Forandringer i subkondralt benvev kan være patogenetisk viktig for utviklingen av artrose.
Illustrasjonsfoto: Jacques Hugo / iStock
Med en stadig eldre befolkning øker forekomsten av artrose – en sykdom med begrensede behandlingsmuligheter. Ligger det spesifikke molekylære drivere bak utviklingen av artrose?
I en studie av subkondralt vev fra mus og mennesker ble det gjort enkeltcelle-RNA-sekvensering av ulike celletyper (1) . Snittene og RNA-transkriptomene ble analysert med bioinformatisk verktøy for å sette genuttrykk i sammenheng med spesifikke celletyper, vevstyper og patologi i subkondralt benvev. Sykdomsutviklingen i benvevet viste seg å bli drevet av mesenkymale stamceller i samspill med proteinet epiregulin og epidermale vekstfaktorreseptorer. In vitro-forsøk viste at epiregulin fremmer cellealdring og overaktiv benproduksjon i subkondralt benvev. Forsøk med mus bekreftet at genetisk fravær eller hemming av epiregulin reduserte stamcellealdring, dempet benfortetning og bremset sykdomsutviklingen.
– De klassiske komponentene ved artrose er degradering av leddbrusken, utvikling av osteofytter og sklerosering av subkondralt benvev, sier Jan E. Brinchmann, seniorforsker ved Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin ved Oslo universitetssykehus.
– Det er uklart hvilke molekylære mekanismer som setter i gang denne prosessen, men vedvarende inflammasjon er en viktig faktor. Man har trodd at prosessen først og fremst påvirker leddbrusk, men denne og andre studier tyder på at forandringer i subkondralt benvev kan være patogenetisk viktig, sier han.
– Studien har brukt avanserte genuttrykksanalyser av subkondralt benvev for å identifisere molekylære drivere for artrose, med vekt på gener som er høyere uttrykt i vev fra langtkommen artrose sammenliknet med tidlig artrose. Dette kan potensielt være et problem, ettersom molekyler som setter prosessen i gang, kan være høyere uttrykt tidlig i sykdomsforløpet. Molekyler som er høyt uttrykt i senere faser, kan derimot være et resultat av prosessen, altså et sekundært fenomen, og ikke primære drivere, sier Brinchmann.