Artikkel
Kutt i amerikansk bistand kan føre til 14 millioner dødsfall innen 2030.
Illustrasjonfoto: Sodiq Adelakun / NTB
USA har i mange tiår vært verdens største bistandsgiver. Det siste året har Trump-administrasjonen truet med dramatiske kutt i bistanden, og flere europeiske land har fulgt etter. I en studie som er publisert i The Lancet, er effektene av amerikansk bistand i perioden 2000–21 analysert (1) .
Studien viser at nesten 92 millioner dødsfall ble forhindret av amerikansk bistand i denne perioden. Dette gjelder særlig kvinner og barn og i Afrika sør for Sahara. Dødelighet som følge av hiv/aids ble redusert med rundt 65 %, neglisjerte tropesykdommer med rundt 50 % og malaria med rundt 51 %. Bistandskuttene som Trump-administrasjonen har truet med, kan føre til over 14 millioner dødsfall innen 2030.
– Gjennom omfattende sensitivitetsanalyser er denne studien solid og bedre gjennomført enn tidligere lignende studier, sier John-Arne Røttingen, som er lege og toppleder i helsestiftelsen Wellcome. Røttingen mener at det er gryende konsensus om at bistand bør gis som støtte til mottakerlandenes evne til å bygge opp sine egne helsetjenester og ikke gjennom mange parallelle, ofte sykdomsspesifikke, programmer. Bistandskuttene fra USA og andre land har fått mange ledere, særlig i Afrika, til å signalisere et større ansvar for egne helsetjenester, og donorland må gi dem muligheten til å samordne eksterne midler.
– Denne studien minner oss om at målrettet innsats for barne- og mødrehelse og mot de store infeksjonssykdommene har hatt stor betydning for lavere barnedødelighet og økt forventet levealder, sier Røttingen.
– En overgang til en bredere orientert tilnærming og større ansvar for mottakerlandene vil ta tid. I en slik overgangsperiode vil millioner av liv gå tapt uten bistand. Studien viser dermed flere vansker og dilemmaer i arbeidet for bedre global helse i en tid med geopolitisk uro, sier han.