Olav Nygaard, født i Ankenes kommune i 1926, døde fredelig 13. februar, 98 år gammel. Han startet medisinstudiet i Oslo i 1946. Han og Magnhild giftet seg i 1952, og så bar det til Ramsund, hvor han avtjente militærtjenesten. Deretter jobbet han som distriktslege på Værøy og Røst i seks år. Det var i den tiden distriktslegen måtte være forberedt på å fungere både som lege, tannlege, dyrlege og sjelesørger hvis det var mangel på fagfolk. Da familien reiste fra distriktet, sa en gammel fisker til ham: «Du Nygaard, du er den lengste doktoren som har vært her på Værøy».
I Korgen engasjerte han seg politisk. Han satt i kommunestyret for Arbeiderpartiet, og han forble trofast medlem av Arbeiderpartiet hele sitt liv. Etter syv år som distriktslege i Korgen flyttet familien til Mosjøen i 1968. Her bodde de i 25 år, inntil Olav ble pensjonist. Han og Magnhild flyttet da til Salangen, der en av døtrene bor. Det er fra disse Mosjø-årene vi kjenner Olav. Han var en viktig kollega, faglig dyktig, arbeidsom og humørfylt. Det er utrolig å tenke på hvordan bare tre allmennleger, Nygaard, Svaleng og Rambjør, utgjorde det faste bakkemannskapet i kommunen. Det var andre tider. Nå har vi 16 leger her.
Det siste året han praktiserte, hadde jeg legepraksis ved dr. Nygaards kontor. Det var et trivelig arbeidsår. I lunsjpausene låste vi døren til venterommet, brettet ut campingbordet og satte oss ned med matpakkene midt i resepsjonen. Det var god stemning rundt bordet, mye latter. Olav valgte å være kommunalt tilsatt de siste to arbeidsårene. Dette grepet valgte han for å sikre at legesekretærene som hadde jobbet hos ham i «alle år», skulle være sikret kommunal jobb når han ble pensjonist. Olav lo godt da han fikk besøk av en nytilsatt kommunelege I som sa at Olav hadde for store utgifter til kontorrekvisita. Han lo så hele kroppen ristet. Hørt sånt!
Da han ble 90 år, sendte jeg en enkel sms. «Gratulerer med dagen, Olav! Hvordan har du det?» Og jeg fikk straks et svar: «Takk. Jeg har hatt et hjerteinfarkt, og det ble hjertestans. Men jeg ble gjenopplivet, og nå har jeg det veldig bra!». En dramatisk hendelse formidlet på en hverdagslig måte. Sånn var han. Etter denne hendelsen fikk han fortsatt mange meningsfulle år.
Olav Nygaard vil bli husket som en god kollega med humør og arbeidsglede.