Betablokkere etter hjerteinfarkt har forebyggende effekt

En norsk-dansk studie inkludert i en metaanalyse kan endre retningslinjer for forebygging av kardiovaskulære sykdommer.

Behandling med betablokkere har blitt brukt som sekundærprofylakse etter hjerteinfarkt siden 1980-tallet, men diagnostikk og behandling av hjerteinfarkt har endret seg mye. Data fra fire studier er nylig brukt i en metaanalyse, publisert i The Lancet, for å undersøke om betablokkerbehandling er effektivt som sekundærprofylakse etter hjerteinfarkt hos pasienter med lett redusert ejeksjonsfraksjon (1). En av studiene i metaanalysen var den norsk-danske BETAMI-DANBLOCK-studien, som ble publisert samtidig i New England Journal of Medicine (2). Studien ledes av Dan Atar og John Munkhaugen ved Universitetet i Oslo og Eva Prescott ved Bispebjerg Hospital i København, sammen med en styringsgruppe med representanter fra alle store sykehus i Norge og Danmark.

Metaanalysen omfattet nesten 2 000 pasienter med lett redusert ejeksjonsfraksjon etter akutt hjerteinfarkt, og de var randomisert til enten å få betablokkerbehandling eller ikke (1). Etter en median oppfølgingstid på 3,5 år var forekomsten av død, nytt hjerteinfarkt eller hjertesvikt signifikant lavere (p = 0,031) i gruppen med betablokkerbehandling enn i gruppen som ikke fikk slik behandling.

– Disse resultatene viser at forebygging med betablokkerbehandling reduserer risikoen for nye hjerte- og karhendelser etter gjennomgått hjerteinfarkt, sier John Munkhaugen, som er sisteforfatter av metaanalysen, førsteforfatter av den norsk-danske studien, seksjonsleder ved Drammen sykehus og professor ved Universitetet i Oslo.

– Deltakerne brukte en moderat dose, tilsvarende metoprolol 50 mg per dag, og ser ut til å tolerere behandlingen godt. En metaanalyse med data fra gruppen med normal ejeksjonsfraksjon kommer senere i høst. Resultatene vil sannsynligvis påvirke retningslinjer for behandling med betablokkere både i Norge og i resten av verden, sier Munkhaugen.