvirker skrøpelighet ressursbruken i helsevesenet?
I en engelsk studie ble sammenhengen mellom skrøpelighet og lengde på sykehusopphold, dødelighet og kostnader undersøkt (1) . Nesten 1,5 millioner akutte sykehusinnleggelser av pasienter over 18 år ble analysert. Studien brukte Hospital Frailty Risk Score , som inneholder vektede ICD-10-koder, i tillegg til komorbiditeter som delirium, immobilitet og ustøhet.
Analysene viste at skrøpelighet er en sentral risikofaktor for et langt og alvorlig sykdomsforløp i alle aldersgrupper. Forskjellene var størst hos de eldste, der høy skrøpelighet var knyttet til 15,3 dager lengre sykehusopphold og nesten 2 600 britiske pund høyere kostnader sammenlignet med jevnaldrende uten skrøpelighet. Også hos unge voksne var forskjellene tydelige: Pasienter med skrøpelighet var innlagt 4,5 dager lenger og kostet over 1 200 pund mer enn ikke-skrøpelige på samme alder.
– Denne studien brukte et skåringsverktøy som ligner på skrøpelighetsindeks, der skrøpelighet er summen av helseproblemer, sier Siri Rostoft, som er professor og overlege ved Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus.
– Det er interessant at forfatterne utvider begrepet skrøpelighet også til yngre aldersgrupper, sier hun. – Identifisering av skrøpelighet ser ut til å fange opp pasienter med risiko i alle aldre. Hos yngre pasienter vil det være spesielt interessant å undersøke om tidlig intervensjon basert på geriatrisk vurdering og oppfølging kan gi flere år med god helse ved å hindre utvikling til alvorligere grader av skrøpelighet, sier Rostoft.