Blir orda brukt?
Språkrådet står bak kåringa sammen med professor Gisle Andersen ved Norges handelshøgskole. Det innebærer ikke en normering eller annen offisiell godkjenning fra Språkrådet. Det er heller ikke sikkert at nyorda kommer inn i ordbøkene, for det avhenger av om de slår rot i språket (1). Men når man ser tilbake på årets ord siden starten i 2008, har mange av orda stått seg over tid og blitt mye brukt (3).
De fleste nyord oppstår spontant blant folk. Om orda blir døgnfluer eller tas opp i allmennspråket, avgjøres ikke med vedtak. Nyord kan imidlertid være resultat av bevisst arbeid fra myndighetenes side, som innføringen av termen statsforvalter i stedet for fylkesmann fra 2021 er et eksempel på (6). Vedtaket var et ledd i arbeidet med å skifte ut kjønnsspesifikke stillingstitler med kjønnsnøytrale i alle statlige virksomheter. Ordet var på lista i 2020 (6). Året før finner vi helsesykepleier, som erstattet den gamle betegnelsen helsesøster. Disse orda har tatt helt over for de gamle.
Det gjenstår å se hva som vil skje med andre ord, for eksempel et av orda fra 2023-lista: nevromangfold (7). Dette er en moderne betegnelse for den nevrobiologiske variasjonen som omfatter alle, men som ofte blir brukt om mennesker med diagnoser som Aspergers syndrom, Tourettes syndrom, ADHD med flere. Ordet gjenspeiler et ønske om å se på nevrobiologisk variasjon som naturlig og ukomplisert (7).
Lignende kåringer som den i Norge finnes også i andre land. I 2024 ble uttrykket brain rot kåret til årets ord av Oxford Dictionaries (8). Uttrykket, som kan oversettes med hjerneråte, brukes i dagligtale om følelsen av mental trøtthet, sløvhet eller at man ikke klarer å tenke klart, særlig etter for mye meningsløs bruk av skjerm over lang tid.