Vår gode venn og kollega gikk ut av tiden 23. oktober 2025 etter et langt, innholdsrikt og spennende liv, 91 år gammel.
Han vokste opp i Ålesund sammen med to yngre søstre. Han var ivrig speider i Hjortepatruljen, en habil alpinist og seiler. Under en regatta holdt han og kameraten på å kollidere med prinsesse Astrid. Da prinsessen skrek «unna der», falt han raskt av og reddet situasjonen. «Man måtte jo være høflig», var Einars typiske kommentar.
Etter artium i Ålesund tok han et tilleggsår på landsgymnaset i Sandane før han begynte på medisin i Oslo høsten 1955 og avsluttet med bergenskullet høsten 1961. I Bergen traff han også sin kjære Gunn.
I studietiden var han svært aktiv med mange tillitsverv, blant annet som præces på Blindern Studenterhjem og styremedlem i Studentersamfundet da Lars Roar Langslet var formann. Han deltok i Blindernrevyene, og også i medisinerrevyen på Komediateateret i Bergen i 1961 med et uforglemmelig nummer som P-vekas (Prostata-ukas) høye beskytter.
Etter turnustjeneste i Tromsø og Kirkenes og militærtjeneste i Marinen var han intramural kandidat på Haukeland sykehus i to år på flere avdelinger før han ble distriktslege i Herøy på Mørekysten. Etter syv år dro han i 1973 tilbake til hjembyen, hvor han arbeidet som allmennpraktiserende lege før han ble kommuneoverlege. I den stillingen ble han fram til pensjonsalder i 2004. Mellom alt dette tok han mastergrad i Public Health ved Berkeley i California i 1982. Et minnerikt år for familien.
Einar var reiseglad, en mann som så verden og som alltid ønsket å bidra der behovet var størst. I permisjoner arbeidet han som lege for Norad i Botswana og for Rotarys legebank på Filippinene og i Kenya.
Han var utpreget sosial og utadvendt med mange venner og stort nettverk. Alltid i godt humør, med en treffende replikk. Einar var en pater familias som var stolt av sine fire flotte barn og sin kone Gunn, som gjorde at han kunne bo hjemme i sin høye alder og fortsatt ha utsikt over Storhavet og Sunnmørsalpene.
En æra er over etter en lang reise. Vemodig, men vi minnes Einar i takknemlighet med mange gode minner om en god kamerat og kollega, en hedersmann og gledesspreder.